Er det lerkefuglen, hubroen og hjorten, eller er det olje- og energiministeren som er det virkelige offeret når det bygges ut vindkraft på Haramsfjellet, NRK?
NRKs skjeve og mangelfulle dekning av vindkraftsaken kommer nå til uttrykk gjennom Snapchat, hvor olje- og energiministeren fremstilles som et offer for en “antivindmøllekonspirasjonsteori”. Tina Bru har nemlig valgt å publisere et bilde av seg selv på Twitter med en rød skyggelue med påskriften “Make America great again”. Bruken av det røde hodeplagget skal ha vært ironisk, noe ikke alle har oppfattet. Enkelte naturvernere skal ha trodd at Bru faktisk er en Trump-supporter. I Norge er det ikke populært å støtte noe av det USAs nåværende president gjør, og dermed er det fryktelig synd på olje- og energiministeren hvis noen assosierer henne opp mot Trump. Vindkraftmotstandere som ikke har oppfattet at bruken av den røde hatten var ironisk, er konspiratoriske og slemme.
“I Norge er det totalt flere som er positive enn negative til vindmøller på land”, skriver NRK. For å underslå den økende motstanden mot vindkraftutbygging, velger statskanalen å vise til en undersøkelse gjennomført i 2019, av Norsk medborgerpanel. Takket være NRKs skjeve og mangelfulle dekning av vindkraftsaken var flertallet i befolkningen totalt uvitende om vindindustriens ulemper på dette tidspunktet. Så kjekt da å kunne latterliggjøre landets naturvernere som en liten, forrykt minoritet.
Skjermdump fra NRKs Snapchat, 30. oktober 2020Skjermdump fra NRKs Snapchat, 30. oktober 2020Skjermdump fra NRKs Snapchat, 30. oktober 2020. Etter en skjevfremstilling av saken, passer det godt med en avstemning.Skal du stemme nei til “vindmøller på land” i NRKs Snapchat-undersøkelse, må du samtidig presisere at du ikke vil true folk på livet. Mildt sagt en spesiell fremstilling av den gjengse naturverner.
NRKs styreleder har, som vi vet, tette bindinger til vindindustrien. Kringkastingsrådets leder er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund. Er det noen i Norge som, på kort sikt, tjener på vindkraftutbygging, så er det vel maskinentreprenører? Vi må heller ikke glemme at flertallet på Stortinget har vært pådrivere for vindkraftutbygging. Kan det tenkes at NRK kjenner på et ansvar der? Det er jo ikke spesielt trivelig for gjennomsnittsmennesker å bli opplyst om at stortingspolitikere har gjort grove feil. Tenk hvis ostepopen skulle sette seg fast i halsen!! Nei, vindkraftutbyggingen skal og må forsvares, og da passer det fint å løfte frem olje- og energiministeren som et offer, mens folk som bryr seg om hubro, lerkefugl og myr blir fremstilt som bøller. Statskanalen sørger for at doktor Stockmann anno 2020 blir utpekt som folkefiende, og naturverneren Ibsen snur seg i graven.
Come join me rebels wherever you roam admit that the crimes around you have grown and do tell them soon they’ll be skinned to the bone if they wont change their way of thinkin’ they better start runnin’ or I’ll turn them to stone -for my contempt against them is ragin’
Come journalists an critics who hides with your pen now do your damn duty I wont ask you again dont look to the might to tell who is right our future is who is decidin’ for the downtrodden now may yet later be raised -for my derision against them is ragin’
Come members of Parliament now heed my call give up your positions don’t make yourself small you’ll be honoured or dead now make up your mind the war for the future ain’t waitin’ It’ll soon hunt you down and rattle your bones -for my despite against them is ragin’
Politicians and investors througout the land stop fuckin’ up things that you can’t understand I’m a savage, a wild one beyond your command your abusements are rapidly failin’ move out of my face and keep the fuck far away
for my irreverence against them is ragin’
My line it is drawn my curse it is cast the revolt is slow might sudden be fast like your system now will belong in the past your mismanagement rapidly failin’ your greatness now will later be less
Vi er mange som ønsker at lerkefuglene skal få beholde sine reirplasser på Haramsfjellet. Kan vi tåle alle ulikhetene og samle oss om forsvaret av naturen?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gikk stille i dørene og rakk å dele ut nærmere hundre vindkraftkonsesjoner før det ble rabalder i offentligheten. Å, som jeg skulle ønske at det ble skikkelig rabalder før… Jeg var en av mange som ikke våknet før i 2019. Da bråvåknet jeg, og tok meg selv i å ønske at det hele bare skulle være et nattlig mareritt. Dessverre har jeg etterhvert måttet innse at jeg har våknet opp til et levende mareritt. Flertallet av oss kom seint på banen. Vi har kjempet innbitt i over et år nå. Det har vært noen seiere, men også bitre tap. Folk har blitt påført traumer. Det begynner å tære på kreftene for flere. Det oppstår slitasje, irritasjon, desperasjon og mistillit. Noen blir kanskje litt ufine og begynner å skylde på hverandre. Likevel vet vi vel, innerst inne, at vi gjør klokest i å holde sammen? Kan vi tåle alle ulikhetene oss imellom og samle oss om dette ene, det at vi vil forsvare naturen?
Våren 2019 ble jeg for første gang en aktiv bruker av Facebook. Gjennom diverse naturverngrupper kom jeg i kontakt med Yngve Lund Bråthen, Kari Merete Andersen, Irene Gjellestad og Kjetil Vikeså. Etter initiativ fra Lund Bråthen, arrangerte vi en markering mot naturødeleggende vindindustri foran Stortinget 8. september 2019. Dette var den første nasjonale vindkraftmarkeringen. Riksdekkende media holdt seg borte, men vi oppnådde å samle motstanden mer. Som programansvarlig var jeg i planleggingsfasen så heldig å komme i kontakt med profilerte vindkraftmotstandere over hele landet, som Eivind Salen, Hans Anton Grønskag, Torbjørn Lindseth, Hogne Hongset, Eivind Mauland, Erik Larsen, Ragnhild Alma Vinkenes, Gunvor Slaatto og Harald Kjelstad- ekte naturvernere som jeg beundrer og verdsetter. For at vi sammen skulle få mulighet til å skape en plattform for videre samarbeid, booket jeg et bord på Litteraturhuset 7. september 2019.
Dessverre ble det aldri noe av denne middagen på Litteraturhuset. Avtalen ble nemlig avlyst av et, for meg, helt ukjent menneske, som plutselig dukket opp, ut av det blå. Nå skjedde det mye på én gang. Plutselig ble jeg invitert til å være styremedlem i det som skulle bli Motvind Norges interim-styre. Dokumenter ble signert digitalt i Brønnøysund-registeret. Under en uke etterpå fikk jeg kontrabeskjed. Jeg skulle likevel ikke være med i interim-styret. Mennesket som hadde avlyst middagen på Litteraturhuset, ville ikke ha meg der. Jeg kjenner ikke denne personen, og vet fortsatt ikke hvorfor jeg ikke fikk være med og leke. Helt alene var jeg heldigvis ikke. Jeg hadde jo gjengen fra 8. september. I tillegg hadde jeg Jan Helge Vassbø som inviterte meg inn i Motvind SørVests styre. Jeg ble inkludert, og verdsatt. Takk til alle som lot meg bidra!
Utover høsten leste jeg meg opp på Øyfjellet-saken, og ønsket å skrive noe om hvordan vindindustrien ødelegger samiske reinbeiteområder. Ettersom dette ligger utenfor Motvind SørVests domene, tok jeg kontakt med Motvind Norge. Jeg ville gjerne skrive noen kronikker knyttet til brudd på samiske rettigheter, men ble hindret av en person i kulissene, en som ikke sitter i styret, men som likevel har fått bestemme en del. Jeg fikk beskjed om å vente. Jeg fikk også beskjed om at jeg helst ikke skulle skrive om samiske anliggender, ettersom jeg selv ikke er samisk. Nå kan det faktisk godt hende at den ene oldemoren min var samisk, men dette er jo slikt man ikke alltid vet, grunnet norske myndigheters fornorskingspolitikk.
Da Rune Haaland, på et styremøte i Motvind SørVest, foreslo at Motvind SørVest skulle ta ansvar for rettsprosesser som Motvind Norge opprinnelig tok initiativ til, valgte jeg å trekke meg fra Motvind SørVests styre. Både Vardafjell-saken og Øyfjellet-saken viser at det er svært vanskelig å vinne fram rettslig når utbygging allerede er i gang. Det bør derfor være et poeng at man kommer i gang med eventuelle rettslige skritt før utbygging får startet, der det er mulig. Det aller beste er naturligvis hvis man kan klare å stanse naturødeleggende vindkraftprosjekter politisk, slik at man unngår dyre advokatregninger. Etter mitt syn bør det også satses enda mer på folkeopplysning. Kanskje er opplysningsarbeid det aller viktigste?
Medvind Norge er ifølge vedtektene en naturvernorganisasjon som sier ja til bevaring av Europas siste villmark og nei til rasering av natur. I Medvind Norge står folkeopplysning i høysetet. Organisasjonen arbeider, som Motvind, aktivt mot vindindustri, men bruker litt andre metoder. Da jeg i juli 2020 ble spurt om å sitte i Medvind-styret, hadde jeg nylig vært ansvarlig for kulturarrangementet «Fugleskriket på Haramsfjellet» (5. juli), i samarbeid med Karin Augusta Nogva og Erik Larsen. I forkant av dette tok jeg kontakt med Motvind Norge, for å spørre om Motvind kunne stå som arrangør og ta ansvaret for det økonomiske. Haramsøya ligger utenfor Motvind SørVests domene, og det var derfor ikke naturlig å henvende seg der. Nogva, Larsen og jeg selv arbeidet selvfølgelig gratis og skulle kun dekke egne utgifter, ikke motta honorarer. Jeg fikk aldri noe svar fra Motvind Norge vedrørende «Fugleskriket på Haramsfjellet», og det endte med at jeg måtte bruke mitt eget enkeltpersonsforetak for å få gjennomført arrangementet. Dette var en situasjon jeg ikke ønsket. Hadde jeg kunnet bruke Motvind Norge som plattform, ville jeg ikke sett behovet for å gå inn i Medvind.
Det kan virke som om flere tror at stiftelsen av Medvind kan knyttes opp mot konflikten mellom Motvinds avsatte generalsekretær og det sittende styret. Dette kan jeg avkrefte. Medvind ble stiftet allerede 14. juli 2020, altså flere måneder før det oppstod en åpen konflikt mellom Haaland og Motvind-styret. Medvind fokuserer på sak, og er ikke på noen måte innblandet i nevnte konflikt.
Jeg vil nevne at jeg i 2020 har fått flere anledninger til å skrive tekster på vegne av Motvind Norge. Både Eivind Salen, Torbjørn Lindseth, Kari Merete Andersen, Eivind Mauland, Hans Anton Grønskag og Harald Kjelstad har opptrådt inkluderende. Jeg håper at styret fremover vil ta enda mer kontroll, slik at personer uten formell makt ikke får anledning til å bestemme så mye. Vi medlemmer bør få innsyn i organisasjonens strategier og prioriteringer, slik at vi kan bidra med innspill. Jeg mener også at medlemmene bør få vite hvem som sitter i valgkomitéen til nytt styre. Slik jeg har forstått det, er minst ett av medlemmene betalt av organisasjonen, noe jeg personlig stusser over. Kanskje vi vil få mer ro hvis det utnevnes en valgkomité uten økonomiske bindinger?
Motvind Norge har vokst fort og er nå en organisasjon med nærmere 20 000 medlemmer. Det er forståelig at man ønsker å profesjonalisere driften mest mulig. Alt som kommer fra styret, og fra organisasjonens ansatte, bør selvfølgelig være nøye gjennomtenkt og velformulert. Samtidig bør vi kunne møte annerledeshet med raushet. Hvis vi fokuserer på saken og på det som binder oss sammen, tror jeg vi kan tåle noen politisk ukorrekte krumspring innimellom, på grasrotplan. En ekte folkebevegelse kan ikke være fullstendig striglet. Vi bør være så trygge på våre egne verdier at vi våger å romme landets mest originale, mest vågale og mest lidenskapelige naturvernere i kampen for å bevare Europas siste villmark.
Laura Saetveit Miles har laget et informasjonsskriv spesifikt for innbyggere i Bergen. Disse inviteres til vardetenning på Ulriken torsdag 8. oktober. Bruk gjerne Lauras tekst som inspirasjon og utgangspunkt hvis du selv ønsker å invitere noen utenforstående til din vardetenning. Det er viktig at vi henvender oss utover, og når nye mennesker med den kunnskapen vi har tilegnet oss.
over 670 vindturbiner (som hver kan være opptil 200 meter høye) er bygget eller planlagt bare i Vestland?[i]
hver vindturbin i urørt norsk natur krever 800 meter grusvei, tusenvis av tonn betong som fundament og en oppstillingsplass større enn en halv fotballbane?[ii]
Turbinene krever et flatt underlag, så må fjelltopper sprenges i stykker.
torvmyr og lynghei er de naturtypene som lagrer mest karbon i Norge?
Vindindustrien går hardest utover disse naturtypene.[iii]
det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen, ifølge FNs klimapanel og Norsk institutt for naturforskning (NINA)?[iv]
vindkraft er den største trusselen (per km2) mot norsk natur noensinne?
å oppgradere eksisterende vannkraft kan generere like mye strøm som alle planlagte vindkraftanlegg Norge, med mye mindre skade på naturen?
lyd, infralyd, lys, mikroplast og oljeforurensing fra vindturbiner truer helsen til alle levende skapninger?
I tillegg ødelegges eiendomsverdier, livskvalitet, skimuligheter og friluftsliv generelt.
Hvordan kan du bidra til å beskytte norsk natur mot vindindustrien?
Bli medlem av Motvind Norge,
og bli med på vardetenning torsdag 8. oktober!
Vardebrenning på Frøya 8. oktober 2019. Foto: Jan-Egil Eilertsen
Visste du at norske husholdningers strømforbruk er på Europa-toppen, og likevel økende? [i] Selv om Norge har mer enn nok strøm uten vindkraft, bør vi SPARE STRØM!
koble fra elektriske apparater når de ikke er i bruk (f. eks. datamaskiner, stereoanlegg, kjøkkenutstyr)
slå av lysene når du forlater et rom
bruke en bevegelsesdetektor for lys
bruke kaldere vann når du vasker klær
bruke varmepumpe i stedet for andre typer elektriske varmeovner
innføre lignende tiltak også på din arbeidsplass
Velge en strømleverandør som støtter ikke vindkraft, som Yetz eller Ustekveikja (nedenfor finner du lenke til en komplett oversikt)[i]
Hvordan foregår vardetenningen 8. oktober?
Hvem som helst kan ta initiativ til å tenne en varde. Man kan bruke en varde som allerede er bygget eller man kan bygge en selv. Poenget er å vise bredden og tyngden i kampen for å bevare det siste vi har av vill natur. Irene Njå Gjellestad har den landsdekkende oversikten over vardebrenningen 8. oktober. Ta kontakt med henne dersom du ønsker å delta. Du kan også finne informasjon om dette på Motvinds FB-sider.
28. mai 2020 sendte Motvind SørVest og Motvind Oslo og Viken en klage til Kringkastingsrådet vedrørende NRKs skjeve og mangelfulle dekning av vindkraftsaken. Denne har vi ikke fått svar på. Ettersom Kringkastingsrådet er oppnevnt av Stortinget og dermed er en forlengelse av vårt demokratiske system, ber vi Stortingets Familie- og kulturkomité om å bringe saken frem.
Vi mener at NRK svikter sitt samfunnsoppdrag på følgende måter:
NRK dekker i for liten grad naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien
NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturverdier blir oversett
NRKs ledelse har tette person- og organisasjonsallianser til vindkraftinteresser
29. mai bekreftet Kringkastingsrådet at klagen var mottatt, og registrert med saksnummer KRA0003468. Kringkastingsrådet kunne videre opplyse om at vår henvendelse var lagt inn i dokumentene til et møte 17. september. “Ikke alle henvendelser blir diskutert på møtene i rådet, men alle blir lest av rådets medlemmer og ledelsen i NRK”, fikk vi vite av rådssekretæren.
Ettersom Kringkastingsrådet unnlot å diskutere vår klage på sitt møte 17. september, sendte vi en ny henvendelse til rådssekretæren for å få vite hvem som hadde tatt denne beslutningen. Vi har ennå ikke fått svar på dette.
Saken til Kringkastingsrådet mener vi er så viktig og så alvorlig, at vi krever at klagen blir behandlet på en formell og seriøs måte. Riktignok har NRK Nyheter hatt noen oppslag om problematiske sider ved vindkraften, men uten at de enorme naturødeleggelsene har kommet fram. Vi ber derfor Stortingets Familie- og kulturkomité ta de nødvendige skritt for å bistå oss.
Vi imøteser et snarlig svar fra Stortingets Familie- og kulturkomité.