I dag kan grunneier si ja eller nei til vindindustri forutsatt at Norges vassdrags- og energidirektorat på forhånd har lagt området på kapitalismens alter, forutsatt at lokalpolitikerne sier ja og forutsatt at noen fra inn- eller utland vil ta på seg å finansiere gildet. Teoretisk sett kan dette virke som en god løsning, men i praksis har det vist seg at det ender med katastrofe flere steder. Skal naturens overlevelse avhenge av grunneiernes evne til å motstå fristelser? Det sier seg selv at denne marshmallows-testen ikke vil fungere når økonomisk rikdom er det store statussymbolet.

Kveld etter kveld sitter grunneieren i sofaen og ser på diverse pengeprogrammer, det ene dummere enn det andre. Gjennom vinduet ser han naboen som danser rundt gullkalven. Resultatet på marshmallows-testen har vist seg å avhenge sterkt av omgivelser og forventninger. Hvor lett er det for en helt vanlig mann å si nei til raske penger i et samfunn som hyller rikdom, et samfunn hvor pengeeliten dyrkes, både av seg selv og andre?

Ikke sjelden er grunneier også lokalpolitiker. Grunneier kan altså ha en personlig interesse av at et prosjekt blir vedtatt. Hvordan kan vi forvente at lokalpolitikere skal være oppdaterte på habilitetsregler? Hvordan kan vi forvente en høy etisk standard i lukkede rom når fristelsene er så store? Lokalpolitikere som ikke er grunneiere blir også fristet, fristet av muligheten til å dekke krevende kommunale utgifter her og nå. Klarer de å skaffe raske penger, venter det kanskje kortsiktig popularitet i bygda? Fristende det også.

Vi kan ikke forvente at alle grunneiere skal kunne bestå marshmallows-testen i et Norge hvor inntekt og fortjeneste definerer hvem du er som person. Ti millioner rett i fanget nå eller uberørt natur i all evighet? Valget burde vært enkelt, men vi ser at mange strever i møte med slike fristelser, og så angrer de bittert etterpå, flere av dem. Disse mekanismene må vi sette oss bedre inn i. Våre stortingspolitikere må sørge for at naturen får flere sikkerhetsnett, for de nettene som vi har per i dag er svært hullete. Vis nå verden at vi driver et seriøst sirkus her!

Kilde: https://forskning.no/dna-psykologi/marshmallow-testen-slar-sprekker/677295

Om valet står mellom ein falsk ven og ein ekte fiende, må eg velje det siste, som Bjørnson. Falske vener, kva skal ein med dei?

Korleis kunne eg tru at Venstre ville slåst for naturen? Eg skammar meg djupt. Korleis kan Rotevatn lene seg på NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat? NVE som vil rasere det siste vi har igjen av villmark, NVE som vil utrydde fuglar og gjere livet heilt umogleg for menneske og dyr i distrikta alle stader, berre ikkje rett rundt hovudstaden. Korleis kan Venstre-mannen Rotevatn lene seg på NVE, Staten i Staten?

150 000 nordmenn er rasande på NVE, Rotevatn. Veit du det ikkje, eller latar du som du ikkje veit det? Bryr du deg ikkje?

Du seier at du er einig med Lars Monsen i at grensa må gå ein stad? Vis meg, Rotevatn, kor går grensa? Skal vi setje ei grense før TrønderEnergi og Stadtwerke München utryddar lirypa og hubroen? Skal vi setje ei grense før Sørmarka vert gjort om til vindindustrianlegg?

Rotevatn, kvifor kan du ikkje gje Lars Monsen full støtte når han seier det som det er, med ein metafor alle kan forstå, seier det rett ut, valdtekt er valdtekt, innrøm det, Venstre! Det er det minste de kan gjere, slik de har rota det til.

Kilde: https://www.dagbladet.no/nyheter/tordner—de-skal-voldta-norsk-natur/71431997

Teksten er sendt til Sveinung Rotevatn, Trine Schei Grande og Dagbladet. Foreløpig har jeg ikke mottatt noe svar.

https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/07/26/Hvis-dere-ikke-endrer-kurs-m%C3%A5-dere-endre-navn-19561928.ece

Har du kjøpt ny sitron?

Vi hadde jo allerede en

oppskåret i kjøleskapet.

Faktisk har vi enda en sitron også,

kan du ikke begynne å sjekke

hva vi har

før du kjøper nytt?

Havets fristelser,

bestemors fiskekaker.

Hva slags eierskap har egentlig bestemor

til dette fiskeproduktet

vakuumpakket i plast?

Bestemor har ikke laget fiskekakene,

det er forbud mot å fiske torsk

hvis man ikke er turist med egen fryser.

Bestemor er heller ikke fristet

til å kjøpe fiskekaker,

hun kan motstå

nærbutikkens frysedisk,

så denne anskaffelsen

må det være andre som står bak.

Bestemor har sine egne fristelser

som har lite å gjøre med fiskekaker.

Det fremmede og uforståelige

eierskapet

som emballasjen insisterer på

får sitt motsvar

når plastpakka

forblir stående

uåpnet

i kjøleskapet.

 

 

Plutseleg er ho der igjen,

smilande

med vind i håret,

eg forstår dykk,

ingen andre forstår dykk,

men ta det berre roleg,

eg forstår,

eg, statsministeren,

eller skal eg heller kalle meg

Landsmoderen,

frøyværingar?

Eg forstår

betre enn andre

at de ikkje vil ha vindturbinar i nabolaga

for eg har óg vore på tur

med Sindre på Preikestolen,

de såg det, ikkje sant?

De såg vel at eg elskar naturen,

men ikkje fuglane då,

ikkje dyra eller insekta,

insekt er ekle, uhhhh,

men ta det berre roleg,

no er eg her,

eg snakkar til dykk i VG

midt i ferien,

eg forstår at det tar tid

å venje seg til

vindturbinar i nabolaget,

difor vil eg gje

dykk vinturbinar til havs

i tillegg,

det var berre det

eg ville seie til dykk.

Vis meg den trekkfuglen

som kan overleve

tusen turbinar, hah!

«The Birds» av Hitchcock,

etter at Sindre og eg

såg den filmen,

har eg aldri likt fuglar,

for eg forstår

kva fuglar kan gjere.

No skal vi ta dei,

jævlane,

no skal dei få,

midt i trekket.

 

Referanse

Haugan, B. (2019, 24. juli). VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Jo3xom/erna-solberg-jeg-forstaar-moelle-motstanden

Så ser eg igjen

den godt vaksne sykkelmannen

i tettsitjande trikot

liggjande der framme

over styret

med ein hale av bilar etter seg

og ein buss.

Han sinkar feltet

og vert tuta på

av dei som ikkje har sansen.

Ser dei ikkje leggane,

ser dei ikkje dei fine armane,

kva er i vegen med desse folka,

la no sykkelmannen

få vise seg fram,

sjå muskelkrafta,

kunstige hestekrefter i ein bilmotor

kan ikkje måle seg,

sjølv det finaste karosseriet på vegen

bleiknar når ein ser

konturane

av mannekroppen

rett på innsida

av den syntetiske drakta,

linjene, volumet, dei mannlege formene,

ja, dette vil vi ha på vegen.

Vis dei, vis robotane

ein syklande homo sapiens

med stål i bein og armer

eit bankande hjarte,

tydelege blodårer

og sveitte i panna.

Sykkelmannen

gjer fanden i køen han skapar

og er eit syn for gudar.

Medbilistar,

sjå forbi den glorete drakta,

sjå det heroiske i mannen,

sjå den syklande naturkrafta

i kamp mot

maskinar.

Nyhetssjefen for Stavanger Aftenblad, Ellen Kongsnes, har gått i tog med andre mennesker, opp til Gaustadtoppen. Selv om det var god utsikt denne dagen, så hun ikke en eneste vindturbin, og derfor er ikke vindturbiner noe problem. Ja, for alt handler jo bare om hva som kan plage Ellen Kongsnes selv på en gitt dag. Om hundre havørn kvestes i vindturbiner eller om smølalirypa utryddes, så plager det ikke henne. Hun har ikke sett det selv. De var ikke på Gaustadtoppen.

Ellen Kongsnes mener imidlertid at hun har gjort et originalt og banebrytende funn. Fra sin utkikkspost la hun nemlig merke til flere inngrep i naturen, inngrep som vi andre har latt gå upåaktet hen i vår dumskap. Ja, for hun må jo være den eneste som noen gang har påpekt at veier, hyttebyer, høyfjellshotell, skianlegg og industrianlegg truer naturen. Mens vi er inne på dette med industrianlegg, Ellen Kongsnes, så kan jeg opplyse om at vindturbinanlegg også er industrianlegg.

Tenk så deilig det ville vært å leve hvis Ellen Kongsnes hadde rett. Tenk hvis alle de problemene man ikke kunne se selv, rett og slett ikke eksisterte. Jeg har aldri opplevd rasisme, dermed finnes det ikke. Jeg har aldri sett oljeutslipp, derfor finnes det ikke. Jeg har aldri sett mishandling av griser, derfor finnes det ikke. Bare de problemene jeg selv ser på min tur til Gaustadtoppen er reelle, for når man er høyt oppe på fjellet, så må det jo bety at man har den fulle og hele oversikten. Så heldige Stavanger Aftenblad er, som har en nyhetssjef med et slikt vidsyn!

Kilde: https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/QoErx8/Jeg-har-sett-16-av-Norge—men-ikke-ei-eneste-vindmolle

 

 

Katter dreper flest fugler, derfor er det greit at vindturbiner dreper fugler

Velkommen til et kurs i logikk, et kurs inspirert av Faktisk.no sin gjennomgang av punkter for og imot vindindustri. På denne første kursdagen skal vi se nærmere på hva Faktisk.no skriver om vindturbiner og katter. Ja, du hørte riktig, vindturbiner og katter. Katter, faktisk.

På Facebook står det mye om vindindustri om dagen, minst 150 000 nordmenn har engasjert seg i grupper imot vindindustribygging i norsk natur. På Facebook er det også mange videoer og bilder av søte og nusselig katter i morsomme positurer. Når man sitter en dag foran datamaskinen og ser på vindturbiner og katter, er det klart at dette kan gå over i hverandre, nesten som i en drøm, og man begynner å se hvor mye felles vindturbinene har med kattene. Begge er farlige, begge har klør, de er søte, de er stilige.

I følge Faktisk.no er det ikke noe stort problem at vindturbiner dreper fugler, for kattene dreper jo enda flere. På Smøla er det nærmere hundre havørn som er drept av vindturbiner, men tenk bare på hvor mange havørn som drepes av katter hver dag. Et enormt antall. Jeg har selv knepet katten min med en kongeørn i munnen, det var ikke noe pent syn. Nå er det jo også drept så mange fugler allerede, at det vil bli færre og færre å drepe, og dermed vil statistikken se bedre og bedre ut for hvert år som går. Den dagen fuglene er totalt utryddet, vil problemet være løst. Smølalirypa er en god kandidat til å bli utryddet i løpet av de nærmeste ukene. Hvor mange smølaliryper vil bli drept den dagen homo sapiens endelig lykkes helt med utrydningsprosjektet sitt? Zero.

Når vi snakker om fugler som drepes av vindindustri, er det viktig å bare telle med de fuglene som drepes direkte av turbinene. De fuglene som dør fordi de mister sine leveområder, har ikke rett til å være med i regnskapet til Faktisk.no. Det blir for komplisert og hadde ikke fått plass i VG. Hvis du som fugl vil at homo sapiens skal forstå at vindindustri skaper problemer for deg, så må du fly rett i turbinen, da må du være kamikaze-pilot. Husk på dette, fugler!

Faktisk.no representerer en helt ny retning innen logikken. Det vil bli spennende å utforske hvordan tenkemåten deres kan anvendes på andre områder i samfunnet. Tenk bare på dette med ran. De fleste ranere er menn. Det må jo bety at det er helt uproblematisk hvis en kvinne begår et ran. Problemet er jo nesten ikke synlig på statistikken når en representant for det svake kjønn står bak, problemet blir så forsvinnende lite, at da må det være fritt fram, hvis man skal følge logikken til Faktisk.no. La oss kalle det «det rosa skiftet». Jeg hører at man kan få rosa sertifikater hvis man vil drive det stort.

Kilde: https://www.faktisk.no/artikler/Y5p/syv-sporsmal-og-svar-om-vindmoller

Statkraft har begynt med noe helt nytt. Nå tolker de dikt. Det er rørende å oppdage at poesien min når ut, og selvsagt må det være åpent for tolkning. Her er kopi av korrespondansen vi har hatt i dag. Alt handler om ville fugler og opprinnelsesgarantier. Er dette starten på et vakkert vennskap? Det må være lov å håpe.