Fugleskriket på Haramsfjellet

Vindkraft møter fugler, økologi og kunst

FB_IMG_1593456297106Foto: Siri Fjeseth 

Sted: Haramsøya
Tid: fra søndag 5. juli kl. 12, til mandag 6. juli kl. 10

Arrangører: Karin Augusta Nogva, Erik Larsen og Christina Fjeldavli

Felles vandring fra Ulla (på Haramsøya) kl. 12. Du kan alternativt velge å gå selv fra Ulla og møte oss andre ved anleggsmaskinene, der hvor turbinene er planlagt. Appeller, dikt og performance-kunst kl. 14:00 og kl. 15:30 på Steinbrotet (der hvor turbinene er planlagt).

På fjellet vil du møte både naturen, kunstnere og fuglekunnskap. Send melding til Christina Fjeldavli via Messenger om du ønsker å bidra kunstnerisk, eller med en appell. Arrangementet er tverrpolitisk.

Foreløpig program

Fuglevokteren og hennes flokk (Karin Augusta Nogva og flere andre kunstnere) 

Dikt av Dag Máhtenjárga 

Appell, dikt og familievennlige naturnærværsøvelser ved Erik Larsen 

Appell ved Morten Walloe Tvedt

Appell og dikt ved Christina Fjeldavli 

Appell ved Nina Elisabeth Bøe

Innslag ved Judith Bech

Spesiell invitasjon til statsministeren 

Norges statsminister Erna Solberg har oppfordret nordmenn til å oppsøke norsk natur i sommer. Hun er derfor spesielt invitert til Haramsfjellet denne dagen!

Tilkomst til Haramsøya:

Med hurtigbåt fra Ålesund:

Click to access 24+Ålesund–Valderøya–Nordøyane+01052018.pdf

Hurtigbåten går fra Ålesund kl. 13:25 og er på Haram kl. 14:15 søndager. Siste hurtigbåt tilbake til Ålesund går fra Haramsøya kl. 18:50 og er i Ålesund kl. 19:45.

Ferge fra Skjelten:

Click to access 21+Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya+01012020.pdf

Med hurtigbåt fra Ålesund:

Click to access 24+Ålesund–Valderøya–Nordøyane+01052018.pdf

Mer praktisk informasjon finner du her: https://www.haramsoyaksjonen.no/ (Merk at dette er en annen aksjon. Stedet og formålet er imidlertid det samme.)

Overnatting

Vi oppfordrer folk til å overnatte på fjellet natt til mandag. Det går også an å våke over naturen gjennom natten, for den som har mulighet og energi til det.

Haramsfjellet-slide-7-1400x525Foto: Vegard Halkjelsvik (gjengitt etter avtale) 

Om Erik Larsen 

Erik Larsen er dikter, lærer, enhetsterapeut og foredragsholder. Han har utgitt diktsamlingen “Medmenneske”, på cd.

“Medmenneske” er egne dikt tonsatt av flere dyktige musikere og bidragsytere, blant annet lege, foredragsholder og forfatter Audun Myskja og klokkenist i Oslo rådhus, Laura Marie Rueslåtten Olseng.

I Larsens dikt er naturen og refleksjoner rundt den indre og ytre naturen, sentrale elementer. Han skriver om det mellommenneskelige, om omsorg, kjærlighet, tro, tvil, og ikke minst om forholdet til oss selv, som igjen har å gjøre med vårt forhold til naturen, slik Larsen ser det.

Erik Larsen er forfatteren bak teksten “Moder Jord” som er blitt oversatt til svensk og utgitt på YouTube og Spotify.

Erik Larsen er også initiativtaker til organisasjonen Naturvenner som har som formål å skape bevissthet for naturen vi er en del av, og betydningen den har for oss som mennesker. Han holder foredrag og workshops for voksne, samt kreative verksted for barn og unge. Larsen har de siste årene fremført egne dikt på flere offentlige arrangementer, blant annet på Hold Norge rent konferansen i Oslo, Oppsal kirke og Pilgrimsstevnet i Røldal.

I Stavanger har Erik Larsen bidratt på flere ulike arenaer og arrangementer som poesikveld på Sting, medarrangør av Klimafestivalen §112 på Tou Scene i 2015, Skaperverkets dag i Vålandsskogen, Utstein kloster, samt flere bidrag på gudstjenester og arrangementer.

Erik Larsen er initiativtaker til en ny bok om Livsmestring i skolen og har skrevet flere innlegg i aviser mot vindkraftindustrien. Mest kjent er nok hans ytring i Stavanger Aftenblad: https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/AdXPOM/kjre-folkevalgte-og-vindkraft-cowboyer-det-er-nok-na-vi-har-gjenno
(over 108 000 sideklikk)

Om Karin Augusta Nogva

received_266771394407738received_190636709053952received_712555979475505Foto: privat 

Karin Augusta Nogva bor og arbeider i Ålesund. Hun har en bachelor og master fra Kunshøgskolen i Bergen, i tillegg til grafikkutdanning fra Edinburgh College of Art.” 

Kilde: https://www.kunstverket.no/Kunstnere/Kunstnere-M-R/Karin-Augusta-Nogva.aspx

Om Christina Fjeldavli 

Untitled-Artwork

Christina Fjeldavli er utdannet billedkunstner fra Goldsmiths College, University of London. Hun er i tillegg akkompagnatør (pianist) og lektor i norsk. 

“Christina Fjeldavli er en naturverner som skiller seg ut med sitt forfatterskap, sine tegninger og sin svært aktive deltakelse i samfunnsdebatten. Christinas mangesidighet resulterer i provoserende, satiriske og humoristiske innlegg, fagartikler, essays, kronikker, debattinnlegg, eventyr, tegneseriestriper og lyrikk. Hun er utdannet billedkunstner og og illustrerer gjerne sine egne tekster.

Christina Fjeldavlis tekster og grafikk, publiseres jevnlig i både lokale og nasjonale medier og publikasjoner, også frekvent i KSU.NO.

Hun publiserer også sine arbeider på bloggen CHRISTINAFJELDAVLI.”

Kilde: https://ksu.no/artikler/ksu-no/101179-vindkraftmotstand-preger-nominering-til-nordisk-rads-miljopris-2020

Edvard Munch om maleriet Skrik

«Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned / Jeg følte som et pust af vemod – / Himmelen ble pludselig blodig rød – / Jeg stanset, lænede mig til gjærdet træt til døden – / Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd – / Den blåsvarte fjord og by – / Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angest – / Og jeg følte som et stort, uendeligt skrig gjennem naturen»

Kilde: https://snl.no/Skrik

This slideshow requires JavaScript.

Haramsøya juni 2020. Foto: Siri Fjeseth 

Anbefalte artikler

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/OpwjpV/haramsoeya-trenger-deg-erna

https://www.birdlife.no/emner/?e=Haram

Haramsøya

Tina Bru ofrer Haramsøya

NVE vurderer byggestans på Haramsøya

https://www.smp.no/nyheter/2020/06/30/Sier-nei-til-%C3%A5-stoppe-utbyggingen-p%C3%A5-Harams%C3%B8ya-22192839.ece?fbclid=IwAR0hsFiC6wyt1LbVku0R0UvDMpHeZkw1b6PO90nIqSJfTUFfS1Lwr797HgM

https://www.nrk.no/mr/over-50-prosent-har-snudd-i-synet-pa-vindkraft-_-svein-_54_-angrar-pa-det-valet-han-tok-1.15065933

Det Lovløse Fjellandet

Det Lovløse Fjellandet

bst_viviDikt av Dag Máhtenjárga

I natt ved halv ett tiden flør havet her jeg bor. Om vinden dreier mot nord og løyer av, slik den pleier, er det perfekte forhold for å sette flytegarn

Det finnes Lovverk, som omhandler hvordan dette skal foregå, selvsagt

Nå er det slik at Lovverket her i landet ikke er så viktig å forholde seg til
– for alle

Ikke er det folk her heller

Derfor ror jeg ut mitt garn, og setter
det med fiskedelen
3 meter under havflaten

– Av hensyn til Laksen, Storlomen, Rødnebbterna, Laksanda, Silanda og min kjærlighet og respekt for livet i naturen !

Illustrasjon: Hugget i papir med sverdet CoalStilla, av Christina Fjeldavli

ANUKOK – Bevar Sjonfjellet og andre heimfjell

Frem til 20. juli stiller jeg ut fem bilder på utstillingen ANUKOK- Bevar SJONFJELLET og andre heimfjell, i regi av Nesna maleklubb, på Aurora restaurant. Målet med utstillingen er å bidra til å hindre vindkraftutbygging på Sjonfjellet!

Tusen takk til initiativtager Ellen Mogård Larsen, som inviterte meg til å delta! Det har bare vært positivitet hele veien.

Tusen takk også til fotograf Ludvig Fagervik, som har stått for innrammingen. Ludvig tok bildene i dette blogginnlegget for å vise meg innrammingsprosessen underveis, og så har jeg fått lov til å bruke bildene her. Jeg vil varmt anbefale ham til andre kunstnere.

Freyr må aldri få det som de vil på Sjonfjellet, og kommunestyret i Rana må vi følge GODT med på. Mye av det som har skjedd bør snarest mulig granskes av en uavhengig aktør.

Dessverre kan det se ut som om Rana Blad først og fremst løfter frem utbyggers perspektiv. Kan vi håpe på, eller kreve, en endring? Ranano.no fremstår etter mitt syn med høyere grad av journalistisk integritet.

IMG_20200617_202208Licence to destroy” (2020). Akvarell. 

IMG_20200617_202138“Turbinministeren” (2020). Kull og akvarell. 

IMG_20200617_201927“Lovløsheten i fjellandet” (2020). Kull og akvarell. 

received_389082872047471“Rein i motvind” (2020). Kulltegning. SOLGT

IMG_20200617_202040“Andrea Brinzola og de tre små grisene” (2020). Kull og akvarell.

Format: A3 på samtlige bilder. Pris: kr. 3200 per bilde (ferdig innrammet). Evt. frakt kommer i tillegg.

Lytt til økosorgen bak sterke ord!

Lytt til økosorgen bak sterke ord!

IMG_5616
Samiske reindriftsutøvere fikk 4. juni pålegg fra Politiet om å fjerne seg fra Øyfjellet. Natur og reindrift må vike for vindkraftutbygging. Foto: Tage Vedal

Tilsvar til Geir Ramnefjells innlegg Dette har blitt farlig i Dagbladet 6. juni 2020

«Dette har blitt farlig», skriver Geir Ramnefjell i Dagbladet 6. juni. Det er vindkraftsaken han sikter til, men det farlige er ikke naturtapet. Slik Ramnefjell ser det, er det intensiteten i debatten som er det mest skremmende. Av hensyn til vindkraftutbyggere og deres samarbeidspartnere, bør vindkraftmotstandere unngå å bruke sterke ord, mener han.

Å lede fokus bort fra sak og over på motstandere og deres ordvalg, er en klassisk hersketeknikk. Skal det offentlige ordskiftet være konstruktivt, bør det først og fremst handle om sak. Personangrep og hets bør alle parter unngå. Har Ramnefjell spurt seg hva som kan være årsaken til at enkelte naturvernere velger å bruke sterke ord? Ifølge FNs naturpanel er tap av naturarealer et av klodens største problemer. Er det mulig at den akutte naturkrisen kan legitimere noe av ordbruken?

«Vindkraftsaken vekker mye følelser», påpekte olje- og energiminister Tina Bru i NRK-programmet Debatten 7. juni. Det stemmer at naturødeleggelser gir økosorg, men motstanden mot naturødeleggelser er likevel i høyeste grad rasjonell. Blant vindkraftmotstanderne er det mange som har satt seg svært godt inn i konsesjonsprosesser og lovverk. Det er ikke debatten som er «syk» eller «har gått av hengslene». Når Energiloven plutselig skal trumfe alle andre lover og hensyn, er det vel snarere demokratiet som har gått av hengslene?

«Det går ikke an å snikinnføre vindkraft», påstår Geir Ramnefjell. Likevel skjedde det. Nesten hundre konsesjoner ble gitt uten at vi hadde en åpen, offentlig og informert debatt om det. Personer bosatt nær vindkraftanlegg plages nå med støy, infralyd og ødelagt nærnatur. I flere tilfeller ble ingen informasjon gitt før alle frister var ute. For mange har det vært et sjokk å oppdage hvor store endringer som kan gjøres uten at utbygger trenger å søke om ny konsesjon. Når folk nå i økende grad våkner og forstår hva som har skjedd, er det ikke til å undres over at tilliten til de styrende myndigheter forvitrer.

Ramnefjell mener utbygging av landbasert vindkraft kan forsvares fordi vi trenger «mer elektrisk kraft for å erstatte mye av den fossile energien som fortsatt driver samfunnet vårt». Det er uvisst hvor han har hentet denne forestillingen fra, for han oppgir ingen kilder. I Norge er vi så heldig stilt at fossil energi kan erstattes av vannkraft, som er mer stabil, mer effektiv og mer bærekraftig enn vindkraften (HydroCen, NTNU).

Når både Solberg-regjeringen, NHO og Equinor ivrer for vindkraft, handler det ikke om å kutte ned på det fossile. Tvert imot er planen å fullelektrifisere norsk sokkel for å forlenge oljealderen. Hvis vi noen gang kommer til å trenge vindkraft, er det fordi vi har sendt for mye av vannkraften ut av landet, jfr. regjeringens Tyskland-avtale. Det er den stabile vannkraften som er attraktiv for utlandet. Om vi ikke får snudd skuta, vil vi etter hvert sitte igjen med ustabil vindkraft, dyrere strøm og ødelagt natur. Vannkraften har gitt norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn, og dette står vi nå i fare for å miste.

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å spare naturen, konkluderes det i den ferske rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» (2020), publisert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ramnefjell ser ut til å være uvitende om dette. Han tror at vindkraft vil «være med på å bremse klimaendringer», til tross for de enorme naturinngrepene. Vindindustrien er svært lite bærekraftig også når man ser på totalregnskapet, fra vugge til grav. ​

I et globalt totalregnskap må vi også tenke på mer enn bare klima. Hver kvadratkilometer natur som forsvinner lokalt, bidrar til det globale naturtapet. Siden 1970 har Jordens biomasse av viltlevende virveldyr blitt redusert med 60 %. Siden starten av den industrielle revolusjon, er våtmarker globalt redusert med hele 87 %. Hvert eneste år forsvinner det globalt et skogsareal som tilsvarer halvparten av Norges landareal. I denne virkeligheten er det hodeløst inntil det ufattelige at det er politisk mulig å gå inn for å bygge ned enda mer natur med landbasert vindkraft, som er en særlig arealkrevende og naturødeleggende energiform. ​For samisk kultur er vindkraftens ødeleggelser det verste angrepet siden fornorskingstiden. Farene i vindkraftsaken består ikke av ordvalg og språkbruk, men av overgrepene mot naturverdier, økosystemer, befolkning og demokrati.

De 93 vindkraftkonsesjonene som allerede er gitt, vil resultere i rundt 2000 km2 som ødelegges permanent, hvis man ikke får stanset noen av prosjektene. Vindkraftens enorme arealbeslag er en virkelighet som lenge har blitt forsøkt underslått, ved å regne flatene mellom turbinene i et vindkraftanlegg som intakte områder. Arealene mellom vindturbiner i et vindkraftanlegg er selvfølgelig ikke lenger intakt natur, men ødelagte og fragmenterte arealer gjennomskåret av utgravninger, skjæringer og fyllinger i terrenget.  Hver turbin krever en kranoppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. I tillegg kommer internveien mellom alle turbinene. Et turbinfundament består av 400-1100 tonn armert betong, med bolter som kan gå 20 meter ned i underlaget når det monteres i fjell.

2018_05_06_Bjerkreim_Oest_(1)_2000
Bjerkreim var for kort tid siden et helt intakt naturområde hvor den rødlistede hubroen hadde sitt levested. Foto: Sveinulf Vågene
FB_IMG_1591563195647
Slik ser Bjerkreim ut i dag. Ingen hubro kan overleve her. Foto: Kaare Finbak

Når grunnleggende rettigheter og demokratiske prinsipper trues, er det et sunnhetstegn at folk velger å si klart ifra. Naturligvis bør man veie sine ord, og unngå hets og personangrep. Ord kan være sterke våpen, og bør ikke misbrukes. Språklige skyts har imidlertid vist seg å være nødvendige, for å sparke debatten i gang. Om de folkevalgte ikke evner å komme folket i møte i denne ekstraordinære saken, vil motstanden bare øke i styrke. Storting og regjering må nå begynne å lytte til den saklige og faktabaserte argumentasjonen som løftes frem av vindkraftmotstandere. Bare slik kan kraftuttrykkene bli overflødige.

Når ordene våre ikke blir hørt, når kroppsspråket vårt ikke blir sett. Når fortvilelsen og tårene og angsten vår ikke blir tatt hensyn til. Når vi som enkeltpersoner og motstandsgrupper over det ganske land opplever å bli oversett. Når vi blir møtt med fullkommen taushet, og i beste fall en arrogant avvisning. Ja, da blir ordene etter hvert harde, da fremprovoseres høylytt protest, da skapes kvass motstand. Når vanlige folk må trygle om hjelp lenge nok uten å få det, da genereres frustrasjon, irritasjon, desperasjon, sinne, raseri og et debattklima som reflekterer nettopp den maktesløsheten og økosorgen vi kjenner på.

Liv Marie Sandve

Knut Langeland

Per Inge Østmoen

Christina Fjeldavli

Det siste redet

ptr

Det siste redet

som brutte lenker av
trygghet, ligger fjær
igjen ved redet

nakne føtter forlater
gammelt fjell
havet tar i mot, lar
meg synke, trekkes dypt
mot ordløs sang
– dødt dyp

havet gir tilbake, lar
meg stige sulten frem
skitnet av
nye sireners sang

tar til vinger, flyr
– tungt
til små som venter

Dikt: Dag Máhtenjárga 

Dag Máhtenjárga leser diktet her:https://drive.google.com/file/d/1o7FRy55C8q_UlSrvVSOlO8TpI3G3yGi7/view?usp=drivesdk

 

Illustrasjon: Christina Fjeldavli