Dobbeltmoral og selvbedrag er temaer som går igjen i Henrik Ibsens forfatterskap. Det er derfor ikke til å undres over at vår store dramatiker måtte snu seg i graven denne uken, da NHO-sjef Ole Erik Almlid i pompøse vendinger presenterte ville påstander om at natur må kvestes for å redde klimaet. Da Equinor-sjef Eldar Sætre like etter gikk på talerstolen med feberfantasier om “nullutslipp” fra oljebransjen, gikk dobbeltmoral-alarmen for fullt, og den døde våknet.
I 1879 skrev Henrik Ibsen om Nora som ikke lenger vil bli fucka med. Nora har fått nok av rollen som sexobjekt og leketøy for ektemannen Torvald, og i Ibsens penn tar hun et oppgjør med overmakten. I 2020 møter vi våtmarksområdet Andmyran, som ikke lenger vil bli fucka med av næringslivstoppene. Gå andre steder med de to hundre meter høye fallossymbolene deres, sier myrulla. Hvis dere homo sapienser vil ofre noe for klimaet, så start med eget overforbruk.
Myrulla på Andmyran er langt fra den eneste som skal bli *nulla i 2020, mer enn hundre år etter Ibsens død. Også lundefuglen på Runde får gjennomgå, om klimakapitalistene får det som de vil. Villreinen i Buheii likeså, og reinnæringen. Urfolk fordrives. Frøya-hubroen mister reirplassen sin. Smølalirypa totalutryddes. Nettopp derfor er det Henrik Ibsen igjen inntar plassen ved skrivebordet i Arbinsgate 1, med Slottet som nærmest nabo. Et fuckehjem får etter alt å dømme sin urpremiere i forbindelse Zero-konferansen 2020.
motvind 