Scrunchies made in Norway

hdrpl

Ettersom vi nå må kutte ned på import fra Kina, har husets gründer startet opp med scrunchy-produksjon. Hjemmelagede scrunchier selges via nett for kr. 39 (liten) og kr. 49 (stor) + frakt. Produksjonslokalene er allergivennlige (ikke røyk, ingen husdyr) og er i tillegg grundig rengjort med Antibac, Zalo og Ajax.

Oversikt over fraktkostnad finner du her: https://sending.posten.no/porto-henting?tykkelse=inntil_2cm&vekt=inntil_350g&_ga=2.38851811.1953876423.1584295685-1581544161.1584295685 (du velger selv om vi skal sende med eller uten sporing hvis det dreier seg om et lite antall scrunchier)

Betaling via Vipps

 

Stortingsmelding om vindkraft på land

Kopiert fra nettsiden til OED:

“Stortingsmelding om vindkraft på land

 Regjeringen vil før sommeren legge fram en melding for Stortinget om konsesjonssystemet for vindkraft framover.

— Engasjementet knyttet til vindkraft er stort, og det er viktige spørsmål som nå har behov for avklaringer. Fremtidig utvikling av vindkraft på land trenger et forutsigbart rammeverk, og bedre lokal og regional forankring. Derfor vil vi legge frem en stortingsmelding om saken, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Vindkraft er i ferd med å bli en viktig del av den norske energiforsyningen. Framover vil det være den kilden til fornybar energi som er rimeligst å bygge ut. Vindkraften kan bidra til næringsutvikling og elektrifisering i stadig flere sektorer. Samtidig vil regjeringen ta vare på naturverdiene, og sørge for at hensynet til beboere i nærområdet og til berørte næringsinteresser blir godt ivaretatt. Olje- og energidepartementet går nå gjennom konsesjonsbehandlingen med mål om å forbedre og se på innstramminger av dagens praksis.

— Meldingen skal se grundig på hele konsesjonssystemet for vindkraft. Jeg vil i arbeidet med meldingen lytte til organisasjoner, vindkraftbransjen, lokale og regionale myndigheter og andre. Jeg vil lære av erfaringer med dagens konsesjonsordning, og innhente forslag til endringer, sier olje- og energiminister Bru.

Olje- og energiministeren vil, som en del av arbeidet med meldingen, besøke Dalane og Fosen for å lytte til lokale erfaringer med konsesjonsbehandling. Dette er områder med mye vindkraftutbygging.”

 

Kilde

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/stortingsmelding-om-vindkraft-pa-land/id2693072/

Lettvint om vindkraft

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget publisert hos NRK Ytring 16. februar 2020.

Vi har en lang tradisjon for å lytte til kommuner og lokalsamfunn i vindkraftsaker, og det er en praksis jeg har tenkt å videreføre.

Å involvere berørte lokalsamfunn blir også svært viktig framover, og forhåpentligvis kan det bidra til å få diskusjonen om vindkraft i Norge tilbake på et mer konstruktivt spor. Jeg har sett med uro på hvor steile fronter det er blitt i debatten om temaet, og håper jeg kan bidra til en mer nyansert samtale om vindkraft fremover.

Å hevde at lokaldemokratiet overkjøres i vindkraftsaker slik Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv og Dag Terje Solvang i DNT skriver på NRK Ytring, er ikke riktig.

Devold og Solvang hevder at utbyggerne av vindkraft ønsker å gå «tilbake» til et system med rask saksbehandling og lite lokal innflytelse. Det er en beskrivelse jeg er uenig i.

For det første har systemet alltid vært strengt. Mer enn 60 prosent av alle innkomne planer for vindkraftutbygginger er avvist eller skrinlagt siden 1990-tallet, ofte begrunnet i negativ miljøpåvirkning.

Det er i praksis ikke gitt konsesjon til vindkraftprosjekter av denne regjeringen der kommunen har vært mot. Derimot har det vært flere saker der kommunen har snudd fra ja til nei etter at konsesjon er gitt.

Mitt inntrykk er at bransjen har stor forståelse for at det er et behov for en gjennomgang av både konsesjonsbehandlingen og vindkraftens rolle i energisystemet vårt. Det bygges nå ut vindkraft i flere områder av landet, og noen av utbyggingene har ført til stor motstand lokalt.

Men heller ikke dette bildet er svart-hvitt – flere steder i landet er det også lokal støtte til å bygge ny fornybar energi. Det som blir viktig fremover er å lære av erfaringene som er gjort med utbygginger til nå. Derfor har regjeringen tatt en pause i konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter.

Vi ser nå grundig på hele konsesjonsprosessen og på vindkraftens plass i kraftsystemet for øvrig. Vi ser på hva konsesjonene skal inneholde, tidsfrister, medvirkning og deltakelse lokalt og regionalt. Det er også viktig at vi best mulig skal sikre miljø- og naturhensyn. Dette arbeidet er godt i gang.

Krohn Devold og Solvang peker på oppgradering av vannkraftverk som en løsning på ønsket om økt fornybar energiproduksjon. Dette er et prioritert område for myndighetene.

Likevel viser tall fra NVE at potensialet for ny kraftproduksjon gjennom opprustning og utvidelser av vannkraftanleggene våre er begrenset. Over halvparten av den samlede norske vannkraftproduksjonen har allerede gjennomgått slike oppgraderinger. Det er også viktig å huske på at slike prosjekter kan ha til dels betydelige miljøkonsekvenser.

Havvind blir også trukket frem i teksten som en sektor med fremtidig stort potensial. Det er jeg enig i, men havvind er foreløpig en kostbar energiløsning og et godt stykke unna å være konkurransedyktig i Norge.

Det er først og fremst i det globale markedet norsk havvindindustri har størst potensial. Det å sette vindkraft på land og til havs opp mot hverandre blir misvisende i denne sammenhengen.

Tap av natur på kloden er et stort problem, akkurat som klimaendringene. Klima og natur må sees i sammenheng. Vindkraften medfører inngrep i våre omgivelser. Den skaper også lønnsom grønn energiproduksjon som gir reduserte CO₂-utslipp, aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Fremover må vi fortsette å balansere vindkraftens positive og negative konsekvenser på best mulig måte.

 

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lettvint-om-vindkraft/id2690684/

Wind surprise

IMG_20200315_120637_150
Sapienser er ikke skapt for å legge kinderegg. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Sapienser er ikke skapt for å legge kinderegg. Likevel er det noen som insisterer på å gjøre det. Under den tynne sølvfolien og bak de to lagene med altfor søt sjokolade, skjuler det seg ubrukelig teknikk og helt unødvendig plastavfall. Vi klarer oss bedre uten.

“Og det etter berre éin dag i Brussel”

Screenshot_20200314_132533

IMG_20200314_132216_116
Når man skal være både klima- og miljøminister i Norge og president for FNs miljøforsamling samtidig, sier det seg selv at det blir vanskelig å beholde bakkekontakten. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

24. januar 2020 ble Venstres Sveinung Rotevatn utnevnt som ny klima- og miljøminister, etter Ola Elvestuen. 6. mars fikk han i tillegg overta vervet som president for FNs miljøforsamling. “Og det etter berre éin dag i Brussel”, skrev Rotevatn selv på Twitter, svevende av lykke. FN-vervet innebærer blant annet at han skal forberede et miljømøte i Nairobi i 2021. Det sier seg selv at det blir vanskelig å beholde bakkekontakten, både bokstavelig og billedlig talt.

Sveinung Rotevatn står nå i en slags spagat mellom to prestisjejobber. Som president for FNs miljøforsamling uttaler han at vi “trenger en Paris-avtale for naturen”. Som klima- og miljøminister vil han bygge ned naturen med vindkraftverk. Så langt har han ennå ikke fått øye på de enorme naturødeleggelsene som foregår i det grønne skiftets navn. Tvert imot hevder han at vi i Norge har “et godt regelverk som sørger for at vi tar vare på naturen” (Dagsavisen, 3. mars 2020). Hvordan kan Rotevatn påstå dette når vi akkurat nå opplever en naturrasering som savner sidestykke her til lands?

Da Bjørnar Moxnes og Rødt høsten 2019 foreslo å stanse alle planlagte og påbegynte vindkraftprosjekter ut ifra naturhensyn, ble det avvist av Rotevatn som “useriøst” (NRK, 5. oktober 2019). Da Rotevatn ble utnevnt som klima- og miljøminister, markerte han igjen sin manglende forståelse for vindkraftmotstanden gjennom å ansette Mathias Fischer som statssekretær. Som omtalt i flere aviser, var Fischer sentral i utformingen av Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind, den beryktede utbyggeren bak Tellenes vindkraftverk, som fikk nasjonal oppmerksomhet da TV 2 avdekket hvordan grønne subsidier ender opp i skatteparadiset Cayman Islands. Norsk Vind har videre markert seg med sosial dumping i Bjerkreim.

Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør for Norges vassdrags- og energidirektorat, har omtalt den norske vindkraftutbyggingen som “en energipolitisk skandale”. Slik Sivertsen ser det, har våre politikere “laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene”. Rotevatn har rett når han sier at vi “trenger en Paris-avtale for naturen”. Ifølge FNs naturpanel er en million arter truer, og dette skyldes i høy grad tap av naturareal. I disse Corona-tider er det verdt å merke seg hva forskere sier om sammenhengen mellom naturødeleggelser og pandemier. “Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred”, ifølge førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. (Aftenposten, 14. mars 2020) 

Kjære Sveinung Rotevatn! Jeg følger deg på Twitter. Dine velformulerte meldinger tyder på høy intelligens og gode språkferdigheter. Imidlertid kan det virke som om du mangler kunnskap om pågående naturødeleggelser i hjemlandet. Dette er noe som foregår på bakkenivå, og er ikke synlig fra flysetet, eller fra Brussel. Imidlertid er kunnskapen lett tilgjengelig via nettsidene til Norsk ornitologisk forening, La Naturen Leve, Norges miljøvernforbund og Motvind Norge. Akkurat nå skal vi holde avstand fra hverandre, grunnet en pandemi. Jeg tror Moder Jord forsøker å fortelle oss noe. Kanskje vil hun at vi skal respektere naturen mer, og kutte ned på reisevirksomheten? Når alt kommer til alt er det Moder Jord som er sjef, og jeg foreslår at hennes innspill bakes inn i Regjeringens klimakur.

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli

Kilder

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rotevatn-president-i-unea/id2692790/

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/rotevatn-vi-trenger-en-paris-avtale-for-naturen-1.1674226

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2019/06/02/Vindkraft-%E2%80%93-en-energipolitisk-skandale-19036059.ece

https://www.nrk.no/vestland/_-moxnes-ma-finne-ut-kva-for-ein-fot-han-vil-sta-pa-1.14729891

https://www.bt.no/innenriks/i/VbBa1p/fischer-hjalp-vindkraft-selskap-med-omstridt-kampanje

https://sysla.no/gronn/a/Qo2lX8/vindkraftarbeidere-tjener-mindre-enn-100-kroner-timen

https://www.tv2.no/spesialer/longread/vindparadiset

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zG1b0r/vi-kan-demme-opp-for-mange-virussykdommer-ved-aa-la-naturen-vaere-i-fred-erling-dokk-holm

Anbefalt artikkel

https://www.nettavisen.no/nyheter/frp-hudfletter-regjeringen—hoyre-har-latt-venstre-ha-hjemme-alene-fest-i-klimadepartementet/3423931816.html

“Verden må ikke stoppe opp”

qrf
Corona-saken gir et interessant innblikk i en  virkelighetsoppfatning (doxa) som virker å være kompromissløst globalistisk. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

«Verden må ikke stoppe opp […]alle som tror vi kan stenge grensene og lukke oss inne, tar grundig feil», var Solbergs budskap da hun snakket om Corona-viruset på Høyres landsmøte 1. mars i år. Grensene har hun fortsatt ikke stengt, men skolebarn må heretter lukke seg inne. En hardt presset Erna Solberg har i dag, 12. mars, valgt å stenge en rekke samfunnsinstitusjoner for å bremse spredningen av det viruset som nå er på alles lepper. Dette gjør hun etter å ha mottatt krass kritikk fra flere hold, for en fraværende og passiv holdning. «Erna Solberg viser mangel på lederskap, men Solberg-regjeringen har vist total mangel på handlekraft. Jeg tror hun er ferdig som statsminister innen seks måneder», sa investor Øystein Stray Spetalen til Finansavisen 9. mars. Lege Gunnar Hasle etterlyste 11. mars «drastiske grep for at Norge skal unngå katastrofe», og overlege Mads Gilbert fastslo at «smitten av coronavirus er ute av kontroll» (Dagbladet, 11.03.20).

«Vi kan ikke mure oss inne for å ikke bli truffet av denne typen epidemier og pandemier. Det klarte vi ikke engang da det var lite verdenshandel. Det kom fortsatt et skip til Bergen i 1349, som alle husker. Det var svartedauden», påpekte Erna Solberg i et intervju med NRK 14. februar i år. Til tross for at nettet allerede flommet over av bilder av desperate Corona-utsatte i verneutstyr, var det viktigst for Solberg å forsvare den frie flyten av varer, tjenester, personer og kapital, også kjent som EUs fire friheter. Etter at smitten kom til landet, har vi fått følge den minutt for minutt gjennom avisene. Vi har vært vitne til tidenes brannslukningsoperasjon, hvor myndighetene hele tiden har vært minst to skritt bak Corona. Som forventet er brannen nå ute av kontroll, og en motvillig statsleder har endelig kommet på banen.

Da Erna Solberg holdt sin nyttårstale 1. januar 2020, nevnte hun FNs bærekraftsmål hele elleve ganger. Nesten hele talen handlet om disse målene. I talen demonstrerte Solberg med all mulig tydelighet at hun først og fremst jobber for FN. Det er på den internasjonale arenaen hun ønsker å skinne. Samtidig skal hun inneha landets viktigste stilling, nemlig statsministerrollen. Har man to toppstillinger samtidig, er det klart at tiden kan bli knapp. Solberg har valgt å prioritere internasjonalt arbeid, noe som kan være prisverdig i seg selv. Det problematiske er at hun mangler engasjement for viktige nasjonale oppgaver, noe vi merker godt også i vindkraftsaken. Forhåpentligvis vil vi ved neste valg få en statsminister med en klarere rolleforståelse. Corona-saken gir et interessant innblikk i en  virkelighetsoppfatning (doxa) som virker å være kompromissløst globalistisk, en virkelighetsoppfatning som har spredd seg, nesten som et virus, i de norske regjeringslokalene.

Kilder

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K37525/erna-solberg-om-coronaviruset-verden-maa-ikke-stoppe-opp

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-nyttarstale-2020/id2684109/

https://www.dagbladet.no/nyheter/legenes-varsko—ga-i-lockdown/72233951

https://www.nrk.no/urix/smitte-eksperter-kritiserer-de-norske-korona-tiltakene_-for-lite-og-for-sent-1.14933936

Anbefalt lesning

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OpAevb/mirakelet-i-soer-korea-hvordan-klarte-de-aa-bremse-virusspredningen-saa-raskt-biljana-stangeland

 

OED inviterer til møte om vindkraft

IMG_20200308_114012_737
Tina Bru har tidligere omtalt Fosen Vind som et kinderegg. Kan vi tåle flere kinderegg av denne typen?  Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Etter å ha mottatt mer enn 5000 høringssvar, de fleste negative, bestemte Regjeringen at de ville skrote forslaget til en nasjonal ramme for vindkraft. Som ved et trylleslag slapp de dermed å lese det som hadde kommet inn av innspill og faktainformasjon. Olje- og energidepartementet skriver nå på sine nettsider at de jobber med å endre vindkraftbetingelsene, og at de vil se på både “NVEs forslag til nasjonal ramme og høringsinnspillene” når nye retningslinjer utformes. Altså har de likevel ikke skrotes rammeplanen. I hvilken grad vil de ta hensyn til høringssvarene, og hvilke høringssvar vil vektlegges? Dette har vi så langt ikke fått noen oversikt over, men de skriver litt om prosessen her:https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nve-gir-innspill-til-oed-om-forbedringer-av-konsesjonsbehandling-av-vindkraft/

Olje- og energidepartementet (OED) har nå, på kort varsel, innkalt til et møte om vindkraft. Møtet ble annonsert via en pressemelding 2. mars:https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/olje–og-energiminister-tina-bru-inviterer-til-mote-om-vindkraft/id2691989/ Det vil gå av stabelen 11. mars, og påmeldingsfristen er 9. mars. Deltagere har anledning til å sende en skriftlig uttalelse i etterkant. Betyr dette at personer som ikke deltar, ikke vil få sine innspill vurdert? Anita Haukås Oppedal har formulert noen tanker om dette. Hvis du deler hennes syn på saken, kan du gjerne kopiere noen av formuleringene (eller alle). Hun har gitt sin tillatelse til det. Vi er mange som bryr oss om natur og folkehelse. La den nybakte olje- og energiministeren, Tina Bru, få merke det, at vi følger med. Hvis du har mulighet til å dra på møtet, håper jeg inderlig at du vil melde deg på. 

Her er brevet til Anita Haukås Oppedal (som hun har gitt tillatelse til at flere bruker):

Til olje- og energidirektoratet v/ olje- og energiminister Tina Bru

E-postadresse: postmottak@oed.dep.no

Olje og energidepartementet (OED) inviterer organisasjoner og utbyggere til et møte om vindkraft hvor det gis fem (5) minutter til muntlig innlegg fra hver. I tillegg kan man sende inn en kort, skriftlig utdypning (dette gjelder de som er påmeldt møtet). Møtet ble annonsert som pressemelding 2.mars, påmelding 9. mars og finner sted 11. mars – i Oslo. Dette utelukker deltagelse for svært, svært mange. Er dette en prosess som følger gjeldende regler? 
Det nye forslaget som NVE har utarbeidet om sin egen konsesjonsprosess er et klart forsøk på å videreføre forslag til nasjonal ramme uten å ta med de over 5000 innspillene som kom inn. I forslaget ligger at kunnskapsgrunnlaget (21 temarapporter) som NVE bestilte videreføres, og at de kan formalisere som en forskrift. Hva skjer med all kunnskapen som kom frem i høringsinnspillene?
Lokal medvirkning skal hovedsakelig ivaretas gjennom bedre informasjon, ikke reell innflytelse. Det foreslås en regional behandling av konsesjonssakene, men da med på forhånd lagte premisser, det vil si statlig styring. I tillegg foreslås det at kartet med de 13 områdene som ble utpekt som mest egnet for vindkraft videreføres som et lokaliseringssignal (uten at kartet er visualisert).
Prosessen som NVE og OED nå kjører er sjokkerende og provoserende både i innhold, form og tempo. Saken er så alvorlig at den krever en mye grundigere prosess, over mye lengre tid og med gode frister. Er dette et forsøk på å snikinnføre nasjonal ramme, uten å ta hensyn til alle høringsinnspillene? Hvis dere ikke sørger for reell medvirkning og lovlige prosesser i vindkraftsaken kan det føre til uopprettelige skader på sårbar natur, dyreliv, urfolks rettigheter og folkehelse. Ettertiden vil i så fall felle en hard dom over oss.
Vennlig hilsen……..
Ønsker du å lese mer om Tina Brus kinderegg? Det ligger mye på nettet. Her er et lite utvalg:

Uten bakkekontakt

hdrplNordmenn må få lov til å fly. Ingen klimakrise, og slett ikke et skarve virus, skal få hindre en nordmann i å stige til værs. Se opp! Den elektrifiserte gassproduksjonen på norsk sokkel har løftet statsminister Erna Solberg til stratosfæriske høyder. Sveinung Rotevatn svever om mulig enda høyere enn sin sjef. Utslippsfri og lett som en fjær, hviler den nyutnevnte klimaministeren på oppdriften, på vei til sin første arbeidsdag som president for FNs miljøforsamling. Det er i internasjonale posisjoner norske politikere helst vil være. Allerede i 2016 ble Solberg utnevnt som sjefspådriver for bærekraftsmålene, og etter flere store pengeoverføringer, ble tilliten i fjor fornyet. Løvebakken er helt usynlig nå, og klimahovedstaden kan kun skimtes som en liten prikk.

En million arter er truet grunnet tap av naturareal, melder FNs naturpanel. Homo sapiens har tatt seg til rette, uten tilstrekkelig omtanke for andre vesener. Nå slår Moder Jord tilbake, med febertokter og gryende pandemier. Hun forsøker å fortelle oss noe, så da gjelder det å knipe ørene godt igjen. Verken Solberg eller Rotevatn har tid til dialog. Dessuten har de allerede laget sin egen klimakur, som innebærer fortsatt voldtekt av planeten. “Verden må ikke stoppe opp”, insisterer Solberg. Forbruket må økes, og ingen fly er skapt for å stå på bakken. Små barn må lære seg å bruke Antibac og vaske hender, slik at store investorer kan gni seg i hendene over grønnvaskede grunker. Gamle og syke dør i korridorer, mens helseministeren toer sine hender, i et sammensurium av sykdomstilfeller. 

Erna Solberg, som ble kåret til Global Citizen i 2018, bekymrer seg ikke over litt svinn i rekkene. Selv ikke en pest som Svartedauden kan skremme henne til å gi avkall på den frie flyten av varer, tjenester, kapital og personer. «Vi kan ikke mure oss inne for å ikke bli truffet av denne typen epidemier og pandemier. Det klarte vi ikke engang da det var lite verdenshandel. Det kom fortsatt et skip til Bergen i 1349, som alle husker. Det var svartedauden», påpekte hun i et intervju med NRK 14. februar i år. Hvis noen tror at markedsliberalismen vil vike for en dødelig pest, må de tro om igjen. Svartedauden bidro dessuten sterkt til at Norge ble et lydrike under Danmark. Noen ganger må vi si, som Norges vassdrags- og energidirektorat, at fordelene oppveier for ulempene.

I sjefsstolen på hovedkontoret til North Atlantic Treaty Organisation (NATO) sitter Jens Stoltenberg og gremmer seg over de mange bruddene på Naturmangfoldsloven som foregår i hjemlandet. “Hvordan kunne SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?” spør han i sin selvbiografi Min historie (2016, s. 421-422). Ingen har så langt klart å begrunne naturofringen på en overbevisende måte. Den raseringen som pågår akkurat nå “savner sidestykke i norsk energi- og naturforvaltning”, ifølge Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Stoltenberg klarte ikke å beskytte hubroen mot rovkapitalismen. Likevel har han fått det øverste ansvaret for å beskytte NATOs medlemsland mot krig. 

Høyt der oppe i det mørkeblå blinker to markedsliberalistiske globaliststjerner som gjerne skulle kylt både ILO-konvensjon nr. 169 og urfolkskonvensjonen rett i papiravfallsdunken. «Skulle vi tenkt på lande snart?» spør den ene ironisk, og den andre smiler sarkastisk i skjegget. Hvem ønsker å tilbringe tiden med et stinkende sammensurium av EU-motstandere og klimafornektere? Slikt har man rett og slett ikke tid til. Problemer må skapes lokalt og tilsløres globalt, uten bakkekontakt.

Tekst og tegning: Christina Fjeldavli

Kilder

https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-som-lydrike-slik-virker-eos-retten/3423899451.html

https://www.nrk.no/urix/statsminister-solberg-antar-at-covid-19-viruset-kommer-til-norge_-_-vi-kan-ikke-mure-oss-inne-1.14903170

https://eidsvoll1814.no/union-med-danmark

https://www.globalcitizen.org/en/content/topics/erna-solberg/

https://www.tv2.no/a/11246756/

 

Anbefalt artikkel (lagt inn 16.03.2020)

https://tidsskriftet.no/2020/03/leder/en-verden-en-helse?fbclid=IwAR2JukqiiQreGk0YmG5qfsM6kXRcvHMWIZKL3nsmwDwn2sCFIwmIjgZIElU

%d bloggers like this: