Kilde: Tønsbergs Blad, mandag 30. september 2019

Å skrive brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i vinden som aldri før. NVE har jo selv bedt om tilbakemeldinger på sitt forslag til rammeplan for vindindustrien, og mer enn tusen individer har tatt dem på ordet. I tusen og en natt har vi sittet våkne med penner og pc-er. Vi har drømt om storspova, vi har fantasert om hubroen og vi har fortalt hverandre eventyr om smølalirypa, samtidens svar på Jostedalsrypa.

Lena Adams og jeg har blitt enige om å samle inn høringssvar til en egen utgivelse, en samling av høringsuttalelser fra det ganske land. NVE fortjener det. Politikerne våre fortjener det. Går vi i fotsporene til Asbjørnsen og Moe? Ikke umulig…Vindbaronene i Freyr, Zephyr og TrønderEnergi er utvilsomt ute på frekke eventyr. Selvsagt er det eventyrlig å håve inn gryn i form av “grønne sertifikater” betalt av vanlige borgere. Selvsagt er det magisk å slippe unna med massivt misbruk av grønn retorikk. “Jeg fant, jeg fant!” roper Espen Askeladd, men den turbinen han nå har funnet, vil han ikke få bruk for med det første, snarere tvert imot. “Tvi!” roper Espen, for brått går det opp for ham at han er lokket inn i en felle. Det norske folkeeventyret er nesten ute, og gode råd fra kommunikasjonsbyråer er dyre. Både Per, Pål, Espen og Kongen er tatt til fange av brødrene Grimm i et grusomt eventyr, drevet fremover av markedskrefter i vill galopp, velsignet av EU.

Send høringssvaret ditt som Word-fil enten til Lena Adams eller til meg. Vi vil samle alle de grimme eventyrene i ei og samme bok. Får vi den oversatt, kan dette kanskje bli den gaven Erna kan dele ut når statsledere fra andre land kommer på besøk? Hva kan være mer passende enn ei bok laga på dugnad, med rykende ferske eventyr fra norsk virkelighet anno 2019? Med høytlesning foran peisen i statsministerboligen blir det nok både koselig, hyggelig og deilig.

Har du fotografier vi kan bruke, kan du sende det også. Frist for å levere høringssvar til NVE er 1. oktober. Frist for å sende høringssvaret til meg er 1. november. Vi prøver å få samlingen klar i god tid før julehandelen. Vi vil trenge økonomisk støtte for å få trykket opp boka. Eventuelle salgsinntekter vil gå til vår felles kamp.

PS: Husk å sende som Word-fil

christina.fjeldavli@vtfk.no

lenakatadams@protonmail.com

 

Til: Norges vassdrags- og energidirektorat (heretter kalt NVE)

HØRINGSSVAR TIL NASJONAL RAMME FOR VINDINDUSTRI

Vennligst motta mitt høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindindustri, med svarfrist 1. oktober 2019.

Det første jeg vil påpeke, er at NVE med sitt forslag til rammeplan har vekket et enormt engasjement i befolkningen. 8. september 2019 ble det arrangert en markering mot vindindustri i naturen, fra klokken 10-16. På det meste var det 1200 mennesker til stede. Profilerte miljøvernere som Hans Anton Grønskag og Torbjørn Lindseth holdt appeller. Det samme gjorde Naturvernforbundets generalsekretær, Norges Miljøvernforbund, La Naturen Leve, Norske Naturfotografer og flere andre fra både norske og samiske miljøer. Stortingsrepresentanter fra Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet holdt alle flammende innlegg mot landbasert vindindustri. Begrunnelsene kan være ulike, men konklusjonen er den samme: vi ser ikke at Norge er tjent med landbasert vindindustri, og vi ser heller ikke at verden er tjent med at vi ødelegger naturen vår, snarere tvert imot.

FNs naturpanels siste rapport dokumenterer at tap av leveområder er den viktigste årsaken til at opp mot en million arter er utrydningstruet. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet. Vindindustrien genererer rask profitt for noen få. Disse driver massiv lobbyvirksomhet og er pådrivere for kynisk promotering av lite gjennomtenkte industriplaner. Grønn retorikk brukes for å skjule egne økonomiske interesser. Regjeringen tillater åpning av nye oljefelt samtidig som de tilrettelegger for rasering av urørt villmark utfra et påstått miljøengasjement. Dette er ikke troverdig.

Noe av det mest urovekkende er at man setter i gang dramatiske prosjekter uten at det er foretatt faglig forsvarlige konsekvensutredninger. NVE har ikke lyttet til Miljødirektoret, NVE har ikke lyttet til verken Naturvernforbundet, Norges Miljøvernforbundet eller La Naturen Leve. NVE har basert seg på svakt funderte rapporter som bærer preg av klipp og lim, hvor konklusjonen er gitt før man har foretatt grundige undersøkelser. Det heter seg at man skal sette inn “avbøtende tiltak” ved behov, men i mange tilfeller vil ikke dette være mulig. NVE må følge Naturmangfoldsloven, ikke hoppe bukk over den.

Vi vanlige nordmenn må finansiere den ulønnsomme vindindustri-utbyggingen med subsidier gitt i form av såkalte grønne sertifikater. Det heter seg at vi på denne måten skal redde verden, men i realiteten har ofring av norsk villmark ingen dokumentert effekt på global oppvarming. Imidlertid er det godt dokumentert at drenering av myrer, som nå pågår i det grønne skiftets navn, frigjør drivhusgasser. Det virker naivt å tro at de alvorlige miljøproblemene våre skal kunne løses gjennom å la kapitalistiske krefter få fritt spillerom. Frasen «det grønne skiftet» har blitt en løgn og en hån mot det norske folk. Dette er symbolpolitikk, og det er en politikk som ikke er bærekraftig. Vi reagerer på at sentralmakten ikke tar innover seg desperasjonen som brer seg flere steder i landet. Denne maktarrogansen er ikke et demokrati verdig.

I Norge har vi energioverskudd grunnet vannkraft. Om vi moderniserer allerede eksisterende vannkraftverk kan vi produsere mer energi enn vi kan med landbasert vindindustri. Imidlertid har norske politikere bestemt at de vil skattelegge vannkraften slik at effektivisering ikke lønner seg, samtidig som vindindustrien premieres for helt nye naturødeleggelser. Vi vet at det er nære forbindelser mellom stortingspolitikere og vindbaroner. Vanlige skattebetalere får alle ulempene. Det er norske strømkunder som får alle de økonomiske og velferdsmessige ulempene og problemene som vindturbinindustrien representerer.

Kabler og vindindustri fører til at elektrisitet ikke lenger blir et velferdsgode, en rikdom vi eier sammen. Når all energien skal ut på det frie markedet, vil det bli mye dyrere å være norsk strømkunde. Stortingsflertallet, NVE og OED er i ferd med å snu opp ned på en næring som har fungert godt i hundre år. Etter hvert som flere og flere oppfatter disse sammenhengene, vil protestene bare øke i styrke. Det er godt dokumentert at motstanden mot pågående utbygging og planlagt utbygging allerede er massiv. Faktisk har det oppstått en hel folkebevegelse for bevaring av natur som nå er truet av vindindustri. Flere tusen nordmenn er på ulike måter knyttet opp mot Motvind-bevegelsen, som ledes an av Eivind Salen, Hans Anton Grønskag og Torbjørn Lindseth. Dette er personer med svært god kjennskap til saksfeltet. Jeg ber om at NVE inviterer Motvind-styret til dialog.

Norges vassdrags- og energidirektorat skal ha takk for at planene ble lagt ut på høring. Dessverre er flere prosjekter igangsatt uten nasjonal høring i forkant, og det kan man bare beklage. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har innrømmet at man burde sagt nei til noen av de prosjektene som nå er igangsatt. Dette viser at man har gått for raskt fram. Mitt forslag er at NVE trekker forslaget til nasjonal ramme. Før man bygger noe som helst, bør vi ha en bred og opplyst offentlig debatt. Skal det bygges noe, må det ikke gå utover villmark, ville dyr, ville fugler, insekter eller folkehelse.

Homo sapiens har en lang tradisjon for å utrydde andre arter, noe historikeren Yuval Harari skriver svært opplysende om i sin populærvitenskapelige bok Sapiens, en bok jeg vil anbefale for alle ansatte i NVE. Det tragiske er at alvoret ikke går opp for oss før vi merker at vi selv trenger et artsmangfold for å overleve. Først da trekker noen av oss i nødbremsene. Vi bør vende oss mot oss selv og se hvordan vi kan redusere eget forbruk, før vi utrydder enda flere arter. Jeg ber om at NVE heretter tar hensyn til Naturmangfoldsloven og at uavhengige faglige instanser blir hørt i de videre prosessene. Også ved bygging av havvind bør vi ta hensyn til andre arter. Det bør alltid iverksettes grundige alternativvurderinger og konsekvensutredninger før det gis konsesjoner for utbygging av ny industri.

Christina Fjeldavli

Jeg har fått tillatelse fra Lena Adams til å gjengi høringsuttalelsen til Nei til vindkraftverk på Sjonfjellet:

NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land – uttalelse fra Nei til vindkraftverk på Sjonfjellet

Viser til forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, med høringsfrist 1. oktober. Denne uttalelsen er fra Nei til vindkraftverk på Sjonfjellet, ei aksjonsgruppe på 2700+ medlemmer, som forsøker å bevare den urørte naturen på Sjonfjellet. Nei til vindkraftverk på Sjonfjellet er sterkt imot forslaget til nasjonal ramme. Vindkraft har store negative konsekvenser for naturen, for dyr, og for mennesker.

Vindkraft største trussel mot naturen

FNs naturpanels siste rapport dokumenterer at tap av leveområder er den viktigste årsaken til at opp mot en million arter er utrydningstruet. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur ifølge Miljødirektoratet. Til nå ikke har sett noen tall som viser hele klimaregnskapet vs effekten av vindindustri. Og da må hele prosessen ifm vindturbiner, fra vugge til grav tas med i regnskapet.

Minimalt med fortjeneste og arbeidsplasser til kommunene

Vindkraft genererer store summer til investorene, mens kommunene blir sittende med oppryddingsregnskapet. Vindkraft skaper minimalt med arbeidsplasser til kommunene. Vi i Nordland ønsker ikke å være en ren råvare-eksportør, men ha en landsdel der det er liv laga. Vindkraft produserer lite og ustabil energi.

Vindkraft produserer lite og ustabil energi

Vi har allerede et stort kraftoverskudd i Nordland, og bidrar allerede til eksportering av billig miljøvennlig kraft til utlandet. Helgeland er blant de mest utbygde områdene mtp kraft, og vi produserer det dagens ledningsnett kan tåle.

Oppgradering av vannkraft kan gi like mye kraft som all vindkraftutbygginga i Norge, ifølge studie fra NTNU. Vi vil oppfordre til å lette skatten påført vannkraftproduksjon, for slik å kunne oppmuntre til fornying av vannkraftanlegg. Det er også mulig å satse mer på jordvarmeteknologi for slik å minske behovet for utvidelse av strømproduksjon

Nasjonale turistveier truet av vindkraft

De atten nasjonale turistvegene er vegstrekninger gjennom landskap med unike naturkvaliteter. Her skal vegfarne turister få oppfylt sine høge forventinger om å få oppleve det ekte og opprinnelige både underveis og fra tilrettelagte stopp. Vindkraftanlegg vil påvirke verdien og troverdigheten av hele attraksjonen Nasjonale turistveger på en uheldig måte. Disse veiene kan miste sin status som nasjonale turistveier pga vindkraftutbygging. Hvis vindkraftverkene vil ødelegge for satsingen på turisme, med utsiktsplassene som skal bygges, da er det tid for å tenke en gang til. Vekk med vindturbiner, og sats på turistene, det tror vil være en mer bærekraftig næring på lang sikt.

Sør-Samisk kultur

Norge har skrevet under på FNs ILO konvensjon 169. Dermed er vi lovpålagt å gi fortrinnrett for urbefolkninger i bruk av land og vann for å kunne opprettholde sin tradisjonelle kultur, næring og sitt språk.

Vi har reindriftsnæring som vil bli direkte skadelidende

Det er essensielt å ta vare på den Sør-Samiske kulturen i Nordland, og nasjonal ramme berører 60% av den sørsamiske reindrifta. Reduksjon av dagens beiteområder er en direkte trussel mot den sørsamiske reindrifta sin eksistens, og dermed eksistensen til den sørsamiske kulturen.

Helseplager

Vindkraftindustrien truer drikkevannskilder. Helseplager for de som bor i nærheten er omdiskutert, men det forsket i dag på infralyd, lysblink og solskygge. Det vil med andre ord si at inntil man har nok forskning på bordet kan man ikke bagatellisere problemet. Kostnadene for samfunnet er i så henseende uviss og foreløpig bør man avstå fra å ta risikoen.

Allemannsretten

Allemannsretten blir forringet og for store grupper som i dag bruker naturen til rekreasjon blir de nå henvist til andre områder når vindturbinindustrien får bygge ut fjellet. Kommunens arealer på fjellet vil bli underlagt NVE og Energiloven ved en eventuell utbygging og arealplanlegging er dermed utenfor kommunens kontroll.

De spesielle utfordringer i Nord

Natur i polare strøk bruker mye lengre tid på å reparere seg enn i varmere klima. Kalkgrunn vil gi vindkraftutbygging på Helgeland ei utfordring, og bidrar til å true drikkevannet vårt. Vindturbinene vil oppleve en mer værutsatt natur med sterk vind, mye temperaturskift, og det vi virkelig gruer oss til: Iskast.

Vindturbiner hører ikke hjemme i norsk fauna, derfor sier vi: NEI TIL NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land