Min favorittagronom, Ragnhild Alma Vinkenes, sendte i går en ganske så syrlig e-post til Statsministeren, eller Stasministeren, som agronomen uttrykker det. Kjært barn har mange navn, er det ikke det det heter?
Kopiér gjerne innholdet, eller deler av det, og send det til Solbergs kontor, hvis du støtter Vinkenes’ budskap og argumentasjon.
Fru Statsminister Erna Solberg
Viser til vedlagte innlegg med bilder i Adresseavisen 24/10 2019 fra vindkraftutbygginga på Frøya (lenke nederst i innlegget). Her har den norske stat ved Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og dermed med Deres Olje- og Energidepartement godkjent et irreversibelt og meget grovt inngrep i norsk natur. Området som er berørt av denne vandalismen er ikke bare et rekreasjonsområde for frøyværingene, det er også et unikt økosystem med egen verdi, en verdi som NVE underkjenner som neglisjerbar.
Ved NVEs konsesjonsbehandling har man ikke tatt hensyn til at området ikke vil kunne restaureres/ tilbakeføres til det opprinnelige, når industrianlegget avvikles. NVEs konsesjonsbehandling har heller ikke tatt høyde for forurensning fra anlegget som nå bygges, eller til hvordan vindturbinene og tårnene de står på skal demonteres og fjernes på en forsvarlig måte. Det er heller ikke tatt hensyn til at dette anlegget bygges i et LNF-område hvor det holder til rødlistede fuglearter, som hubro og smølalirype. Man har valgt å overse at det på naboøya Smøla har vært et mindre industrianlegg av samme utførelse, hvor det er dokumentert at minst 500 fugler er drept av rotorbladene, herav 100 fredete havørn, slik at det nå bare er ett eller to hekkende ørnepar igjen på Smøla.
Det er nærliggende å anta at noe tilsvarende til skje når industrianlegget på Frøya settes i drift i 2020.
Som birøkter er jeg direkte berørt av industrialiseringen av Frøya. Fra sesongen 2020 har jeg tenkt å sette ut et tyvetalls bikuber på lyngtrekk sør på øya. Hele det påtenkte vindindustrianlegget vil bli innenfor bienes trekkområde. Hvis man tar innover seg at det fra Europa meldes om et tap på 1200 tonn insekter til turbiner, forstår man at lyngtrekket på Frøya vil kunne være tapt så lenge NVEs konsesjon på vindindustri opprettholdes.
NVE og OED har med sin tvilsomme konsesjonspraksis ikke tatt hensyn til lovverkets krav til dokumentasjon og konsekvensutredning ved bygging av industrianlegg av dette omfanget. Til sammenligning kan det være verdt å nevne at det tok tyve år å utrede flyplassen på Gardermoen. Vindindustrianlegget på Frøya krever veier av samme størrelsesorden som rullebanen på Gardermoen, uten at man har brukt brøkdelen av de samme utredningsressursene som ble brukt i forbindelse med utredningen av hovedflyplassen, eller andre utbyggingsprosjekt av samme størrelsesorden.
Jeg vil be fru Statsministeren om å ta de nødvendige grep slik at NVEs konsesjonsbehandling av vindindustrianlegg blir utført i henhold til alminnelig forvaltningspraksis, og blir utført i forhold til de lovene som gjelder i de berørte områdene. Særlig bør Naturmangfoldsloven tas med som grunnlag for alle søknader om konsesjon for vindkraft. Jeg vil videre be Statsministeren om å se til at alle konsesjoner på vindindustrianlegg som ikke er påbegynt, blir suspendert til NVE har fått på plass et vurderingssystem som ivaretar alle sider av slike irreversible inngrep i norsk natur.
Til sist, fru Statsminister, vil jeg be Dem om å se til at de igangsatte utbyggingene blir satt på vent, og helst avsluttet inntil også disse konsesjonene er vurdert i forhold til Naturmangfoldslov og industrianleggenes negative effekt på lokalmiljøet.
Vennlig hilsen Ragnhild AlmaVinkenes
Agronom og Spesialergoterapeut M. Sc.
Kopiér gjerne teksten. E-postadressen til Stasministeren er: postmottak@smk.dep.no
motvind 