Inspirasjonskilde:https://snl.no/Eric_Carle

Om natten, i måneskinn, lå det et mikroplastegg, på et grønt sertifikat.

Og da vinden i et stormkast kylte det grønne sertifikatet opp i luften, smatt det ut av det mikroplastegget– knepp-en glupsk og grådig liten vindbaron. Siklende og smattende bukter den seg i vei for å lete etter mat.

Mandag slafset den seg gjennom ei storspove, men ennå var den ikke mett.

Tirsdag gnagde den seg gjennom to moltebær, men ennå var den ikke mett.

Onsdag mumset den seg gjennom tre lundefugler, men ennå var den ikke mett.

Torsdag åt den seg gjennom et reir med fire hubrounger. Den etterlot seg et seigt spor av hydraulikkolje, men ennå var den ikke mett.

Fredag sprengte den seg gjennom fem fjell, og åt alt. Både dynamitt og helleristninger gikk ned på høykant, men ennå var den ikke mett.

Lørdag åt den spesielle larven seg gjennom

ei maurtue,

en villrein,

ei havørn

en flaggermus,

ei mosetue,

en kantarell,

en brushane,

en øyenstikker,

ei gaupe,

ei lappugle,

og en kvast med kystlyng.

Nå var den lille larvemagen helt stinn, men øynene lyste fortsatt grådige og glupske.

Neste dag var det søndag, og den lille larven bestemte seg for å holde hviledagen skinnhellig. Den sperret seg inne i et høyt tårn, og der ble den i over to uker. Så åt den seg tvers gjennom veggen, presset seg ut… og var en flaksende og hvesende nattsvermer!

Turbinsvermeren fløy gjennom skogen, natt og dag, og forstyrret alle med skingrende during og lavfrekvent brumming. “Her er jeg!” freste den. “Jeg eier verden! Alt som lever i skogen er mitt.”

En av de fire hubroungene som larven hadde gnafset seg gjennom den første torsdagen, ristet på hodet og kremtet litt. Bubo Bubo hadde fått et hull gjennom magen, men han kunne fortsatt slåss, han kunne fortsatt rope og han kunne fortsatt tenke. Var det rettferdig at nattvermeren skulle dure gjennom urskogen og kutte vingene av ville fugler og uskyldige insekter? Nei. Bubo Bubo bestemte seg for å si ifra ordentlig, med et brev til Kongen.

Kongen leste brevet, og han ble fullstendig sjokka. Krona falt av hodet hans. Dronningen måtte holde ham i hånden. Kongen hadde ikke ant noe som helst om den aggressive dronen som herjet i skogen. Nå bestemte han seg for å holde en tale, for å forklare hvor ille det var.

«Kjære herskere», sa Kongen. «Jeg forstår at dere er stolte av den mekaniske nattsvermeren. Jeg forstår at det er stas å feste med blinkende lys i en evig juletrefest. Men nå er det nok! Dette går ikke lenger. Dere har nok strøm fra før, fra fosser og vassdrag. Nå må vi ta godt vare på den naturen som er igjen. Hør på den kloke ugla! Lytt til Bubo Bubo.

Og Bubo Bubo fikk komme opp på Kongens skulder. Kongen sa at det var bra at han hadde sagt ifra. For selv en liten hubrounge kan gjøre forskjell.