Har en hubro blitt fucka med mange nok ganger, så vet han hva det går i. Bubo Bubo kjenner igjen følelsen. Å være fucka er å sitte en fredag kveld foran tv-en, og ane fred og ingen fare, for så brått å få en mental knyttneve midt i nebbet, i form av en hyklerisk melkereklame med klare referanser til sagatiden. Det er fucka å se en fugleflokk fanga på film av en meierigigant som sponser den mest ihuga pådriveren for reirtyveri i hele landet.
Bubo Bubo veit at han blir fucka med, når han ved frokostbordet blir tvunget til å se på en melkekartong som kommer rett fra den leverandøren som legitimerer og finansierer driften til det gusjegrønne skiftets yppersteprest. Dunhårene reiser seg, og han flakser desperat med vingene av alle krefter, når melken tvinges ned i halsen på ham, av ei stripete ugle fra egne rekker. (Fra sine egne skal man få det!) Meierigiganten er åpenbart ei hellig ku som ikke skal røres, så Bubo Bubo får vær’ så god å finne seg i at frokosten er i seng med fienden. Makan!
motvind 