Avlat mot turbinstøy

VG, søndag 29. november 2020

Åpent brev til helseminister Bent Høie i VG

Rev 20.10.2020

Til helseminister Bent Høie

Helse- og omsorgsdepartementet

Avlat mot turbinstøy

VGs reportasje «De hemmelige støyavtalene», publisert 10. oktober, røper en praksis som bør få alarmklokkene til å ringe for fullt i Helse- og omsorgsdepartementet. Det viser seg nemlig at vindkraftutbyggere betaler norske innbyggere for å leve med helseskadelig støy. I bytte mot en engangssum på kr. 500.000 har naboer til det som skal bli Tysvær vindkraftverk skrevet under på at de aldri vil klage over støyen. Ei heller kan de klage over andre ulemper ved å bo nær et vindkraftverk. Om de skulle selge eiendommene sine, kan eventuelle nye eiere heller ikke klage. Konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er underlagt Olje- og energidepartementet, har ingen motforestillinger mot at vindkraftutbyggere betaler avlat på forskudd, til tross for at folks helse står på spill. Kan helseministeren akseptere at vindindustrien kjøper seg fri fra sitt ansvar på denne måten?

NVE setter 45 dB Lden (day-evening-night) snitt som øvre støygrense for vindkraftverk nær bolighus. Det opereres med røde, gule og grønne soner. 45 dB Lden-grensen regnes som gul sone. 2012- utgaven av NVEs «Veileder for støyretningslinjer» har et eget avsnitt som omhandler plagegraden i gul sone, hvor man kan lese følgende: «Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også innenfor gul sone. Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligge rundt 25 % ved nedre grense til gul sone. Ved dette nivået kan rundt 10 % av befolkningen ennå være sterkt plaget. Ønsker man i plansammenheng å oppnå en høyere miljøkvalitet enn dette, må det settes strengere krav.» I januar 2013 ble dette avsnittet i sin helhet fjernet fra NVEs veileder, uvisst av hvem. Utbygger blir ikke lenger veiledet til å ta hensyn til folks helseplager innenfor gul sone.

Å bli utsatt for hørbar støy fra vindturbiner kan gi flere typer helseskader som følge av opplevd stress. Summeringseffekten av stressorer er en kjent årsak til mange typer lidelser, både somatiske og psykiske. Jo lenger man utsettes for ukontrollerbare stressorer, som hørbar støy, jo større er sårbarheten for stressutløst sykdom. Eksempler på lidelser som kan utløses av stress, er hjerte- og karsykdommer, angst, depresjon og kreft. Støyforurensning fører til en generell svekkelse av kroppens immunforsvar, jf. sårbarhet-stress modellen (Zubin 1970). Det er verdt å merke seg at subjektiv opplevelse av uønsket lyd kan forverre opplevd smertetilstand.  

I tillegg til hørbar støy, vil naboer til vindkraftverk måtte leve med såkalt infralyd, eller lavfrekvent støy, fra 20 Hz og lavere. Dette er ikke-hørbar støy med lang bølgelengde. De lange lydbølgene går gjennom flere meter tykke husvegger. De vibrerer med indre organer i kroppen, og med gjenstander innendørs. Dette kan kjennes i kroppen som en indre uro. Effekten er ukontrollerbar, og kan utløse høy grad av stress over tid. Selv om helserisikoen ikke er tilstrekkelig dokumentert, antas det med sikkerhet at infralyd kan utløse nevrologiske skader, som økt forekomst av Meniere og migrene, samt hjerterytmeforstyrrelser. Vindindustriområder er derfor utstyrt med fareskilt for pacemaker-brukere. Både infralyd og hørbar støy kan føre til søvnlidelser, og sjansene for å bli plaget øker mest sannsynlig når man utsettes for begge deler. Mennesker som utsettes for infralyd vil få søvnens REM-fase redusert med gjennomsnittlig åtte minutter per natt.

Det er en kjensgjerning at andre lands myndigheter stiller betydelig strengere krav til både grenseverdier og støyskjerming enn det norske myndigheter gjør. I delstaten Bayern, i Tyskland, kan det eksempelvis ikke settes opp vindturbiner nærmere enn 10 ganger turbinhøyden. I Norge tillater myndighetene en avstand på 4 ganger turbinhøyden. Tyskland tillater 50 dB (A) støy fra klokken 06-22 og 35 dB (A) fra 22-06 i boligområder. Danmark har støygrenser 42 dB (A) ved 6 m/s vind og 44 dB (A) ved 8m/s. 3 dB representerer en dobling i lydenergien.

I en studie fra Ontario i Canada der 67 personer i husstander nær vindkraftverk er intervjuet, så har 28(42%) forlatt sine hjem (C. Krog, 2020). Av de gjenværende, vurderer 31(46%) å gjøre det samme. Både i Canada og i USA har huseiere forlatt husene sine med nøkkelen i døra. Bankene står da igjen med både huset og lånet. I håp om å redde helsa, velger folk å gi slipp på egen bolig. Det er ikke vanskelig å forutse at det samme kan komme til å skje i Norge. Vanlige norske innbyggere har imidlertid ingen mulighet til å rømme fra gjelden sin. Er du så uheldig at det bygges ut vindkraft nær boligen din, vil den synke i verdi. Kanskje synker verdien så mye at du blir sittende som gjeldsslave også etter at du har solgt huset.

At vindkraftindustrien rammer folks identitet, livskvalitet, helse og økonomi bør bekymre helseministeren og mane til handling. Det er uforståelig at norske myndigheter så langt har unnlatt å innhente kunnskap fra land med flere års erfaring med vindindustri.

1. januar 2020 ble ansvaret for støyforurensning delegert til kommunenivå. Lite har blitt gjort for å bygge opp den nødvendige støykompetansen i kommunene. Flere kommuner opplever også å bli overkjørt gjennom bruk av statlig plan. Føre var-prinsippet blir ikke fulgt, noe som har ført til den ene negative overraskelsen etter den andre for naboer til vindkraftverk. Etter VGs avsløring 10. oktober må landets helseminister være kjent med de mange helserisikoene forbundet med det å leve i nærheten av vindturbiner, og vi forventer at han handler deretter. Bent Høie kan ikke stilltiende godta at folk blir lokket, eller presset, til å skrive under på avtaler hvor de frasier seg retten til å klage på helseskadelig støy. Vi forventer at landets helseminister snarest tar tak i vindindustriens uetiske avlatspraksis.

Steven Crozier, fastlege

Christina Fjeldavli, lektor

Solveig Løchen, psykolog

Gunvor Slaatto, fysioterapeut og pedagog

Kilder

Krogh, C. , McMurtry, R. , Johnson, W. , Dumbrille, A. , Alves-Pereira, M. , Punch, J. , Hughes, D. , Rogers, L. , Rand, R. , James, R. , Ambrose, S. and Gillis, L. (2020) Wind Turbines: Why Some Families Living in Proximity to Wind Energy Facilities Contemplate Vacating Their Homes: An Overview of Findings. Open Access Library Journal7, 1-17. doi: 10.4236/oalib.1106443.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.