En hver religion med respekt for seg selv
må ha ofring
som en ingrediens.
Vi ofrer noe
for å få noe:
kortere tid i skjærsilden,
bifall fra andre statsledere,
sølvmynter,
den gode følelsen.
Så fint å kunne ofre
på ei gudeøy,
selv om gudinna er norrøn,
ikke vår gud,
men likevel,
her kan vi ofre
lirype,
hubro,
havørn.
Det føles godt å kunne gi noe
for å redde verden,
godt og riktig.
Paven heter Stadtwerke München
og ypperstepresten Norges vassdrags- og energidirektorat,
korgutten heter TrønderEnergi fortsatt,
selv om han har blitt bedt om å bytte navn.
Om tjue år
løsner det plutselig i en terapitime,
og korgutten erkjenner
at han ble misbrukt
grovt, ja,
for det var jo traumatisk
å sitte der
bak spakene,
vondt å se
hubroungene i grusen.
Førti år etter
er han fremdeles
fanget av hubroens blikk.
Ingen terapitimer i verden
kan få det blikket til å forsvinne,
ingen avlat i verden
kan kjøpe ham fri.
motvind 