Tekst og foto: Espen R. Dahl
12. juli 2017
I dag sitter jeg og tenker på tiden. C14-dateringer fra byttedyrrester i hubroreir har nemlig vist at slike reirplasser kan være svært gamle. Vi snakker flere tusen år. Og ganske sikkert har også den hekkelokaliteten som jeg nå besøker en svært gammel historie. Mest sannsynlig har det hekket hubro her sammenhengende tilbake i tid til lenge før Jesus Kristensen ble påtenkt. I det perspektivet er det derfor litt vemodig å tenke på at det ikke finnes noen hubro her lenger. Den forsvant for noen år siden og har ikke kommet tilbake. Man spør seg hvorfor. Årsakene er sammensatt, men kan kokes ned til noen korte setninger: Storskala menneskeskapte endringer i økosystemene. Mengder av elg og rødrev, samt den av mennesket introduserte og fremmede minken, har føkka opp mulighetene for hubroen. Det finnes alt for få byttedyr. Hubroen kan ikke leve av elg, rødrev og mink. Hubroen trenger småvilt og vånd. Sånt finnes knapt å oppdrive i disse trakter nå lenger. Etter noen tusen år er altså hubroen blitt borte. Kjipt, men sant.
motvind 