Om koronakratiet

hdrpl
Det er mye plunder og heft med tredeling av makten. Heldigvis kan Regjeringen nå nyte en hel måned med mindre innblanding fra Stortinget. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Spredningen av sykdommen covid-19, som utløses av koronaviruset sars-CoV-2, ble påvist mot slutten av 2019. Pandemien er en del av den pågående økokrisen, som skyldes at vi mennesker ikke har nok respekt for andre arter. “Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred», ifølge Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (Aftenposten, 13. mars 2020). «De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press». Grusom behandling av ville dyr, kombinert med overdreven flytrafikk er en farlig, og kostbar, kombinasjon.

I januar 2020 valgte Verdens helseorganisasjon (WHO) å erklære krisetilstand. Nordmenn kunne likevel reise på vinterferie til smitteområder, komme hjem igjen syke, dra på jobb og smitte andre. «Vi kan ikke mure oss inne for å ikke bli truffet av denne typen epidemier og pandemier. Det klarte vi ikke engang da det var lite verdenshandel. Det kom fortsatt et skip til Bergen i 1349, som alle husker. Det var svartedauden», påpekte Erna Solberg i et intervju med NRK 14. februar. Statsministeren viste i utgangspunktet liten eller ingen vilje til å begrense virusets inntog i landet.

11. mars fikk korona-epidemien, ikke uventet, status som pandemi. Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, reagerte kontant med å stenge ned store deler av samfunnet for å unngå smittespredning. “Sammenlignet med Fredriksen virker Solberg like handlekraftig som en våt vaskefille”, skrev Rødts Mímir Kristjánsson(@mimirk) på Twitter samme dag. Flere pustet lettet ut da Solberg endelig tok grep dagen etter, 12. mars. Barnehager, skoler, studiesteder, kulturelle arenaer og flere arbeidssteder måtte brått stenge. Det var rart å være vitne til at turistfly fikk lande, mens våre egne barn ble fratatt vanlig skolegang og vanlig omgang med venner.

Når Mímir Kristjánsson bruker metaforen “våt vaskefille” for å beskrive Norges statsleder, glemmer han kanskje at statsministerstillingen ikke er Erna Solbergs eneste jobb. Først og fremst er Solberg sjefspådriver for FNs bærekraftsmål, noe som krever mye tid og krefter. Da Erna Solberg holdt sin nyttårstale 1. januar i år, nevnte hun bærekraftsmålene hele elleve ganger. I februar tok hun med seg hele bærekraftskomitéen på en bærekraftig flytur til Svalbard. Med godt grep om kikkerten, på hvalross-safari, kjeftet Solberg på personer som av ulike grunner har undertegnet Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Statsministeren ser på disse som et sammensurium av «klimafornektere, innvandringsmotstandere, anti-globale løsninger, EU-motstandere […] som sier at den verden vi har i dag, den aksepterer vi på en måte ikke» (TV2, 27.02.2020). Midt i naturkrisen jobber Regjeringen beinhardt for å bygge ned siste rest av villmark, men det er de andre som ikke aksepterer “den verden vi har i dag”.

WHO erklærte koronakrise allerede i januar. Likevel ventet Regjeringen helt til torsdag 18. mars med å offentliggjøre en kriselov som de nå mener er nødvendig å vedta. Det at en grunnlovsstridig koronalov var på trappene, var ikke offentlig kjent før 17. mars. Lovforslaget ble av fremtredende jurister omtalt som “demokratisk galskap” og en “abdisering fra Stortinget”. Jusprofessor Hans Petter Graver gjorde sitt for å forsvare demokratiet i kronikken “Rettsstaten i karantene?” som ble publisert av Morgenbladet 19. mars: “I hemmelighet har regjeringen forberedt en lov som gir den fullmakt til å gi forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning. Uten offentlighet har regjeringen forhandlet med partiene på Stortinget om unntakshjemler som setter Grunnlovens regler om lovgivningsmyndigheten til side. Da mediene rapporterte om dette 17. mars, nektet justisminister Mæland å uttale seg om hvilke fullmakter det var regjeringen ønsket. Før det ekstraordinære statsråd kl. 17, 18. mars, fantes det ennå ikke spor av at en slik lov var på trappene, hverken på regjeringens eller Stortingets nettsider”. Uten offentlig debatt er et demokrati på gyngende grunn. Heldigvis har vi mange dyktige jurister som rakk å respondere på lovforslaget mye raskere enn Solberg-regjeringen nok hadde ønsket. Lørdag 21. mars valgte Stortinget å vedta en revidert versjon av koronaloven, som skal gjelde for én måned foreløpig.

Det er verdt å nevne at Regjeringen også i 2019 forsøkte å få på plass en kriselov hvor tredelingen av makten skulle settes til side, NOU 2019: 13, «Når krisen inntreffer». Dette lovforslaget var ute på høring og ble møtt med såpass mange kritiske innvendinger fra Advokatforeningen, at loven ikke ble vedtatt i Stortinget. Regjeringen mener nå at vi ikke har tid til noen høring fordi krisen allerede er et faktum. Det virker uklart hvorfor det haster å koble ut Stortinget i visse spørsmål. Vi har jo allerede sett hvordan Stortingets medvirkning har ført til bedre koronakrisepakker for vanlige arbeidstagere, noe Magnus Marsdal skriver om sin i kronikk “Høyres elitisme sendt i retur”, som ble publisert av Dagsavisen 17. mars. Blir det for mye plunder og heft med den ordinære tredelingen av makten for vår nåværende regjering? Er det nødvendig å erstatte vanlig demokrati med koronakrati? 

Ifølge Aftenposten har kritikere av det koronalovforslaget som ble publisert 18. mars, ulike syn på den innstrammede versjonen som ble vedtatt 21. mars. Advokat Geir Lippestad og jusprofessor Hans Petter Graver mener vi kan være fornøyde. Jusprofessor Mads Andenæs ser på den vedtatte koronaloven som unødvendig. Det fremstår som noe underlig at Solberg-regjeringen, som kom så seint på banen, og som nå plutselig snakker så varmt om solidaritet og samhold, vil være mest mulig alene om å håndtere krisen.

Dessverre er det et sørgelig faktum at styrende eliter gjerne utnytter kriser for å tjene egne interesser, som beskrevet av Naomi Klein i Sjokkdoktrinen (2007). Eksempelvis blir klimakrisen grovt utnyttet i forbindelse med den pågående vindkraftutbyggingen. La oss nå inderlig håpe at koronakrisen ikke vil bli misbrukt i samme grad. La oss også håpe at sjefspådriveren for FNs bærekraftsmål klarer å se pandemien i sammenheng med natur og klima, slik at de vedtakene som blir fattet ikke bidrar til nye pandemier. Det kan ikke være noe mål å fortsette akkurat som før, med like mye flytrafikk og like lite respekt for økosystemene.

Kilder

https://www.aftenposten.no/norge/i/8mk3rr/lippestad-etter-ny-kriselov-en-god-dag-for-demokratiet-og-alle-som-bor-i-norge

https://www.tv2.no/a/11246756/

https://morgenbladet.no/ideer/2020/03/rettsstaten-i-karantene

https://www.nrk.no/norge/stortinget-la-fram-ny-krisepakke-1.14951852

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5045yb/skulle-skape-bred-enighet-om-krisepakke-roedt-og-mdg-mener-de-ble-utestengt

https://www.dagsavisen.no/debatt/hoyres-elitisme-sendt-i-retur-1.1682919

https://www.harvestmagazine.no/artikkel/hva-ma-vi-gjore-nar-dette-er-over?fbclid=IwAR0wWko-wsv6MVr_4XRlu0xrG685wvvJX6cTEKj4B-J3VZiAvS9pSp3vo1A

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zG1b0r/vi-kan-demme-opp-for-mange-virussykdommer-ved-aa-la-naturen-vaere-i-fred-erling-dokk-holm

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-13/id2654109/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—nou-2019-13-nar-krisen-inntreffer/id2666172/?uid=6d0b448c-d23c-4beb-953b-9ece457259fa

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.