Hakkende galt vedtak i Vefsn kommune

Foto: Ernst Johan Hegdal, gjengitt etter avtale

Klage på vedtak om felling av svartspett utenfor Elsfjord kirke

Svartspetten, Dryocopus martius, er Europas største hakkespett og kan bli opptil en halv meter lang. Med sin røde hodepryd, hvite øyne og svarte kropp er den fredede spetten lett gjenkjennelig. Dessverre har vi ikke mange slike fugler. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) regner med en bestand på kun 2000-4000 hekkende par hvert år.

Hakkespetten er kjent for sin unike evne til å hakke hull i treverk. Ikke sjelden hender det at andre fugler benytter svartspettens hull i forbindelse med hekking. «Kvinand, perleugle, haukugle, kattugle, skogdue og kaie», nevnes av Store Norske Leksikon i denne sammenhengen. Hakkespetthullene bidrar altså til gode levevilkår for flere typer rødlistede arter. Svartspett er den største hakkespettarten, og lager derved også de største hullene, noe som gjør gjenbruk mulig for ganske store fugler. For fugleelskere kan det være noe magisk over å høre selve hakkingen. Tiden stopper liksom opp, og man er der i nuet, lyttende. Er man riktig heldig får man også et lite glimt av spetten i aksjon.

I Elsfjord i Vefsn kommune har svartspetten vært fraværende i førti år, men i år kom den tilbake. Jan Sande, som representerer Norsk Ornitologisk Forening, ser dette som svært gledelig. Kirkeverge Ernst Johan Hegdal har et annet syn på saken. Selv om han arbeider i Guds hus, er han mest fokusert på det materialistiske problemet som oppstår når spetten hakker i kirketårnet. 9. oktober i år sendte han en søknad til Vefsn kommune hvor han ba om tillatelse til å ta fuglen av dage. Allerede to dager etterpå, 11. oktober, var søknaden innvilget: «Vefsn kirkelige fellesråd v/Ernst Johan Hegdal gis fellingstilsagn på 1 stk hakkespett som gjør skade på Elsfjord kirke». Både NOAH og Norges Miljøvernforbund har klaget på vedtaket, fordi det er fattet på mangelfullt grunnlag.

Svartspetten er en fredet fugl, og det er i utgangspunktet ulovlig å ta livet av den. Under helt spesielle omstendigheter kan det bli gitt unntak fra loven, men da skal man ha forsøkt alt annet i forkant. Blant annet er det flere konkrete tiltak man kan sette inn for å få hakkespetten til å velge noe annet den kan hakke på. Det kan virke som om Vefsn kommune ikke satte seg grundig inn i lovverket før tillatelse til felling ble gitt, og vedtaket kan derfor vanskelig påstås å være gyldig. Det at to svartspetter oppholder i nærheten av kirken kompliserer saken. Det kan være vanskelig å vite hvem som er “synderen”. Kanskje utgjør de to spettene et par som vil hekke til våren? NOF har nå, for å unngå felling, satt inn tiltak for å få fuglene til å holde seg unna kirkebygget, noe Vefsn kommune ikke forsøkte på før vedtaket ble fattet.

Norges Miljøvernforbund argumenter i sin klage blant annet med at svartspetten er en del av skaperverket. Skyting av fugl rett utenfor Guds hus vil kunne opprøre kirkegjengere. Det virker usannsynlig at Kristus skulle støttet en slik avgjørelse. Kirken bør spørre seg selv hva slags signaler de ønsker å sende til barn og konfirmanter. Er drap av fredet fugl noe man vil bli assosiert med i fremtiden? Er ikke kirken bedre tjent med å jobbe for en av tidens viktigste saker, nemlig bevaring av naturmangfoldet? Ikke en spurv faller til jorden uten at Gud ser det, står det i Bibelen. Gud ser nok svartspetten i Vefsn, vil jeg tro. Kanskje ser Gud med velvilje på fuglen som ivrig hakker seg inn mot det helligste? Det er også mulig å tenke seg at den sjeldne fuglen vil kunne trekke nye besøkende til kirken.

Til NRK Nordland sier kirkevergen i Vefsn kommune at «Nok er nok». At nok er nok kan nok også de ville fuglene skrive under på. Homo sapiens har en lang tradisjon med å utrydde andre arter, noe historikeren Yuval Noah Harari skriver svært opplysende om i Sapiens. Også på ikke-religiøst grunnlag kan man ta avstand fra felling av en vill fugl. Er det vi sapienser som har ødelagt nok, eller er det svartspetten? Jeg ber om at Vefsn kommune tilgir hakkespetten at den fulgte sitt instinkt og hakket, selv om dette tilfeldigvis rammet kirketårnet denne gangen.

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli