Innenfor normalområdet

Sykepleieren som lyser opp ved synet av

de markerte blodårene,

ja, her er det bare å velge og vrake,

jo takk, disse årene har jeg arvet fra farmor,

hun hadde også slike,

gled deg bare,

de blir enda tydeligere med årene,

allerede er de synlige på lang avstand,

ligger som prydsøm over de smekre armene,

faller ned og blir tunge på håndens furete overflate,

den ektefølte gleden

den barnslige mestringsfølelsen

ansiktet hennes utstråler

i det hun målrettet setter støtet inn og stikker,

stikker og treffer ved første forsøk,

som en skarpskytter

slik at alt er klart,

alt er gjort ferdig,

kom, for alt er rede,

men først høyde og vekt,

for å beregne dosen,

170, 55,

den evinnelige anerkjennelsen for lav BMI,

fødsels- og personnummer,

joda, pasienten er klar og orientert og kan gjøre rede for seg,

legen nikker og noterer

for alt er såre vel

i dét kontrastvæsken pumpes inn i venen

og rett inn i hjertet.

Luftbobler fyller det første kammeret

som en biesverm,

og hjertet pumper

med en voldsom kraft,

til tross for at eieren bare ligger der,

et beundringsverdig pågangsmot,

det virker ustoppelig,

er dette den stå på-viljen

som det spørres etter i enkelte stillingsannonser?

Er det kanskje hjertet selv

som bør skrive søknaden neste gang,

for dette er friskt,

og legen smiler fornøyd,

det er ingen hull,

ikke en eneste liten glipe

i hjertet,

veggene ser ut til å være ugjennomtrengelige.

Likevel…

ingen kan nekte for det…

noen av biene har kommet seg gjennom forsvarsverket,

ut av kuben og over 

til den andre siden

av Berlinmuren

der hvor de ikke skal være,

flagrende som møll,

vimsende som sommerfugler.

Men dette er innenfor normalområdet,

konkluderer legen

med øynene stivt festet på skjermen,

han klikker seg inn på det nyeste av forskning

og gjentar på nytt, som for å overbevise seg selv,

at hjertet ikke kan lastes,

det er ingen utilsiktet åpning her.

 Til tross for at hull i hjertet

faktisk er ganske normalt og noe man egentlig må regne med

som gjennomsnittsmenneske,

så er du foruten,

det vil ikke bli sendt noen innkalling til CT,

ingen klaustrofobisk halvtime i trommelen er i vente,

det holder med den strålingen

du allerede har fått

strålingen fra det isblå blikket,

som du stadig trekkes mot,

den strålingen som har gitt deg

enten

et innbilt hull i hjertet,

eller

en helt reell vevslekkasje 

som ikke er synlig på skjermen,

selv ikke når sykepleieren pumper inn

en hel biesverm

gjennom en åre

skapt for nålestikk.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.