En kunstinstallasjon som beveger og opplyser

Elsa Laula, NRKSapmi, 08.05.2020 — Skjermdump fra NRK Sápmi, 08.05.2020

Rett utenfor kommunehuset i Vefsn, hvor flertallet har avgjort at man skal tillate seg å bryte både Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner, står det en statue av den samiske nasjonalheltinnen Elsa Laula Renberg, en pionér i arbeidet for samiske rettigheter. Natt til frigjøringsdagen 8. mai ble skulpturen kneblet med rødt munnbind, og surret inn med lasso. Ordfører i Vefsn, Berit Hundålå, trodde først det dreide seg om russestreker. Imidlertid viser det seg at kneblingen er å regne som en kunstinstallasjon, og en kunstnerisk protestaksjon.

Hva skal man gjøre når saklige argumenter ikke blir lyttet til, når drektige reinsimler forstyrres av meningsløs industrialisering, når nasjonalt og internasjonalt lovverk tråkkes ned i søla og når landskapet fylles av blinde anleggsmaskiner, med åpne gap og rumlende mager? Undertrykkelsen er så total at kunsten blir livsviktig. Som en logisk respons på vindkraftutbyggernes planer om å sprenge i stykker hele reindriftsområdet, serveres det kunst med sprengkraft- i gangavstand fra maktens korridorer.

Det symboltunge kunstuttrykket som ble skapt utenfor Vefsn kommunehus, natten til frigjøringsdagen, handler nok ikke om russefeiring, noe ordføreren også forstod da hun fikk tenkt seg om. Jeg tror det handler om undertrykkelse, om systematisk fortrengning av en minoritet, om etnisk rensning (etter Store norske leksikons definisjon av begrepet), om korttenkthet, om feighet, om falskhet, om grådighet, og om et rent angrep på de samiske rettighetene som Elsa Laula kjempet for.

Det er ikke til å undres over at kommunens maktpersoner hastet med å fjerne den nyskapende og utfordrende installasjonen som ble skapt i nattens mulm og mørke. Kunstverket kan tolkes som en direkte kommentar til makthavere, både lokalt og sentralt. Det er klart at dette kan oppleves som ubehagelig for enkelte. Kunstens oppgave er imidlertid ikke å, til enhver tid, behage. En kneblet Elsa Laula-skulptur er et kunstverk som beveger, og som i tillegg har en opplysende funksjon.

Olje- og energiminister Tina Bru har så langt ikke latt seg påvirke av faktabasert argumentasjon i Øyfjellet-saken. Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner hopper hun bukk over. Klarer ikke Bru å ta innover seg at hun personlig kan bli stilt til ansvar i et rettsoppgjør? Er det stas å ha “medvirkning til etnisk rensning” på CVen? Kan vi klare å få ministeren til å våkne litt, ved synet av en symboltung kunstinstallasjon? Det er verdt et forsøk. Oppfordringen er herved gitt.