Bubo Bubo lyste opp da han i dag morges oppdaget seg selv med flammehatt, inne i en av FB-historiene til Marianne Haugen. Bare vent til han kommer på jobb med dette hodeplagget. Bubo Bubo ble nylig ansatt som statssekretær for klimaministeren, etter at forgjengeren (Mathias Fiskeren) ble sittende bom fast i et gjøkur.
Vi som kjemper for å verne økosystemene har alle de gode argumentene. Det vi trenger å gjøre er å sørge for at disse argumentene blir hørt og forstått. Dette er grunnen til at naturvernere skriver og skriver hver eneste dag. Dette er også grunnen til at vi har laget denne enkle brosjyren. Det handler om å appellere til både hjerter og hjerner.
Tusen takk til Per Einar Rekdal, Jan-Egil Eilertsen, Espen R. Dahl, Alex Ryslett, Ulla Falkdalen og Tom Roger Østerås som raust har latt oss bruke sine fotografier. Takk også til alle som har bidratt med konstruktive innspill underveis.
Håpet er at brosjyren skal være opplysende for personer som ikke er så kjent med vindkraftproblematikken fra før. Vi ønsker samtidig å løfte frem det vi vil ta vare på, til inspirasjon for alle som jobber med saksfeltet.
Du kan laste ned brosjyren herfra: Brosjyre, Motvind, 03.06.2020
Bare print brosjyren ut og del videre! Det er det som er meningen.
Økoraseringsminister Sveikung Skrotevatn forsvant i dag mellom to rustne tannhjul, da han kom til å vikle seg inn i mageregionen til sin egen statssekretær, den nyansatte jyplingen Mathias Tickety. Forsvinningen skjedde fem på tolv, i forbindelse med en ordinær runde blindebukk i regjeringslokalene. “Økoraseringsministeren kom i klem, inne i et råttent urverk av selvmotsigende klimaargumentasjon”, melder NTB.
Det schizofrene tankesettet som Skrotevatn rotet seg inn i, inngikk opprinnelig i en spesiell krisepakke, utarbeidet for Regjeringen av LurtoppisTRY kommunikasjonsbyrå. Skremselsmateriellet var i utgangspunktet bestilt til Stortingets årlige Halloween-fest. Etter anbefaling fra den selvutnevnte klimastiftelsen Zero credibility blir dommedagseffektene nå stående på Løvebakken frem til 2030. Formålet er å skremme sapienser til å ødelegge enda mer natur, slik at klimakrisen kan vokse i omfang.
Det religiøse savnet etter statskirkens opphør har nylig resultert i en kontroversiell ansettelse i Klimaministeriet. I et anfall av desperat savn etter dogmatiske rammer har Sveinung Skrotevatn valgt å utpeke svovelpredikanten Mathias Fiskeren som statssekretær.
Bedrageridømte Mathias Fiskeren har, tross sin unge alder, rukket å markere seg som dommedagsprofet i den religiøse sekten Satans Vind. Sektens tilhengere tror fullt og fast på at økosystemene må ødelegges hvis vi sapienser skal ha noen som helst mulighet til å overleve dommedag i 2030.
Klimaministeren sier han forstår at ansettelsen vekker sterke reaksjoner blant ateistiske gnoreborgere. “Jeg har likevel full tillit til at Mathias Fiskeren vil gjøre en utmerket jobb nå som økosystemene skal skrotes”, skriver Skrotevatn i dag på Twitter.
Nyheten om at Frøya-hubroen Bubo Bubo blir statssekretær for Gnores nybakte klima- og miljøminister har fått rovsapienser i sentrale strøk til å rase. Bubo Bubo kommer rett fra kommunikasjonsbyrået LurtoppisTRY, og bidrar dermed til å opprettholde nære forbindelser mellom ministere og lobbyister.
«Når partilederen ber deg drenere myra, da sier du ikke nei», svarer Bubo Bubo på direkte spørsmål om hvorvidt det var riktig å takke ja til stillingen. Likevel har han ingen problemer med å forstå protestene. «Det er nesten rørende å se slikt engasjement», sier han til NTB.
Det siste Bubo Bubo gjorde for LurtoppisTRY var å forfatte teksten til en reklamefilm for selskapet Bubo Power Investmest Group. I reklamefilmen Bubopowernå møter vi flere rasende hubroer, og en kampklar villrein fastlenket til en av Rolf Jacobsens blåklokketyggende gravemaskiner. «Alarm, alarm! Grådigheten vil ingen ende ta!» advarer storspova på reklamefilmens lydspor. Forbrukertilsynet har så langt mottatt sekstiåtte klager fra krenkede sapienser.
Bubo Power Investment Group har som forretningsidé å sikre artsmangfoldet gjennom kutt i rovsapiensbestanden. Planen er å gjennomføre kuttene også uten lokal støtte. «At faenskap er menneskeskapt har vi fugler kjent på kroppen lenge», skriver Bubo Bubo på sin egen blogg. «Tror disse rovsapiensene at villmarka er Sareptas krukke?» Innlegget er likt og delt av fuglebestander på Haram, Runde, Andmyran og flere andre steder som nå er akutt truet av rovmenneskets ufattelige umettelighet.
Hvorfor ender man opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk når alt man vil er å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, samtidig som man tjener seg søkkrik?
I Norsk Vinds reklamekampanje “Vindkraftnå”, utarbeidet av Try reklamebyrå, med Mathias Fischer som sentral bidragsyter, er budskapet at bygging av landbasert vindkraft i norsk natur er nødvendig for å berge det globale klimaet. Denne påstanden mangler vitenskapelig grunnlag. «Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene det vises til. Beklageligvis har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin vindkraftutbygging. Daglig leder i Norsk Vind, Per Ove Skorpen, påstår likevel, i Stavanger Aftenblad 24. januar 2020, at turbinene er «veldig, veldig klimavennlige».
Vindturbiner kan naturligvis ikke være «veldig, veldig klimavennlige» i seg selv. Det presumptivt klimavennlige består i at den kraften som turbinene produserer skal erstatte fossil kraft. Eksempelvis trenger vi mye vind- og vannkraft for å elektrifisere sokkelen, slik at vi kan forlenge oljealderen. Mer klimavennlig blir det ikke! Per Ove Skorpen nevner også at vi kan spare, men er først og fremst opptatt av at vi vil trenge mer og mer og mer: “Vi kan også spare en del energi, men det er ikke nok. Vi kan også forbedre en del vannkraftanlegg, men det gir oss heller ikke nok.” Verken vannkraft, biogass, solkraft eller geotermisk varme holder for den lille larven aldri mett. Alle former for havvind må også utelukkes, for dette vil koste Staten “veldig mange milliarder kroner, som ellers kunne vært brukt på ting som skoler og sykehus”. Veldig, veldig mange statlige kroner har allerede forsvunnet til skatteparadiset Cayman Islands, så dessverre har vi ikke råd til mer forskning. Ikke er det tid til grundige konsekvensutredninger heller, for dommedagsklokka til Mathias Fischer tikker. Konklusjon: landbasert vindkraft i villmarka, av den typen Norsk Vind tilfeldigvis tjener penger på, er det eneste saliggjørende. Hvilket sammentreff! Men la oss ikke dvele for lenge ved det. Vi holder oss til de nære ting, og priser våre egne turbiner, som de storslagne symbolene de er. Det skal ikke glemmes at selveste FN har valgt å illustrere noen av sine rapporter med lekker vindteknologi. Riktignok er ikke de avbildede anleggene plassert i fjell eller myrer, midt blant villrein og hubro, men slike bagateller kan man ikke bry seg om når dommedag er nær. Når pengene i klimakisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.
Flere hundre millioner kroner har Norsk Vind tjent på å selge sine prosjekter videre til utenlandske investorer. Veldig, veldig store summer er det, og Norsk Vinds grunnlegger Lars Helge Helvig har kløktig nok investert i kryptovaluta, for å øke formuen ytterligere. “Ifølge beregninger foretatt av forskere ved Technische Universität München (TUM) bidrar strømforbruket i datamaskiner som utvinner bitcoin til utslipp av mellom 22 og 22,9 millioner tonn CO2 i året” (Dagsavisen, 13. juni 2019). Kryptovalutaen har med god grunn fått et rykte som klimaversting. Selv om man har betalt i dyre dommer for å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, ender man altså likevel opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk. Hvor bittert er det ikke da å måtte betale den veldig, veldig dyre regningen til Try reklamebyrå?
Kjære Mathias Fischer! Har du mulighet til å hjelpe Norsk Vind med en ny dommedagskampanje? Det at du nylig ble ansatt som statssekretær for klima- og miljøministeren kan da umulig være noe hinder. Snarere er det vel tvert imot. #tetteforbindelser #svingdør #Vindkraftnå #Statssekretærnå
Nå som Frøya-naturen forvandles til industrianlegg, er det Søbstad AS som står for sprengning og gravearbeid. Daglig leder og eier, Dag Søbstad, beskriver situasjonen på øya med høy grad av presisjon: “Dette er jo vanvittige tilstander som minner om nyheter fra krig i Midtøsten”, sier han i et nylig gitt intervju med Adresseavisen.”
Du har rett, Dag Søbstad. Brutalt må det nødvendigvis bli når smølalirypa jages fra sitt siste gjemmested. Når et kjent og kjært landskap sprenges så hubrofjærene fyker til værs, bør det ikke komme som noen bombe at krigsassosiasjonene melder seg. Ei heller bør noen la seg overraske hvis motstandsfolk får skylda for det pågående hærverket. Sannheten er, som kjent, krigens første offer.
Til: Forbrukertilsynet og Medietilsynet
Klage på Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try reklamebyrå
Vennligst motta Motvind SørVests klage på kampanjen “Vindkraftnå”, utarbeidet av Try reklamebyrå for Norsk Vind.
Om kampanjen
Norsk Vinds reklame “Vindkraftnå” består av ei nedtellingsklokke på 15 x 3,5 meter, plassert mellom to vindturbiner, på Jæren i Rogaland, og en reklamefilm hvor nevnte klokke er et sentralt element, både på filmens lydspor, i den filmatiske narrativen og visuelt. Også kampanjeplakaten, som er plassert på boards og bussholdeplasser i flere av landets storbyer, viser først og fremst nedtellingsklokka, eller “dommedagsklokka”, som den også blir omtalt som i sosiale medier.
I reklamefilmen fremsettes det en påstand om at bygging av landbasert vindkraft i naturen er nødvendig for å redde det globale klimaet. Imidlertid er det ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at ofring av natur vil påvirke klodens klima i positiv retning. «Vindkraft på land kan gi klimatap. Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», står det i fjorårets september-utgave av Aftenposten Innsikt. NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene det vises til. Dessverre har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin naturødeleggende industrialisering av naturen.
Politisk reklame er ikke lov på norsk fjernsyn
Da Norges vassdrags- og energidirektorat la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft 1. april 2019, kom det inn over fem tusen høringssvar, de fleste negative. Høringssvarene dokumenterer at direktoratet har valgt å ignorere anbefalinger og advarsler fra noen av våre fremste fagmiljøer. Videre viser det seg at det er tette bånd mellom direktoratet, politikere og aktører i vindkraftbransjen. Påstanden om at naturen må ofres for å redde klimaet er ikke vitenskapelig fundert. Dette er en politisk påstand. Vindkraftsaken er svært betent politisk. I følge Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Kringkastingsloven) er det ikke lov med politisk reklame på norsk fjernsyn. «Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn», ifølge kap. 3, § 3-1.
I forkant av Norsk Vinds reklamekampanje har tunge aktører forsøkt å legge til rette for en best mulig mottagelse i den norske offentligheten. «Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen», har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NRK. Elektrifisering av oljebransjen vil kreve massiv vindkraftutbygging på land, har bransjeorganisasjonen Norwea påpekt, noe som støtter oppunder Norsk Vinds forretningsidé. «Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Sør-Norge har minst urørt natur, her var mindre enn fem prosent av naturen villmarkspreget i januar 2018. For landet sett under ett var tallet rundt 11,5 prosent[…] Utbygging av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen», skriver Miljødirektoratet. Vindkraftbransjen ivrer for raskest mulig industrialisering av resterende villmark.
Norsk Vinds politiske reklame er utformet for å påvirke opinionen, samt beslutningstakere i kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen, NVE, OED og Stortinget. Bakgrunnen for dette er at Norsk Vind verken selger strøm eller turbiner. Norsk Vind sitt foretningskonsept er å få alle offentlige tillatelser som konsesjon til å bygge vindkraftverk og godkjent MTA (Miljø- Transport og Anleggsplan), dispensasjon fra kommunale reguleringsplaner i LNF område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområder), dispensasjoner og godkjenninger fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og så videre. Når alt dette er på plass, selges konseptet (tillatelsene) til utenlandske investorer, ofte for mye penger, gjerne 100 millioner eller mer.
En villedende reklame
I Norsk Vinds reklamefilm møter vi en alvorstynget kar med anorakk, hette og hodelykt. Mannen befinner seg i et fjellandskap, og er etter alt å dømme ute på et viktig oppdrag. Brått kommer en tv-skjerm til syne, midt i skogen, og en kvinnelig nyhetsoppleser med østlandsdialekt melder om at «FNs klimapanel slår alarm. Verdens klimautslipp må halveres innen 2030». Å vise til FNs klimapanel er et strategisk grep, for det er en kjent sak at klimapanelet har knyttet til seg mange dyktige forskere. Autoritetslånet kan bidra til å styrke Norsk Vinds troverdighet (etos), hvis mottaker oppfatter bruken av referansen som genuin. Også bruken av den kvinnelige nyhetsoppleseren kan gi etosappell. Mange vil gå ut fra at det som fremføres i en nyhetssending er faktasjekket av en ansvarlig redaktør, og at man har brukt journalistiske metoder. Selv om nyhetsoppleseren i reklamefilmen antagelig er en skuespiller, skapes det et inntrykk av seriøsitet.
Klippet med nyhetsleseren forsvinner og erstattes av visuell og auditiv skurring på skjermen, som om tv-en er i ferd med å bryte sammen av klimapanelets dystre spådommer. Det neste vi hører er en mørk mannsstemme med vestlandsdialekt, akkompagnert av ubønnhørlig tikking fra nedtellingsklokka. «Vi må gjera meir. Og vi må gjera det fortare», drønner den dype røsten, mens klokka tikker, noe som skaper en intens og stressende stemning, godt egnet til å traumatisere klimabevisste barn og unge. Kameraet beveger seg raskt over en fjelltopp og nedover et dramatisk stup, før tv-apparatet igjen kommer til syne, denne gangen midt i snøføyka. Det klippes lynraskt til en bre som kalver, noe som indikerer den fryktede globale oppvarmingen, hvorpå vi får se en mann som arbeider konsentrert med tekniske tegninger. I reklamefilmens univers er det teknologiske løsninger som skal få oss ut av klimaknipa. Naturen blir redusert til “verktøykasse” og “grønt batteri”.
Det klippes igjen til tv-apparatet som nå står ute i ei stri elv. Skjermen viser en personbil som blir tatt av flom, et syn som nok kan være skremmende for en del barn og unge. «Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide», konkluderer vestlendingen. Klimaet kan altså reddes, men da må vi ofre noe, men det vi skal ofre er ikke overforbruket. Nei, det som skal ofres er naturen, ifølge Norsk Vind.
Norsk Vinds reklamefilm holdes stort sett i kalde farger, men mot slutten slukes tv-skjermen av flammer. Selv om apparatet står på mose, tar det fyr. Et underliggende budskap blir at naturen ikke kan balansere klimaet. Vindturbiner må ta naturens plass, skal vi ha noe håp om å overleve. I lydbildets bakgrunn hører vi nå en opphetet diskusjon, og det viser seg at stemmene kommer fra tv-skjermer som er stablet oppå hverandre. «Mens me diskuterer, så renner tidi ut», klager mannsrøsten. En opplyst offentlig debatt har vi ikke tid til, ifølge Norsk Vind. Straffen kommer i form av en bryter som vris kontant rundt. Alt stopper opp. Selv tikkinga fra nedtellingsmaskinen opphører. «Klokka tikker mot 2030. Vi har ingen tid å miste», står det til slutt over hele reklamefilmens bildeflate, med hvite bokstaver, og den taktfaste tikkinga kommer i gang igjen.
Brudd på Markedsføringsloven
“Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet”, heter det i Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. For et klimaengasjert ungt menneske vil det kunne være skremmende å se Norsk Vinds dystopiske reklamefilm, og den brede visningsflaten gjør det nesten umulig å unnslippe. Gjennom tv-reklame, YouTube- reklame og store plakater blir barn og unge utsatt for et massivt press. 2030 presenteres som en slags dommedag. Bare gjennom landbasert vindkraftutbygging og ofring av natur kan vi unngå katastrofen, er den udokumenterte påstanden. Ifølge FNs naturpanel er tap av naturareal, et av de aller største problemene vi har, i global målestokk. Tap av naturareal er hovedårsaken til at en million arter nå er truet.
Oppsummering
Det foreligger ingen dokumentasjon på at vindkraftutbygging i naturen i Norge har positiv klimaeffekt. Reklamekampanjen “Vindkraftnå” er derfor i strid med Markedsføringslovens kap. 1, § 3, om «Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring». Loven er klar på at «[p]åstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres», noe Norsk Vind og Try ikke har tatt til følge. Videre bryter reklamekampanjen med Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Kringkastingsloven) som fastslår følgende, i kap. 3 § 3-1: «Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn». Det mest alvorlige er kanskje bruddet på Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. Det er svært uheldig at Norsk Vind bruker skremmende virkemidler for å få nordmenn, både barn og voksne, til å tro at den eneste løsningen på klimakrisa er å ødelegge det vi alle er avhengige av, nemlig naturen.
Motvind SørVest ber om at kampanjen i sin helhet trekkes tilbake.
På vegne av Motvind SørVest
Christina Fjeldavli, styremedlem
Bjarne Jensen, styreleder
“Vi har alltid gjort det slik, og skal gjøre det slik nå også, sier Almlid”, til NRK. Vi sapienser har alltid forsynt oss grådig av kaka, vi har alltid utryddet andre arter, og skal gjøre det slik nå også. Vi har alltid latt de sterke overkjøre de svake, og skal gjøre det slik nå også. Makteliten har alltid brukt propaganda for å holde befolkningen i sjakk, og skal gjøre det slik nå også.
Aldri har vi rasert naturen raskere enn vi gjør i dag, men vi har alltid fråtset når vi har hatt sjansen til det, og derfor skal vi gjøre det nå også. Vi gjør det vi alltid har gjort, men så gjør vi det bare raskere og enda mer brutalt, slik at det snart ikke er noe igjen. Vi har alltid tenkt at naturressursene er ubegrensede, og derfor skal vi tenke slik nå også.
“Vi har alltid gjort det slik, og skal gjøre det slik nå også, sier Almlid til NRK. “Men hvorfor skal det da kalles et grønt skifte?” unnlater NRK å spørre.
motvind 