Tegnet og skrevet av Magdalena
Month: February 2020
Fødestua
Tegnet og skrevet av Magdalena
Pølsa
Tegnet og skrevet av Magdalena
How dare you, Lars Haltbrekken?

«Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide», er en av de oppsummerende påstandene i reklamefilmen som inngår i Vindkraftnå- reklamen til Norsk Vind og Try. Naturen må ofres hvis vi skal løse klimakrisen, mener den aktøren som tjener på det. Etter å ha mottatt 175 klager på Vindkraftnå-kampanjen, behandlet Forbrukertilsynet saken i et møte 29. januar 2020. Det ble konkludert med at kampanjens reklamefilm bryter med gjeldende lovverk. “Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet”, heter det i Markedsføringslovens kap. 4, § 19. I følge kap. 4, § 21c skal den som reklamerer unngå “skremmende virkemidler” som er “egnet til å skape frykt eller angst”. Lars Haltbrekken, som er stortingsrepresentant for SV, fnyser av den faglige og juridiske vurderingen som er gjort. «Skal ikke Greta Thunberg få opptre før etter klokka 21?» spør han retorisk, i et intervju med Stavanger Aftenblad 6. februar 2020. Utrolig nok klarer ikke Haltbrekken å skille mellom en idealistisk ungdom og en kynisk klimafryktprofitør, hvis eier investerer deler av sin vindkraftformue i den klimaødeleggende kryptoindustrien (Dagens Næringsliv, 13.10.18).
Haltbrekken velger, i intervjuet med Stavanger Aftenblad, å sammenligne Norsk Vinds reklame med Greta Thunbergs kjente tale til FNs Climate Action Summit, 23. september, 2019: «People are suffering. People are dying. Entire ecosystems are collapsing. We are in the beginning of a mass extinction, and all you can talk about is money and fairy tales of eternal economic growth. How dare you!» Både Norsk Vind og Thunberg oppgir FNs klimapanel som kilde, men der stopper likheten. Greta Thunberg er en engasjert klimaaktivist. Norsk Vind ødelegger økosystemer og fortrenger ville dyr, fugler og insekter fra sine områder. Greta Thunbergs arbeid er idealistisk motivert. Norsk Vind tjener flere hundre millioner på å bygge ut naturen. Hvordan våger du, Lars Haltbrekken, å sammenligne Greta Thunbergs tale til FN med reklamekampanjen til Norsk Vind og Try?
«Del godene» er SVs slagord. Norsk Vind bidrar til at store verdier overføres fra fellesskapet til en liten finansiell elite. Selskapet har tjent flere hundre millioner kroner på vindkraftprosjekter som de selger videre til utenlandske investorer med kompliserte eierstrukturer. Ett eksempel er Tellenes vindpark AS, som åpnet i 2017, med 50 turbiner. Tellenes er utviklet av Norsk Vind og Zephyr. BlackRock er på Norsk Vinds hjemmeside oppgitt som eierselskap, og Google er oppgitt som kraftkjøper. I følge TV2 er Tellenes Vindpark AS eid 100 % av Tellenes Renewable Finance II DAC, som er registrert i Irland. Tellenes Renewable Finance II DAC eies 100 % Williamstown Renewable Finance II DAC, som også er registrert i Irland. Williamstown Renewable Finance II DAC eies av Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P, og er registrert i skatteparadiset Cayman Islands. Her havner altså grønne subsidier, finansiert av norske skattebetalere. Norsk Vind har videre markert seg med sosial dumping ved et vindkraftanlegg i Bjerkreim, hvor arbeidere fikk betalt mindre enn hundre kroner i timen.
Det kan virke som om Haltbrekken sidestiller vindkraftutbygging med klimakamp, noe som kan tyde på at han ikke har satt seg ordentlig inn i saksforholdene. Vet ikke Haltbrekken hvor arealkrevende vindindustrien er? Hver turbin krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. I tillegg må det bygges enorme veianlegg for å få fraktet alt sammen. Skyggekast, infralyd og iskast gir betydelig helserisiko for dyr, fugler, insekter og mennesker innenfor store områder. Turbiner inneholder giftstoffer som kan lekke ut i naturen. Også produksjon og frakt gir utslipp. I tillegg produseres det massive mengder med avfall som man ikke har noen plan for å håndtere.
Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at ofring av natur vil påvirke klodens klima i positiv retning. «Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). Dessverre har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin naturødeleggende industrialisering av naturen. I følge en rapport som FNs naturpanel la frem i 2019, er tap av naturareal et av klodens største problemer. En million arter trues fordi de mister sine leveområder, noe Thunberg nevner i den talen som Haltbrekken velger å sitere fra. Ser ikke Haltbrekken at Thunberg forsvarer økosystemene? Ser ikke Haltbrekken at Norsk Vind, i sin reklamefilm, argumenterer for det motsatte?
«SV reagerer på at Forbrukertilsynet har ment at en kampanje om klimaproblemene er for skremmende for barn, og at reklamefilmen derfor først kan vises etter klokka 21», skriver Stavanger Aftenblad. Betyr dette at Haltbrekken uttaler seg på vegne av hele partiet når han forsvarer reklamekampanjen til Norsk Vind og Try? Her trenger vi en klargjøring.
Trippel dose klimakur for gjenstridige nomader

Da Erna Sprengberg holdt sin nyttårstale 1. januar 2020, ble det opplagt for de fleste at hun først og fremst er leder for FNs bærekraftmål. Statsministerstillingen må hun forsøke å finne tid til mellom møtene med World Economic Forum, noe som kan være krevende. Fordelen er at tilgangen til statskassa gjør det lettere å komme til enighet med de høye herrer.
Selv om landets innbyggere stort sett er samarbeidsvillige og medgjørlige, er det alltid enkeltindivider som skal skape kvalm, bare for å få oppmerksomhet. Først og fremst er det representanter for landets urbefolkning som nekter å gi fra seg landområder til industrien, selv når dette kolliderer med bærekraftmålene til selveste FN.
«FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», heter det på FNs egne nettsider. Det sier seg selv at vi ikke får bekjempet ulikhet hvis enkelte skal insistere på å være reindriftssamer. Skal norsk sokkel helelektrifiseres, samtidig som vannkraften sendes ut av landet, er det klart at siste rest av villmark må gå til vindkraftanlegg. Det er leit at vi igjen må bruke tvang for å få samene til å samarbeide. «Jeg trodde vi hadde kommet lenger», sier Sprengberg til NTB. Selv om det blir kostbart, vil hun foreslå trippel dose klimakur for gjenstridige nomader.
Å fortrenge reindrift for å oppnå bærekraft er absurd

Om norske myndigheters overgrep mot den samiske befolkningen
Fra midten av 1800-tallet forsøkte norske myndigheter å bryte ned samisk kultur gjennom den såkalte fornorskingspolitikken. Som et ledd i dette ble samiske barn sendt på internatskoler hvor de fikk undervisning på norsk. Elevene fikk ikke lov til å snakke sitt eget morsmål. Ved åpningen av det første sametinget, i 1989, valgte kong Olav å beklage den dårlige behandlingen samene hadde fått, på vegne av norske myndigheter. Kjell Magne Bondevik brukte sin nyttårstale for 1999, til å unnskylde for det samme. I 2018 ble det opprettet en uavhengig kommisjon som skal kartlegge og granske den uretten som er begått mot samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal foreslå tiltak som kan bidra til forsoning i en rapport som skal overleveres Stortingets presidentskap innen september 2022.
I dag, 6. februar 2020, feirer vi den samiske nasjonaldagen. Samtidig foregår det en dramatisk kamp for å beskytte samisk kultur mot vindkraftutbygging i reinbeiteområder. Stipendiat Eva Maria Fjellheim ved Senter for Samiske Studier (UiT, Norges Arktiske Universitet) forsker på dilemmaet mellom klimapolitikk og urfolks rettigheter i fornybar energiutbygging. I artikkelen «Ærede Lagmannsrett», som nylig ble publisert av Harvest Magazine, beskriver hun de pågående overgrepene mot den samiske befolkningen som «grønn kolonisering». Ifølge Fjellheim “er vindkraft verken grønn eller et skifte. Det er bare nok en industri som bit for bit fragmenterer det samiske kulturlandskapet». Naturødeleggende vindindustri truer reindriften, fra Øyfjellet i Vefsn i nord, til Stokkfjellet i Selbu i sør.
Vindkraftindustrien er kjent for å være svært uryddig, noe de mange klagene til Norges vassdrags- og energidirektorat bærer bud om. Eva Maria Fjellheim skriver følgende om utbyggingen på Fosen: «I 2016 skaffet Fosen Vind seg en forhåndstiltredelse for bygging, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort i rettssystemet. De forsikret om at det hadde blitt gjennomført en Folkerettslig vurdering. I desember 2018 valgte den norske regjeringen å ignorere anmodningen fra Komiteen for Eliminering av Rasediskriminering (CERD) om å stanse byggingen av det største av anleggene, på Storheia, inntil de hadde vurdert saken». Det kan virke som om overgrepene mot den samiske befolkningen har internasjonal interesse, noe den sittende regjeringen burde ta innover seg.
Da Erna Solberg holdt sin nyttårstale 1. januar 2020, brukte hun begrepet bærekraft mer enn ti ganger. Hun skrøt samtidig av «at det nye store oljefeltet, Johan Sverdrup, produserer nesten helt uten utslipp av klimagasser». Den norske oljesokkelen skal etter planen helelektrifiseres, slik at vi kan produsere «utslippsfri» olje og gass, en etablert livsløgn i norsk offentlighet. Vannkraften vil Høyre sende ut av landet gjennom kabler, noe som vil kunne stimulere til mer vindkraftutbygging. Konsekvensen kan bli at vi mister den villmarkspregede naturen som samisk kultur er så knyttet til. Å fortrenge samisk levemåte for å oppnå bærekraft er absurd. «Reindrift etterlater seg et ubetydelig fotavtrykk. Den er grønnere og mer bærekraftig enn de fleste former for arealbruk», viser Fjellheims forskning.
Norske myndigheter forsøkte å fjerne det samiske språket på 1800- og 1900-tallet. Nå trues selve reindriften, en bærebjelke i samisk kultur. Norske myndigheter spiller på lag med hensynsløse kapitalkrefter som driver rovdrift på reindriftsområdene. Ord som «bærekraft», «klimavennlig» og «grønt skifte» misbrukes skamløst for å dekke over grådigheten. Erna Solberg leder arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftmål. Hvordan harmonerer dette med den manglende respekten for urbefolkningen? Hvorfor er det slik at bruken av begrepet bærekraft øker proporsjonalt med avstanden til den faktiske bærekraften? Det skal bli interessant å se hvilke forsoningstiltak Sannhets- og forsoningskommisjonen kan legge frem i 2022.
Er det potensial for økt vannkraftproduksjon i Norge? (Sakset fra Klassekampen 04.02.2020)
Innlegg i Klassekampen tirsdag 04.02.2020:
I et innlegg i Klassekampen 30. januar (Aasheim, Norwea) hevdes det at potensialet for oppgradering av vannkraft er på bare 3 terawattimer (TWh) og at « … oppgraderingen av vannkraften alene gir rett og slett ikke nok kraft». Det hevdes at dette er tall som kommer fra både NVE, bransjen selv og fra HydroCen. Påstanden gir leseren inntrykk av at det lille «potensialet for opprustning» er det eneste bidraget vannkraft kan gi, mens realiteten er en helt annen. Opprustning av den type som omtales i debattinnlegget (utskifting av enkeltkomponenter i kraftverket) er bare en marginal del av det reelle vannkraftpotensialet. Tvert imot er potensialet for mer vannkraft i Norge betydelig, og økningen i elforbruket fram mot 2035 kunne dekkes opp av vannkraft, dersom forholdene legges til rette for det. Vi kan for eksempel se nærmere på NVEs egne tall om vannkraft ved starten av 2020:
Det er nå bygget ut cirka 136 TWh vannkraft. I tillegg er 2.3 TWh under utbygging, 5.2 TWh har fått konsesjon og 4.2 TWh er under konsesjonsbehandling. Til sammen utgjør dette cirka 12 TWh, alt fire ganger de 3 TWh som Norwea omtaler som «realistisk». Hvis alt dette kunne realiseres ville vannkraftproduksjonen øke til 148 TWh.
For vannkraft er det potensial for å øke produksjonen både ved enkel opprustning; opprustning kombinert med utvidelse av eksisterende kraftverk (O/U) og ved bygging av helt nye anlegg.
NVE/OED anslår potensialet for opprustning til bare 6 TWh, men vi tror dette tallet er for lavt. Det viser seg at økning i produksjon i 20 norske kraftverk der det var utført O/U i tiden etter 2000 var langt større enn det en ville få ved en enkel opprustning, typisk noe over 20 prosent. Dette skjedde ved både å bygge nye og mer effektive kraftverk, ta i bruk mer vann og øke fallhøyden. Ut fra erfaringene fra disse 20 eksemplene ble det anslått fra en ordinær hypotesetest at potensialet kunne være på 20–30 TWh totalt. Siden slike O/U-prosjekt vil kreve ny konsesjonsbehandlig kan en ikke forvente at alt kommer til å bli realisert, som også står referert i grunnstudien. Noe av det er trolig allerede inkludert i tallet 12 TWh som er nevnt overfor, men ikke alt.
I tillegg er en rekke store O/U-prosjekt realisert eller påbegynt etter studien vår i 2015, som også ‘spiser’ på potensialet referert den gang. Det er likevel et betydelig potensial igjen for å innvinne mer kraft gjennom O/U-prosjekter, kanskje 15–20 TWh basert på dagens politiske bilde og miljøforvaltning. Et typisk O/U-prosjekt kan være Sarpefossen, som har vært mye omtalt i mediene. Her er det mulig å gjøre en opprustning og utvidelse som gir omlag 200 GWh i økt vannkraftproduksjon, nesten uten naturinngrep.
I tillegg til O/U er det også potensial for å bygge ut en del ny vannkraft, særlig småkraftverk. Dette potensial er tidligere beregnet til omtrent 16 TWh. Det kan også nevnes at klimaendringer gradvis vil gi mer nedbør og tilsig og øke vannkraftproduksjon, trolig med 3–4 TWh fram mot 2035.
En turbulent uke
“Ikke siden før stortingsvalget i 2009 har oppslutningen om Høyre vært lavere enn nå”, skriver TV2. “Forrige uke da denne målingen ble tatt opp var en veldig turbulent uke, da skjer det store svingninger”, lyder Statsministerens forklaring. Javel, Statsminister. En turbulent uke?
Skal vi tolke deg dithen, Statsminister, at du ikke ser problemet med at landet nå raseres fra sør til nord, for at globale selskaper skal kunne berike seg, på vår bekostning? Du har selv tilrettelagt for denne elendige dealen, og nå lukker du øynene, gluggene er som klistret igjen. Hvordan kan landets øverste leder ignorere folkeopprøret, slik du gjør? Hvordan kan Statsministeren forsvare de pågående naturødeleggelsene? Fugler og dyr skyves utfor stupet, og du later som ingenting. Hvor blir det av respekten for naturmangfoldet?
En turbulent uke, Statsminister? Dessverre er det nok mer enn som så. Konsekvensene er så store at vi må leve med dem også etter din regjeringstid. Lundefugler, havørner, ryper og hubroer med kvestede kropper. Drenerte myrer. Urfolk som har tapt sin kultur. Alt dette og mere til vil inngå i Solberg-regjeringens ettermæle. Bare et resultat av en turbulent uke?
Kilde:https://www.tv2.no/a/11185861/
Tiltak mot klimakurvegring
En knapp uke etter lanseringen av Klimakur 2030, viser det seg at medisineringsplanen skaper et unødvendig høyt konfliktnivå. Mange tror nå at de MÅ ta sprøyte. “Vi har ikke vært flinke nok til å kommunisere at klimakuren også kommer i pilleform”, sier Gnore-ministeren til rikskringkastingen. Klimaministeriet har i dag lagt ut følgende melding til alle landets innbyggere:
“Klimakur 2030 er først og fremst tenkt gitt som ukentlige injeksjoner. Av hensyn til borgere med sprøyteskrekk, har vi imidlertid valgt å gjøre behandlingen tilgjengelig også i pilleformat. Skal du svelge klimapilla, må du svelge den hel, uten motforestillinger. Ta for all del ikke innover deg at klimaeffekten kun eksisterer på et Excel-ark, og fortreng det faktum av rovdriften på naturen fortsetter med uforminsket styrke.
Klarer du ikke å svelge klimapilla, er det fullt mulig å ta medisinen rektalt. Sørg for å knipe godt, slik at det ikke frigjøres klimagasser i prosessen. Vaginalt inntak av klimakuren gir forøvrig nesten like god effekt som injeksjoner.
Oppsøk helsehjelp dersom du lider av myrullnostalgi. Fastlegen vil vurdere om hypnoterapi bør iverksettes. Bare i sjeldne tilfeller vil det være behov for klimalobotomi”.
Keiserens nye klimaregnestykke

I H.C. Andersens eventyr «Keiserens nye klær» (1837) handler det om en statsleder som er besatt av å ta seg godt ut. Forfengeligheten gjør ham til et enkelt bytte når to bedragere kommer til byen. Regenten narres til å betale i dyre dommer for ikke-eksisterende klær. Den som ikke kan se de unike tekstilene er enten dum eller udugelig i embetet sitt, ifølge bedragerne, og keiseren våger derfor ikke å utfordre løgnen. Det ender med at han sprader naken gjennom byen, og gjør seg selv til spott og spe.
I 2020 handler det om en energipolitisk talsmann som gjerne vil tro at han redder verden, samtidig som finansvennene hans tjener seg søkkrike. Forfengeligheten gjør ham til et lett bytte når lobbyister kommer på besøk. Statskassa åpnes på vidt gap, og skattene økes, for å finansiere en 66 mil lang undersjøisk kabel som kan kutte CO2-utslipp i Storbritannia, og øke utslipp globalt, samtidig som strømmen blir dyrere for alle i Gnore. Den som ikke kan se klimaeffekten, er enten dum eller udugelig i embetet sitt, påstår lobbyistene, og den lettlurte politikeren har for lengst latt seg bergta.
I H.C. Andersens eventyr blir keiseren avslørt av et lite barn. «Men han har jo ingen klær på!» roper den som er ny i verden. De uskyldige bedragerne som H.C. Andersen skriver om, har tydeligvis ikke skjønt at også de unge må indoktrineres, hvis man skal klare å opprettholde en løgn over lang tid. I 2020 har vi kommunikasjonsrådgivere, og vi vet bedre. Våre barn blir effektivt skremt til lydighet av ei dommedagklokke som tikker ned til 2030, på alle kinoer, på YouTube og midt i torvmyra. Politikeren som vil tømme statskassa blir likevel eksponert som splitter naken på tv, da en plagsom nerd påpeker at et utslippskutt på to tonn CO2, minus et utslippskutt på fire tonn CO2, gir to tonn ekstra CO2 i atmosfæren. Kanskje bør man vurdere dobbel dose klimakur for matematikere?