Av og til blir vi lærere bedt om å lage planer. 1. april i år ble jeg eksempelvis bedt om å legge fram årsplanen for 2018/2019. Veldig pussig i grunnen. Det hadde jo fungert helt fint i ti år, uten plan. Plutselig skulle altså foreldrene likevel få lov til å ha et ord med i laget. De fikk noen måneder på seg til å svare.
I løpet av sommeren mottok jeg flere illsinte telefoner fra hysteriske foresatte som hatet mitt forslag til årsplan. Jeg ble rett og slett skjelt ut, bare fordi jeg hadde laget en plan. Også min demente tante ble truet på livet. Et slikt debattklima kan vi ikke ha, debattklimakrisen er faktisk verre enn den klimakrisen som FNs klimapanel gnåler om til stadighet.
Det er tydelig at undervisningen min engasjerer, for da fristen gikk ut, hadde mer enn fem tusen foreldre respondert på undervisningsplanen. Som alle lærere med integritet, ble jeg naturligvis totalslaktet, selv om jeg går på jobb hver dag for å redde klimaet. Curling-foreldre skiter i verden, de bryr seg bare om sitt eget avkom. Nåja…det er da likevel noe sjarmerende over all denne iveren.
Å presentere rammer for undervisningen er definitivt ikke så konfliktdempende som man skulle tro. Rektor har derfor bestemt at vi skal skrote planen og bare fortsette etter innfallsmetoden. Selv mottar jeg hver dag mange gode undervisningsopplegg fra Zero, helt gratis og uten heftelser av noe slag.
For å smøre de foresatte, har rektor fått våre samarbeidspartnere Statkraft, TrønderEnergi, Tesla og Zephyr til å sponse nye klatrestativ. Selv om vi har gjort oss selv til verdensherskere, er vi homo sapienser likevel bare apekatter. La oss ikke glemme det.