Pressemelding | Dato: 11.03.2020 | Olje- og energidepartementet
| Nr: 012/20
Regjeringen vil før sommeren legge fram en melding for Stortinget om konsesjonssystemet for vindkraft framover.
— Engasjementet knyttet til vindkraft er stort, og det er viktige spørsmål som nå har behov for avklaringer. Fremtidig utvikling av vindkraft på land trenger et forutsigbart rammeverk, og bedre lokal og regional forankring. Derfor vil vi legge frem en stortingsmelding om saken, sier olje- og energiminister Tina Bru.
Vindkraft er i ferd med å bli en viktig del av den norske energiforsyningen. Framover vil det være den kilden til fornybar energi som er rimeligst å bygge ut. Vindkraften kan bidra til næringsutvikling og elektrifisering i stadig flere sektorer. Samtidig vil regjeringen ta vare på naturverdiene, og sørge for at hensynet til beboere i nærområdet og til berørte næringsinteresser blir godt ivaretatt. Olje- og energidepartementet går nå gjennom konsesjonsbehandlingen med mål om å forbedre og se på innstramminger av dagens praksis.
— Meldingen skal se grundig på hele konsesjonssystemet for vindkraft. Jeg vil i arbeidet med meldingen lytte til organisasjoner, vindkraftbransjen, lokale og regionale myndigheter og andre. Jeg vil lære av erfaringer med dagens konsesjonsordning, og innhente forslag til endringer, sier olje- og energiminister Bru.
Olje- og energiministeren vil, som en del av arbeidet med meldingen, besøke Dalane og Fosen for å lytte til lokale erfaringer med konsesjonsbehandling. Dette er områder med mye vindkraftutbygging.”
Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget publisert hos NRK Ytring 16. februar 2020.
Vi har en lang tradisjon for å lytte til kommuner og lokalsamfunn i vindkraftsaker, og det er en praksis jeg har tenkt å videreføre.
Å involvere berørte lokalsamfunn blir også svært viktig framover, og forhåpentligvis kan det bidra til å få diskusjonen om vindkraft i Norge tilbake på et mer konstruktivt spor. Jeg har sett med uro på hvor steile fronter det er blitt i debatten om temaet, og håper jeg kan bidra til en mer nyansert samtale om vindkraft fremover.
Å hevde at lokaldemokratiet overkjøres i vindkraftsaker slik Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv og Dag Terje Solvang i DNT skriver på NRK Ytring, er ikke riktig.
Devold og Solvang hevder at utbyggerne av vindkraft ønsker å gå «tilbake» til et system med rask saksbehandling og lite lokal innflytelse. Det er en beskrivelse jeg er uenig i.
For det første har systemet alltid vært strengt. Mer enn 60 prosent av alle innkomne planer for vindkraftutbygginger er avvist eller skrinlagt siden 1990-tallet, ofte begrunnet i negativ miljøpåvirkning.
Det er i praksis ikke gitt konsesjon til vindkraftprosjekter av denne regjeringen der kommunen har vært mot. Derimot har det vært flere saker der kommunen har snudd fra ja til nei etter at konsesjon er gitt.
Mitt inntrykk er at bransjen har stor forståelse for at det er et behov for en gjennomgang av både konsesjonsbehandlingen og vindkraftens rolle i energisystemet vårt. Det bygges nå ut vindkraft i flere områder av landet, og noen av utbyggingene har ført til stor motstand lokalt.
Men heller ikke dette bildet er svart-hvitt – flere steder i landet er det også lokal støtte til å bygge ny fornybar energi. Det som blir viktig fremover er å lære av erfaringene som er gjort med utbygginger til nå. Derfor har regjeringen tatt en pause i konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter.
Vi ser nå grundig på hele konsesjonsprosessen og på vindkraftens plass i kraftsystemet for øvrig. Vi ser på hva konsesjonene skal inneholde, tidsfrister, medvirkning og deltakelse lokalt og regionalt. Det er også viktig at vi best mulig skal sikre miljø- og naturhensyn. Dette arbeidet er godt i gang.
Krohn Devold og Solvang peker på oppgradering av vannkraftverk som en løsning på ønsket om økt fornybar energiproduksjon. Dette er et prioritert område for myndighetene.
Likevel viser tall fra NVE at potensialet for ny kraftproduksjon gjennom opprustning og utvidelser av vannkraftanleggene våre er begrenset. Over halvparten av den samlede norske vannkraftproduksjonen har allerede gjennomgått slike oppgraderinger. Det er også viktig å huske på at slike prosjekter kan ha til dels betydelige miljøkonsekvenser.
Havvind blir også trukket frem i teksten som en sektor med fremtidig stort potensial. Det er jeg enig i, men havvind er foreløpig en kostbar energiløsning og et godt stykke unna å være konkurransedyktig i Norge.
Det er først og fremst i det globale markedet norsk havvindindustri har størst potensial. Det å sette vindkraft på land og til havs opp mot hverandre blir misvisende i denne sammenhengen.
Tap av natur på kloden er et stort problem, akkurat som klimaendringene. Klima og natur må sees i sammenheng. Vindkraften medfører inngrep i våre omgivelser. Den skaper også lønnsom grønn energiproduksjon som gir reduserte CO₂-utslipp, aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Fremover må vi fortsette å balansere vindkraftens positive og negative konsekvenser på best mulig måte.
Nordmenn må få lov til å fly. Ingen klimakrise, og slett ikke et skarve virus, skal få hindre en nordmann i å stige til værs. Se opp! Den elektrifiserte gassproduksjonen på norsk sokkel har løftet statsminister Erna Solberg til stratosfæriske høyder. Sveinung Rotevatn svever om mulig enda høyere enn sin sjef. Utslippsfri og lett som en fjær, hviler den nyutnevnte klimaministeren på oppdriften, på vei til sin første arbeidsdag som president for FNs miljøforsamling. Det er i internasjonale posisjoner norske politikere helst vil være. Allerede i 2016 ble Solberg utnevnt som sjefspådriver for bærekraftsmålene, og etter flere store pengeoverføringer, ble tilliten i fjor fornyet. Løvebakken er helt usynlig nå, og klimahovedstaden kan kun skimtes som en liten prikk.
motvind 