Month: June 2020
Kjære Sonja
Kjære Fjelldronning,
kan du høre
Stangelands gravemaskiner
på Haramsfjellet?
Hører du at det fyres av
sprengladninger, Sonja?
Hysj, vi må ikke bruke krigsretorikk,
ikke bruke et kraftfullt språk,
ikke trekke paralleller
for da er vi historieløse,
den nye okkupasjonen er frivillig,
vi har et demokrati nå,
velfungerende uten lobbyregister,
hvem trenger monarkiet?
Hvem trenger et kongehus som sier nei,
når vi har politikere som sier ja
til hensynsløse klimafryktprofitører.
Hvem trenger et tydelig skille mellom journalistisk innhold og reklame?
Utbyggers påstander er like legitime som forskerens konklusjoner,
i det postmoderne riket.
Kjenner du hubrovingen
mot kinnet ditt, Fjelldronning?
Den store ugla er så sky,
flykter lenger innover
bakser seg framover
på tunge vinger,
men snart er det ikke mer igjen,
Frøya blir slukt av grådige gap
og spyttes ut som anleggsveier,
oppstillingsplasser i betong
og grus.
Det grønne skiftet,
kaller de det.
Hubroen, Sonja,
si at vi fortsatt kan se den
hvis vi har betalt for Netflix.
Den finnes i barnebøker på biblioteket
og på dynetrekket som gis til den nyfødte
på sykehuset,
ikke sant?
År etter år det samme dynetrekket,
den samme insisteringen:
Joda, lille venn,
hubroen lever,
selv om mamma
utrydder den
for å være miljøvennlig
på den raske og populære måten,
slik at mamma
kan få spennende og viktige toppstillinger.
Hubroen kan jo bare komme tilbake etterpå,
ikke sant?
Når vi har spist oss mette,
når vi har løst CO2-problemet vårt,
da er det hubroens tur,
da maner vi den fram igjen,
så blir det så bra, så.
Ikke gråt, lille venn,
ikke gråt, vær grådig,
det er den norske verdien
vi forsøkte å skjule
bak dugnad og vafler,
men vi ser den tydelig nå,
selv ikke mulla Krekars krumspring
kan dekke over det lenger.
Vårt største problem
er oss selv.
Vi legger vårt eget land
i ruiner.
Kjære Fjelldronning Sonja,
hva ser du fra fjelltoppene,
hva ser du fra slottsbalkongen,
hvordan kom vi hit?
Fortell oss, Sonja,
fortell oss om Sørmarkfjellet,
la oss sitte stille
rundt et fiktivt leirbål
midt på Slottsplassen
og høre fortellingen om hubroen,
slik at vi kan slippe å være
så historieløse.
Dikt og tegning : Christina Fjeldavli
Foto fra Haramsøya: Jan Helge Vassbø
Brudd på Grunnlovens § 108
Rødlistede fugler på Haramsfjellet
Rødlistede fugler på Haramsfjellet
Alke
Afrikasvartstrupe
Bergand
Bergirisk- hekker
Blåstrupe
Brushane
Dvergdykker
Fiskemåse – hekker
Gjøk – hekker
Gresshoppesanger
Gulnebblom
Gulspurv
Havelle
Havhest – hekker
Hettemåse
Horndykker
Hubro – hekker
Hønsehauk
Jaktfalk
Kornkråke
Krykkje – hekker
Lappspurv
Lirype – hekker
Lunde
Makrellterne – hekker
Myrhauk
Polarlomvi
Sanglerke – hekker
Sivspurv
Sjøorre
Skjeand
Stjertand
Stormsvale
Storspove – hekker
Stær – hekker
Svartand
Svarthalespove
Taksvale
Teist -hekker
Tjeld – hekker
Trelerke
Tyvjo – hekker
Vandrefalk – hekker
Vannrikse
Vipe – hekker
Ærfugl
Åkerrikse
Tusen takk, Karin Augusta Nogva!
#UlovligPolitiaksjon

11. juni opprant med strålende sol, men skulle likevel vise seg å bli en mørk dag i nasjonens historie. 11. juni var nemlig dagen vakre Haramsøya skulle ofres på det grønne skiftets alter. Ingen kunne forklare det rasjonelt, hvorfor dette måtte gjøres, og derfor var det mange som lente seg på en frase om “lovlig fattede vedtak”. Det lød hult.
Uten juridisk grunnlag, valgte norsk politi å fjerne naturverneren Hans Petter Thue som hadde voktet over fjellet i fjorten dager, på sin egen private vei. En politimann dirket seg inn i Thues bil. Bilen ble dratt opp på Falkens lasteplan. Politiet valgte så å eskortere Stangelands anleggsmaskiner opp på fjellet, på oppdrag fra vindkraftutbyggeren Zephyr.
Det svir når man blir tvunget til å se det i øynene, at det norske demokratiet kanskje ikke er så velfungerende som man har hørt at det skal være, i den ene 17. mai-talen etter den andre. Man vil jo så gjerne tro det, i det lengste, at vi er bedre enn de andre landene.
På Haramsfjellet lever en rekke rødlistede fugler:
Alke
Afrikasvartstrupe
Bergand
Bergirisk- hekker
Blåstrupe
Brushane
Dvergdykker
Fiskemåse – hekker
Gjøk – hekker
Gresshoppesanger
Gulnebblom
Gulspurv
Havelle
Havhest – hekker
Hettemåse
Horndykker
Hubro – hekker
Hønsehauk
Jaktfalk
Kornkråke
Krykkje – hekker
Lappspurv
Lirype – hekker
Lunde
Makrellterne – hekker
Myrhauk
Polarlomvi
Sanglerke – hekker
Sivspurv
Sjøorre
Skjeand
Stjertand
Stormsvale
Storspove – hekker
Stær – hekker
Svartand
Svarthalespove
Taksvale
Teist -hekker
Tjeld – hekker
Trelerke
Tyvjo – hekker
Vandrefalk – hekker
Vannrikse
Vipe – hekker
Ærfugl
Åkerrikse
De rødlistede fuglene skal være beskyttet av Naturmangfoldloven, men lovens lange arm bryr seg tydeligvis ikke om det. Norsk natur er dessverre rettsløs, noe Tor Punsvik har skrevet meget opplysende om i Harvest Magazine: https://www.harvestmagazine.no/pan/norsk-natur-er-rettslos

13. juni, altså bare to dager etter Zephyrs inntog på Haramsøya, var Tina Bru i Haugesund, for å snakke om havvind. Havvind-planene ble presentert for det norske folk i påsken, i form av et gigantisk påskeegg inne på Twitter. I ekte Trump-stil, inviterte Bru til en absurd gjettelek som vi vanlige borgere fikk være aktive deltagere i. Dette er norsk demokrati anno 2020.
I Haugesund støtte turbinministeren på noen av disse sinte vindkraftmotstanderne som PST ennå ikke har rukket å hanke inn. “Tina Bru, du må snu!” ropte de i kor, og så fikk ministeren høre at hun ødelegger liv, som om det liksom skulle ha noe med saken å gjøre. En mann kalte henne til og med for “fitte”, som om det er det kvinnelige kjønnsorganets feil at siste rest av villmark nå meies ned og sprenges i fillebiter.
Kanskje er Tina Bru mest av alt en marionett, men formelt sett har hun makt, og derfor må vi adressere henne på vegne av Haramsfjellets
Alke
Afrikasvartstrupe
Bergand
Bergirisk- hekker
Blåstrupe
Brushane
Dvergdykker
Fiskemåse – hekker
Gjøk – hekker
Gresshoppesanger
Gulnebblom
Gulspurv
Havelle
Havhest – hekker
Hettemåse
Horndykker
Hubro – hekker
Hønsehauk
Jaktfalk
Kornkråke
Krykkje – hekker
Lappspurv
Lirype – hekker
Lunde
Makrellterne – hekker
Myrhauk
Polarlomvi
Sanglerke – hekker
Sivspurv
Sjøorre
Skjeand
Stjertand
Stormsvale
Storspove – hekker
Stær – hekker
Svartand
Svarthalespove
Taksvale
Teist -hekker
Tjeld – hekker
Trelerke
Tyvjo – hekker
Vandrefalk – hekker
Vannrikse
Vipe – hekker
Ærfugl
Åkerrikse
Hvem gav ordren om at Politiet skulle fjerne Hans Petter Thues bil, uten å legge frem juridisk grunnlag? Kanskje får vi svaret en dag inne på Twitter, i et påskeegg? I mellomtiden får vi vanlige borgere gjøre alt vi kan for å beskytte det siste som er igjen av natur og ville fugler.




Med makt og politiaksjoner skal landet øydast. Haramsøya 11. juni 2020
Demokratiets tvangsdepartement
Dikt av Dag Máhtenjárga
Med makt, forlang !
i plenum applaudert
dialogisk sanksjonert
av demokratiets
tvangsdepartement !
Illustrasjon: Christina Fjeldavli
fra én stol, ved et campingbord
Dikt av Dag Máhtenjárga
fra én stol,
ved et campingbord
– voktes vei, egen jord
mot én manns nullpunkt,
marsjerer fiender
– statstungt
Dedikert til Hans Petter Thue
Illustrasjon: “David mot Goliat” av Christina Fjeldavli
Demokratiets kollaps
Tekst: Erlend Leirdal
Foto: Tage Vedal, Kaare Finbak og Sveinulf Vågene, Charlotte Bolkan. Film: Tage Vedal.

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» 4. juni 2020 fikk samiske reindriftsutøvere pålegg om å fjerne seg fra Øyfjellet. Reindriftsområdet skal nå tilhøre vindindustrien, har NVE og OED bestemt, men med hvilken rett? Foto: Tage Vedal
I kampens hete, når en prøver å kjempe mot vindindustriens konfiskering av vår natur og framtid, kommer en plutselig til en stor erkjennelse. Den har ligget der lenge og ulmet, som en stor varm klump i magen.
Vindkraftkomplottet er ikke en frittstående hendelse. Den er et uttrykk for noe helt annet, noe langt langt større, nemlig et av Europas yngste demokratiers fall.
Statsforvaltningen, politikk og finansinteresser har kokt sammen til det nordmenn til alle tider har livnært seg på – grøt.
Det er så ufattelig mange utålelige bånd og forbindelser som er operative innen vindindustrikomplekset at en bare tror ikke det er mulig.
Staten Norge er simpelthen i en dyp krise av korruptive tilstander. Vi rakk ikke å bygge ferdig dette skjøre demokratiet før nedbrytningsprosessene tok til.
Det å skille lobby, politikk og personlig eierskap, ja, enkle ting, helt elementære feil, lar seg ikke rydde opp i engang. Sist ute for eksempel Heiki Holmås.

Det starter med flengende kritikk av at Multiconsult gjør parodiske og summariske naturundersøkelser i forkant av vindkonsesjonssakene, ja, jeg har lest noen selv,
oftest basert på endagsbefaring av en person i et område på titalls kvadratkilometer. Men eneveldige NVE sier det er godt nok. Så er det sånn da, at Holmås i Multiconsult også er i vindkomplottets (jeg tør legge til aggressive) hovedlobbyorgan Norwea, samt har en lang karriere og bånd inn i rikspolitikken. Dette er bare ett eksempel, det er myriader av dem.
Er en politiker virkelig folkevalgt når vedkommende omtrent settes inn på Tinget av First House? Hvordan kan interesseorganisasjonen ZERO, av både politikere og media plutselig forveksles med, og få rollen som, et slags nøytralt fagkompetanseorgan! Båndene inn i politikken utålelige.
Hvordan kan NVEs konsesjonsavdeling, en håndfull mennesker, fradømme oss nordmenn naturen vår, med grunnlag i noen religiøstmoralske anfektelser, en naiv tro for mange mange år siden, på at omfattende naturdrap er tingen for å løse klimaproblemene? Hvor er vurderingen av de enorme skadeeffektene på øvrig næring, liv og helse? Hvorfor evner ikke NVE engang å late som, på en noenlunde troverdig måte, at de skiller mellom middels- og umåtelige skadevirkninger, men sier bortimot konsekvent ja?


Strømmen fra vindkraft er et skuebrød og skufles inn i det tyske markedet sammen deres kraft fra nybygde kullkraftverk. Om vi ødelegger hele Norge med turbinanlegg nå, ville det ikke monne det grann i det tyske 80 millioners samfunnet. Dette skjer fordi noen har klart å hugge korruptive hull i stortingsveggene. Det er luker i golvet i stortingssalen, der finanslobbyistene sklir inn og ut.
Fortjenestene er enorme. Mye er utført av stråmenn her i landet for utenlandske kjempefinansselskaper. Drømmen om det grønne skiftet og klimafokuset tilsammen ble det norske demokratiets endelikt. Det ble finanskreftenes og teknokratenes bonanza istedet, enda en omdreining i forbruks -og naturtapsspiralen, helt totalt løsrevet fra at vindkraft liksom skal erstatte co2-drivende energikilder.
Å stoppe ranet og gjenoppbygge et anstendig samfunn kan vise seg å være umulig. De korruptive mønsterne kan ha blitt for sterke og for internasjonalt låste.
Fagmiljøene blir konsekvent overkjørt, det ser vi innen alle sektorer, ikke minst innen miljøvern! Riksrevisjonen, hva er det i dag? Domstolene, hvem styrer dem?
Hvem kan ringe politiet for assistanse? Politiet, som settes inn mot tenåringer som vil beskytte øya si og framtida si?
Nå er det på tide at Norge, og vi som bor her, gnir søvnen ut øynene og gjør et felles løft med opprydding. Vi har en enorm ryddejobb foran oss. Denne dugnaden skal vi ta, og den både skal og må tas på tvers av alle partipolitiske skillelinjer, SAMMEN.

Kilder
NORWEA – et nettverk der alt henger sammen med alt …