Rapport fra Buheii 4. mai 2020

received_188922808792792
I 27 døgn har Carl Omlie vært på post i Buheii. I dag, 4. mai, er det Irene Njå-Gjellestad og Ådne Njå som våker over naturen, og er vitne til den miljøkriminaliteten som foregår her. Foto: Carl Omlie

Tekst: Irene Gjellestad. Foto: Ådne Njå og Irene Njå-Gjellestad. Film: Ådne Njå 

Vi er på gjestevisitt i et for oss svært vakkert og henimot eksotisk landskap. Breathtaking, ville vi sagt dersom vi var engelske eller amerikanske turister. Men – vi er norske rogalendinger, glade i naturen, samt avhengig av naturen for å overleve som art. Og når sant skal sies ER vi natur (selv rogalendinger er det).

FB_IMG_1588622696228
Buheii 4. mai 2020. Foto: Irene Njå-Gjellestad

Det hogg tak i oss, etter å ha sjokket gjennom einer, over tuer og steiner og frem til Homstjødna, som lå og blinket under det vakre, særpregede Buheii-fjellet; dette kunne vært en Disney-film, en perle i sentrum av et fantastisk redd-naturen-eventyr. Det er det jo selvsagt ikke. I stedet er det en naturperle i en virkelighet som var fantastisk, men som akkurat nå er i ferd med å sprenges, endevendes og maltrakteres.

FB_IMG_1588622692111
Buheii 4. mai 2020. Foto: Irene Njå-Gjellestad

Buheii er en del av den naturen noen av oss prøver å redde, selv de av oss som ikke eier den, som ikke en gang kjenner den, men som akter den likevel, fordi den eier seg selv. Den er en del av det totale samspillet her på jorden. En del av Europas grønne lunge. Vi er små og ubetydelige i dette, men tenker at støtten vi kan gi kanskje kan føre til at noen lokale bautasteiner kjenner at de er ikke alene. Vi er mange som står sammen i dette.

Litt lengre oppi bakken luktet det utslipp fra den sønderrevne skogbunnen, i stedet for den friske, litt tunge eimen av forråtnelse, mose og kommende, ungt liv. Vi er midt i hekketiden, midt i et unikt landskap, og vi er triste; hvordan kunne dette skje, Agder? Naturen i nærheten er allerede merket av gruvedrift og vannkraftindustri, så hvorfor vindindustri midt i det urørte?

Den tynne, verdens mest klimavennlige lille sti vi omsider fant, forsvant under grove gravemaskinspor i svart mold, omgitt av oppgravde, nakne steiner. Naturen var ikke vakker lengre oppe i lia. Den var et anleggsområde. I sjokk.

Hvorfor? For knapper og glansbilder? Hva med ettertida, dersom alt vi har av natur skal nedbygges eller doneres til et umettelig energibehov i Europa? Naturen har ikke bedt om dette. Hvorfor ofre den?

FB_IMG_1588622687879

Takk til Laila Årli Risnes, Knut og Pappa Omlie for raus og gjestfri mottakelse, guidet tur og for en imponerende inkludering på alle måter. Dere er ekte mennesker med integritet. Buheii kan ikke få bedre forsvarere enn dere.

received_163229025107866
Vaktskifte. Irene Gjellestad Njå og Ådne Njå gir Carl Omlie avlastning i Buheii i dag 4. mai 2020.
received_285331212484087
Irene Njå-Gjellestad (til venstre) og Laila Årli Risnes (til høyre) er på post i Buheii i dag, 4. mai 2020. Reiret til kongeørnparet Märtha og Olav ligger midt i fjellpartiet bak. Foto: Ådne Njå

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.