Jeg oppdaget nettopp at Vårt Land har satt “H for HUBRO” på trykk, under spalten Verdidebatt. Erna Solberg har også et innlegg under samme fane, med tittelen “Et samfunn med bruk for alle, bortsett fra Bubo Bubo og andre med begrensede ferdigheter i norsk”. 

Det kan virke som om vår fjærkledde frøyværing er forvist fra Sprekka. Slik var det jo også i barndommen.  Sprekka var aldri noe blivende sted. Sprekka var midlertidig oppholdstillatelse med stadige trusler om utkasting og intimransaking på Trandum.

Noen elskovshelg på Frøya ble det vel kanskje heller ikke, før det skar seg? Adam var som kjent ikke lenge i paradis før han ble fristet og lokket inn i Acer av Angelas sprekker og kløfter.

Spørsmålet er bare: er ressursen fornybar? Blåser det hardt nok på toppene, er dalene tilstrekkelig dype? Er det sant, som Ola så hardnakket påstår, at Angela kan fange CO2 med det vasne blikket sitt?

Takk til Vårt land som tør å slippe Bubo Bubo løs. Jesus var en rebell han også, så dette er i den rette ånd! Og så deilig at noen holder fast ved dette, at det er vårt land, når Norge bit for bit selges til høystbydende. Så trist når eiendomspronomenet foran landet får en skygge av ironi over seg.

Referanse

http://www.verdidebatt.no/ChristinaFjeldavli

 

 

Vi som arrangerer demonstrasjonen mot vindindustri søndag 8. september har formulert en slags informasjonsbrosjyre (flyer) ment for folk som ikke har hatt anledning til å sette seg inn i saken. Lena Adams har stått for design og har også skaffet til veie de fotografiene som er brukt.

Vi ønsker at flest mulig skal kopiere opp og spre denne brosjyren vidt og bredt. Legg det i postkasser og levér det ut på stands! Vi søker Allkopi om støtte til kopiering, men dere kan også kopiere den opp selv, på eget initativ. Alle monner drar.

Send meg e-postadressen din via Messenger, så sender jeg brosjyren til deg ASAP. Du kan selv spre den videre uten å spørre. Poenget er at flest mulig må få innsikt i hva som foregår.

Fotoet nedenfor viser bare forsiden av brosjyren. Tusen takk, Lena! Du er verdt din vekt i gull, og kilowatt.

Christina

I Kvitfjell på Kvaløya har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) trumfet gjennom bygging av vindindustri mot lokalpolitikernes vilje. NVE viser her sitt sanne udemokratiske jeg, og Erna viser oss hva hun mener med “det grønne skiftet”. Det er grått, det er grimt, det er galt, det er gudsforlatt, det er gråstein, det er grådighet, det er griskhet.

Takk til fotografen, som av hensyn til egen trygghet velger å være anonym, og takk til rikspressen som lar meg være den eneste som publiserer disse bildene, selv om jeg gjentatte ganger har tilbudt meg å dele dette journalistiske scoopet.

Spørsmål 1: Hvor ble det av åpningsseremonien? Hvorfor ble ingen snor klippet over av en stolt minister?

Spørsmål 2: Skal vi ta med oss norske flagg eller EU-flagg til demonstrasjonen 8. september? Bunad eller lederhosen?

 

 

 

Nå som forholdet har utviklet seg såpass langt, ønsker Bubo Bubo å vise fram hjemstedet sitt. Erna og han deler tross alt seng, selv om han ligger på Sprekka, og det er på tide at hun møter svigers. Mor og far Bubo ligger riktignok gravlagt under TrønderEnergis betong, men likevel. Det er noe med å kjenne røttene, vite hvor partneren kommer fra. Erna kommer fra Bergen, Bubo Bubo kommer fra Frøya. Hvor er det flest turbiner? Dette må de til bunns i, for å komme videre med forholdet. Bubo vil rett og slett take it to the next level.

Hver gang Bubo Bubo tar initiativ til å prate om elskovshelgen, vrir Erna seg unna. Hun skylder på at hun er en gift kvinne, og det til tross for at Ektemannen gang på gang har signalisert at han ikke har noen innvendinger. Hvis Erna ønsker et åpent forhold til en mann fra en annen art, med høyere testosteronnivåer, er det ok for Sindre. Belastningen blir mindre hvis hun kan bli tilfredsstilt av en annen, så egentlig er det en vinn vinn-situasjon.

Erna er jo så stolt av det grønne skiftet sitt, så hvorfor vil hun ikke bli med til Frøya? Herregud, det er umulig å forstå seg på kvinner!! Det er jo på Frøya det skjer AKKURAT NÅ. Det er nettopp der det grønne skiftet foregår «as we speak». Bubo Bubo vil jo aller helst dra dit alene med Erna, men det er mulig han må foreslå at Angela med puppesprekken får bli med også. Sammen kan de synge «Ich bin Schnapi, das kleine krokodille» mens TrønderEnergi røft og brutalt sprenger seg vei i terrenget, et syn for norrøne kjærlighetsgudinner. Kan trekant med kansleren være noe for Bubo Bubo? Hvor mange kameler skal han måtte svelge for å få oppleve den ovale elskovshelgen?

 

Kommentar

“Drømmen om en oval elskovshelg midt i det grønne skiftet” er inspirert av en samtale jeg hadde med Jan Ole Bjørnholt tirsdag 13. august. Tusen takk for inspirasjonen, Jan Ole! Jeg vet ikke hvordan det var for deg, men mine øyne ble liksom dratt ned i Angelas kløft, slik at jeg mistet både munn og mæle. Da jeg kom til meg selv igjen, hadde jeg meldt meg inn i Acer.

 

 

Selv om flere er å klandre for at Bubo Bubo mistet reiret, må det vel være landets statsminister som har det overordnede ansvaret. Eller? Bubo Bubo begynner å bli usikker på dette med ansvarsområder. Er Erna virkelig Norges statsminister, eller er hun i virkeligheten en tysk minister utplassert i kraftkolonien Norge? Mang en gang har han hørt henne på tråden med Merkel, skvaldra går på engelsk og skoletysk om hverandre, i sene nattetimer, og stemningen er mistenkelig god, på grensen til euforisk. “Ich bin Schnapi, das kleine krokodille”, synger de to kvinnene, i kor.

I likhet med mange andre flyktninger, er Bubo Bubo plaget av posttraumatisk stress-syndrom, og han slipper derfor å sove i den sammenleggbare Ikea-senga på gjesterommet. Det var faktisk den rivaliserende hannen som sa at det var greit, at Bubo Bubo kunne sove på Sprekka. Ektemannen og Hubroen ligger dermed inntil hverandre i angst, mens Erna holder sin utenomekteskapelige affære i live. Hva er egentlig greia? Er det Angelas sagnomsuste puppesprekk som lokker? Eller har Solberg en internasjonal toppstilling i sikte, en prestisjejobb som kan feie mobberne fra barneskolen av banen, én gang for alle? Det er ikke godt å si hva som driver denne menneskekvinnen, hun virker jo umettelig.

Bubo Bubo, som selv er ganske temperamentsfull, forstår ikke hvordan Ektemannen kan ligge der så stum, natt etter natt, i fornedrelse? Hvorfor finner han seg i denne skandaløse behandlingen? Burde man ikke kunne forvente hyling, skriking, kasting av tallerkener, gule vester og påtente biler? Hva har skjedd med mannen? Er alt testosteronet i kroppen hans tappet og lagt ut for salg på det åpne, europeiske markedet? Bubo Bubo klarer ikke mer. Selv om det fortsatt er natt, står han opp fra senga og lister seg ut på kjøkkenet. «ANGELA ELLER EKTEMANNEN?» skriver han rett på kjøleskapsdøra, med sprittusj. Nå må Erna velge, og så får hun stå for valget sitt, for dette dobbeltspillet orker han ikke lenger. Statsministerboligen har blitt et FUCKEHJEM!

 

Foto: Elin Grubba Rabben

 

Hva ville Rolf Jacobsen sagt

hadde han sett

Frøya i dag

13. august 2019?

Dette er jo

landskap med gravemaskiner

på steroider,

landskap med gravemaskiner

på syre,

Rolf Jacobsens profeti

ganger tusen.

 

Vi blir forvist bak sperringer

når Frøya brutalt voldtas, myrdes

og parteres

av TrønderEnergi

og Stadtwerke München,

men liket skal pyntes,

skånsomt,

bedyrer Stig Tore Laugen.

Vi som er i slekt med Frøya,

vi skal få komme

på syning

når alt er gjort ferdig,

når betongplatene er dekket til

med litt jord og noen gresstuster,

slik at man ikke lenger kan se

med det blotte øyet

at myrene er drenert,

når begravelsesagenten

har sminket alt pent,

da skal vi få se på,

og vi skal sende bilder

ut i verden.

Så vakker Frøya er

i likskrud,

så fredfullt hun sover

på båra

ingen forstyrrende fuglesang,

ingen summende insekter,

bare en hes hvesing fra propeller

og så noen ganger et knepp

når nok en fuglevinge kappes,

et lydløst skrik

og et mykt dump

når Frøyas jord

får hvile i fred

med enda en

fjærkledd kropp.

Aldri var Frøya vakrere,

aldri var hun fagrere.

Evig eies

kun det tapte.

Nå som det ikke lenger er mulig å bygge reir på Frøya, har Bubo Bubo gitt opp håpet om å få oppleve den store kjærligheten. Alt han har av lidenskap blir kanalisert inn i en ny besettelse: drømmen om å få kontakt med Erna, en hunn med plenty av lånte fjær og tilgang til gigareir på Statens bekostning.

På groupie-aktig vis har den pubertale hubroen flakset inn gjennom et åpent vindu i Statsministerboligen, bare for å oppdage at en annen hann har kommet ham i forkjøpet: en rival med blårutet tørkehåndkle hengende over underarmen, boller til heving og en preheated ovn på lur. Ektemannen.

«Del godene» har alltid vært Høyres slagord, og Ektemannen har derfor bakt én bolle til hver i familien, bolledeigen er delt og rullet med største nøyaktighet, for at det skal bli HELT rettferdig. Bubo Bubo legger ikke merke til noe spesielt, før han brått hører den rivaliserende hannens gisp.

-Erna, har du tatt mer enn én?

Ikke noe svar.

Erna er så kjapp at hun har rukket å spise to boller, før steking. Nå er hun på sin tredje. Dette betyr at det er to andre som ikke får. To blir stående der uten bolle fordi Erna et øyeblikk kom til å glemme Høyres motto.

Ektemannen strekker hånden ut for å fjerne bollebrettet.

-Jeg har slikka på alle! kommer det triumferende fra Erna.

-Åh, nei, hun bruker barnehagelogikk igjen! mumler ektemannen oppgitt. -Hun har slikka på alle. Ikke bare har hun slikka på alle bollene. Hun har også slikka på hele kysten av Norge og på Finnskogen.

Bubo Bubo forstår. Erna har benyttet seg av det gamle overlevelsestrikset fra barnehagen. Man slikker på alt, og dermed kan man ta alt.

Bubo Bubo merker at han ikke lenger har lyst på bolle.

Bubo Bubo er ikke lettrørt, men VG-saken om fuglevennen Erna fikk ham til å felle noen tårer. Norges mektigste kvinne, og så bryr hun seg om ei havsule kvalt av plast. Kan det virkelig være sant? Bubo Bubo har klippet ut saken, og planlegger å henge avisutklippet over senga, hvis han kan få tilbake reiret sitt fra TrønderEnergi.

Av en eller annen merkelig grunn har Bubo Bubo fått det for seg at Erna hater fugler, men når han ser henne slik med havsula, i en seriøs, riksdekkende avis, begynner han virkelig å tvile på sin egen dømmekraft. Han MÅ få kontakt med denne superkvinnen som selv skriver på sosiale medier at hun bærer «ledertrøyen» i kampen for klima og miljø!

Grunnet hormonsvingninger fikk ikke Bubo Bubo fulgt så godt med på ungdomsskolen, og skrivinga hans begrenser seg gjerne til noen få saftige gloser. Er det noen der ute som vil hjelpe ham med å nå inn til Fuglevennen Erna, med et noe bredere ordforråd?

Gunvor Slaatto sendte av gårde et brev i dag, men Statsministeren fortjener å bli bombardert med brev og bilder av fugler, mener Bubo Bubo. Send gjerne kopi av ditt brev, så limer vi det inn her.

Hilsen Gunvor, Christina og Bubo Bubo

PS: Du kan ta kopi av brevet nedenfor hvis du er travelt opptatt med demonstrasjonstog, humørsvingninger eller lignende.

Emne:	Fugler
Dato:	06.08.2019 10:26
Fra:	Gunvor Slaatto
Til:	Postmottak@smk.dep.no

 

Til: Erna Solberg

Statsministerens kontor (SMK)

Kjære Statsminister!

Jeg så at du fikk hjelp av VG til å fremstå som en omsorgsfull fugleverner her om dagen, da du fikk øye på ei havsule kvalt av plast i forbindelse med din valgkampturné. Dessverre er ikke havsula den eneste fuglen med problemer. Stortingsflertallet har jo sørget for at Naturmangfoldsloven ikke lenger gjelder, når storkapitalen banker på døra. Ville dyr, fugler og insekter mister sine leveområder i det siste vi har igjen av norsk villmark. Vanlige nordmenn betaler i form av grønne sertifikater, og det til ingen nytte, for klimaproblemet forsterkes jo bare når naturen gjøres om til industriområde.

Ettersom du er slik en fugleverner, Erna Solberg, forventer vi nå at du gjør alt som står i din makt for å stanse de pågående drapene på hubro, smølalirype, bekkasin, havørn og andre arter. Stans den ulønnsomme og naturødeleggende vindindustrien som raserer kysten av Norge og Finnskogen. På forhånd takk!

Vennlig hilsen

Gunvor Slaatto