Det siste redet
som brutte lenker av
trygghet, ligger fjær
igjen ved redet
nakne føtter forlater
gammelt fjell
havet tar i mot, lar
meg synke, trekkes dypt
mot ordløs sang
– dødt dyp
havet gir tilbake, lar
meg stige sulten frem
skitnet av
nye sireners sang
tar til vinger, flyr
– tungt
til små som venter
Dikt: Dag Máhtenjárga
Dag Máhtenjárga leser diktet her:https://drive.google.com/file/d/1o7FRy55C8q_UlSrvVSOlO8TpI3G3yGi7/view?usp=drivesdk
Illustrasjon: Christina Fjeldavli
motvind 