Sykepleieren som lyser opp ved synet av
de markerte blodårene,
ja, her er det bare å velge og vrake,
jo takk, disse årene har jeg arvet fra farmor,
hun hadde også slike,
gled deg bare,
de blir enda tydeligere med årene,
allerede er de synlige på lang avstand,
ligger som prydsøm over de smekre armene,
faller ned og blir tunge på håndens furete overflate,
den ektefølte gleden
den barnslige mestringsfølelsen
ansiktet hennes utstråler
i det hun målrettet setter støtet inn og stikker,
stikker og treffer ved første forsøk,
som en skarpskytter
slik at alt er klart,
alt er gjort ferdig,
kom, for alt er rede,
men først høyde og vekt,
for å beregne dosen,
170, 55,
den evinnelige anerkjennelsen for lav BMI,
fødsels- og personnummer,
joda, pasienten er klar og orientert og kan gjøre rede for seg,
legen nikker og noterer
for alt er såre vel
i dét kontrastvæsken pumpes inn i venen
og rett inn i hjertet.
Luftbobler fyller det første kammeret
som en biesverm,
og hjertet pumper
med en voldsom kraft,
til tross for at eieren bare ligger der,
et beundringsverdig pågangsmot,
det virker ustoppelig,
er dette den stå på-viljen
som det spørres etter i enkelte stillingsannonser?
Er det kanskje hjertet selv
som bør skrive søknaden neste gang,
for dette er friskt,
og legen smiler fornøyd,
det er ingen hull,
ikke en eneste liten glipe
i hjertet,
veggene ser ut til å være ugjennomtrengelige.
Likevel…
ingen kan nekte for det…
noen av biene har kommet seg gjennom forsvarsverket,
ut av kuben og over
til den andre siden
av Berlinmuren
der hvor de ikke skal være,
flagrende som møll,
vimsende som sommerfugler.
Men dette er innenfor normalområdet,
konkluderer legen
med øynene stivt festet på skjermen,
han klikker seg inn på det nyeste av forskning
og gjentar på nytt, som for å overbevise seg selv,
at hjertet ikke kan lastes,
det er ingen utilsiktet åpning her.
Til tross for at hull i hjertet
faktisk er ganske normalt og noe man egentlig må regne med
som gjennomsnittsmenneske,
så er du foruten,
det vil ikke bli sendt noen innkalling til CT,
ingen klaustrofobisk halvtime i trommelen er i vente,
det holder med den strålingen
du allerede har fått
strålingen fra det isblå blikket,
som du stadig trekkes mot,
den strålingen som har gitt deg
enten
et innbilt hull i hjertet,
eller
en helt reell vevslekkasje
som ikke er synlig på skjermen,
selv ikke når sykepleieren pumper inn
en hel biesverm
gjennom en åre
skapt for nålestikk.
motvind 