Samene er vi «stolte av og glade i», men hvor stor er respekten for urfolks rettigheter?

Mosjøen 11. mars 2021. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (gjengitt med tillatelse)

21. september 2020. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt går rettens vei for å bevare sine beiteområder i Vesterfjellan, i Vefsn. 72 vindturbiner er planlagt installert, midt i beiteområdet til 2000 rein. FNs ILO-konvensjon nr. 169, som Norge ratifiserte i 1989, «anerkjenner urfolks rett til utvikling på egne premisser». Artikkel 14 fastslår at urfolk har «rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever». Oslo tingrett ser likevel ingen grunn til å betvile lovmessigheten i den gitte konsesjonen, og dømmer Jillen-Njaarke til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS.

Stortinget 19. juni 2020. Une Bastholm, som leder MDG, et av landets minste politiske partier, foreslår at Stortinget skal be regjeringen trekke tilbake gitte vindkraftkonsesjoner som er i konflikt med urfolks rettigheter. SV og Rødt støtter MDGs forslag. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Senterpartiet og Venstre går imot. Om vindkraftutbygging kommer i konflikt med urfolks rettigheter, skal hensynet til utbygger veie tyngst, mener altså flertallet på Stortinget.

The Guardian 18. januar 2021. I artikkelen «Sámi reindeer herders file lawsuit against Norway windfarm» får britiske avislesere innsyn i hvordan norske myndigheters «grønne skifte» truer «territorial and cultural rights», territoriale og kulturelle rettigheter. Toneangivende norske mediehus unnlater å slå saken stort opp. Et flertall av nordmenn forblir uvitende om trusselen mot sørsamisk kultur.

Skjermdump fra Facebook, 6. februar 2021

Facebook 6. februar 2021. Jonas Gahr Støre, som leder Arbeiderpartiet (Ap), et av landets største politiske partier, har pyntet seg med hvit skjorte og burgunderrød ullgenser. «Det er en glede for meg å gratulere med Samefolkets dag!» erklærer han. Støre anser 6. februar for å være en «nasjonaldag» og «en dag vi markerer i hele landet». Riktignok blir det annerledes i år på grunn av korona, men «vi i vår bevegelse har markeringer som sier klart fra hva vi står for», nemlig «et mer rettferdig Norge». Ikke minst på samenes dag bør dette med rettferdighet løftes frem, presiserer Ap-lederen, for samene er vi «stolte av og glade i».

Et ønske om å vise fram en «vakker politisk fasade»

Hans Morten Haugen, som er statsviter og har en doktorgrad i juss, skriver i artikkelen «Urfolks selvbestemmelse» (Lovdata, 1996) om norske myndigheter at de «har en tendens til å slutte seg til konvensjoner uten at det skjer så mye oppfølging i verken den juridiske tolking eller politiske praksis». Intensjonene kan sikkert være gode, «men når det forblir paragrafer uten nevneverdig gjennomslag, kan det virke som om vedtak om ratifisering har et element av ønsket om å vise fram en «vakker politisk fasade til utlandet».

Haugen mener at det juridiske miljøet i Norge tradisjonelt sett ikke har vært «særlig velvillig innstilt til å gå utenfor alminnelig norsk rett for å finne rettskilder som kan vise hvilke forpliktelser Norge har overfor samene som urfolk». Som eksempel nevner han NOU-utredningen «Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark», hvor verken samisk rettsoppfatning, folkeretten eller utenlandsk rett blir tatt i betraktning (NOU, 1993:34), noe han betegner som «graverende».

Politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse

Hans Morten Haugen poengterer at «den norske assimileringspolitikken overfor samene, med null morsmålsopplæring og internatliv fra sjuårsalderen (50- og 60-tallet), faktisk kan forstås som en form for kulturelt folkemord». Ifølge Haugen ser vi dessverre fortsatt, i flere land, at det føres en politikk som «innebærer politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse» av urfolk. Virksomheten til «ulike flernasjonale selskaper medfører tvangsflytting og undergraving av livsgrunnlaget – og på sikt total utslettelse».

Mosjøen 11. mars 2021. Lasteskipet «Symphony Spirit» ligger til kai i Mosjøen. Skipet er lastet med syv vindturbindeler til det planlagte Øyfjellet vindpark, i Vesterfjellan. Hensynet til flernasjonale vindkraftselskaper veier tyngre enn hensynet til urfolks rettigheter, og tre sørsamiske storfamilier mister derfor sitt tradisjonelle næringsgrunnlag. Sakte, men sikkert viskes den særpregede sørsamiske kulturen ut, med myndighetenes velsignelse. Samene er vi «stolte av og glade i», men hvor stor er respekten for samiske rettigheter?

Skjebnesvanger last på vei til Mosjøen 10. mars 2021. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (publisert etter avtale)
Mosjøen 11. mars. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (gjengitt med tillatelse)

Kilder

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1997-5/id140745/

Øyfjellet vindkraftverk (Vesterfjellan)

https://www.theguardian.com/world/2021/jan/18/sami-reindeer-herders-file-lawsuit-against-oyfjellet-norway-windfarm-project

https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.