En utakknemlig jobb

Av og til blir vi lærere bedt om å lage planer. 1. april i år ble jeg eksempelvis bedt om å legge fram årsplanen for 2018/2019. Veldig pussig i grunnen. Det hadde jo fungert helt fint i ti år, uten plan. Plutselig skulle altså foreldrene likevel få lov til å ha et ord med i laget. De fikk noen måneder på seg til å svare.

I løpet av sommeren mottok jeg flere illsinte telefoner fra hysteriske foresatte som hatet mitt forslag til årsplan. Jeg ble rett og slett skjelt ut, bare fordi jeg hadde laget en plan. Også min demente tante ble truet på livet. Et slikt debattklima kan vi ikke ha, debattklimakrisen er faktisk verre enn den klimakrisen som FNs klimapanel gnåler om til stadighet.

Det er tydelig at undervisningen min engasjerer, for da fristen gikk ut, hadde mer enn fem tusen foreldre respondert på undervisningsplanen. Som alle lærere med integritet, ble jeg naturligvis totalslaktet, selv om jeg går på jobb hver dag for å redde klimaet. Curling-foreldre skiter i verden, de bryr seg bare om sitt eget avkom. Nåja…det er da likevel noe sjarmerende over all denne iveren.

Å presentere rammer for undervisningen er definitivt ikke så konfliktdempende som man skulle tro. Rektor har derfor bestemt at vi skal skrote planen og bare fortsette etter innfallsmetoden. Selv mottar jeg hver dag mange gode undervisningsopplegg fra Zero, helt gratis og uten heftelser av noe slag.

For å smøre de foresatte, har rektor fått våre samarbeidspartnere Statkraft, TrønderEnergi, Tesla og Zephyr til å sponse nye klatrestativ. Selv om vi har gjort oss selv til verdensherskere, er vi homo sapienser likevel bare apekatter. La oss ikke glemme det.

Advertisement

Å leve med turbinmigrene

NVEs makuleringsmaskin er fortsatt ute av drift etter at et spesielt iltert høringssvar satte seg bom fast mot slutten av forrige uke. Stabelen av høringssvar preger derfor fortsatt kontorlandskapet, noe som har ført til nye tilfeller av turbinmigrene blant de ansatte. Følgende er sakset fra en informasjonsbrosjyre som BHT lover å ha klar mot slutten av kommende uke:

Hele familien rammes

Når noen rammes av turbinmigrene, er det ikke bare selve pasienten som blir berørt. Hele familien må lære seg å leve med lidelsen, og dette kan ta tid. Det er normalt å streve litt i starten. Det er viktig å huske på at man ikke er alene, og at det er hjelp å få.

Fra fornektelse til aksept

Å samtale med den turbinmigrenerammede om sykdommen kan være krevende. Den syke vil i det lengste søke å benekte at han eller hun er rammet. Veien fra fullstendig fornektelse til aksept kan være lang.

Hva med ekteskapet når turbinmigrenen rammer?

Det er vanskelig å bli værende i et nært forhold til en som er hardt rammet av turbinmigrene. Når ekteskapet skranter, vil pasienten kunne oppleve at sykdommen blir altoppslukende. I flere utenlandske studier er det beskrevet hvordan den turbinmigrenerammede saboterer ekteskapelig aktivitet ved å helle hydraulisk olje i madrassen, av frykt for å bli konfrontert med egen utilstrekkelighet. I mange tilfeller vil man sammen kunne arbeide seg ut av det, gjennom kollektiv hjernevask.

Oslo er fredet

Turbinmigrene kan føre til bitterhet, ikke bare hos den som blir rammet, men også hos pårørende som får livet snudd på hodet. Gjennom kognitiv terapi kan man få hjelp til å sette det hele i perspektiv. Husk at du som Oslo-borger aldri vil komme til å oppleve plagene ved ekte turbiner. Oslo-marka er selvsagt fredet, og det er fullt mulig å late som om naturmangfoldet ikke påvirkes av menneskelig aktivitet. NRK har flotte filmopptak som enkelt kan avspilles på nytt og på nytt. Også ved å se på barne-tv (NRK Super) kan man få inntrykk av at ville dyr og fugler lever i beste velgående.

C. Fjeldavli, kommunikasjonsdirektør

 

Working on an international reputation

qrf
Erna Solberg wants to appear climate friendly. Drawing: C. Fjeldavli 

In Norway wind industry is being used to please the EU. Several politicians try to build their own international reputation by appearing climate friendly. Wild nature is being sacrificed to the inefficient wind industry, making survival difficult, and in the long run: impossible, for wild animals, wild birds and insects. If these politicians really worried about climate change, would they be so eager in their search for more oil? 

In Norway we don’t need wind industry due to our use of energy from water falls. Foreign investors are making themselves rich destroying nature whilst our prime minister Erna Solberg works on her “climate friendly” image. Biodiversity is nothing but a fancy buzzword in her mouth.

Marco Lambertini, did you visit Sørmarkfjellet this summer? Somehow, I get the impression you know nothing about what is happening there. It seems like you haven’t read about Frøya or Finnskogen either. Am I wrong to assume this? And what about Haram? Are you impressed with Erna Solberg’s efforts to save biodiversity there? 

Marco Lambertini, when you only have a politician’s word for it, when evidence is lacking, you should not jump to conclusions.

Screenshot_20191019_100045.jpg

Screenshot_20191019_101734.jpg

Bedriftshelsetjenesten advarer

Bedriftshelsetjenesten, ved direktør Mrs. S, advarer i dag om at flere NVE-ansatte kan bli rammet av turbinmigrene. Den fryktede sykdommen inntreffer gjerne akutt, med stikkende prikking, blodtrykksøkning, forstyrret hjerterytme og svimmelhetsfølelse. Det anbefales at pasienten legges i stabilt sideleie, for å unngå besvimelse og fallskader. Kan man unngå å se på stabelen av høringssvarene til nasjonal ramme for vindkraft (ved makuleringsmaskinen), vil symptomene som regel gå over av seg selv, etter en stund. Det anbefales likevel at man oppsøker lege.

Ved de fleste tilfeller av turbinmigrene vil sykehusinnleggelse ikke være nødvendig. Dette forutsetter at man legger vekk smarttelefonen, trekker ut tv-kabelen og i det store og hele gjør seg utilgjengelig for fakta om turbinskadevirkninger andre steder i landet. Det kan hjelpe å gjenta vårt faste mantra: “Oslo er det eneste stedet som betyr noe”. Husk også på at vi er mange i samme båt. Vi er flere som har hatt en tøff sommer etter at aprilspøken vår gikk over styr.

Blir turbinmigrenen kronisk, vil din fastlege få ansvar for å vurdere om du fortsatt kan være i jobb ved direktoratet. For noen kan det være aktuelt med utplasseringsdager eller -uker ved Zero, for ny hjernevask. Kokvask og kloring anbefales for maksimal effekt. Også grundig kroppsvask med hydraulisk olje kan vurderes som avbøtende tiltak. Ta gjerne kontakt direkte med bedriftshelsetjenesten, ved direktør Mrs. S, dersom du har spørsmål. Det er helt vanlig å kjenne på angst når kollegaer rammes, men husk at lidelsen som oftest kan kureres hvis hjernen kokes på nitti grader.

C. Fjeldavli, kommunikasjonsdirektør

Turbinmigrene

Mannen jeg elsker har stått lenge i stormen. 

Det er virkelig ikke til å undres over at han kjenner seg fucked når han på den første arbeidsdagen i ny jobb ser seg selv, som i en vond drøm, fremlegge en aprilsnarr av en rammeplan, foran en flokk hylende hyener, rett og slett naturhatere, slike som skiter i verden. Han kjenner selv hvordan dragsuget tar ham, men får ikke gjort noe med det, står bare der og smiler, frosset i tid som et utstoppet hjortedyr.

Det er vondt å være kaptein når matrosene gråter og vil hjem. Kontorlandskapet knaker i sammenføyningene. En desperat flaskepost kastes ut fra det synkende skipet i form av twitring om sjøfolkenes smertefulle lidelser. Kapteinen biter tennene sammen og lukker øynene, kniper dem hardt igjen. En dag må da vel stormen løye?

Midt i september gløtter han på gluggene og ser til sin skrekk at kontoret er invadert av skadedyr. Mer enn 5000 illsinte bier har inntatt lokalene, og det insektdrepende middelet som kunne fungert er ikke på EUs liste over lovlige sprøytemidler.

Det er vondt når den du elsker må innta smertestillende medikamenter liggende på gulvet i stabilt sideleie. “Turbinmigrene”, opplyser bedriftshelsetjenestedirektør Mrs. S. “Infralyd”. Forslag til en nasjonal ramme for medisinering sendes ut på høring i morgen.

Skilt ved fødselen og like som to dråper hydraulisk olje

Så heldige vi er i Norge! Hengende i et horn på veggen, har vi investor Jens Ulltveit-Moe, den kjente naturverneren som vil ha seg frabedt signalbygg signert Røkke. Ulltveit-Moe er opptatt av å nyte utsikten, men den skal kun bevares i Oslo. Meningsmotstandere er er nasjonalister som “skiter i verden”.

Med munnen full av bundeskanzlerinne og bansemums er det vanskelig å moralisere over andres nytelser. Vår joviale statsminister inntar derfor en mer jovial holdning. For å hindre global oppvarming, skal Andmyran dreneres og Finnskogen erstattes med månelandskap, mens oljepumpene selvsagt går for fullt i bakgrunnen. Slik tar Erna på seg “ledertrøyen” i klimakampen.

Den joviale Solberg og den arrogante Ulltveit-Moe kan virke ulike, men det er utenpå. Når det skal lages hakkemat av smølalirype og storspove, er de to like som to dråper hydraulisk olje. Velkommen til en selsom feiring av 10-årsjubileet for Naturmangfoldsloven, med ekte hubroegg til frokost: 

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/naturmangfoldloven-10-ar/id2669108/

Stop Wind Turbines In North Stormont

Stop wind turbines.PNG

Jeg vil forsøke å lære mer om vindindustri i andre land og har derfor blitt medlem av FB-gruppa “Stop Wind Turbines In North Stormont”. Ruby Mekker, som tidligere sendte meg fotografier fra sin vardebrenning 8. oktober, forteller meg at misbruk av grønn retorikk er helt vanlig, også i Canada. Både politiske myndigheter og utbyggere benytter seg av denne strategien.

Det er ikke bare grønn retorikk som er i sving når det irrgrønne skiftet skal gjennomføres med tvang. Også den kristne grunntanken om at man må ofre noe for det man elsker, blir misbrukt av kommunikasjonsbyråer som er innleid av både politikere og vindbaroner. Ekstra problematisk blir det når forvaltningen ikke ser sin rolle som nøytralt fagorgan. I Norge har vi i tillegg den merkelige situasjonen at vår egen statsminister ikke ser det som sin oppgave å ivareta norske interesser.

The blind prime minister, Ruby.PNG

Screenshot_20191016_182632.jpg

Screenshot_20191017_142806.jpg

Tror jeg må skrive mer på engelsk framover. Bodde i London fra 1993-97, så må bare børste støv av engelskkunnskapene…