Stavanger Aftenblad 27. juli 2019

I går (29. juli) snakket jeg med en jeg kjenner som aktivt forsvarer den vindindustriutbyggingen som nå pågår i Norge, og gjerne ut fra katteargumentet til Faktisk.no. Hun fortalte meg at jeg hadde hatt en innlegg på trykk i Stavanger Aftenblad, ganske nylig. Hun hadde ikke kastet avisen, men hadde latt den bli liggende ute og hadde så reist på ferie. At debattinnlegget mitt var svært dårlig, la hun ikke skjul på.

Jeg kontaktet Stavanger Aftenblad og fikk dem til å sende meg den aktuelle avissida som pdf- dokument. Det viste seg at det var to innlegg mot vindindustri der, et godt et, av Hogne Hongset, og så mitt, som altså blir beskrevet som dårlig. Men det kom på trykk da, så jeg får være fornøyd med det. Man kan ikke gjøre alle til lags.

Stavanger Aftenblad 27. juli 2019, utsnitt

 

Stavanger Aftenblad, 27. juli, hele sida

Dear CNN, help Santa’s reindeer!

received_297852207690330

Photo: anonymous helper

Dear CNN!

Please help! Santa’s reindeer are in a terrible situation at Kvitfjell on the island Kvaløya in the north of Norway. All day I have been trying to inform Norwegian media about reindeer being left with nothing to eat, due to human greed. Santa himself is furious!

Although Norway do no need wind industry, our politicians have decided to destroy vast areas all over the country, so that foreign investors can make themselves rich, causing thousands of birds, insects and animals to die. Some of the rare birds will soon be extinct, due to the ongoing vandalism.

More than 150 000 Norwegians are now protesting, but the Norwegian prime minister Erna Solberg refuses to take our worries seriously. Is this the democracy we thought we knew? Our prime minister insists this is green industry. It does not feel like that for the reindeer.

Please help us to help Santa’s helpers!

Yours sincerely

Christina Fjeldavli

received_1132588973795261

received_487267118729970

På villspor

received_297852207690330

foto: anonym

Vi er på villspor,

men merker det ikke,

sitter for trygt

i regjeringslokalene,

på Tinget,

i Olje- og Energidepartementet,

i Norges vassdrags- og energidirektorat,

inne i kontorlokalene til Freyr,

TrønderEnergi

og enda flere.

Skylden blir så veldig liten

når flere er med på det,

ansvaret pulveriseres.

Hah, prøv å saksøke oss,

vi har advokatene

med de spisseste albuene.

Noen andre får lide

for våre beslutninger,

vår unnfallenhet,

vår unnvikenhet,

vår latskap,

vår grådighet,

vår løgnaktighet,

og den eneste frelsen vi har

er noen tomme ord,

et tomt løfte om et såkalt grønt skifte,

et skifte som ikke skal koste

en krone,

ikke en euro,

ikke en kalori,

ikke blod,

ikke svette,

ikke tårer,

tvertimot skal vi tjene på det

enda mer,

vi skal ha subsidier

og grønne sertifikater

som vi skal smykke oss med,

og de ville dyrene,

de skal få bære byrden,

disse skal vi korsfeste,

og så skal vi skryte av det etterpå

på toppmøter

i Brüssel og andre steder

steder bare vi kan dra

med klimakvotene våre,

og vi trenger ikke ha flyskam,

for vi vet ikke hva skam er,

vi er på villspor,

men vi vet det ikke selv.

Med krympesyke i tårnet

Slipp ned det vakre linhåret ditt,

Ola Elvestuen,

så vil jeg klatre opp

elfenbenstårnet

og redde deg

fra de tre onde dragene

som har tatt deg til fange.

Slipp meg inn, Ola,

jeg vil se deg i øynene,

finnes det fortsatt

en liten gnist der,

eller har dragene tatt alt?

Miljøvernministeren forsvant

for flere år siden

(fyllordet “vern” måtte ut)

og Miljøministeren må ha krympet,

han må ha fått krympesyken,

for jeg ser ham ikke,

han har blitt så liten, så bitteliten,

bare på størrelse med en tommel,

han har fått den beryktede

krympern,

og nå må han gifte seg

med den ekle padda,

det skjer på nytt

det som skjedde med Tommelise.

Nei, det må ikke skje,

jeg skal redde deg, Ola,

jeg skal redde restene

av denne livredde mannen

som er tatt til fange

av ildsprutende øgler.

Dragene dreper

de sjeldne og vakre fuglene

i kong Haralds rike,

men Ola tør ikke si noe,

for da kan han bli kastet

i det mørke fangehullet,

og det er ikke bare en tom trussel,

sier dragen med røykestemmen,

broren hennes er vindbaron

og han tjener store penger

på å hypnotisere ranværinger,

under dekke av å skulle redde verden

gjennom selskapet Freyr.

Vindbaronen gjemmer seg under

den florlette kappa,

det magiske sløret

som heter Det grønne skiftet,

da blir han usynlig som Harry Potter,

uangripelig og uovervinnelig,

da kan han flytte fjell,

ja, knuse grunnfjellet i gamle Norge

uten sprengmatter,

slik at det blir store sår

i den naturen han hater.

Kongens vaktmenn passer på

så fotsoldatene ikke får stoppet det,

og majoriteten av folket sover

sin søte tornerosesøvn,

sover i mer enn hundre år,

for ånden er så dårlig

at ingen vil kysse dem.

Ola, ikke gråt,

det var jo bare en fugl.

Ola, stopp grininga nå,

du har jo vært så grei i det siste,

ikke spolér opplegget for meg.

Jeg ble mobbet på barneskolen,

og nå har jeg endelig fått innpass

i den kule gjengen i Europa.

Nåde deg, Ola!

Nåde deg om du fucker opp

det sosiale livet mitt.

Nå vet jeg ikke nøyaktig

hva du innbiller deg,

men det å utrydde arter

har alltid vært en del av greia

for oss sapienser,

du kan like det eller ikke,

det gir jeg faen i,

men det har alltid vært sånn

og du er voksen nå,

du burde skjønne det,

det er slik verden fungerer.

Forstår du det ikke,

blir jeg nødt til å

sette deg i fangehullet.

Du har sett at jeg har gjort det

med andre, ikke sant,

så jeg kødder ikke nå,

et ord til om den hubroen,

så klikker jeg,

forresten trodde jeg ikke

du brydde seg så mye om hubro,

har aldri hørt deg snakke

om hubro før.

Hva er greia med det, liksom?

Hubroen er død, ok?

Jeg skal kjøpe noe fint til deg

neste gang vi er i Brüssel,

da kan du få velge selv,

vi har god råd nå.

Seriøst, du må slutte å gråte,

vi kan ikke ha det slik

at du griner

på grunn av noen hubrofjær.

Kom hit, så skal jeg gi deg fem burhøns!

Er du ferdig, Ola?

Si fra når du er ferdig,

for da kan jeg tørke deg bak

med grunnlovens paragraf 112.

Fort deg da, Ola,

vi har en viktig avtale

i Brüssel!

 

Kilder

https://no.linkedin.com/in/tom-einar-jensen-33024716

https://www.proff.no/rolle/tom-einar-jensen/oslo/1274057/

https://www.ranablad.no/meninger/leserbrev/freyr-as/hvem-er-disse-vindbaronene-som-legger-til-rette-for-a-rasere-kystlandskapet-vart-med-vindkraftverk/o/5-42-513343?fbclid=IwAR2_6CZajBsSg6yRXX-N2YFb7X8FvKJrbnUQuJjX8EaHTlteUMZCd0nL6HY

https://snl.no/Grunnlovens_milj%C3%B8paragraf

 

 

Bukken og eg

received_1132588973795261

Foto: anonym

Aldri kunne eg vite

at det var slik

det skulle bli

på Kvitfjell, Kvaløya.

Ingen sa noko om det,

men her sit eg,

og eg ser ein bukk framfor meg,

det er berre oss to,

rundt oss er fjellet

sprengt til småstein,

ingen lav å ete meir,

var ikkje noko

å ta vare på det.

Reinsbukken,

trur han framleis

at han kan vere her?

Må du sjå på meg?

Eg sit som paralysert

og stirar på han

som om eg var hjortedyret

fanga av blendande lys

frå billykter

midt på vegen

midt på mørke natta,

det er svart natt

midt på lyse dagen.

Dei som har bestemt

at det skal vere slik,

har aldri sett ein reinsbukk

i augo,

det fråverande blikket

merkar vi på kroppane våre,

når vi søkk ned i grusen.

Kommentar: Ofte forsøker jeg å bruke galgenhumor, men da jeg mottok dette bildet, fikk jeg det ikke til. Fotografen ønsker å være anonym. Send meg gjerne bilder av naturødeleggelser hvis dere vil at noe skal deles på denne bloggen. Foto blir ofte sett på som sikrere bevis enn ord alene.

Reinsbukken på nye eventyr

 

received_487267118729970.png
Kvitfjell på Kvaløya, 13. juli 2019

Reinen lever i beste velgående,

på tv

og i kinosalen,

for villmarka er best på kino.

Fuglene flyr fritt

over det brede lerretet

der inne i mørket,

de merker ikke forskjell

og vil aldri få vite

at de ikke lever mer.

De ville dyrene

har det best

på kino,

de er tryggest der,

vindturbinpropellene ligger igjen

på gulvet i klipperommet,

men det gjenstår å se

om Disney vil kjøpe rettighetene

til de bildene jeg nettopp så

fra Kvitfjell på Kvaløya,

tatt 23. juli 2019.

Reinsbukken på grustaket,

blir han

den nye “Bambi på glattisen”,

“Reinsbukken på nye eventyr”,

er det en tittel som vil selge?

Ingen kan vite om det blir

en blockbuster for barn

eller en apokalyptisk skrekkfilm

med aldersgrense 18 år,

for det gjenstår å se

hvordan naturen kan tynes

til det siste

av homo sapiens,

som skal redde verden

med sitt grønne skifte.

 

 

 

Fjellmannen

No ser eg atter slike fjell og dalar,

og midt i landskapet,

fjellmannen,

like blendande vakker

som blånane bak,

med impregnerte bukser,

stål i bein og armer,

is i magen

og brevatn i blikket.

Er det ikkje nettopp

fjellmannen

vi vil sjå

her oppe på fjellet,

og i moltemyra?

Kven vil sjå

ein skuggemann

med bleike hender ,

knugande rundt ei styrestong,

bak glaset

i ei gravemaskin

med rødsildre

i kjeften?

Nei,

soleklårt er det nettopp

fjellmannen

vi vil sjå,

og ikkje nokon andre.

 

Kjelder

https://snl.no/No_ser_eg_atter_slike_fjell_og_dalar

https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:186579/topic:1:82739/resource:1:176597

https://snl.no/r%C3%B8dsildre

 

 

Ofring

En hver religion med respekt for seg selv

må ha ofring

som en ingrediens.

Vi ofrer noe

for å få noe:

kortere tid i skjærsilden,

bifall fra andre statsledere,

sølvmynter,

den gode følelsen.

Så fint å kunne ofre

på ei gudeøy,

selv om gudinna er norrøn,

ikke vår gud,

men likevel,

her kan vi ofre

lirype,

hubro,

havørn.

Det føles godt å kunne gi noe

for å redde verden,

godt og riktig.

Paven heter Stadtwerke München

og ypperstepresten Norges vassdrags- og energidirektorat,

korgutten heter TrønderEnergi fortsatt,

selv om han har blitt bedt om å bytte navn.

Om tjue år

løsner det plutselig i en terapitime,

og korgutten erkjenner

at han ble misbrukt

grovt, ja,

for det var jo traumatisk

å sitte der

bak spakene,

vondt å se

hubroungene i grusen.

Førti år etter

er han fremdeles

fanget av hubroens blikk.

Ingen terapitimer i verden

kan få det blikket til å forsvinne,

ingen avlat i verden

kan kjøpe ham fri.

 

Å redde verda

To enkeltbekkasinungar

trippar

over anleggsvegen,

dei låg i reiret i går,

eg såg dei

gjennom glaset i gravemaskina,

men vi måtte drenere den myra,

det skal kome nokre turbinar der,

det finst investorar frå utlandet

og så er det nokon

som trur dei skal redde verda.

Eg som sit bak spakane veit.

Sjå, der går dei,

eg har aldri riktig sett på dei

før no,

no som eg ser dei

for siste gong,

enkeltbekkasinungane

aldri kjem dei til å bli vaksne,

eg veit at dei kjem til å døy,

andre trur dei skal redde verda

Ungane kikar rundt seg,

dei har ingen stadar å gøyme seg,

det er berre grus her no.

Mora deira,

kjem ho til å skrive brev

til Norges vassdrags- og energidirektorat,

når ho finn reiret.

Høyringsfristen for den nasjonale ramma

er 1. oktober 2019,

men vi er allereie godt i gang

med å sprengje dei ut,

ungane.

Enkeltbekkasinmora,

vil ho prøve seg med

Grunnlovas § 112?

Kan ho finne ein advokat

som vil jobbe pro bono?

Ho kan ikkje redde ungane sine,

men kanskje kan ho redde verda?

 

Kilder:

https://snl.no/enkeltbekkasin

https://snl.no/Grunnlovens_milj%C3%B8paragraf

https://www.advokatforeningen.no/merete-smiths-blogg1/pro-bono—advokatbransjens-troverdighet-og-sjel/