Litteraturhuset i Oslo 4. april 2020 – utsatt grunnet Korona-situasjonen

CC0_5561-2
Dirigenten på Runde fuglefjell. Lundefuglen er en av mange fuglearter som dessverre står i fare for å bli utryddet hvis det bygges ut vindkraft langs kysten. Foto: Per Einar Rekdal

Feiring av Naturmangfoldsloven-utsatt grunnet Korona-problemet 

Sted: Litteraturhuset i Oslo

Tid: lørdag 4. april klokken 12-18, Wergeland-salen

FB-arrangement hvor du kan melde din interesse: https://www.facebook.com/events/2719505854784273/

MotvindSørVest inviterer til feiring av Naturmangfoldsloven. Vi sier ja til bevaring av natur, og ønsker å vise fram hva som står på spill.

Vårt naturmangfoldsprogram vil gå av stabelen 4. april 2020 i Wergelands-salen, på Litteraturhuset i Oslo. Salen har plass til 200 personer. Programmet vil bli filmet og i tillegg streamet direkte til en YouTube-kabal.

Foreløpig program

12:00- Velkomstord ved arrangementskomitéen

12:04-12:24 Visning av utdrag fra Kjartan Tranas film “En kamp mot vindmøller”: https://tv.nrk.no/serie/valg-2019/2019/NNFA80002019

12:26-12:46 Torbjørn Lindseth og Line Harbak snakker om sine erfaringer fra Sørmarkfjellet og Harbaksfjellet (begge er deltagere i filmen som åpner programmet)

Solastalgia, Line Harbak
Line Harbak kommer til Litteraturhuset 4. april. Foto: Tove Karoliussen

12:48-13:04- Laila Haukeland + representant for u.b.

13:06-13:20 Per Inge Oestmoen taler på vegne av Oslo Sámiid Searvi – Oslo sameforening

13:22-13:52 Tor Punsvik fra La Naturen Leve holder et foredrag om Naturmangfoldloven og vindkraft

13:54-14:16 Sidsel Juell Theisen fremfører selvskrevet slampoesi

14:18-14:30 Representant for reindriftsnæringen

14:32-14:42 Ballettinnslag

14:45-15:15 Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV snakker om partiets syn på Naturmangfoldloven, samt viser film og/ foto fra sin tid som naturfilmskaper for NRK

15:17-15:47 Jessica Ullevålseter forteller om fredsmarsjen Jai Jagat som er en global fredsmarsj. Musikk- og teaterinnslag

15:49-15:58 p.o.

16:00-16:30 Hogne Hongset holder et foredrag om norsk kraftpolitikk og konsekvenser for naturmangfoldet

16:32-16:42 Dikt og appell ved Erik Larsen

16:44-16:58- Representant(er) for samisk organisasjon

17:00-18:00 Trestammen spiller. Bandet består av rapper/vokalist Brage Hallgrimsen, trommis Ferdinand Aasheim, gitarist Tobias Osland, synth Stian Kittilsen og bassist Ole Benjamin Thommasen. Trestammens musikalske uttrykk har trekk fra både rock, rap og funk. Musikken kan beskrives som energisk, hardtslående og poetisk, med både personlig og samfunnsengasjert innhold. 60 minutter

received_2467097386870803
Trestammen. Foto: Ludvig Baksaas

Ansvarlig produsent: Yngve Lund Bråthen

Programansvarlig: Christina Fjeldavli, Motvind SørVest

CC0_2757-2
Havørn. Foto: Per Einar Rekdal

 

 

Ta de nødvendige grep, fru Statsminister!

Min favorittagronom, Ragnhild Alma Vinkenes, sendte i går en ganske så syrlig e-post til Statsministeren, eller Stasministeren, som agronomen uttrykker det. Kjært barn har mange navn, er det ikke det det heter? 

Kopiér gjerne innholdet, eller deler av det, og send det til Solbergs kontor, hvis du støtter Vinkenes’ budskap og argumentasjon. 

Ønsker du å bli klimafryktprofitør.jpg
Agronom Ragnhild Alma Vinkenes ber Stasministeren om å ta grep. Tegning: Christina Fjeldavli

Fru Statsminister Erna Solberg

Viser til vedlagte innlegg med bilder i Adresseavisen 24/10 2019 fra vindkraftutbygginga på Frøya (lenke nederst i  innlegget). Her har den norske stat ved Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og dermed med Deres Olje- og Energidepartement godkjent et irreversibelt og meget grovt inngrep i norsk natur. Området som er berørt av denne vandalismen er ikke bare et rekreasjonsområde for frøyværingene, det er også et unikt økosystem med egen verdi, en verdi som NVE underkjenner som neglisjerbar.
Ved NVEs konsesjonsbehandling har man ikke tatt hensyn til at området ikke vil kunne restaureres/ tilbakeføres til det opprinnelige, når industrianlegget avvikles. NVEs konsesjonsbehandling har heller ikke tatt høyde for forurensning fra anlegget som nå bygges, eller til hvordan vindturbinene og tårnene de står på skal demonteres og fjernes på en forsvarlig måte. Det er heller ikke tatt hensyn til at dette anlegget bygges i et LNF-område hvor det holder til rødlistede fuglearter, som hubro og smølalirype. Man har valgt å overse at det på naboøya Smøla har vært et mindre industrianlegg av samme utførelse, hvor det er dokumentert at minst 500 fugler er drept av rotorbladene, herav 100 fredete havørn, slik at det nå bare er ett eller to hekkende ørnepar igjen på Smøla.
Det er nærliggende å anta at noe tilsvarende til skje når industrianlegget på Frøya settes i drift i 2020.
Som birøkter er jeg direkte berørt av industrialiseringen av Frøya. Fra sesongen 2020 har jeg tenkt å sette ut et tyvetalls bikuber på lyngtrekk sør på øya. Hele det påtenkte vindindustrianlegget vil bli innenfor bienes trekkområde. Hvis man tar innover seg at det fra Europa meldes om et tap på 1200 tonn insekter til turbiner, forstår man at lyngtrekket på Frøya vil kunne være tapt så lenge NVEs konsesjon på vindindustri opprettholdes.
NVE og OED har med sin tvilsomme konsesjonspraksis ikke tatt hensyn til lovverkets krav til dokumentasjon og konsekvensutredning ved bygging av industrianlegg av dette omfanget. Til sammenligning kan det være verdt å nevne at det tok tyve år å utrede flyplassen på Gardermoen. Vindindustrianlegget på Frøya krever veier av samme størrelsesorden som rullebanen på Gardermoen, uten at man har brukt brøkdelen av de samme utredningsressursene som ble brukt i forbindelse med utredningen av hovedflyplassen, eller andre utbyggingsprosjekt av samme størrelsesorden.
Jeg vil be fru Statsministeren om å ta de nødvendige grep slik at NVEs konsesjonsbehandling av vindindustrianlegg blir utført i henhold til alminnelig forvaltningspraksis, og blir utført i forhold til de lovene som gjelder i de berørte områdene. Særlig bør Naturmangfoldsloven tas med som grunnlag for alle søknader om konsesjon for vindkraft. Jeg vil videre be Statsministeren om å se til at alle konsesjoner på vindindustrianlegg som ikke er påbegynt, blir suspendert til NVE har fått på plass et vurderingssystem som ivaretar alle sider av slike irreversible inngrep i norsk natur.
Til sist, fru Statsminister, vil jeg be Dem om å se til at de igangsatte utbyggingene blir satt på vent, og helst avsluttet inntil også disse konsesjonene er vurdert i forhold til Naturmangfoldslov og industrianleggenes negative effekt på lokalmiljøet.
Vennlig hilsen Ragnhild AlmaVinkenes

Agronom og Spesialergoterapeut M. Sc.

 

Kopiér gjerne teksten. E-postadressen til Stasministeren er: postmottak@smk.dep.no

Ønsker du å bli klimafryktprofitør?

qrf
Å være klimafryktprofitør er svært lønnsomt, ikke minst i Norge. Tegning: C. Fjeldavli

Ønsker du å ta del i det irrgrønne skiftet? Ser du deg selv som fremtidig klimafryktprofitør?

Klimafryktinstituttet tilbyr nå et bachelor-program i Klimakorrupsjon. Studiet finansieres av det statlige forvaltningsorganet for utrydding av rødlistede fugler, i samarbeid med klimastiftelsen Zoro, meieriproduktgiganten Xine, HarryEnergi, Zmynk, Xmank, Zreir og Xtatkraft.

Å være klimafryktprofitør er svært lønnsomt, ikke minst i Norge hvor de styrende myndighetene kaster grønne sertifikater etter deg før du rekker å si CO2. Vær oppmerksom på at du ikke trenger å tro på klimakrisen for å profitere på klimafrykt, faktisk er det motsatte en fordel. Narkobaroner må holde seg unna dop for å få maksimal uttelling. Vindbaroner bør unngå ekte klimafrykt. For all del; skryt gjerne av Greta Thunberg på Twitter, men FNs klimapanel bør du skite i, for å bruke yndlingsuttrykket til en av våre forelesere.

Å tro på noe er et grunnleggende menneskelig behov. I Norge er Kapitalismen den nye statsreligionen. Markedsliberalisme er eneste vei til frelse, og søkkrike investorer har derfor fått rollen som moraliserende presteskap. Flere av de mest fremstående har vi ved Klimafryktinstituttet knyttet til oss som foredragsholdere; en åpenbar WinVind-situasjon, da klimaretorikk så langt har vist seg som den mest effektive kamuflasjen når man vil bedrive oljeleting i nordområdene.

Etter fullført bachelor i Klimakorrupsjon, kan du velge mellom to ulike masterprogrammet. Master i Fear, Blaming and Shaming passer for deg som vil inn i kommunikasjonsbransjen. Betydningen av å spille på frykt og skam bør ikke undervurderes. Dette er basiskunnskap ved oppstart av nye religioner. Ønsker du å jobbe mer direkte med brudd på Naturmangfoldsloven, er muligens Master i Extinction noe for deg. Ta kontakt hvis du ønsker nærmere informasjon om våre utdanningsprogrammer.

Klimaprofiterende hilsen

Klimafryktinstituttet

Hakkende galt vedtak i Vefsn kommune

IMG_20191023_231827.jpg
Foto: Ernst Johan Hegdal, gjengitt etter avtale

Klage på vedtak om felling av svartspett utenfor Elsfjord kirke

Svartspetten, Dryocopus martius, er Europas største hakkespett og kan bli opptil en halv meter lang. Med sin røde hodepryd, hvite øyne og svarte kropp er den fredede spetten lett gjenkjennelig. Dessverre har vi ikke mange slike fugler. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) regner med en bestand på kun 2000-4000 hekkende par hvert år.

Hakkespetten er kjent for sin unike evne til å hakke hull i treverk. Ikke sjelden hender det at andre fugler benytter svartspettens hull i forbindelse med hekking. «Kvinand, perleugle, haukugle, kattugle, skogdue og kaie», nevnes av Store Norske Leksikon i denne sammenhengen. Hakkespetthullene bidrar altså til gode levevilkår for flere typer rødlistede arter. Svartspett er den største hakkespettarten, og lager derved også de største hullene, noe som gjør gjenbruk mulig for ganske store fugler. For fugleelskere kan det være noe magisk over å høre selve hakkingen. Tiden stopper liksom opp, og man er der i nuet, lyttende. Er man riktig heldig får man også et lite glimt av spetten i aksjon.

I Elsfjord i Vefsn kommune har svartspetten vært fraværende i førti år, men i år kom den tilbake. Jan Sande, som representerer Norsk Ornitologisk Forening, ser dette som svært gledelig. Kirkeverge Ernst Johan Hegdal har et annet syn på saken. Selv om han arbeider i Guds hus, er han mest fokusert på det materialistiske problemet som oppstår når spetten hakker i kirketårnet. 9. oktober i år sendte han en søknad til Vefsn kommune hvor han ba om tillatelse til å ta fuglen av dage. Allerede to dager etterpå, 11. oktober, var søknaden innvilget: «Vefsn kirkelige fellesråd v/Ernst Johan Hegdal gis fellingstilsagn på 1 stk hakkespett som gjør skade på Elsfjord kirke». Både NOAH og Norges Miljøvernforbund har klaget på vedtaket, fordi det er fattet på mangelfullt grunnlag.

Svartspetten er en fredet fugl, og det er i utgangspunktet ulovlig å ta livet av den. Under helt spesielle omstendigheter kan det bli gitt unntak fra loven, men da skal man ha forsøkt alt annet i forkant. Blant annet er det flere konkrete tiltak man kan sette inn for å få hakkespetten til å velge noe annet den kan hakke på. Det kan virke som om Vefsn kommune ikke satte seg grundig inn i lovverket før tillatelse til felling ble gitt, og vedtaket kan derfor vanskelig påstås å være gyldig. Det at to svartspetter oppholder i nærheten av kirken kompliserer saken. Det kan være vanskelig å vite hvem som er “synderen”. Kanskje utgjør de to spettene et par som vil hekke til våren? NOF har nå, for å unngå felling, satt inn tiltak for å få fuglene til å holde seg unna kirkebygget, noe Vefsn kommune ikke forsøkte på før vedtaket ble fattet.

Norges Miljøvernforbund argumenter i sin klage blant annet med at svartspetten er en del av skaperverket. Skyting av fugl rett utenfor Guds hus vil kunne opprøre kirkegjengere. Det virker usannsynlig at Kristus skulle støttet en slik avgjørelse. Kirken bør spørre seg selv hva slags signaler de ønsker å sende til barn og konfirmanter. Er drap av fredet fugl noe man vil bli assosiert med i fremtiden? Er ikke kirken bedre tjent med å jobbe for en av tidens viktigste saker, nemlig bevaring av naturmangfoldet? Ikke en spurv faller til jorden uten at Gud ser det, står det i Bibelen. Gud ser nok svartspetten i Vefsn, vil jeg tro. Kanskje ser Gud med velvilje på fuglen som ivrig hakker seg inn mot det helligste? Det er også mulig å tenke seg at den sjeldne fuglen vil kunne trekke nye besøkende til kirken.

Til NRK Nordland sier kirkevergen i Vefsn kommune at «Nok er nok». At nok er nok kan nok også de ville fuglene skrive under på. Homo sapiens har en lang tradisjon med å utrydde andre arter, noe historikeren Yuval Noah Harari skriver svært opplysende om i Sapiens. Også på ikke-religiøst grunnlag kan man ta avstand fra felling av en vill fugl. Er det vi sapienser som har ødelagt nok, eller er det svartspetten? Jeg ber om at Vefsn kommune tilgir hakkespetten at den fulgte sitt instinkt og hakket, selv om dette tilfeldigvis rammet kirketårnet denne gangen.

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli

Kilder: Norges Miljøvernforbund og NRK Nordland (https://www.nrk.no/nordland/to-klager-pa-hakkespett-vedtak_-_-ogsa-den-er-en-del-av-guds-skaperverk-1.14750878)

Faksimile, NRK, 23.10.19.JPG

Radikalisert?

Fuck off, 28.09.19.jpg

Bubo Bubo er sjokka. Først tok de reiret, så tok de hele øya. Han måtte flykte, fordi de gjorde om skogen til landskap med gravemaskiner, på syre. Siden ble det månelandskap, bare flatt, bare grus. Øde og dødt som i en ørken. Turbiner på 200 meter kappet over vingene på ørner som kom nordfra. Det ble slutt på fugleskrik. Nå hører man bare duringen fra monstermaskinene.

Bubo Bubo hadde ingenting å stille opp med. Han skrev “Fuck off” én gang, på Facebooksiden til utbyggeren, i affekt. Det var det hele. Da var han stempla som pøbel. Mer skulle det ikke til. Nå leser han i avisene at han skiter i verden, at han er nasjonalist, at han er klima-skeptiker, at han er radikalisert. Hva blir det neste? Bubo Bubo er egentlig konservativ. Han ville beholde reiret sitt, det var det hele. Ikke er engasjementet hans “sjarmerende” heller, det er bare ektefølt.

Svar fra NVE vedr. høringssvar

Nå fikk jeg nettopp svar fra NVE vedr. høringssvaret jeg sendte dem vedr. forslaget om å gjøre om norgeskartet til målskive for dartpiler. Har ennå ikke fått svar på jobbsøknaden, men regner selvfølgelig med å bli innkalt til intervju, når man tar i betraktning mitt sjarmerende engasjement. Alle høringssvarene skal visstnok ligge her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing–nves-forslag-til-en-nasjonal-ramme-for-vindkraft-pa-land/id2639213/?expand=horingssvar

Screenshot_20191021_224302.jpg

Miljømagasin om vindkraft fra NMF

Norges Miljøvernforbund (NMF) har, sammen med La Naturen Leve, vært pionerer i arbeidet med å avsløre vindindustriens sjokkerende naturødeleggelser. Jeg kan virkelig anbefale Vindkraftmagasinet (Miljøvernmagasinet nr. 1, 2019) som NMF nå har lagt ut digitalt slik at alle kan laste det ned. Tusen takk for det!

Her finner dere magasinet i sin helhet: https://www.nmf.no/wp-content/uploads/2019/10/Miljomagasinet-2019-1-Vindkraft-web.pdf

Miljømagasinet nr. 1, 2019.JPG

Eivind Maulands kommentar til NRK Debatten om skroting av nasjonal ramme

Takk til naturviter Eivind Mauland som lar meg få dele sine kommentarer til Debatten på NRK (17. oktober 2019). Birgit Oline Kjerstad (Motvind, Haramsøya) gjorde en svært god jobb i denne debatten. Det samme kan sies om Naturvernforbundets leder, Silje Ask Lundberg. En stor takk skal dere ha.

Naturødeleggelser på Frøya, juli 2019, foto av Brage Sæther.jpg
Naturødeleggelser på Frøya, juli 2019. Foto: Brage Sæther

Eivind Mauland skriver følgende på FB:

Bra at NRK dekket skrotingen av Regjeringens rammeplan for vindkraft med god taletid til ministeren. Men NRK bommet med å få debatten til å forklare hvorfor 5000 har sendt inn høringssvar og hvorfor Motvind Norge nå øker i oppslutning fra Agder til Finnmark og dermed hvorfor vindkraft ikke er bærekraftig basert på våre naturområder. Det er nesten utrolig at vår fremste nyhetskanal fortsatt ikke kan (eller vil) bidra til folkeopplysning om hva vindkraftsaken handler om.

Brage Sæther, flagg, crop.jpg
Frøya, juli 2019. Foto: Brage Sæther

Her er Eivind Maulands kommentar til NRK:

“Hei

Så på debatten om vindkraft nå nettopp og ble utrolig skuffet både over valg av debattanter og fraværet av presentasjon av hva motstanden i befolkningen handler om.  Jeg er på ingen måte ute etter Fredrik Solvang. Tvert om ønsker jeg både han og NRK alt vel. Dere har en krevende, men svært viktig rolle! Det jeg ønsker, er at dere forstår vindkraftsaken såpass at dere er i stand til å fylle den rollen dere har.

Motstanden er ikke utløst av rammeplanen, men av de over 100 vindkraftkonsesjonene som er realisert, bit for bit. Les uttalelsen til Motvind Norge så ser dere fort at dersom det ikke blir stopp, så blir Staten stevnet for retten av det norske folk. De juridiske siden av de konsesjonene som er gitt, kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn en skandale som har rammet mange innbyggere, som så langt er behandlet som rettsløse. For urfolk (den samiske befolkningen) er dette en mye større sak en Alta-saken!

 

Marius Holm ble gitt enda en anledning til å fortelle at det dreier seg om 2 til 3 promille av Norges fastlandsareal, selv om det nå er ettertrykkelig dokumentert hvilket areal disse 100 områdene representerer. Det er snakk om støyende, bevegelige, lysblinkende, skygge- og iskastende, ikke-gjenbrukbare og potensielt forurensende byggestrukturer, med høyde over 200 meter plassert på toppunkt i naturterreng, og ikke to etasjers industribygg i et industriområde. Da blir BYA relativt meningsløst og villedende. Se arealutredning fremlagt av den nasjonale medlemsorganisasjonen Motvind Norge oversendt både statsråd og Storting.  Samlet utgjør disse 100 områdene det største arealinngrepet i norsk natur noensinne. Det foreligger ingen samlet utredning eller vurdering, eller alternativutredning, slik lovverket vårt forutsetter. Rammeplanen ble lagt frem uten noe som helst utredning av samlede arealmessige konsekvenser, fordi det heller ikke i den ble operert med noe øvre ramme for vindkraft. Det hadde vært relevant å stille statsråden spørsmål om hvorfor? Vi er mange som har spurt og ikke fått svar.

Hvorfor sørger ikke NRK for presentasjon av faktaunderlag som en felles premiss for debatten? Hvem kan forholde seg til et saksforhold hvor hver debattant opererer med hver sin subjektive virkelighet?

 

Den andre hovedpremissen som ble lagt av Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen i 2016, var at energisektoren skulle utvikles innenfor rammen av en bærekraftig samfunnsutvikling både sosialt, økologisk og økonomisk. Hvor er den utredningen av Norges energisektor som består av gass/olje, vannkraft og fornybar? Olje- og energidepartementet definerer selv sitt samfunnsansvar for en samordnet energisektor. Utredning er aldri levert! Hvorfor ikke, og hvorfor blir han ikke spurt? Selvsagt fordi det da aldri ville vært aktuelt å ofre norsk natur for produsere vindenergi. Det er verken sosialt, økologisk eller økonomisk bærekraftig. Det eneste partiet som har våget å ta fatt i dette er faktisk Rødt.

 

Vår viktigste bærekraftsoppgave innenfor vår energisektor er å redusere eksport av 2.167 TWh fossil energi som bidrar til en global eksistensiell krise! Hva er argumentet for å bruke norsk natur til å redusere europeiske klimautslipp? Hvor mange fat olje er norsk natur og miljø verdt?  Hvor mye vindkraft måtte Norge ha bygget ut for å gi noen effekt i Europa? Våre dyktigste fagfolk karakteriserer Norges vindkraftbidrag (selv om det blir både 50 og 70 TWh) som neglisjerbart.

 

Det er for lengst dokumentert at vi har nok vannkraft til selvforsyning. Vi har siden 1990-tallet ikke hatt problemer med forsyningssikkerhet, men har årlig nettoeksport rundt 8-10 TWh. Vi ligger på topp i konsum av energi per innbygger globalt og har dermed et kjempestort potensial for å redusere vår energibruk. Vi kan med små investeringer innfase mer vannkraft og har overhode ikke problemer med å fase ut fossil energi i andre sektorer.  Alt dette foreligger godt dokumentert av våre fremste kompetansemiljøer, men fakta presenteres ikke som felles utgangspunkt for debatten. Dermed skapes det subjektive myter som passer ulike meninger og motiv. For øvrig innebærer bærekraftsprinsippet lokal produksjon av lokalt konsum så langt mulig. Prinsippet passer globale selskaper og kapital dårlig. Kan det hende de gjør seg gjeldende, og har gjort det en stund?

 

Vindkraft er overhode ikke konkurransedyktig på pris slik eksempelvis Marius Holm stadig får gjenta. Den hadde aldri vært bedriftsøkonomisk lønnsom dersom det ikke var for bidraget fra norske strømkunder (grønne sertifikater,  gratis tilgang til linjenett og eksportkabler, spesialregler for avskrivning, avgifter og skatt). Oppgraderingskostnadene for nettet som følge av ikke-regulerbar vindkraft er formidabel, da det må bygges motorveg for maksbelastning som kun oppstår av og til.

I sin høringsuttalelse oppgir Agder Energi skatte- og avgiftsfordelen til vindenergi til over 10 øre/kW! Tar du med de andre særfordelene, blir forskjellen voldsom. Forskjellen er imidlertid enda mye større fordi norsk vannkraft har nedskrevet det alt vesentlige av sine kostnader og derfor har en produksjonspris i området 4 til 8 øre/kw mot kanskje 30 til 35 øre/kw for vindkraft. Forbruker betaler derfor dyrt uten å ha fått noe som helst valg. Det er ingen leverandørside med reell konkurranse. Det er da også her det drivende argumentet for vindkraft ligger. Det handler ganske enkelt om økt økonomisk avkastning til de få (selskaper) fra de mange (strømkundene). Selskapene innenfor vindkraft eies av utenlandske kapitalfond! Vannkraften som også selvfølgelig ser seg tjent med vindkraft, eksport og europeisk prisnivå, eies av det offentlige Norge. Det blir ikke sosial bærekraft av slikt. De fattige blir fattigere og de rike blir rikere.

Når så vindkraften ødelegger natur og lokalmiljøer som på Haramsøya, Tonstad, Vardefjell, Frøya, Finnskogen, Buheii, Andmyran, Kvaløya osv…. tar sorg og sinne av i distriktsnorge. Er det rart bygdefolk reagerer?

 

For meg (som ikke selv er direkte berørt) er det helt ufattelig at NRK ikke er i stand til å finne frem til kvalifiserte personer som kan legge faglige objektive premisser for debatten. Representanten fra Haramsøy var faktisk den som med beskjedenhet fikk frem budskapet fra sitt lokalmiljø. Bra valg! Men NRK har en bråte med kunnskapsrike, lokale representanter å velge blant som er i stand til å representere den samlede lokale motstanden. Naturvernforbundet gjør en grei jobb, men lokal motstand handler, som dere bør se av denne tilbakemeldingen, om mye mer enn tap av arter og natur! Kontakt Motvind Norge så vil de ha mange personer i sine rekker som både kan saken og som kan fremføre den! Da vil lytterne faktisk kunne bli tilført kunnskap istedenfor å bli servert gjentakende myter. Den politiske debatten vil få en helt annen spenning og betydning for vår energisektor og vårt samfunn.

 

Den politiske debatten blir tannløs når dere lar energidebatten være fristilt fra forutsetningen om bærekraft og lar ZERO forenkle debatten til eksport av norske naturresurser for å hjelpe Europe med kullkraft. Har NRK reflektert over at en reduksjon av vår oljeeksport fra 2.167 TWh (SSB) til 2.100 TWh, vil spare mer CO2 enn norsk vindkraft noen gang vil være i stand til? Hvor mange fat olje er norsk natur og lokalmiljø verdt? Hvorfor lar en såkalt miljøorganisasjonen som ZERO dette perspektivet ligge, og unnlater også å nevne at vindkraft kan gi større karbonavtrykk en fossil gasskraft, når de argumenterer for å redde verden fra den globale klimakrisa, ved hjelp av norsk vindkraft? Vil de både ødelegge klima med fossileksport og vår natur med vindkraft. Hvor mye vil det koste å ta CO2 ut av atmosfæren igjen med CCS teknologi. Hvor mye vil konsekvensene av temperaturstigningen fra fossil energieksport koste av penger og menneskelige lidelser? Hvorfor gis Zero klippekort til debatter og får lov å gjenta de samme mytene hver gang uten å bli avkledd og konfrontert?

Fortsetter NRK slik, mister dere tilliten i den norske befolkning. Det allmenne kunnskapsnivå ligger langt over hva dere fikk frem i dette debattprogrammet.

 

Med vennlig hilsen
Eivind Mauland, naturviter