Henrik Ibsen skriver i det realistiske dramaet Vildanden om gjennomsnittsmenneskets behov for livsløgnen. Den stakkarslige Hjalmar Ekdal forleder seg selv til å tro at han skal bygge en stor og viktig oppfinnelse som vil redde familiens økonomi. I realiteten er det kona Gina som sørger for hovedinntekten til hjemmet. «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme», argumenterer Ekdal-parets nabo, den sindige doktor Relling. Hjalmars venn fra skoledagene, Gregers Werle, mener tvert imot at Hjalmar må tåle å høre sannheten.
Tåler vi å høre sannheten, eller er vi nordmenn gjennomsnittsmennesker som tviholder på livsløgnen om at naturen alltid vil være der? I følge Miljødirektoratet var circa halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget ved starten av 1900-tallet. Fra «1988 til 2018 har den villmarkspregede naturen blitt redusert med om lag 2350 kvadratkilometer, eller nesten seks prosent». Ser man hele landet under ett, er prosentandelen 11,5. I følge FNs naturpanel, er tap av naturareal et av klodens største problemer.
Homo sapiens generelt, og nordmenn ikke minst, har lang tradisjon for å bedrive rovdrift på naturen, så dette må vi få fortsette med. «Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen», mener NHO-sjef Ole Erik Almlid. En utbredt livsløgn i dagens Norge er nemlig at vi kan være klimavennlige gjennom å ødelegge natur. Til og med oljebransjen er klimavennlig, og det til tross for at CO2 er utpekt til hovedfiende nr. 1. I følge Equinor-sjef Eldar Sætre sikter norsk sokkel mot “nullutslipp”, som skal realiseres gjennom total rasering av resterende villmark. Hadde Ibsen levd i dag, ville han utvilsomt hatt nok å skrive om.
motvind 