motvind

Tekst: Helga Gilberg

Nå skal det bli fart på det «grønne skiftet» her til lands. Venstresida i norsk politikk skal opp på barrikadene. Klimaaktivistene skal opptre som industripolitikere. Grønn industriutvikling skal bli fanesaken i den kommende valgkampen. Det blir «En kamp for vindmøller» i følge Magnus Engen Marsdal, leder for Manifest Tankesmie. Har han ikke forstått hvilke enorme skader vindkraftindustrien gjør på natur, miljø, samfunn og mennesker – medregnet urbefolkninga vår?

Uberørte, vakre landskap raseres. Ikoniske fjell sprenges i stykker. Trygge bomiljø ødelegges. Folk får helseplager og er fylt med sorg og sinne over det som går tapt. Dette skjer over hele landet. Fjell og kyst blir kledd med stadig mer ruvende vindturbiner. Hundrevis av dem. Venstresida har alltid stått for solidaritet med dem som blir utsatt for overgrep og utbytting. Å snu ryggen til det store folkeopprøret mot vindkraft vil være et enormt svik.

Manifest som er «venstresida sin tankesmie» har tatt initiativ til «Grønn Industri 21». Med seg har de Norsk Tjenestemannslag, fagbevegelsen i oljesektoren, «Framtiden i våre hender», Kværner og Aker Solutions. Formålet er å utrede «hvordan utslippskutt globalt kan skape grønn industriutvikling nasjonalt, gjennom dialog og samarbeid mellom krefter som ellers polariseres.» De ønsker å forene miljøbevegelsen og fagbevegelsen.

Grønn vekst?

Det er noe uklart hva «Grønn Industri 21» mener og vil, bortsett fra å ønske «grønn vekst» i norsk industri – for å erstatte oljen. «En kamp for vindmøller», artikkelen i tidsskriftet Manifest er imidlertid krystallklar. Den er skrevet av Magnus Engen Marsdal (leder for Manifest Tankesmie) og Isak Lekve (Sosiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen). «Skal vi unngå at grunnen smuldrer under Norge, som industrinasjon og velferdsstat, haster det å videreutvikle andre bærekraftige industrier,» skriver de. «Uten grønn industriutvikling vil en sluttdato for oljen bety sluttdato for mye annet – også mange jobber i det offentlige […]» De skisserer hvordan det grønne industriskiftet bør foregå. Det må ikke overlates til industriens eiere og Høyres regjering. «Derfor må klimaaktivister bli industripolitikere. Venstresiden må bli produksjonspartier, ikke bare fordelingspartier. Og grønn industriutvikling må bli en hovedsak ved valget i 2021.» Hva skal så industrien og Norge satse på? «Flytende» havvind – selvfølgelig!

Flytende vindkraftanlegg vil ha innvirkning på livet under vannskorpa. Turbinene må forankres. Kabler skal føre strøm til land. Også til havs vil fugler bli skamfert og drept av rotorbladene. Virkningen på livet under havoverflata vet vi lite om. Ved Rhode Island i USA er det påvist at elektromagnetiske felt rundt strømkablene påvirker krabbe, hummer, andre bunndyr og fiskeslag. De mister retningssansen. I følge Forsvarets Forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet skader støy i havet hørselen til hval, niser og delfiner. Beiting og reproduksjon hos fiskestammene blir dårligere. Mikroplast fra rotorblad som slites og olje fra gearkasser utgjør også stor fare for livet i sjøen.

Alternativer

I det offentlige bildet er «det grønne skiftet» omtrent ensbetydende med vindkraft. Vannkrafta – vår grønne energi – dekker energibehovet innenlands. Vi har så mye at vi eksporterer kraft. Vannkrafta er stabil. Vindkraft kan ikke levere strøm når det ikke blåser eller blåser for mye. Fosen Vind i Trøndelag med 278 turbiner kan gi i alt 3,4 terawattimer (TWh) i året. Ved å oppgraderer eldre kraftverk kan vi få 20-30 TWh mer energi. Vi vil få kraft, arbeid og inntekt uten nye naturinngrep, men med dagens skatteregler er det ulønnsomt. Det satses heller ikke på energisparing. Satser vi på energisparing i offentlige og store bygg, blir det mange arbeidsplasser, både i byggenæringa og i industrien som leverer byggematerialer. 1 TWh spart energi i bygg hvert år, gir minst 8.000 varige arbeidsplasser viser ulike utredninger. I følge forskere ved SINTEF og NTNU kan vi spare formidable 40 TWh fram mot 2040 uten nye naturinngrep.

Knefall

Vi som er motstandere av vindkraft ser hvordan enorme vindkraftverk ødelegger naturen. Fjell sprenges bort, skog hugges, myr og skogbunn graves opp. Fugler lemlestes og drepes. Insekter fortrenges. Dyr mister sine leveområder. Landskap endres for evig tid. Tvang og traumer har skapt et folkeopprør over hele landet. Å fylle fjorder, fiskebanker og hav med vindindustri er et nytt skrekk-scenario.

Vindkraftutbygginga både på land og til havs drives fram av store internasjonale kapitalkonsern. De er ikke med på å bygge Norge, men plasserer sine enorme fortjenester i såkalte skatteparadiser. Politikere og industriledere ønsker å skape vekst ved å selge varer og tjenester til denne type selskap. Men skal dette virkelig være venstresidas industripolitikk i framtida? Skal venstresida gjøre knefall for de kapitalistiske kreftene som i stadig sterkere grad dominerer verden? Da snakker vi ikke om et grønne skifte, men om et grønt svik.

Rennebu 3. mai 2020

Helga Gilberg, Motvind Norge

Kilder

«Grønn energi 21»:   https://industri21.no/

«En kamp for vindmøller»:   https://www.manifesttidsskrift.no/en-kamp-for-vindmøller/