motvind

Innlegg i Tønsbergs Blad 6. juli 2021

«I 2020 var strømprisen hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002», melder Tønsbergs Blad 23. juni, og viser til Statistisk sentralbyrå som kilde. At strømprisene svinger, og at strømmen har blitt dyrere i 2021, er noe flere har oppdaget. Under overskriften «-Blir dyrt for mange» forteller Teie-mannen Thorbjørn Vestby at han nå må betale en spotpris på hele 70 øre per kWh, en dobling fra fjoråret. Vestby har kontaktet flere kraftselskaper, uten at noen så langt har kunnet forklare hvorfor det må være slik. «Hvorfor har strømprisene økt såpass mye?» undrer han.

Henriette Birkelund, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), forklarer prissvingningene med at vi har et værbasert kraftsystem. I fjor var det mye nedbør, «da fylte lagrene seg og vi fikk god tilgang til billige ressurser, som igjen førte til lavere strømpris», sier hun til Tønsbergs Blad. At andelen vindkraft er økende i det norske kraftsystemet, nevner hun også. Både vind og nedbør påvirker strømprisene. Noe Birkelund unnlater å nevne, er at nettleien blir høyere fordi norske strømkunder må finansiere den pågående vindkraftutbyggingen.

Når kraftselskapene ivrer for bygging av utenlandskabler, er det naturligvis økonomisk motivert. Kraft har blitt en eksportvare. Pris og etterspørsel henger tett sammen, og kraftselskapene er derfor tjent med et stort marked. «Når vi knytter oss til land med høyere strømpris vil dette isolert sett kunne bidra til å trekke den norske prisen opp», fastslår Birkelund. Sender vi for mye av vannkraften ut av landet, risikerer vi å sitte igjen med ustabil vindkraft og en strømmiks fra kontinentet inneholdende både vind-, kull- og atomkraft. Det er dit vi er på vei i dag, ettersom dette er regjeringens politikk, godt støttet av de dominerende partiene på Stortinget. «En stadig høyere andel vindkraft i Norge og landene vi handler med, bidrar imidlertid til at det i perioder vil være rikelig tilgang på billig kraftproduksjon», påpeker Birkelund.

Energiloven ble vedtatt i 1990 og var gjeldende fra 1.1.1991. Før denne datoen ble vannet i kraftmagasinene forvaltet på en måte som dempet prisvariasjonene. Denne ordningen ønsket Olje- og energidepartementet å videreføre, men fikk klar beskjed fra revisjonsbransjen om at verdien av vannet i magasinene ikke kunne trekkes inn i den økonomiske styringen av kraftsystemet. Årsaken var at vannet i magasinene ikke kunne tillegges økonomisk verdi, siden det ikke var kjøpt som en «vare». NVE ble på 1990-tallet bedt om å finne en praktisk løsning som kunne gjøre det mulig å gi vannet en prisdempende funksjon, men det skjedde aldri.

Økt kabelkapasitet øker norske strømkunders eksponering for sterke utenlandske variasjoner, som kan forsterkes av kraftselskapenes frie bruk av vannet i magasinene. Det store paradokset er at vannet i magasinene ikke har noen formell verdi, men fritt kan benyttes av kraftselskaper til økonomisk spekulasjon i forhold til utenlandske prisvariasjoner. Dette er årsaken til de periodevise sterkt økende strømprisene, som skaper usikkerhet og frustrasjon hos norske strømkunder. Den norske strømprisen vil også påvirkes av at strømprisen i EU i økende grad inkluderer en CO2-avgift. Dette kommer i tillegg til at norske strømkunder som ledd i en klimaavtale med EU må betale subsidier til å bygge norsk vind- og vannkraft. Da må også det norske strømnettet forsterkes for å bringe norsk kraftoverskudd til EU, noe som belaster norske strømkunder ytterligere med økt fast nettleie. Næringslivet kan trekke fra økte kostnader før de betaler skatt, det kan ikke husholdningene.

Samarbeidet med EU kan selvsagt gi perioder med meget lav pris, men har fjernet vår evne til å sikre et stabilt nasjonalt prisnivå på strøm for norske husholdninger. Den systematiske prisforskjellen mellom den nordlige og sørlige delen av Norge er nok også delvis forårsaket av den spekulative forvaltningen av vannmagasinene.Vi har nok dessverre en lang vei å gå før vi har fått et kraftsystem hvor husholdningene blir tilgodesett på lik linje med produsenter av vind- og vannkraft. 

Svein Roar Brunborg

tidligere embetsmann i OED

en av hovedforfatterne bak energiloven (1990)

forfatter av boken Energipolitikken er på feil spor! (2020)

energipolitisk rådgiver for La Naturen Leve

Christina Fjeldavli

styremedlem i La Naturen Leve

Kilde