Tegning: Christina Fjeldavli

Tegning: Christina Fjeldavli

Fikk du brevet, Kjell-Børge? Jeg er en helt vanlig hubro som forsøker å nå frem til deg. Som ungdommer flest, er jeg usikker og har issues med selvtilliten. Når du ikke svarer, leter jeg febrilsk etter forklaringer, og det er ikke fritt for at jeg blir litt paranoid. Handler dette om ZEROs samarbeid med Posten? spør jeg meg selv, og river meg i fjæra i angst og fortvilelse, mens kviser popper frem i panna. Skrev jeg noe olje- og energiministeren ikke likte? Vil ikke Kjell-Børge lese det jeg skriver, fordi det er for mange stavefeil, eller fordi jeg har gått fra rødlista til svartelista, og nå troner øverst på PST-lista?

Det rare med å bli radikalisert, er at man ikke skjønner det selv. Man mister reiret sitt og blir sint, og vips så er man terrormistenkt, bare fordi man har skarpe klør og oransje øyne. Det skal ikke mer til. Du er også radikalisert, Kjell-Børge, selv om du kanskje ikke vet det selv. Jeg har skrevet navnet ditt på skrå i svarteboka mi. Skjønner du ikke hva jeg sikter til, sier du? Her er noen stikkord, i tilfeldig rekkefølge: Frøya. Hitra. Smøla. Sørmarkfjellet. Kvitfjell. Havsul 1. Haram. Finnskogen. Andmyran. Jæren. Midtfjellet. Repparfjorden. Zephyr. TrønderEnergi. Freyr. Tom Einar Jensen. Arne Olsen. Fred. Olsen. Jens Ulltveit-Moe. Den gode nyheten er at jeg har et viskelær jeg kan bruke, hvis du skulle endre kurs.

Naturmangfoldsloven er faktisk 10 år i år. Visste du det, Kjell-Børge? Hvis jeg var den loven, ville jeg vært jævlig misfornøyd med bursdagen min. La oss ta det igjen, skal vi ikke det? Hvordan passer det for deg 4. april 2020, på Litteraturhuset i Oslo? Vennene dine kan gjerne være med, de mennene med svarte dresser og propper i ørene. Bare bring it on! Sikkerhetsvaktenes nærvær får meg faktisk til å nyte statusen som terrormistenkt, for jeg digger slike tanketomme testosteronbomber! Deilig å se at ikke alle norske sapiensmenn er kastrert i barnehagen.

Vet du forresten hvem som IKKE får komme på naturmangfoldsfesten, Kjell-Børge? Det er en som burde vært kastrert, nemlig din forgjenger, Terje Søviknes. Navnet hans står opp-ned i svarteboka mi. Terje-mann må bli hjemme, for det kommer unge jenter til Litteraturhuset. Sekstenåringer. Som arrangør må jeg kunne se de foresatte i øynene etterpå, og vi vet jo begge hvor løst konsesjonene sitter når Søviken først har fått teften for jomfruelig mark. Tord Lien og Ola Borten Moe er ikke stort bedre, de heller. Du får jo en helvetes jobb med å rydde opp i alle turbinfallosene disse tre gjengangerne har tilrettelagt for. Jesus Christ, for en gjeng! Hva tenkte de på? Vi vet (dessverre) hva de tenkte med.

Ses vi på festen, da?

Bubo Bubo

Foto: Jan Ole Bjørnholt

Klimasamrørestiftelsen Cizero har innkalt  til ekstraordinært vekkelsesmøte i sektlokalene rett ved Børsen. Fred. Olsen har nemlig etterlyst mer klimatungetale, og at sjarmtrollet i hornet på veggen er den som vet mest om klimatiltak, er noe både avdanka SVere og næringslivsgjennomsponsede klimastiftelser vet. Når alfahannen piper fra hornet, så uler flokken hans med. Dette kalles underkastelse og er en energibesparende og dermed klimavennlig overlevelsesstrategi.

Som Raga Rockers så klokelig synger, er det alltid “deilig å ha noen å hate”. For klimahyklermenigheten er det midt i blinken å projesere oppsamlet vrede mot den CO2-genererende varden som nå sperrer utsikten til Børsen. Betaler Fred noen lapper til Leiesoldatetaten, får han helt sikkert spise pølsa si i fred også, i motsetning til motvindsfolkene på Frøya. Lovens lange arm er slett ingen nybegynner i pengespråket, og vet nok å holde seg inn med den godeste Fred.

Foto: Jan Ole Bjørnholt

Lundefuglen, Nordens papegøye, er en av flere kystfugler som står i fare for å bli utryddet av Havsul 1, et vindkraftanlegg som planlegges nær det kjente fuglefjellet på Runde. Prosjektet blir av Norsk Ornitologisk Forening betegnet som “sjokkerende”. Det er uklart om det er grotesk humor eller tankeløshet som ligger bak, når man har valgt å kalle opp turbinfeltet etter en av de fuglene som vil få sitt livsgrunnlag truet, om prosjektet ikke blir stanset. 

Når Norges vassdrags- og energidirektorat deler ut konsesjoner i leveområdene til ville dyr og fugler, medfører dette naturligvis grove brudd på Naturmangfoldsloven. Å stjele matfatet fra fredet sjøfugl er ikke lov. Hvorvidt det er lov eller ikke å gjemme unna skattepenger, avhenger nok av hvor dyktig advokaten din er. TV2 har nylig avdekket at grønne subsidier, finansiert av vanlige skattebetalere og strømkunder, flyttes til et skatteparadis i Karibien. Selv om dette muligens ikke er straffbart, for den som med sluhet snor seg gjennom lovens smutthull, er det ikke dermed sagt at det er etisk riktig.

Representanter for Motvind, Norges Miljøvernforbund og La Naturen Leve markerte i dag motstand mot myndighetenes vettløse konsesjonspraksis, med fokus på Havsul 1. Både Stortinget, Fred Olsen, Børsen, NVE, Statkraft og Olje- og energidepartementet fikk besøk. NRK og TV2 filmet utenfor Børsen, og flere av fuglefjellets forsvarere ble intervjuet.

Ornitolog Alf Ottar Folkestad (t.h.) med blå topplue. Foto:Ragnhild Flem

Kjære kong Harald!

Tusen takk for hyggelig brev! Markeringen vi hadde foran Stortinget 8. september ble vellykket, synes jeg, til tross for at riksmediene ikke skrev stort om arrangementet. Heldigvis blir vindkraftsaken bedre belyst nå, i flere medier. Dag og Tid har denne uken en stor gravesak, med tittel “Innvendingane som vart tekne av vinden”. TV2 har avdekket at grønne subsidier sendes ut av landet, og gjemmes i et skatteparadis. Selv skulle jeg ønske at det kunne være mer fokus på bruddene på Naturmangfoldsloven. Som Kongen sikkert vet, blir unike naturområder rasert akkurat nå. Hundre vindkraftkonsesjoner er gitt, uten at vi har hatt en offentlig debatt om hvorvidt dette i det hele tatt er nødvendig, forsvarlig eller ønskelig.

Da Norges vassdrags- og energidirektorat la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft tidligere i år, et tiår etter at flere av konsesjonene ble gitt, kom det inn mer enn fem tusen høringssvar, de fleste negative. Høringssvarene dokumenterer at konsekvensutredningene har vært for mangelfulle. Lovbruddene ved pågående utbygginger er mange og alvorlige. Allikevel påstår olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg at gitte konsesjoner ikke kan trekkes tilbake. “En konsesjon er en rett”, hevdet han i Debatten på NRK 17. oktober. Imidlertid er ikke denne “retten” hugget i stein. Energilovens § 10-3 fastslår at en konsesjon “gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning” kan trekkes tilbake. Opplagt er det av vesentlig betydning når et vindkraftverk truer fuglelivet. Konsekvensutredningene er åpenbart så ufullstendige at flere av konsesjonene snarest bør trekkes tilbake. Dette gjelder både for Sørmarkfjellet, Frøya, Finnskogen, kysten utenfor Møre og Romsdal og flere andre steder. Som flere har påpekt, står vi nå ansikt til ansikt med en energi- og miljøpolitisk skandale uten sidestykke i norsk historie.

I følge FNs naturpanel er tap av naturareal et av våre aller største miljøproblemer. Å ignorere naturens verdi er både kunnskapsløst, uklokt og uetisk. Det er også dypest sett uøkonomisk. Myndighetenes uansvarlige håndtering av våre felles ressurser og naturverdier, har fått flere tusen mennesker til å tvile på det norske demokratiet, noe som er svært alvorlig.

Rundabranden i Møre og Romsdal er i følge Store Norske Leksikon “Norges sørligste, store fuglefjell med et enestående fugleliv”. Mer 240 arter er observert på Runde og 100 km² av havområdet rundt er derfor fredet. Imidlertid viser det seg at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i det stille, har gitt konsesjon til bygging av vindkraftanlegg midt i lundefuglenes matfat, noe Norsk Ornitologisk Forening betegner som “sjokkerende”. Utbygging av havvind midt i fugletrekkene vil utvilsomt føre til grove brudd på Naturmangfoldsloven. Også Guleslettene, Haramsøy, Andmyran og flere andre steder med unik natur og fugletrekk står i akutt fare for å bli sprengt i stykker, uten at det er dokumentert at dette har noen som helst positiv effekt på klimaet. Snarere er vel det motsatte tilfellet. Det vi sapienser trenger, er å senke forbruket. Vi må stanse rovdriften på naturen, av hensyn til våre etterkommere.

Kjære kong Harald! Kunne du snakke med statsministeren, og med olje- og energiministeren, om nødvendigheten av å trekke tilbake konsesjoner gitt på mangelfullt grunnlag? De trenger å lytte til en som setter Norges beste foran personlige interesserer. Vi er ikke lenger enige i dette landet, og vi har heller ingen garanti for at Dovre blir stående med den politikken som føres.

Av hjertet tusen takk for alt du gjør, og alt du er. Dirigenten ved Runde hilser deg!

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli

Hva er det som foregår
på sapiensenes skandaløse fest?
Lundeungen bråvåkner
i det før så trygge reiret på Runde
gjennomvåt av svette, med bankende fuglehjerte. Mor og far er tatt av turbiner, og barnevakten ravende full.

Fra stua nedenunder lyder nå
rå hvesing,
finansministerrøykhoste
og landsforrædermoderfingre som taster tanketomt i Candy Crush-virkeligheten. Klirring i overfylte glass akkompagneres av suset fra fjerne skatteparadiser.
Runde og Haram skal ofres,
og Frøya har de allerede tatt.

Fratercula Arcticas ligger våken
med øyne som morild i mørket.
Det er ingen hverdag mer,
for de kloke lundefugler.
Pengekverna hviner hysterisk på havsens bunn.

SPRENGSTEINPREKENEN

Kjære menighet! La meg først bekjenne min hellige tro, slik at det ikke skal være snufnugg av tvil: Jeg tror at faenskap er menneskeskapt. Etter at Al Gores prisbelønte dokumentar An inconvenient truth, bergtok meg med klør og fjær i 2006, har jeg ikke veket en terrawatt. Altså er jeg rettroende, og dermed meningsberettiget i det offentlige kirkerom. “Hvilket kirkerom? er det noen som mjauer, men jeg ser ingen katt, bare en sarkastisk smilende munn. Forstår du ikke, dumme krek, at Klimareligionen er en fullgod erstatning for Kristendommen?

Som i alle religioner, finner vi i Klimakirken både troende og hyklere. En typisk hykler er ikke egentlig bekymret over klodens tilstand. Han later bare som, for å oppnå visse fordeler. Blant de mer avanserte klimahyklerne, finner vi klimafryktprofitørene. Disse er individer med velutviklet økonomisk sans, og gode nok leseferdigheter til å utnytte myndighetenes  subsidieordninger. Klarer det dresskledde lemenet å få kloa i et grønt avlatsbrev, står porten til Klimaparadiset åpen. Da suser slipsgnageren like inn i himmelen med Zero-emission-doningen sin, flankert av en vakker hunnsapiens som effektivt kan brukes til både reproduksjon og reklameformål, mens fattige sapienser dør sakte i fossilhelvetet. “Slik er livet, noen må bære ulempene for at andre skal høste fruktene”, som Arne Olsen i NVE så presist uttrykker det. 

Helt på toppen av næringskjeden finner vi Spardamen, som ofrer landets jomfrudom i håp om å unnslippe EØS-skjærsilden. Moralsk støtte har hun i Ap-mannen. Av strategiske årsaker later de to primatene som om de er uenige om de store tingene, og slik skapes et skinn av levende demokrati. I valgkampen snakkes det agitert om bompenger og lommerusk. Natursalget foregå mer eller mindre i det skjulte, gjennom knusktørre avtaleverk som ingen orker å sette seg ordentlig inn i.

Det er drepende kjedelig å lese Klimabibelen. Vanlige sapienser holder seg derfor til enkle dogmer og læresetninger, grønnvasket og slipt av kommunikasjonsbyåer for at løgnene lettere skal la seg svelge. Det heter seg at Gnore-naturen skal redde verden. Villrein og lundefugler skal få leke både grønt batteri og verktøykasse i EU-hagen. Spardamen messer i vei om “det grønne skiftet”, til lyden av drenerte myrer og sprengt grunnfjell. Selvutnevnte miljøstiftelser livnærer seg som subsidieparasitter, godt hjulpet av favorittbudeia Tine, som kamuflerer brutaliteten med bunad og brunost. Og nåde den folkefienden som pirker borti disse paradoksene! Gjennomsnittssapiensen ønsker ikke å innse at han selv er nøstet inn i floka.

Kjære menighet! Folkefienden har dere avvist. Lytt nå til det lille barnet, den eneste som er i stand til å innrømme det alle egentlig ser, nemlig at keiseren går der splitter naken i det grønne skiftet sitt. Ta imot den frelsen barnet har å tilby, Gnore-borgere! Den grønne avlatshandelen må ta slutt. La oss sette inn nådestøtet før Klimakirken kollapser i en kvikksand av korrupsjon.

Amen.

Bubo Scandiacus

(Klimakirkens svar på Martin Luther)

Kjetil Lund får besøk fra Sandnes

Som hele friidretts-Norge for lengst har fått lære seg, kan man ikke kimse av det som kommer fra Sandnes. Fredag 15. november fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) erfare at det samme gjelder innen kraftpolitikk. Når duoen Rune Haaland (nå generalsekretær for Motvind) og Jan Helge Vassbø kommer på besøk, gjør det et visst inntrykk, det er ikke til å komme bort ifra. Motvind SørVests målrettede representanter ble invitert til hovedstaden etter at aksjonister stengte inngangen til Vardafjell, i protest mot planlagt vindkraftutbygging.

Som i flere andre vindkraftprosjekter, ser man at det blir gitt konsesjon til én ting, men at det så legges opp til noe helt annet. Kommunepolitikerne har altså sagt ja til noe annet enn det de får. Det er videre svært problematisk at befolkningen ikke har vært ordentlig opplyst om hvor naturødeleggende og forstyrrende vindindustrianleggene faktisk er. Konsekvensutredningene har vært altfor mangelfulle. Sandnes kommune har sendt inn en klage, og man forventer at bygging ikke igangsettes før klagen er ferdig behandlet. Dette burde være en selvfølge, men i vindkraftsaker ser man gang på gang at normale regler ikke gjelder. Både Naturmangfoldsloven og demokratiske spilleregler brytes.

Etter møtet med Vassbø og Haaland, kom Kjetil Lund ut for å hilse på fremmøtte motvindsfolk. Dessverre hadde jeg ikke selv anledning til å være til stede, men jeg har latt meg fortelle (av flere) at NVE-lederen gjør et sympatisk inntrykk. Vi må huske på at de konsesjonene som vi slåss mot, ble gitt lenge før Lund kom til NVE. Det er viktig at vi nå støtter han i det nødvendige arbeidet med å snu hele skuta.

Sakset fra Sandnesposten