Kommentar til Hege Ulsteins kommentar, forkortet

hdrpl
I innlegget “Motvind fra alle kanter” forsøker Dagsavisens kommentator Hege Ulstein å plassere motstandere av landbasert vindkraft ytterst til høyre i det politiske landskapet. Imidlertid er Rødt det eneste partiet som helt konsekvent har gått imot landbasert vindkraft.

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein gikk nylig til angrep mot vindkraftmotstandere generelt, og Motvind spesielt, som omtalt i Klassekampen 19. februar. I innlegget “Motvind fra alle kanter” forsøker Ulstein å plassere motstandere av landbasert vindkraft ytterst til høyre i det politiske landskapet. “For ytre høyre kan det se ut til at vindmøllen er blitt den nye muslimen”, påstår hun, og insinuerer dermed at høyreekstreme rasister har hopet seg opp i vindkraftmotstandernes rekker. Imidlertid er Rødt det eneste partiet som helt konsekvent har gått imot landbasert vindkraft.

Jens Stoltenberg forteller i selvbiografien Min historie (2016) om hvor tungt det var å kjempe imot de grønne sertifikatene midt på 2000-tallet. Både næringslivet, opposisjonen og regjeringspartnerne SP og SV presset på. “Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” undret han seg, men fikk ingen gode svar. Stoltenberg opplevde at ordningen med de grønne sertifikatene ble presset gjennom av sterke økonomiske krefter.

Er Hege Ulstein upåvirket av sterke økonomiske krefter i sitt freidige forsvar av den pågående vindkraftutbyggingen? I reklamen som er plassert rett under kommentaren hennes, argumenteres det for at industrialisering av villmarka er nødvendig. Her vises et «live» opptak av den kjente dommedagsklokka fra Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try. «Klokka tikker mot 2030», og annonsekroner fra Norsk Vind tikker inn på Dagsavisens konto. Inne på selve kampanjesiden, informeres det om «hvorfor vindkraft på land er en del av klimaløsningen». Hege Ulsteins samarbeid med næringslivets selvutnevnte “miljøstiftelse”, vindkraftpådriveren Zero, er forøvrig godt kjent. Seinest i november 2019 deltok hun i en panelsamtale på Zero-konferansen.

Det er nærliggende å alludere til den komiske karakteren Don Quijote når vindturbinmotstand skal latterliggjøres, og Dagsavisens kommentator klarer ikke å motstå fristelsen. Mer originalt er det kanskje når hun sammenligner dagens situasjon med det som skjer i den dystopiske filmen “The age of stupid”. I filmuniverset kan klodens klima reddes gjennom vindkraftutbygging, men dessverre hindres dette av “stupid” motstand, den samme stupide motstanden som Hege Ulstein selv så tappert kjemper imot. «Klimaendringene er menneskeskapte. Vi får ikke avverget denne krisen hvis vi i tillegg skal lage menneskeskapte hindringer for løsningene på problemet», konkluderer Ulstein. Det faller henne ikke inn at intakt natur kan være en del av løsningen.

hdrpl
Jens Stoltenberg forsøkte å hindre innføringen av de grønne sertifikatene midt på 2000-tallet, men de økonomiske kreftene som presset på var for sterke.

På ytre høyre fløy sammen med Jens Stoltenberg

hdrpl
Fuglevenner befinner seg, ifølge Dagsavisens kommentator Hege Ulstein, på ytre høyre flanke i det politiske landskapet, sammen med den kjente høyreekstremisten Jens Stoltenberg. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein går 14. februar 2020 til angrep på vindkraftmotstand generelt og Motvind spesielt, i et innlegg hun har kalt «Motvind fra alle kanter». Hun innleder med å referere til den dystopiske filmen «The age of stupid». I filmen møter man en bonde som møter “stupid” motstand når han forsøker å sette opp et vindkraftanlegg. Også i reklamen som er plassert rett under kommentaren, manes det til vindkraftutbygging. Her vises et «live» opptak av den kjente dommedagsklokka fra Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind og Try. «Klokka tikker mot 2030», og annonsekroner fra Norsk Vind tikker inn på Dagsavisens konto. Inne på selve kampanjesiden, informeres det om «hvorfor vindkraft på land er en del av klimaløsningen».

Etter å ha insinuert at vindkraftmotstand er «stupid» fordi det fører til verdens undergang, går Ulstein over til å forklare NIMBY-begrepet for den uinnvidde leser. NIMBY er en forkortelse for Not In My Backyard. Ulstein mener at vindkraftmotstandere kun bryr seg om sin egen bakgård. Hun går ganske enkelt ut ifra at motstandere selv må være rammet. Om hun sjekket fakta, ville hun kanskje blitt overrasket. Flere av de mest aktive motstanderne bor i områder uten vindindustri. Selvsagt finnes det i tillegg aktivister i områder med pågående eller planlagt utbygging. Er det så uforståelig, at folk protesterer mot å få 200 meter høye turbiner i nærnaturen sin? Er det så rart, at noen ønsker å la hubroen leve? Skal ikke reindriftseieren få lov til å kjempe imot når beiteområder sprenges i stykker? I Oslo og Bærum protesteres det på 40 meter høye master.  

Selv om det er flere organisasjoner som arbeider målrettet for å stanse naturødeleggende vindkraftprosjekter, velger Hege Ulstein å kun kommentere Motvinds innsats: «Her i Norge har aksjonsgruppa «Motvind» mobilisert og kjørt kampanjer mot planlagte vindmølleparker. De bråker, de er stygge, de dreper fugler og de ødelegger naturen, er kjernebudskapet. For ytre høyre kan det se ut til at vindmøllen er blitt den nye muslimen», skriver Dagsavisens kommentator. Det er helt riktig at støy, lavfrekvent lyd og vibrasjoner i bakken skaper problemer for både mennesker og dyr. Det stemmer også at vindkraftanlegg representerer visuell forsøpling, men dette har aldri vært Motvinds hovedargument. Det alvorligste er nok at økosystemer ødelegges. Ville dyr, fugler og insekter mister sine leveområder. Karbonlagrende myrer og skog sprenges i stykker. Norsk Ornitologisk Forening, Norges Miljøvernforbund og La Naturen Leve er blant organisasjonene som mener at det er viktig å ta vare på det lille vi har igjen av villmarkspregede områder. Ifølge FNs naturpanel er tap av naturareal et av klodens største problemer.

Å insinuere at naturvernere tilhører «ytre høyre» er absurd, og tyder på at Ulstein ikke har satt seg inn i den saken hun så bastant uttaler seg om. Merkelig er det også når Ulstein påstår at vindkraftmotstandere er positive til havvind. Hvor tar hun det fra? Hun kan ikke ha lest de offisielle uttalelsene til Motvind Norge eller Norges Miljøvernforbund. Ei heller kan hun ha lest hva Norsk Ornitologisk Forening skriver om havvindprosjektet Havsul 1.

“Dagens vindkraftutbygging savner sidestykke i norsk energi – og naturforvaltning. Her har politikerne laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene”, skriver tidligere informasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat, Sverre Sivertsen, i en kronikk som ble publisert i Adresseavisen 2. juni 2019.

Jens Stoltenberg, NATO-leder og tidligere statsminister i Norge, skriver i selvbiografien sin at han kjempet hardt imot innføringen av de grønne sertifikatene som har ført til den massive vindkraftutbyggingen. “Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” undret han, allerede i 2006, men han fikk ingen gode svar (side 421 og 422). Da han til slutt måtte gi seg, lovet han seg selv å aldri igjen gå imot sin egen overbevisning.

Hege Ulstein har i sin kommentar 14.02.2020 levert et oppkok av myter og fordommer, blandet med impulser fra en dystopisk film. Vi får innsyn i et meget spesielt verdensbilde hvor naturvernere hører hjemme på ytre høyre flanke i det politiske landskapet, sammen med Jens Stoltenberg. «Klimaendringene er menneskeskapte. Vi får ikke avverget denne krisen hvis vi i tillegg skal lage menneskeskapte hindringer for løsningene på problemet», konkluderer Ulstein. Det faller henne ikke inn at intakt natur kan være en del av løsningen.

Hege Ulstein, Dagsavisen, 14.02.2020

Skjermdump fra Dagsavisens nettside 15.02.2020. Kilde: https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/motvind-fra-alle-kanter-1.1664333

Støtt kravet til Viken fylkesting om å stanse Zephyrs vindkraftutbygging (innlegg av Gunvor Slaatto)

Støtt kravet til Viken fylkesting om å stanse Zephyrs vindkraftutbygging

Tilhøyrer du Viken fylkeskommune og er over 18 år, kan du støtte kravet til Viken fylkesting om å stanse vindkraftutbygginga til Zephyr. Du kan underteikne her: https://minsak.no/sak/2062

Oslo kommune sier nei til nye gigantmaster, 04.02.2020
Kjelde: https://www.aftenposten.no/norge/i/6jgO03/oslo-kommune-sier-nei-til-nye-gigantmaster-gjennom-boligstroek-vil-vaere-et-historisk-feilgrep

Tekst: Gunvor Slaatto

Å VINNE OPINIONEN austafjells er ikkje gjort i ei handvending. Tenk, halve folkemengda her til lands er busett i «pølsa» rundt Oslofjorden: Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, der Ørje i Østfold så langt er eneste sted som er direkte berørte av vindkraftindustrien, anna enn at vi finn ei oppsamling av overmakta som utøver naturovergrepa. Statsmakta, og mykje av finans- og vindkraftnæringa bur og jobbar i Viken.

Men kan det vera så vanskeleg å få med FOLKA rundt Oslo-fjorden på vindkraftmotstand, då? Skal det ikkje berre eit minimum av innleving og empatisk evne til, for å fatte tragedien for folk som blir ramma i nærnaturen sin? Forestille seg at Sørmarka, Austmarka, Nordmarka, Lillomarka og Bærumsmarka mm. blir frest opp, sprengt i filler og omgjort til grushaugar og ugjenkjenneleg landskap, med monsterturbinar på 250 meters høgde plasserte der, midt i synsranda? Forestille seg kjende torturmetodar som kjem inn i eige stove; blinkande lys som om lyset blir slått av og på, og uforutsigbar støy som pulsar og svitsjar alt etter kvar vinden kjem ifrå og kor sterk han er? Forestille seg nattehimmel med «Djevelens auge», og konstante faresignal som på ein flyplass? Og viss forestillingsevna rekk lenger, inkludere dei økologiske katastrofene vi står overfor med tap av naturmangfold, og drenering av myrer som ingen ellers har lov å røre.

Wind Giants in Germany
Kjelde: https://www.bloomberg.com/news/articles/2020-02-10/wind-giants-in-germany-are-not-so-keen-on-market-rates-after-all

Det finst formildande omstende for mangel på engasjement, uforstand, likegyldigheit eller kva det no kan vere. Det er nemleg ikkje FOLK rundt Oslofjorden som står bak all den meiningslause raseringa langs kysten vår, til skade for naturen, miljø, økosystem, lokalsamfunn, turistnæring og reindrift. «Di utmark er mi innmark», som ein reindrifteigar uttalar det. “Jeg tror det er for langt unna folk til at de gidder å engasjere seg”, var svaret eg fekk frå ei aktiv Jessheim-dame som har budd her i 40 år, då eg spurde om ho hadde tips til måtar å få folk til å underskrive Viken-saka på. Eg trur diverre at ho trefte spikaren på hovudet. I kampen om tida og merksemda skal det mykje til for å få travle folk til å stoppe opp, og særleg når vi ser kor einsidig statskanalen NRK og dei største avisene presenterer klimasituasjonen og vindkraftsaka. Reklameinnslag i ulike variantar bombarderer oss frå mange kanalar. «Vindkraft er rein energi», vert det påstått. Det høyrest tilforlateleg ut, før ein får auge på alle ulempene.

Kva kan så bringe ei forståing for vindkrafta nærmare folks kvardag her austpå? Jo, identifisering via Statnetts trussel om dobbel høgde for nye kraftmaster, til 40 meter. Både Oslo og Bærum kallar desse kraftmastene for monstermaster. For folk med trussel om 250 meter høge blinkande og durande turbinar i nærnaturen, blir det så klart nærast latterleg å bry seg om 40 meter høge stilleståande master. Likevel, viss vi med innleving og medkjensle, ser dei dobla mastene med medmenneskeauge, er dei de facto både visuell forsøpling og ikkje minst, ein reell helsefare. Ingen plasserer ein barnehage ved ei høgspentmast, for å seie det slik. Om det gjeld eitt menneske eller mange, går vel ut på det same i VERDI, eller? Dermed seier eg ære vere Oslo Byråd som forsvarar innbyggarane sine og seier eit utvetydig NEI til dobling av høgda på straummaster og krev jordkabling for heile strekninga. Den same honnøren går til Bærum.

Byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) i Oslo er kritisk til dei høge mastene og meiner framtidig kraftforsyning må gå i kablar i bakken. «– Jeg har stor forståelse fra reaksjonene som kommer fra folk som bor i området. Det er ingen som vil ha gigantiske master i nabolaget sitt, sier Marcussen. – Byrådet er opptatt av å skape gode nærmiljø og ta vare på grønne lunger og elvedrag over hele byen, det er ikke forenlig med disse monstermastene, opplyser Marcussen. Hun sier at å bygge mange store master gjennom hele dette området vil være et historisk feilgrep som Oslo vil slite med i mange tiår fremover.» Kan vi vere einige om å ta same omsyn til folk andre stadar? Om folk i Oslo og Bærum ikkje vil ha støy og visuell forsøpling rundt seg, kan ein då vente at folk andre stadar skal måtte bli utsett for det same, berre i endå meir monstrøse formar?

Fanga blant vindturbinar, NRK Rogaland
Kjelde: https://www.nrk.no/rogaland/xl/fanga-blant-vindturbinar-1.14548474

Og med dette er det frå mi side slutt på applauderinga av Oslo. For det Oslo gjer i praksis, er å føre ein egosentrisk og sjølvforherligande klimapolitikk. Ifølge Oslos klimastrategi skal hovudstaden redusere klimagassutsleppet med 95 % innan 2030. Konsekvens? Jo, ei valdsam auke i straumforbruk. Kor skal denne straumen hentast frå? Frå vindkraft, kanskje? Det Marcussen ikkje seier noko om, er at kapasiteten i kraftlinene inn mot hovudstaden er sprengt. For å ruste til den enorme auka i straumbruken treng altså Statnett å doble høgda på mastene gjennom Bærum og Oslo. Oslos klimastrategi inkluderer verken omsyn til landet for øvrig, eller klimaavtrykket som elektrifiseringa etterlet seg når alle innsatsfaktorane blir medrekna. Då Denis Mukwege vann Nobels fredspris i 2018, nemnde han konsekvensar mellom anna el-bilproduksjonen har, grunna det omfattande batteribehovet. Barnearbeidet i Kongos koboltgruver viser at elektrifiseringa av bilparken kjem med ein høg kostnad. Mukwege sa også at rettferd er einkvar sitt personlege medansvar. Dessutan Oslo: Klimaproblematikken er global!

Men så tilbake til håpet mitt om auka tilslutning til vindkraftmotstand austafjells. Heilt akutt gjeld det Viken-borgarar, altså borgarar i tidlegare Østfold, Akershus og Buskerud, der vi faktisk har over ein million innbyggarar å ta av. Vi treng berre 500 underskrifter. Vi, ei initiativgruppe på fem personar, har ei sak til Viken fylkesting der vi bed om at fylkestinget brukar eigarmakta si overfor Zephyr AS, som Viken via Østfold Energi eig 50 % av. Vi kan ikke akseptere at Zephyr raserer natur og økosystem og øydelegg livet til folk i område der dei berørde seier nei. Det hastar med å gje denne støtta.

Sjå vedlagte sak som du er varmt velkomen til å underskrive:

Støtt kravet til Viken fylkesting om å stanse Zephyrs vindkraftutbygging

Tilhøyrer du Viken fylkeskommune og er over 18 år, kan du støtte kravet til Viken fylkesting om å stanse vindkraftutbygginga til Zephyr. Du kan underteikne her: https://minsak.no/sak/2062

This slideshow requires JavaScript.

Reinen mista beiteområdet sitt då Zephyr sprengde i stykker Kvitfjell for å bygge vindkraftanlegg der i juli 2019. No vil dei gjere det same på Haramsøya, midt i fugletrekket. Foto av reinen i det øydelagte Kvitfjell: Alex Ryslett. Foto med havutsikt, frå Haram: Birgit Kjerstad

 

 

 

 

 

Stoltenbergs kamp mot de grønne sertifikatene

hdrpl
“Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” undret Jens Stoltenberg i 2006, men han fikk ingen gode svar (Stoltenberg, Min historie, 2016, side 421 og 422).

Hubroen Bubo Bubo, som mistet reiret sitt da TrønderEnergi og Stadtwerke München invaderte Frøya våren 2019, leser nå Jens Stoltenbergs selvbiografi Min historie (2016). Det gjør inntrykk å få innsyn i den tidligere Landsfaderens kamp mot “det som kalles grønne sertifikater” (side 420). Samfunnsøkonomen Stoltenberg forutså konsekvensene. Han så det, krystallklart, hvilken katastrofe det ville bli. Han var statsminister. Likevel fikk han ikke stanset det.

“Dagens vindkraftutbygging savner sidestykke i norsk energi – og naturforvaltning. Her har politikerne laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene”, skriver Sverre Sivertsen i en kronikk som ble publisert av Adressa 2. juni 2019. Da hadde Sivertsens tidligere arbeidsgiver, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i mer enn et tiår delt ut vindkraftkonsesjoner i villmarkspregede områder. Hvordan kunne dette skje uten en opplyst offentlig debatt?

Det er vondt for en hubro å lese om hvordan både “miljøbevegelsen” og industrien presset på for å legge naturen ut på billigsalg. Sterke kapitalkrefter får nå betalt av norske strømkunder for å ødelegge hubroreir og sprenge i stykker jaktområder. Jens Stoltenberg nevner ikke i boka si konkret hvilke miljøorganisasjoner som presset ham til å gå med på dette, men Norges Miljøvernforbund (NMF) kan det ikke ha vært. NMF har kjempet imot de såkalt grønne sertifikatene hele veien. Kanskje er Zero Emission Resource Organisation (ZERO) én av organisasjonene Stoltenberg sikter til, når han skriver om “miljøbevegelsen”? ZERO, som ble stiftet av tidligere ansatte og aktive i Natur og Ungdom og Bellona, har siden oppstarten i 2002 fungert som grønt alibi for næringslivet, og som premissleverandør for politikere i sentrale posisjoner. “Med Norge som verktøykasse kan vi skape globale endringer”, er et av ZEROs slagord. Gjennom utallige NRK-opptredener har ZERO-leder Marius Holm overtalt både politikere og vanlige folk til å akseptere vindkraftutbygging i villmarka, i det grønne skiftets navn. Kritiske røster har blitt forsøkt stemplet som “klimafiendtlige”. 

Når en hubro får høre at enkelte næringslivsaktører har vært pådrivere for en raus subsidieordning, kommer det ikke som lyn fra klar himmel. Det faktum at ZERO forsvarer industriens interesser, er heller ikke vanskelig å forstå, hvis man følger pengene. At Arbeiderpartiets regjeringspartner SV skulle insistere på å innføre en asosial og naturfiendtlig ordning, er kanskje mer overraskende. “Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” undret Jens Stoltenberg i 2006, men han fikk ingen gode svar (side 421 og 422). “Til slutt ga jeg meg”, skriver han, på side 422 i sin selvbiografi. “Vurderte du å gå i vranglås?”spør Bubo Bubo i et brev, som i disse dager er på vei til NATOs hovedkvarter. “Det er vanskelig å akseptere at du valgte å gi deg.”

Bubo Bubo inviterer nå Jens Stoltenberg til en feiring av Naturmangloven på Litteraturhuset i Oslo, lørdag 4. april kl. 12-18. Ønsket er at den tidligere Landsfaderen skal lese høyt fra selvbiografien sin, slik at flere kan få kjennskap til hva som foregikk i kulissene, midt på 2000-tallet. “Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” Og hvordan kunne andre partier gå med på det? Hvor ble det av den offentlige debatten? “Kom til Litteraturhuset 4. april, Jens! Vis meg din indre hubro”, avslutter Bubo Bubo. 

“Når dogmet blir at naturen ikke kan redde oss” – Nøtterøy videregående skole 12.02.2020

Når dogmet blir at naturen ikke kan redde oss
Må vi ofre naturen for å redde klimaet? Norsk Vind mener det, men ikke alle er enige.

Kjære elever og lærere ved Nøtterøy videregående skole!

Tusen takk for at jeg fikk besøke dere, og snakke om vindkraft, klimaretorikk og naturvern i dag. Det var veldig hyggelig å møte både ungdommer og voksne. En spesiell takk til Kjersti Heldaas som inviterte meg.

NVE, foredrag, 12.02.2020
Ungdommene fikk høre litt om konsesjonsprosessene til Norges- vassdrags og energidirektorat.
received_169770261127879
Tusen takk for at dere tok så godt imot meg. Det var behagelig å snakke foran denne greie forsamlingen. Her handler det om Stoltenbergs fremsynthet mht. de grønne sertifikatene. Foto: Kjersti Heldaas
Å fortrenge samisk levemåte
Foredraget handlet blant annet om hvordan satire kan brukes for å belyse samfunnsproblemer.
Frykter grønn deal
Inntrykket jeg fikk, var at elevene var godt orientert om fornorskingspolitikken og om Alta-aksjonen. Også i dag er samisk kultur truet grunnet kraftutbygging i reindriftsområder.
IMG_20200212_154644_1
Tusen takk for vakre blomster! Jeg fikk høre at de var fra Tornerose i Tønsberg.

 

“Når dogmet blir at naturen ikke kan redde oss”

“Når dogmet blir at naturen ikke kan redde oss” har jeg kalt foredraget som jeg skal holde på Nøtterøy videregående skole i morgen. Tusen takk til Kjersti Heldaas som inviterte meg💚

Har forberedt meg på å snakke om vindkraft, klimaretorikk, naturvern og naturmangfold. I tillegg vil jeg gjerne få frem hvordan satire kan brukes for å belyse ulike problemer i samfunnet. Bubo Bubo er med🦉

qrf
Erna Sprengberg tilbyr trippel dose klimakur for gjenstridige urfolk. Illustrasjon: Christina Fjeldavli 

Den lille vindbaronen Aldrimett

hdrpl
En stormfull natt smatt det ut av egget- knepp- en glupsk og grådig liten vindbaron. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Inspirasjonskilde:https://snl.no/Eric_Carle

qrfOm natten, i måneskinn, lå det et mikroplastegg, på et grønt sertifikat.

Og da vinden i et stormkast kylte det grønne sertifikatet opp i luften, smatt det ut av det mikroplastegget– knepp-en glupsk og grådig liten vindbaron. Siklende og smattende bukter den seg i vei for å lete etter mat.

Mandag slafset den seg gjennom ei storspove, men ennå var den ikke mett.

Tirsdag gnagde den seg gjennom to moltebær, men ennå var den ikke mett.

Onsdag mumset den seg gjennom tre lundefugler, men ennå var den ikke mett.

Torsdag åt den seg gjennom et reir med fire hubrounger. Den etterlot seg et seigt spor av hydraulikkolje, men ennå var den ikke mett.

Fredag sprengte den seg gjennom fem fjell, og åt alt. Både dynamitt og helleristninger gikk ned på høykant, men ennå var den ikke mett.

Lørdag åt den spesielle larven seg gjennom

ei maurtue,

en villrein,

ei havørn

en flaggermus,

ei mosetue,

en kantarell,

en brushane,

en øyenstikker,

ei gaupe,

ei lappugle,

og en kvast med kystlyng.

Nå var den lille larvemagen helt stinn, men øynene lyste fortsatt grådige og glupske.

Neste dag var det søndag, og den lille larven bestemte seg for å holde hviledagen skinnhellig. Den sperret seg inne i et høyt tårn, og der ble den i over to uker. Så åt den seg tvers gjennom veggen, presset seg ut… og var en flaksende og hvesende nattsvermer!

Turbinsvermeren fløy gjennom skogen, natt og dag, og forstyrret alle med skingrende during og lavfrekvent brumming. “Her er jeg!” freste den. “Jeg eier verden! Alt som lever i skogen er mitt.”

En av de fire hubroungene som larven hadde gnafset seg gjennom den første torsdagen, ristet på hodet og kremtet litt. Bubo Bubo hadde fått et hull gjennom magen, men han kunne fortsatt slåss, han kunne fortsatt rope og han kunne fortsatt tenke. Var det rettferdig at nattvermeren skulle dure gjennom urskogen og kutte vingene av ville fugler og uskyldige insekter? Nei. Bubo Bubo bestemte seg for å si ifra ordentlig, med et brev til Kongen.

Kongen leste brevet, og han ble fullstendig sjokka. Krona falt av hodet hans. Dronningen måtte holde ham i hånden. Kongen hadde ikke ant noe som helst om den aggressive dronen som herjet i skogen. Nå bestemte han seg for å holde en tale, for å forklare hvor ille det var.

«Kjære herskere», sa Kongen. «Jeg forstår at dere er stolte av den mekaniske nattsvermeren. Jeg forstår at det er stas å feste med blinkende lys i en evig juletrefest. Men nå er det nok! Dette går ikke lenger. Dere har nok strøm fra før, fra fosser og vassdrag. Nå må vi ta godt vare på den naturen som er igjen. Hør på den kloke ugla! Lytt til Bubo Bubo.

Og Bubo Bubo fikk komme opp på Kongens skulder. Kongen sa at det var bra at han hadde sagt ifra. For selv en liten hubrounge kan gjøre forskjell.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Like som to dråper vann

qrf

I et intervju med Stavanger Aftenblad 6. februar 2020, velger SVs Lars Haltbrekken å sammenligne den lovstridige Vindkraftnå-reklamen til Norsk Vind og Try med Greta Thunbergs tale til FNs Climate Action Summit, 23. september, 2019. 

«People are suffering. People are dying. Entire ecosystems are collapsing. We are in the beginning of a mass extinction, and all you can talk about is money and fairy tales of eternal economic growth. How dare you!» sa Thunberg til FN-forsamlingen. Hvordan våger dere!

Lars Helge Helvig våger. Gjennom aggressiv vindkraftutbygging i villmarka, har han bidratt sterkt til å rasere økosystemer. Takket være de grønne sertifikatene som SV kjempet frem på midten av 2000-tallet, da Cicero-Kristin Halvorsen satt i regjering med Jens Stoltenberg, har Norsk Vind-eieren fått oppleve et økonomisk eventyr få er forunt. Selskapet har tjent flere hundre millioner kroner på statlige subsidier og salg av norsk natur til utenlandske investorer. Deler av vindkraftformuen har Helvig investert i kryptoindustrien, for riktig å understreke hvor genuint klimaengasjementet hans er.

Slik Haltbrekken ser det, er Greta og Krypto-Lars Helge like som to dråper vann. De er tvillinger som ble skilt ved fødselen, og det er helt umulig å se forskjell på dem. “Anyone who talks about climate change is a friend of mine, regardless of the motivation”, har stortingspolitikeren tatovert nedover den ene leggen, for det er jo klin umulig å se forskjell på en klimastreikende ungdom og en klimafryktprofitør.

«Del godene» er SVs slagord. Mange har nok trodd at partiet jobber for rettferdig fordeling. Imidlertid har de grønne sertifikatene, som SV kjempet frem, helt motsatt effekt. Store verdier overføres fra fellesskapet til en liten finansiell elite. Gjennom kompliserte eierstrukturer har Norsk Vind bidratt til smekkfulle kontoer i skatteparadiset Cayman Islands. Samtidig har selskapet markert seg med sosial dumping ved et vindkraftanlegg i Bjerkreim, hvor arbeidere fikk betalt mindre enn hundre kroner i timen. Ikke rart at SVs Lars Haltbrekken rykker ut i pressen og forsvarer Norsk Vind mot Forbrukertilsynet. Det skulle virkelig bare mangle!