I ærfuglens rike

Utværet Lånan, 11. juli 2020

Da Vega-øyene havnet på Unescos verdensarvliste i 2004, var det først og fremst på grunn av det tradisjonelle samarbeidet mellom ærfuglen og kvinnene på øyene. Utværet Lånan er det største egg- og dunværet i Vegaøyan Verdensarvområde. Ærfuglen liker seg best der det er folk som legger til rette for ruging i trygge omgivelser. Når ærfuglungene forlater redet, kan duna komme menneskene til gode. Samarbeidet er spesielt fordi begge parter tjener på det. Ærfuglen blir frivillig tamfugl, i en begrenset periode.
Mykere dun finnes ikke! Ikke rart at Kongen og Dronningen velger å sove i ederdunsdyner hver natt.
Ea (hunnærfuglen) holder til i underetasjen. Høyere opp på veggen har en mindre fugl laget rede. Flere sjeldne og fascinerende fuglearter hekker på Lånan, blant annet teist og rødstilk.
Hildegunn Nordum bodde på Lånan til hun var seksten år. Nå er hun fuglevokter og daglig leder for Utværet Lånan, som produserer dyner, votter og tøfler av edderdun + flere andre relaterte produkter. Hildegunn tilrettelegger for ærfuglene og passer på dem fra starten av april til august. Resten av året bor hun på Hvaler.
Tradisjonelt ehus, hvor ea (ærfuglhunnen) kan få fred til å ruge på eggene sine.
Høyhus for ea (ærfuglhunnen)
Når ærfuglungene har forlatt redet, blir duna sanka, tørka og rensa. Til slutt blir det så lett og mykt at du nesten ikke kan tro det. Circa 650 ærfuglhunner har ligget på reir på Lånan i år (2020). Dette er en liten nedgang fra i fjor, noe som skaper en viss bekymring. Gjør vi nok for å ivareta fuglenes livsgrunnlag? Ærfuglene trekker sørover hver vinter, og det kan være en farefull ferd. Både naturlige farer og menneskeskapte farer kan true fuglen. Oppdrettsanlegg ødelegger matfatet. Vindindustrien forurenser med mikroplast, stjeler naturareal og kvester fuglekropper med turbinblader som kan ha en hastighet på 300 km i timen. Sør i landet kan ærfuglen til og med risikere å bli skutt av mennesker, noe som står i skarp kontrast til den mottakelsen den får på Lånan hvert år.

Gullik og Magdalena finsliper teknikken med harpa. Støv, tang og mose ristes løs fra duna.

Lånan
https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/XgPMyo/himmel-og-hav-skal-oppdrettsanlegget-ligge-midt-i-verdensarven?r=1
Teist

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.