Etter at gressklipperen
har gjort sitt
for at det skal være
mest mulig ulevelig
for insekter og piggsvin i hagen,
da må vi gå over med kantklipper,
for det skal ikke være noe igjen,
ikke en eneste
kløverblomst eller løvetann
som humlene kan surre i
kan vi tolerere,
men vi har kjøpt insekthus til dem,
et dukkehjem
for insekter,
for de kan ikke være på plenen,
nei, Gud forby,
de kunne stukket oss.
Homo sapiens har nok
med sin egen surring og brumming,
sine egne golfballer,
sine egne hull.
Homo sapiens vil ha
en strøken gressplen,
uten ugress i kantene,
som skal vises frem
til naboen,
denne naboen som ikke luker,
som lukter svette
og som lar håret gro på leggene.
Han lokker insektene tilbake
til borettslaget.
Hjelp! Er det noen her som har nummeret til styreren?
Vi kan ikke sitte og se på
at insekter gjemmer seg i ugresset.
Homo sapiens må kontrollere hver eneste løvetann,
vi må ha total kontroll over naturen
det er første bud,
vi ville aldri overlevd
om vi ikke hadde lært oss å slåss
mot miljøet
hver dag.
Moder jord er en kvinne,
vi må holde henne inne
i et dukkehjem
hvor møblenes plassering
er nøye gjennomtenkt.
Hun kan få sitte i blomsterpotter og i egnede kasser.
Vi stikker fingeren nedi og avgjør når hun skal få vann.
Moder jord er en gal kvinne,
gir vi henne for mye frihet,
vil hun sprøyte lava over oss,
men før hun kommer så langt
vil vi sprøyte insektdrepemiddel
over hele henne.
motvind 