Andmyran, ved Tordalshågen, 17. oktober 2019. Bildet er tatt mot nordøst med bygdene Breivik og Skarstein i bakgrunnen. Foto: privat
Jeg har i dag, 9. april 2020, mottatt et foto som viser deler av våtmarksområdet Andmyran. Personen som tok bildet kjempet i årene 2005-2007 dag og natt mot vindkraftutbygging på denne unike myra, og bidro til å vekke mange mennesker langs hele kysten. Skriften på bannerne vitner om raseri, men også om sterk kjærlighet til naturen, og til våre etterkommere: “Deutsche Rentner wird Kohlenstoff aus unsere Sumpf freisetzen”, “Deutsche Rentner zerstören unsere Insel”, “Ja til ungene våre! Nei til vindkraftverket”, “Vindkraft nær folk= helseskader”, “Deutschland greift in die Norwegische Natur ein”, “Prime Capital und München wird unsere Vögel töten”, “Norwegen unter alles…”
Vindindustrien oppfattes som så brutal at mange får krigsassosiasjoner, både i forbindelse med Andmyran-saken, og på Frøya. Dette er alvorlig. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som deler ut vindkraftkonsesjoner, ser imidlertid ikke problemet, noe fysioterapeut Gunvor Slaatto har skrevet en del om: Gunvor Slaatto: Om NVE og folkehelse. Da NVE la sin nasjonale ramme for vindkraftutbygging ut på høring 1. april i fjor, hadde ikke Helsedepartementet én eneste innvending. Forstår ikke helseministeren hva naturen betyr for folk i dette landet? Natur er helsefremmende. Når naturen ødelegges, er det ødeleggende for helsa. Så enkelt er det. Bare spør den lille pangolinen på markedet i Wuhan.
Norge er et gammelt land, men likevel en ung nasjon. Etter unionsoppløsningen i 1814, hadde den stolte sagatida gått litt i glemmeboka. Mange kunstmalere og diktere baserte seg derfor hovedsakelig på natur og bonderomantikk når de skulle forsøke å definere en felles norsk identitet. Bjørnstjerne Bjørnson løftet frem bondestanden gjennom sine romantiske bondefortellinger, og Ivar Aasen konstruerte landsmålet (nynorsk) ut fra bondedialekter. Det var nemlig bonden som hadde bevart mest av det opprinnelige. Både språklig og kulturelt fremstod bonden som vår redningsmann, og dette var en økobonde som levde tett på naturen.
Våren 2020 får den norske bonden et nytt løft. Det viser seg nemlig at vi nordmenn trenger å være selvforsynte med mat. Merkelig nok kan vi ikke spise olja. Koronakrisa har lært oss det. Heldigvis er det fortsatt en del bønder på gårdene. Nå i våronna trenger de hjelp utenfra, men den hjelpen kan vi av en eller annen grunn ikke finne i egne rekker, tross massepermitteringer. Landbruket får derfor unntak fra koronareglene, slik at vi kan importere arbeidskraft, for mat trenger vi. Det forstår alle. Noe vi ikke trenger, er utbygging av flere vindkraftanlegg. Likevel får vindkraftutbyggere unntak fra koronareglene, på linje med landbruket.
Slaget om Andmyran er foreløpig vunnet, men nå rasler den tyske ambassaden med sablene, igjen. “Jeg tror ikke at en lang rettssak i krisetidene akkurat nå hadde vært til nytte av noen av partene”, skriver ambassadør Alfred Grannas i en e-post datert 26. mars 2020, stilet til statssekretær Tony Christian Tiller i Olje- og energidepartementet (OED). OED har nemlig gått inn for å verne Andmyran, og bruker miljøfaglig argumentasjon for å begrunne vedtaket. Grannas mener at Tyskland blir “forskjellsbehandlet”, og truer med rettssak, på vegne av Prime Capital. Har Grannas med sin e-post levert tidenes gavepakke til EØS-motstandere?
Prime Capital, TrønderEnergi, Stadtwerke München, Norsk Vind og Zephyr jobber nå på spreng for å ferdigstille sine vindkraftanlegg innen 31. desember 2020, og har ikke tid til koronadugnad. Målet er få tilgang på de såkalt grønne sertifikatene, som Jens Stoltenberg forgjeves kjempet imot. Våre politikere har rigget til et besynderlig regime som innebærer at vanlige nordmenn må betale for enorme naturødeleggelser, med klimakrisa som brekkstang; det miljøindustrielle kompleks. “Snart ett år etter at FNs naturpanel en gang for alle satte tap av natur på toppen av den globale dagsorden, er det på tide at vi i Norge rigger oss som andre land vi liker å sammenlikne oss med. Tida er overmoden for miljødomstoler og et miljøombud”, hevder natur- og viltforvalter, og styremedlem i La Naturen Leve, Tor Punsvik, i artikkelen “Norsk natur er rettsløs” (2019). La Naturen Leve har kjempet for bevaring av inngrepsfrie områder i flere år, og har sett hvor svakt rettsvern naturen har. Hvordan kan dette skje i en nasjon som har bygget sin identitet på oljemalerier av Hans Fredrik Gude og Lars Hertervig?
Norske myndigheter samarbeider tett med tyske myndigheter, blant annet gjennom den såkalte Tyskland-strategien. Et av de viktigste målene for strategien er “å halde fram med å vere ein stabil og sikker leverandør av energi til den tyske marknaden og ein viktig bidragsytar til og samarbeidspartnar for Tysklands innsats for energiomstilling og for å nå klimamåla i Europa”, ifølge Regjeringens nettsider. Tyskland vil ha “stabil og sikker” energi. Vindkraften er kjent for å være ustabil. Betyr dette at Erna Solberg har lovet bort vannkraften, arvesølvet, til sin gode venninne Angela Merkel? Vindkraftutbygging har Merkel dårlig erfaring med, fra sitt eget land, men i kraftkolonien Norwegen er det meste lagt til rette for total overkjøring av naturen. Tysklands behov for norsk vannkraft er umettelig, og det er kanskje derfor vi må gå med på å ødelegge siste rest av villmark med vindindustri?
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tyskland_strategi/id2654427/
https://enerwe.no/vindkraft/tina-bru-gir-ikke-andmyran-vindkraftverk-utsatt-frist/360326
https://www.harvestmagazine.no/pan/norsk-natur-er-rettslos
motvind 