motvind

Tekst og foto: Alette Sandvik (gjengitt etter avtale)

Hvis du leser hele teksten så får du vite hva Einstein mener om den norske vindkraftindustrien. 

Dagens bruk og forvaltning av natur er det motsatte av bærekraftig. Hvis alle skulle levd som oss nordmenn så ville vi trengt fire jordkloder. Men det finnes bare en jordklode og den deler vi med millioner av andre arter, som har like stor rett til å leve her som oss.

Vi vet at klimakrisen og naturkrisen vi nå står midt i er menneskeskapt. Vi lever liv som påfører annet liv betydelig skade og reduserer samtidig fremtidsmulighetene for enormt mange arter, inkludert oss selv. Men hvordan har vi havnet i dette uføret?

Et svar kan være at mennesket har fjernet seg så mye fra naturen at mange ikke opplever seg som en del av den lengre. De har fortrengt dette sårbare avhengighetsforholdet. Bevisstheten om naturen har skiftet gjennom historien. Det er grunn til å anta at urtidsmenneskene hadde en umiddelbar tilhørighet til natur og derfor også en oppfatning av seg selv som del av et større hele i naturen. Det moderne mennesket lever derimot med en bevissthet om naturen som noe adskilt fra mennesket, noe vi kan klare oss uten, noe farlig som vi må temme, noe skremmende som vi ikke kjenner. Dette natursynet ser vi gjenspeiler seg i politikk, i forvaltningsplaner, i antallet ville dyr vi tar livet av år etter år, og måten vi snakker om de andre artene på. Vi ser det også i måten vi nå forsøker å «redde klimaet» på ved å bygge ned og ødelegge intakte naturområder med vindkraftindustri.

Kløften mellom mennesket og naturen vokser seg stadig større. Samtidig ødelegger vi det som kunne vært en redning tilbake til en naturvennlig livsstil, nemlig hel natur der de naturlige rytmene ikke er bundet av sivilisasjonens jerngrep.

Kanskje er Nord-Skandinavia en av få plasser i Europa der man fortsatt finner en siste rest av mennesker som fortsatt føler en sterk tilhørighet til naturen. Da er det kanskje ikke så rart at det er nettopp her motstanden mot vindkraft i inngrepsfri natur er størst.

De menneskeskapte klimaendringene er et resultat av det samme hastverkssamfunnet som fører til psykiske lidelser og sykdom hos mennesket. Et løpsk klima og et stadig økende tap av natur er begge resultater av et ressursforbruk som har løpt løpsk.

 

Klodens febertilstand bør føre til alvorlig selvgranskning, heller en leting etter teknologiske løsninger som gjør at vi kan fortsette som før. Klimakrisen kan aldri løses gjennom å sprenge fjell, rasere natur og fylle opp mange hundre fjellområder i Norge med stål, plast og roterende søppel. Klimakrise og naturtap henger sammen – og må løses gjennom rettferdighet, solidaritet, medmenneskelighet og omsorg for natur – og dyr.

Atmosfæren blir ikke omgjort til svovelsyre og hele Norges natur blir ikke omgjort til en livløs ørken om vi ikke bygger vindkraftanlegg i de siste restene av intakt fjellnatur. Det er energiselskapene som nå gjør naturen i Norge ugjenkjennelig, ikke klimaendringene. Det som sikrer norsk natur og dyreliv mot kommende klimaendringer er nettopp at artenes leveområder blir ivaretatt. Vi må gi naturen rom. Vi må trekke oss tilbake i mange områder, ikke ta hele landet i bruk som er mottoet til både Høyre og Senterpartiet.

Vi har fra før Europas beste forsyninger av fornybar energi gjennom vannkraften. Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Og likevel er ikke dette nok. Vi hadde virkelig forutsetningene for en bærekraftig fremtid i Norge. Med ansvarlige og kloke politikere kunne vi ha oppgradert eksisterende vannkraftverk og satset stort på energieffektivisering. Men dagens regjering har ikke ønsket en slik utvikling. De har hatt en agenda de siste årene; tjen mest mulig penger på norsk natur og norsk dyreliv. «Bygg ned og selg ut» har vært mottoet. Vi ser nå de grelle resultatene av et styresett der politikere prioriterer å gi velgerne hyttelandsbyer, fri scooterkjøring, billig kjøtt, bensin og sprit for å bli gjenvalgte.

Det finnes ingen kvikk fiks til en naturvennlig fremtid som ikke fører oss enda nærmere stupkanten. Et av de virkelig store problemene i dag er at man har lagt hele fremtiden i hendene på kapitalistene. Mens det norske folk har kost seg gjennom Derrick og Senkveld, og etterhvert Skavland og Nytt på Nytt, så har noen jobbet jevnt og trutt for å sikre sitt eget fremskritt. Den globale kapitalismen tvinger frem maksimal utnytting av naturressursene, og det er den vi nå ser resultatene av i Norge. Den teknologiske utviklingen muliggjør denne utarmingen av naturen. Samtidig er teknologien også med på å fjerne menneskene mer og mer fra den naturen som vi alle er så avhengige av.

Det har bare vært fem masseutryddelser på jorden de siste 450 millioner år. Det er helt naturlig at arter dør ut, men nå dør de ut i en hastighet som er flere hundre ganger raskere enn det som er «naturlig». Verden er nå inne i den sjette masseutryddelsen og det er ikke kollisjon med en diger asteroide som er årsaken til denne pågående naturkatastrofen – det er mennesket.

Vi er sosialiserte i en menneskesentrert kultur der andre arter blir tilkjent verdi etter hvordan vi mennesker kan nyttiggjøre oss av dem, eller identifisere oss med dem. Hunder og hester blir sett på som mer verdt enn frosker og grevlinger. Dyr som har store øyne og ligner på små sårbare menneskebarn blir sett på som mer verdt enn de vi synes er heslige og stygge. Alt er underlagt oss mennesker og alt som finnes som vi tror vi ikke har bruk for, kan skytes og fjernes. Vi må bekjempe denne ekstreme menneskesentrerte verden for å snu utviklingen i en mer natur – og miljøvennlig retning. Først når vi erkjenner at naturen har egenverdi og at vi ikke har rett til å utrydde andre arter for vår egen kortsiktige fornøyelse og dumskap – da kan vi kanskje bremse den økologiske katastrofen som nå er et faktum.

Einstein sa at enhver intelligent dåre kan lage alt større, mer komplisert, bråkete og ødeleggende. – Men det krever ekte genialitet og mye mot for å føre noe i denne verden i den motsatte retningen. Mot mindre, enklere, stillere og mer fredfylt.

Jeg tror han var så fremsynt at han tenkte på vindkraftindustrien.