Klage på Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try reklamebyrå

Brage Sæther, 23.01.2020
Vindkraftutbygging i norsk natur endrer landskapet også før vindturbiner settes opp. Grunnfjell sprenges i stykker. Myrer dreneres. Økosystemer ødelegges. Dyr, fugler og insekter mister sine leveområder. Foto: Brage Sæther

Til: Forbrukertilsynet og Medietilsynet

Klage på Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try reklamebyrå

Vennligst motta Motvind SørVests klage på kampanjen “Vindkraftnå”, utarbeidet av Try reklamebyrå for Norsk Vind.

Om kampanjen

Norsk Vinds reklame “Vindkraftnå” består av ei nedtellingsklokke på 15 x 3,5 meter, plassert mellom to vindturbiner, på Jæren i Rogaland, og en reklamefilm hvor nevnte klokke er et sentralt element, både på filmens lydspor, i den filmatiske narrativen og visuelt. Også kampanjeplakaten, som er plassert på boards og bussholdeplasser i flere av landets storbyer, viser først og fremst nedtellingsklokka, eller “dommedagsklokka”, som den også blir omtalt som i sosiale medier.

I reklamefilmen fremsettes det en påstand om at bygging av landbasert vindkraft i naturen er nødvendig for å redde det globale klimaet. Imidlertid er det ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at ofring av natur vil påvirke klodens klima i positiv retning. «Vindkraft på land kan gi klimatap. Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», står det i fjorårets september-utgave av Aftenposten Innsikt. NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene det vises til. Dessverre har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin naturødeleggende industrialisering av naturen.

Politisk reklame er ikke lov på norsk fjernsyn

Da Norges vassdrags- og energidirektorat la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft 1. april 2019, kom det inn over fem tusen høringssvar, de fleste negative. Høringssvarene dokumenterer at direktoratet har valgt å ignorere anbefalinger og advarsler fra noen av våre fremste fagmiljøer. Videre viser det seg at det er tette bånd mellom direktoratet, politikere og aktører i vindkraftbransjen. Påstanden om at naturen må ofres for å redde klimaet er ikke vitenskapelig fundert. Dette er en politisk påstand. Vindkraftsaken er svært betent politisk. I følge Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Kringkastingsloven) er det ikke lov med politisk reklame på norsk fjernsyn. «Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn», ifølge kap. 3, § 3-1.

I forkant av Norsk Vinds reklamekampanje har tunge aktører forsøkt å legge til rette for en best mulig mottagelse i den norske offentligheten. «Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen», har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NRK. Elektrifisering av oljebransjen vil kreve massiv vindkraftutbygging på land, har bransjeorganisasjonen Norwea påpekt, noe som støtter oppunder Norsk Vinds forretningsidé. «Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Sør-Norge har minst urørt natur, her var mindre enn fem prosent av naturen villmarkspreget i januar 2018. For landet sett under ett var tallet rundt 11,5 prosent[…] Utbygging av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen», skriver Miljødirektoratet. Vindkraftbransjen ivrer for raskest mulig industrialisering av resterende villmark.

Norsk Vinds politiske reklame er utformet for å påvirke opinionen, samt beslutningstakere i kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen, NVE, OED og Stortinget. Bakgrunnen for dette er at Norsk Vind verken selger strøm eller turbiner. Norsk Vind sitt foretningskonsept er å få alle offentlige tillatelser som konsesjon til å bygge vindkraftverk og godkjent MTA (Miljø- Transport og Anleggsplan), dispensasjon fra kommunale reguleringsplaner i LNF område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområder), dispensasjoner og godkjenninger fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og så videre. Når alt dette er på plass, selges konseptet (tillatelsene) til utenlandske investorer, ofte for mye penger, gjerne 100 millioner eller mer.

En villedende reklame

I Norsk Vinds reklamefilm møter vi en alvorstynget kar med anorakk, hette og hodelykt. Mannen befinner seg i et fjellandskap, og er etter alt å dømme ute på et viktig oppdrag. Brått kommer en tv-skjerm til syne, midt i skogen, og en kvinnelig nyhetsoppleser med østlandsdialekt melder om at «FNs klimapanel slår alarm. Verdens klimautslipp må halveres innen 2030». Å vise til FNs klimapanel er et strategisk grep, for det er en kjent sak at klimapanelet har knyttet til seg mange dyktige forskere. Autoritetslånet kan bidra til å styrke Norsk Vinds troverdighet (etos), hvis mottaker oppfatter bruken av referansen som genuin. Også bruken av den kvinnelige nyhetsoppleseren kan gi etosappell. Mange vil gå ut fra at det som fremføres i en nyhetssending er faktasjekket av en ansvarlig redaktør, og at man har brukt journalistiske metoder. Selv om nyhetsoppleseren i reklamefilmen antagelig er en skuespiller, skapes det et inntrykk av seriøsitet.

Klippet med nyhetsleseren forsvinner og erstattes av visuell og auditiv skurring på skjermen, som om tv-en er i ferd med å bryte sammen av klimapanelets dystre spådommer. Det neste vi hører er en mørk mannsstemme med vestlandsdialekt, akkompagnert av ubønnhørlig tikking fra nedtellingsklokka. «Vi må gjera meir. Og vi må gjera det fortare», drønner den dype røsten, mens klokka tikker, noe som skaper en intens og stressende stemning, godt egnet til å traumatisere klimabevisste barn og unge. Kameraet beveger seg raskt over en fjelltopp og nedover et dramatisk stup, før tv-apparatet igjen kommer til syne, denne gangen midt i snøføyka. Det klippes lynraskt til en bre som kalver, noe som indikerer den fryktede globale oppvarmingen, hvorpå vi får se en mann som arbeider konsentrert med tekniske tegninger. I reklamefilmens univers er det teknologiske løsninger som skal få oss ut av klimaknipa. Naturen blir redusert til “verktøykasse” og “grønt batteri”.

Det klippes igjen til tv-apparatet som nå står ute i ei stri elv. Skjermen viser en personbil som blir tatt av flom, et syn som nok kan være skremmende for en del barn og unge. «Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide», konkluderer vestlendingen. Klimaet kan altså reddes, men da må vi ofre noe, men det vi skal ofre er ikke overforbruket. Nei, det som skal ofres er naturen, ifølge Norsk Vind.

Norsk Vinds reklamefilm holdes stort sett i kalde farger, men mot slutten slukes tv-skjermen av flammer. Selv om apparatet står på mose, tar det fyr. Et underliggende budskap blir at naturen ikke kan balansere klimaet. Vindturbiner må ta naturens plass, skal vi ha noe håp om å overleve. I lydbildets bakgrunn hører vi nå en opphetet diskusjon, og det viser seg at stemmene kommer fra tv-skjermer som er stablet oppå hverandre. «Mens me diskuterer, så renner tidi ut», klager mannsrøsten. En opplyst offentlig debatt har vi ikke tid til, ifølge Norsk Vind. Straffen kommer i form av en bryter som vris kontant rundt. Alt stopper opp. Selv tikkinga fra nedtellingsmaskinen opphører. «Klokka tikker mot 2030. Vi har ingen tid å miste», står det til slutt over hele reklamefilmens bildeflate, med hvite bokstaver, og den taktfaste tikkinga kommer i gang igjen.

Brudd på Markedsføringsloven

“Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet”, heter det i Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. For et klimaengasjert ungt menneske vil det kunne være skremmende å se Norsk Vinds dystopiske reklamefilm, og den brede visningsflaten gjør det nesten umulig å unnslippe. Gjennom tv-reklame, YouTube- reklame og store plakater blir barn og unge utsatt for et massivt press. 2030 presenteres som en slags dommedag. Bare gjennom landbasert vindkraftutbygging og ofring av natur kan vi unngå katastrofen, er den udokumenterte påstanden. Ifølge FNs naturpanel er tap av naturareal, et av de aller største problemene vi har, i global målestokk. Tap av naturareal er hovedårsaken til at en million arter nå er truet.

Oppsummering

Det foreligger ingen dokumentasjon på at vindkraftutbygging i naturen i Norge har positiv klimaeffekt. Reklamekampanjen “Vindkraftnå” er derfor i strid med Markedsføringslovens kap. 1, § 3, om «Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring». Loven er klar på at «[p]åstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres», noe Norsk Vind og Try ikke har tatt til følge. Videre bryter reklamekampanjen med Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Kringkastingsloven) som fastslår følgende, i kap. 3 § 3-1: «Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn». Det mest alvorlige er kanskje bruddet på Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. Det er svært uheldig at Norsk Vind bruker skremmende virkemidler for å få nordmenn, både barn og voksne, til å tro at den eneste løsningen på klimakrisa er å ødelegge det vi alle er avhengige av, nemlig naturen.

Motvind SørVest ber om at kampanjen i sin helhet trekkes tilbake.

På vegne av Motvind SørVest

Christina Fjeldavli, styremedlem

Bjarne Jensen, styreleder

3 thoughts on “Klage på Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try reklamebyrå

  1. Håkon Skau January 24, 2020 / 9:06 am

    Meget grundig og godt dokumentert klage. Det finnes ingen etterrettelig dokumentasjon på at klimaet påvirkes i positiv grad av vindturbinindustrien og ødeleggende, uopprettelige naturinngrep. Klagen støttes absolutt.

    Like

  2. Tim Mathiesen January 25, 2020 / 2:00 pm

    Veldig bra skrevet, men dere må følge opp, ringe dem, få møte med dem, sørge for at dette ikke forsvinner i kålen. Slike ubehagelige ting som dette finner de nok ut at er best å feie under teppet. Ikke la dem få gjøre det.

    Like

    • christinafjeldavli January 26, 2020 / 11:10 am

      Helt enig! Vi må følge opp. Ring dem gjerne du også. Alle i Motvind, bortsett fra generalsekretæren, jobber kun på dugnad og de fleste av oss har fulle jobber ved siden av. Vi gjør alt vi rekker på fritiden. Samtidig må vi betale skatt som bidrar til å finansiere utbygging. Vi kjemper i Motvind💚

      Like

Leave a Reply to Tim Mathiesen Cancel reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.