«Jeg vil lenke meg fast mot vindkraft på Vindfjell», proklamerer Olav Sanness Vika, gruppeleder for Tønsberg SV i Tønsbergs Blad 27. april. Sosialistisk Venstreparti (SV) går nå imot den massive vindkraftutbyggingen som partiet selv tvang gjennom. Majoriteten i SV klarer imidlertid ikke å slippe vindkraftdrømmen helt. Partiet vil nå at man skal vurdere fra «sak til sak småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig og der det er lokalt ønske om det». Hva SV mener med «småskala», har vi så langt ikke fått noe svar på.
Olav Sanness Vika har fått kraftig motbør både i kommentarfeltet i Tønsbergs Blad og på Facebook, etter at han 18. april lanserte sitt forslag om å bygge ut «småskala» vindkraft, på Slagentangen og på Rygg i Tønsberg kommune. «Vindturbiner vekker sterke følelser», konkluderer han nå. I Tønsberg SV er det nok minst én som har forelsket seg i den luftige drømmen om at vindkraften skal redde klimaet og være en del av en «ny grønn deal», for å bruke partiets nye favorittuttrykk. Slik Sanness Vika ser det, er det «smart» med «et par, tre lave vindturbiner». Hva han mener med «lave vindturbiner» og hvorfor han mener dette skal skal være så «smart», har han så langt ikke konkretisert. Han bare vet det, med den blinde vissheten forelskelse kan gi.
Da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 1. april 2019 la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land, ble 13 områder, på til sammen 29 000 kvadratkilometer, utpekt. Verken Slagentangen eller Rygg ble vurdert som egnet for vindkraft. Hva er det Tønsberg SV vet om vindkraft som NVE ikke vet?
Som kjent gir vindturbiner ustabil kraft som ikke kan fungere uten balansekraft fra andre energikilder, som vannkraft, atomkraft eller kull. Skal vindkraften ha betydning for energiforsyningen, må store arealer ofres, både i bredden og i høyden. Kraften må ledes fra der hvor det til enhver tid blåser. Når det settes opp vindturbiner på 150 meter på
Haramsfjellet, er det energiteknisk meningsløst, og skaden er stor for
fuglefredingsområder og naturreservater.
Ifølge SVs landsmøte skal vindkraft kun bygges ut «der det er lokalt ønske om det». Skal Tønsbergs innbyggere, etter å ha sett det som skjer på steder som Haramsøya, akseptere vindturbiner nær bebyggelse, og nær et naturreservat, må nok turbinene være så små at det hele blir meningsløst. Er det et symboltiltak Tønsberg SV ser for seg, for å tilfredsstille personer som ennå ikke har forstått hva vindkraft er for noe?
Industriområdet på Slagentangen ligger omkranset av skog og grenser til Bliksekilen naturreservat, et yndet turområde for innbyggere i både Tønsberg, Åsgårdstrand og Horten. Oslofjorden er smal akkurat her. Bygges det ut vindindustri, vil kollisjonsfaren være stor for både trekkfugler og lokale fuglearter. Sanness Vika skriver i kommentarfeltet på Facebook at han tror fuglene vil tilpasse seg. Erfaringer fra andre steder i landet viser det motsatte. Et høyt antall fugler kvestes av turbiner. Noen ganger blir de liggende på bakken ganske lenge før de blir tatt av predatorer, eller dør av skadene.
Erfaringer fra Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge og Trøndelag viser også at vindkraftutbygging påfører naboer store ulemper. I et tidligere innlegg nevnte vi støy, infralyd, høyintense blinkende lys og spredning av miljøgifter. EUs kjemikalieregister ECHA/REACH jobber nå med nye retningslinjer for et enda strengere regelverk knyttet til Bisfenol A, en hormonforstyrrende miljøgift som inngår i dagens vindturbinvinger, og som spres i terrenget når vingene slites.
Også skyggekast og iskast medfører helserisiko for naboer til vindkraftverk. Vinterstid risikerer man at isklumper på flere kilo slynges ut i terrenget, og også ut i veibanen. I industriområder kan HMS-reglene være strenge. Det er derfor slett ikke sikkert at det er mulig å kombinere vindindustri med annen industri, innenfor de samme arealene.
Vindkraftutbygging genererer forøvrig få arbeidsplasser. I driftsfasen handler de fleste arbeidsoperasjoner om vedlikehold og reparasjoner. Dette knyttes ofte opp til service- og vedlikeholdsavtaler med turbinprodusenten, og personalet kommer gjerne fra utlandet, eller fra sentralt i Norge.
Det å produsere og frakte vindturbiner er svært ressurskrevende. En enkelt turbin kan bestå av flere hundre tonn metaller. «Blant metallene som inngår i vindturbiner er jern, aluminium, kobber, nikkel, bly og de sjeldne jordartene neodymium og dysprosium», opplyser Håvard Gautneb, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Metallene utvinnes gjennom gruvedrift og produseres gjerne med kullkraft og andre fossile energikilder. Dette fører til store utslipp som kommer lenge før vindkraftverket får produsert sin første kilowatt. Vindturbiner har kort levetid, og det eksisterer fortsatt ingen plan for hvordan man skal bli kvitt avfallet. Det finnes flere eksempler på at turbinvinger har blitt gravd ned i terrenget, eller sendt til fattige land, etter endt bruk. Hvordan kan noen tro på dette som et bærekraftig og sosialt rettferdig klimatiltak?
Vindkraftutbygging på Haramsøya. Foto: Jan Gunnar Berg 
Foto: Jan Gunnar Berg
Om lag halvparten av energibehovet i industribygg og private husholdninger går til oppvarming. Tønsberg har med sin nærhet til fjorden en unik mulighet til å utnytte fjordvarme og jordvarme til sitt energibehov. Flere eldre og lite effektive vannkraftverk rundt omkring i landet som kunne blitt oppgradert til å gi bedre effekt, har stanget i vanskelige skatteregler, og har heller ikke mottatt tilstrekkelig støtte. ENØK og strømsparing er det få som snakker om, og ENOVA gir ikke lenger støtte til varmepumper. Kanskje dette er noe Tønsberg SV kunne engasjere seg i? Et velment råd: Slipp vindkraftforelskelsen, og fokusér heller på klima- og naturverntiltak som kan forsvares både med hjernen og hjertet!
Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund
Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund
Per Inge Østmoen, styreleder i Motvind Oslo og Viken
Kilder
https://hydrocen.wpcomstaging.com/2018/04/16/oppgradering-gir-mye-mer-kraft-enn-antatt/
https://www.nve.no/nasjonal-ramme-for-vindkraft/
https://www.nrk.no/mr/vindkraft-pa-haramsoya-1.14700225
motvind 