Nyttårshilsen til Sylvi Listhaug fra Motvind SørVest (utkast, work in progress)

Jan Egil Eilertsen, vardebilde 1.png — Motvind er en folkebevegelse som varsler om at den aller siste villmarka er i fare. Bildet viser vardebrenning på Frøya 8. oktober 2019. Foto: Jan Egil Eilertsen

Vindkraftkonsesjoner gitt på mangelfullt grunnlag bør trekkes tilbake

Kjære Sylvi Listhaug!

Vi i Motvind SørVest la med glede merke til dine kritiske innvendinger mot vindkraft sommeren 2019. Mange vindkraftmotstandere ble håpefulle da du 18. desember i fjor ble utnevnt som ny olje- og energiminister. Gratulerer så mye med den viktige jobben du har fått! Vi håper å kunne få til et godt samarbeid med deg.

CC0_2757-2 — Havørn. Foto: Per Einar Rekdal

Uforsvarlig konsesjonspraksis

Da Norges vassdrags- og energidirektorat la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft 1. april 2019, et tiår etter at flere av konsesjonene ble gitt, kom det inn mer enn fem tusen høringssvar, de fleste negative. For mange har det vært sjokkerede å oppdage at nærmere hundre vindkraftkonsesjoner allerede er gitt, uten noen overordnet plan, og uten at vi har hatt en opplyst, offentlig debatt. Flere av høringssvarene dokumenterer at konsekvensutredningene har vært for mangelfulle.

I Motvind SørVest mener vi blant annet at følgende konsesjoner er gitt på mangelfullt grunnlag, og bryter med Naturmangfoldsloven: Tysvær, Gismarvik og Dalbygda i Tysvær kommune, Buheii og Kvinesheia i Kvinesdal kommune, Faurefjellet i Bjerkreim kommune, Vardafjell i Sandnes kommune, Skorveheia i Flekkefjord kommune, Oddeheia og Bjelkebereget i Birkenes kommunikasjone og Lillesand i Lillesand kommune. Dessverre er det slik at konsesjoner er gitt på feilaktig grunnlag over store deler av landet. Vindkraftprosjektet som er planlagt på Andmyran i Andøy kommune fra og med våren 2020, er et grelt eksempel på at man ofrer unikt myrlandskap og viktige områder for fugler for å berike utenlandske investorer. Også Haram, Frøya, Kvitfjell, Finnskogen og Havsul 1 er blant de mange prosjektene som i våre øyne mangler legitimitet, for å nevne noen få.

Konsesjonspraksisen til Norges vassdrags- og energidirektorat blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen, Energiteknikk, 17. juni 2019. Grotli Skogen mener også at myndighetene har lært «forbløffende lite om fugl» gjennom de prosjektene som allerede er igangsatt. Hvorvidt det har skortet på evne eller vilje, vites ikke. Faktum er at fugleliv ikke blir tatt hensyn til. Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør ved NVE skriver: “Den tenkepausen som myndighetene er blitt tvunget til av vindkraftmotstanderne, må føre til en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon. Vannkraft, solenergi, hydrogen, vindkraft på land og til havs må ses i sammenheng, og det må tas hensyn til mulighetene for energisparing. Samtidig må skatteregimet og støtteordningene gjennomgås og endres slik at alle energiformer får like vilkår.”

Kvitfjell 9 — Reinen mistet beiteområdet sitt på Kvitfjell i juli 2019, da Zephyr sprengte i stykker fjellet for å bygge vindturbinanlegg. Foto: Alex Ryslett

Hvor miljøvennlig er egentlig vindindustrien?

Vind er en fornybar ressurs. Det er ikke dermed sagt at vindindustri er “grønn energi”, særlig ikke når den bygges ut i naturen. Tap av naturareal er et av våre største miljøproblemer, ifølge FNs naturpanel, og vindkraften er svært arealkrevende. Hver turbin krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. I tillegg må det bygges enorme veianlegg for å få fraktet alt sammen. De områdene som ødelegges, vil i mange tilfeller være tapt for alltid. Ødelagte økosystemer er ikke lenger fornybare. Turbiner inneholder giftstoffer som kan lekke ut i naturen. Også frakten vil medføre utslipp. I tillegg produseres det massive mengder med avfall som man ennå ikke har noen plan for å håndtere. Vindturbiner er blinkende og roterende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, fisk, dyr og folk.

FNs naturpanels siste rapport dokumenterer at tap av leveområder er den viktigste årsaken til at opp mot en million arter er utrydningstruet. Likevel er det mye snakk om klima, og relativt lite snakk om tap av naturareal, i sammenligning. Kan dette ha med å gjøre at klimatiltak kan generere høye inntekter, for noen få, mens det på kort sikt er lite penger å hente på å spare naturen?

Urettferdig fordeling av byrder og ressurser

Vindkraftselskaper og interesseorganisasjoner for næringslivet, som Norwea og Zero, driver massiv lobbyvirksomhet og er pådrivere for kynisk promotering av lite gjennomtenkte industriplaner. Vanlige skattebetalere må finansiere den ulønnsomme utbyggingen med subsidier gitt i form av såkalte grønne sertifikater. Realiteten er at vindkraftens virkelige kostnader skjermes fra offentligheten. Kostnaden ved å rasere naturen og verdien av planområdenes alternative fremtidige inntektsmuligheter blir i liten grad vurdert.

Kabler og vindindustri fører til at elektrisitet ikke lenger blir et velferdsgode, en rikdom vi eier sammen. Når all energien skal ut på det frie markedet, vil det bli mye dyrere å være norsk strømkunde, og norsk næringsliv vil miste et viktig konkurransefortrinn. TV2 avslørte nylig hvordan grønne subsidiene fra norske skattebetalere ender opp i skatteparadiset Cayman Islands, på kontoen til utenlandske selskaper. Etter hvert som flere og flere nordmenn oppfatter disse sammenhengene, vil protestene mot vindindustrien øke i styrke.

I Norge har vi energioverskudd grunnet vannkraft. Om vi moderniserer allerede eksisterende vannkraftverk kan vi produsere mer energi enn vi kan med landbasert vindindustri, ifølge HydroCen ved NTNU. Imidlertid har stortingsflertallet bestemt at vannkraften skal skattelegges slik at effektivisering ikke lønner seg, samtidig som vindindustrien premieres for helt nye naturødeleggelser. I vannkraftlandet Norge er det et paradoks at ustabil vindkraft skal erstatte eksisterende vannkraft. Ingen har så langt kunnet påvise at nedbygging av natur er gunstig for klodens klima.

Kortfattet informasjon om noen konkrete vindkraftprosjekter

For å illustrere problemet med vindkraft i norsk natur, vil vi i det følgende presentere noen av de mange høyst problematiske prosjektene som NVE har gitt konsesjon til å bygge. Vi ettersender gjerne mer detaljert informasjon, samt informasjon om flere prosjekter.

Om vindkraftprosjektet i Buheii

De indre heiområdene i Agder er allerede tungt berørt av omfattende vassdragsreguleringer, med tilhørende kraftlinjer og veier. Nye planlagte kabler til utlandet legger et ytterligere press på naturen i vår landsdel. I dag angripes naturen på nytt, men denne gang med vindturbiner. Resultatet er tunge terrenginngrep og brede veier i tidligere uberørte naturområder. Knapt noen steder i Norge er det planlagt, satt i gang og allerede utført så omfattende utbygging av vindkraftindustri. Mye av den gjenværende urørte naturen, fra kyst til fjell og dalfører innenfor, er nå i faresonen. Dessverre er det slik at hvert kraftverk vurderes isolert, uten tanke på den samlede belastningen.

Vindkraftutbygging i norske landskap fører til dramatiske naturødeleggelser. Intakte økosystemer ødelegges på måter NVE ikke kan rette på med sine såkalte «avbøtende tiltak». Den nylig gitte konsesjonen til utbygging i Sirdalsheiene kan tjene som eksempel. Tross protester fra flere hold, har man valgt å ikke ta hensyn til Europas sydligste villreinstamme. Buheii Vindkraftverk vil medføre en ytterligere nedbygging av det samme viktige heieområdet og forsterke de negative konsekvensene for økosystemet.

Forskere har lenge forgjeves påpekt at villreinen, i likhet med tamreinen, har et roterende beitesystem. Når et område er nedbeitet, forlytter dyrene seg over til et annet. Sirdalsheiene ligger perifert i det området dyrene bruker i dag, men vi kan med stor sikkerhet si at det vil bli viktig i framtida. Den aktuelle reinen (Setesdal/Ryfylke stammen) er allerede svekket. Slaktevekter og kalveproduksjon er blant de laveste i landet. Det skyldes delvis de klimatiske forhold, som er krevende for reinen, men like mye menneskelige inngrep som hyttefelt, veier og kraftlinjer. Den planlagte vindkraftindustrien kan derfor bli svært ødeleggende for en allerede stresset reinstamme som har lite å gå på.

Når det gjelder fugl, er Sirdalsheiene vurdert som et område av nasjonal betydning. Fra gammelt av har disse heiene hatt ry som en av Norges beste rypemarker. Selv om bestanden, som i andre deler av landet, har gått ned de senere årene, har enkelte områder her fremdeles landets beste rypebestand (ifølge NINAs registreringer). Fra undersøkelser på Smøla vet vi at ryper er den fuglearten som i størst antall drepes av vindturbiner.

Et godt næringsgrunnlag som blant annet omfatter ryper, er en viktig årsak til at de vestlige delene av Agderfylkene, og spesielt Sirdalsheiene, har de siste restene av en levedyktig hubrostamme i SørNorge. I tidligere tider var hubroen utbredt over hele landet, men den er nå borte fra det meste av sitt tidligere utbredelsesområde og er på Artsbankens rødliste. Hubroen med sin spesielle jaktadferd er særlig utsatt for kraftlinjer og vindturbiner. NVE og OED har blitt informert om at vindindustrien går hardt utover hubroen, og har pliktskyldigst gått inn for såkalte «avbøtende tiltak». Blant fagfolk er det stor skepsis til hvorvidt disse tiltakene vil kunne hjelpe tilstrekkelig.

Om Havsul 1

CC0_5561-2 — Dirigenten på Runde fuglefjell. Foto: Per Einar Rekdal

Rundabranden i Møre og Romsdal er i følge Store Norske Leksikon “Norges sørligste, store fuglefjell med et enestående fugleliv”. Mer 240 arter er observert på Runde og 100 km² av havområdet rundt er derfor fredet. Imidlertid viser det seg at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i det stille, har gitt konsesjon til bygging av vindkraftanlegget Havsul 1 midt i lundefuglenes matfat, noe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) betegner som “sjokkerende”. NOF skriver på sine hjemmesider: «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjøfugl- og fastlandsfugl. Kraftverket vil dessuten ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde.» Utbygging av havvind midt i fugletrekkene vil utvilsomt føre til grove brudd på Naturmangfoldsloven. Selv om det kalles “havvind”, viser det seg at man planlegger utbygging nær land.

Vindkraftkonsesjoner gitt på mangelfullt grunnlag bør trekkes tilbake

Din forgjenger i rollen som olje- og energiminister, Kjell-Børge Freiberg, påstod gjentatte ganger at gitte vindkraftkonsesjoner ikke kan trekkes tilbake. “En konsesjon er en rett”, hevdet han i blant annet i Debatten på NRK 17. oktober i fjor. Vi oppfatter at du har fått beskjed om å formidle det samme, at gitte konsesjoner må stå ved lag. Imidlertid har det norske folk så langt ikke fått noen forklaring på hvorfor det må være slik. Hvorfor blir det hevdet at vindkraftkonsesjoner ikke kan trekkes? Energilovens § 10-3 fastslår jo at en konsesjon “gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning” kan trekkes tilbake. Opplagt er det av vesentlig betydning når et vindkraftverk truer det biologiske mangfoldet. Ennå er det mulig å redde en god del natur, men da må vi bruke lovverket. Som flere har påpekt, står vi nå ansikt til ansikt med en energi- og miljøpolitisk skandale uten sidestykke i norsk historie. Å ignorere naturens verdi er både kunnskapsløst, uklokt og uetisk. Det er også dypest sett uøkonomisk, ikke minst på lang sikt. Myndighetenes uansvarlige håndtering av våre felles ressurser og naturverdier, har fått flere tusen mennesker til å tvile på det norske demokratiet, noe som er svært alvorlig.

Vi i Motvind SørVest setter stor pris på at du, Sylvi Listhaug, har snakket åpent om naturødeleggelsene, for skuffende mange av våre sentralpolitikere unnlater dessverre å kommentere problematikken. Håpet vårt er at de vindkraftkritiske uttalelsene dine fra sommeren 2019, skal omsettes i konkret handling, til beste for naturen og nasjonen, nå som du har kommet i posisjon som olje- og energiminister. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tid til et møte med oss, eller ønsker å motta ytterligere informasjon. Vi vil benytte anledningen til å invitere deg til vårt åpne naturmangfoldsprogram på Litteraturhuset i Oslo, lørdag 4. april 2020. Du kan lese om arrangementet her: https://christinafjeldavlino.home.blog/2019/10/26/litteraturhuset-i-oslo-4-april-2020/

Videre har vi den store glede av å kunne invitere deg på ørnesafari og en tur til Runde, med Per Einar Rekdal, fotografen som har tatt de vakre bildene av lundefuglene. Vi vil skreddersy turen for deg.

Med ønske om et godt nytt år til deg og dine!

Christina Fjeldavli, på vegne av Motvind SørVest