motvind

Kommentar til Olje- og energidepartementets «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs»

Olje- og energidepartementet la 2. juli fram et «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs». Selv om vinden i seg selv er fornybar, er det ikke dermed sagt at industrien i seg selv er det. Vindturbiner i drift er blinkende og roterende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, fisk, dyr og folk. Videre bør man ta i betraktning at det brukes miljøskadelige, ikke-fornybare stoffer i produksjonsprosessen. Giftstoffer fra turbiner kan lekke ut i naturen. Til avising av propeller brukes skadelige kjemikaler. Også frakten av de enorme installasjonene medfører utslipp. Det produseres i turbinindustrien massive mengder med avfall som man ennå ikke har noen plan for å håndtere. Begrepet fornybar blir altså i denne sammenhengen en eufemisme, en språklig skjønnmaling som bidrar til å kamuflere det som i realiteten skjer.

Konsesjonspraksisen til Norges vassdrags- og energidirektorat blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen, Energiteknikk, 17. juni i år. Grotli Skogen mener at man har lært “forbløffende lite om fugl” av allerede gjennomførte vindkraftprosjekter. Når det blir dokumentert at flere hundre fugler er drept av turbiner på Smøla, har man ikke tatt lærdom av det. Det at NVE har gitt konsesjon til utbygging av havvindindustri i nærheten av Runde, hvor man finner Norges kanskje mest kjente fuglefjell, er et grelt eksempel på at fugleliv ikke er tatt med de regnestykkene som ligger til grunn for de beslutningene som blir tatt.

At både landbasert og havbasert vindindustri går hardt utover fuglelivet er godt dokumentert. Havvindindustri kan i tillegg forstyrre fisk og landdyr i havet, og slik påvirke hele økosystemet på måter det kan være vanskelig å forutse. I Miljømagasinet nr. 1, 2019, skriver NMF blant annet følgende om havvind: «Elekromagnetiske felt fra kraftkabler i havvindindustrianleggene ødelegger for navigasjonsevnen for ål, rokke, hai og andre sjødyr som bruker elektromagnetisme til å orientere seg. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvindturbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter. Lavfrekvent lyd (0,003-20 Hz), utenfor det hørbare området, opptrer både fra landbasert og havbaserte vindkraftverk, og vil skade mennesker og dyr som oppholder seg i nærheten, og som blir eksponert for støyen over lengre tid». Det er alvorlig at OED nå gambler med fiskerinæringen, en av våre mest forbybare næringer, i ordet rette forstand. Myndighetene tar for lite hensyn til naturmangfoldet, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser også for homo sapiens som art. NMF fremhever jordvarme, havvarme, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og geotermisk elproduksjon som spennende muligheter for fremtiden, i tillegg til sparetiltak.

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør ved NVE, mener at vi trenger «en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon». Før det blir gitt nye konsesjoner, må det gjennomføres grundige konsekvens- og alternativvurderinger. Konsesjoner som er gitt på mangelfullt grunnlag bør trekkes tilbake. Motvind SørVest registrerer at forvaltningen, med våre styrende myndigheters velsignelse, har satt miljøkriminalitet i system. Man har i en årrekke operert med en tut og kjør-holdning som snarest bør erstattes med et føre var-prinsipp. Motvind SørVest ber om en uavhengig granskning av både OED og NVE. Konsesjonspraksisen bør vurderes i lys av straffeloven. Når OED åpner for mer oljeleting i sårbare områder, viser jo også departementet med all mulig tydelighet at det ikke er hensynet til klima eller natur som er den drivende kraften. Da hjelper det ikke at man har lært seg klimaspråket.

Christina Fjeldavli, Motvind SørVest