Foto: Alette Sandvik (gjengitt etter avtale)
“Mange har et ønske
om å oppleve hubro”,
skriver den ugleansvarlige
Rolf Terje Kroglund for Store norske.
Leksikonet røper
min innerste hemmelighet,
men jeg rødmer ikke,
for det står jo her,
svart på hvitt,
at vi er flere som vil det samme,
vi er sammen om det.
Mange har et ønske
om å oppleve hubro.
Det er ikke bare noe jeg innbiller meg,
det er harde fakta,
det er sannheten.
Mange har et ønske
om å oppleve hubro.
Soleklart er det slik,
selv om vi ikke har tort å si det høyt,
selv om vi ikke har sagt det høyt
til moren vår,
det er ikke alle som forteller slikt
til moren sin,
men vi ønsker jo likevel
å oppleve hubro
en gang
før vi dør,
så ikke ta fra oss håpet,
ikke si til oss at vi ikke drømmer om det,
for en dag skal vi jo få oppleve det
å være nær denne magiske skapningen,
ikke så nær at vi forstyrrer den,
men nær nok til at vi kan si
at vi har sett hubro,
vi har opplevd hubro.
Så stort å kunne si det,
så hardt hjertet slår
når vi vet at det har skjedd,
vi gjemmer det i hjertene våre
og ber til Gud
om at vi aldri må glemme det.
Ønsker vi å oppleve hubro
gjennom VR-briller,
eller ønsker vi å møte hubroen
IRL?
er det noen som spør,
ja, faktisk så er det noen som må
spørre om det.
Slik er det alltid,
det er noen som skal tøffe seg
og ødelegge.
Kom hit litt,
så skal jeg hviske deg i øret
hva jeg drømmer om,
mykt som en hubrovinge
skal jeg fortelle deg det,
slik at du kan forstå meg,
slik at det går inn.
Det jeg vil
er å puste i samme luft som hubroen,
jeg vil kjenne luftbølgene
etter vingeslagene
og høre ugleropene.
Jeg vil se at se den sitter der
på en berghylle,
sovende på dagtid,
et nattdyr som meg selv,
fordypet i egne tanker.
Hubroen sier ikke hva den tenker,
men den får deg til å tenke.
Vi lengter etter å oppleve hubro
som vi lengter etter kjærlighet.
Lengselen kan ikke så lett tallfestes
og dermed blir verdien så veldig liten,
ja, nærmere bestemt null,
for stortingsflertallet,
for Norges vassdrags- og
energidirektorat,
for Olje- og energidepartementet,
disse velkledde herrene
og smilende damene
som Obstfelder forteller om
i diktet “Jeg ser”,
disse homo sapiensene
som får deg til å tenke
at du har kommet på feil klode.
Kilder
https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:186579/topic:1:82739/resource:1:82955
motvind 