Utsikt fra et gammelt hubroberg

Tekst og foto: Espen R. Dahl

12. juli 2017

I dag sitter jeg og tenker på tiden. C14-dateringer fra byttedyrrester i hubroreir har nemlig vist at slike reirplasser kan være svært gamle. Vi snakker flere tusen år. Og ganske sikkert har også den hekkelokaliteten som jeg nå besøker en svært gammel historie. Mest sannsynlig har det hekket hubro her sammenhengende tilbake i tid til lenge før Jesus Kristensen ble påtenkt. I det perspektivet er det derfor litt vemodig å tenke på at det ikke finnes noen hubro her lenger. Den forsvant for noen år siden og har ikke kommet tilbake. Man spør seg hvorfor. Årsakene er sammensatt, men kan kokes ned til noen korte setninger: Storskala menneskeskapte endringer i økosystemene. Mengder av elg og rødrev, samt den av mennesket introduserte og fremmede minken, har føkka opp mulighetene for hubroen. Det finnes alt for få byttedyr. Hubroen kan ikke leve av elg, rødrev og mink. Hubroen trenger småvilt og vånd. Sånt finnes knapt å oppdrive i disse trakter nå lenger. Etter noen tusen år er altså hubroen blitt borte. Kjipt, men sant.

Valgkamp med slange og gris

Digital fargelegging: Magdalena Fjeldavli

Hubroen Bubo Bubo, glemmer ikke, og han tilgir heller aldri, at TrønderEnergi og Stadtwerke München tok fra ham reirplassen på Frøya. Derfor forstår han ikke hvordan den økologiske Nøtterøy-grisen tenker. Har Nasse Nøff allerede glemt hvordan han ble behandlet i det lusne landbruksoppgjøret? Det sender jo helt feil signaler å stille opp nå, sammen med sjefen for hele sammensuriet. Og slangen i sørlandsparadiset. Hva driver han med? Tror krypdyret det er mulig å komme fra et såpass vulgært og populistisk valgkamp-stunt med æren i behold? Hvor dum går det an å bli? Slangen blir jo selvfølgelig bare plassert rett i glassburet etterpå, og gevinsten havner skattefritt i Sabeltanns lommer. Slik går det, når du eksisterer på rovkapitalistenes premisser.

Grisen og slangen… Hvordan er det de resonnerer, egentlig? Ble de med på dette frivillig, kan han ikke lenger stole på dem. For da må det bety at de synes det er greit, at Bubo Bubo ennå ikke har fått tilbake reiret, at Sauron har overtatt Frøya og forvandlet det til Norges svar på Mordor. Adjø solidaritet, liksom. Hello, Thatcherism.

Nøtterøy-Nasse har nok ikke blitt med frivillig, nei. Griser skal jo være så intelligente. Men snoken i Dyreparken? Der er det kognitiv svikt. Mangelfullt utviklede sjelsevner, rett og slett. Reptilhjernen har villig latt seg lokke, med hvite musekropper. Det tror Bubo Bubo, men han sier det ikke høyt, trekker ingen forhastede konklusjoner, vil ikke risikere å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker, eller paranoid. “Nå trekker du rødlistekortet igjen”, sier de til ham. “Du tror du er så spesiell og at alle andre er ute etter deg”. “Nei”, svarer Bubo Bubo da. “Nei, og jeg fikk negativt svar på koronatesten, hvis det var det dere lurte på”. De skal ikke få noe på ham.

Lederen for hele sammensuriet driver valgkamp med slange og gris.

“Spørsmål og svar direkte!”

Tirsdag 6. juli, fra klokken 15 og utover, var jeg vitne til en selsom seanse inne på Jonas Gahr Støres Facebook-side, hvor han etter eget sigende, skulle svare “direkte” på spørsmål fra oss velgere. Spørsmål om samisk kultur, dumping av gruveavfall i norske fjorder eller vindkraftutbygging ble oversett og/ eller valgt bort. Snakketøyet satt imidlertid løst da Arbeiderpartiets leder ble spurt om favorittis. Da noen ville vite hvilket lag Støre hadde mest tro på i fotball-EM, tok han seg god tid til å utbrodere det. Ap-lederen ville også gjerne fortelle om den boka han leser i sommer, for han er “glad i å lese bok”. Intellektuell kan man altså fremstå, selv om favorittis og fotball trumfer kraftpolitikk og samiske rettigheter i en “direkte” samtale med velgerne.

Et opptak av Støres “direkte” svar til velgerne finner du her:

https://fb.watch/v/3b0Uj5NuS/

Tønsberg Træplantningsselskap og salamanderdammen

Ablegøyeministeren

Facebook spør: Hva tenker du på?
Ablegøyeministeren: Jeg tenker på hva slags ablegøyer jeg kan finne på, slik at folk skal få lyst til å stemme på meg, helt uavhengig av partiets politikk.
Nå har jeg klappet en gris og hatt en slange rundt halsen. Hva mer kan jeg gjøre for å underholde dere?

PS: Jeg er folkelig, ja, men perlekjedet mitt får dere aldri.

The Election Games

Poem by Dag Harald Rautio

The Election Games

ring the bells, that’s yours to ring
wield your sword, prime to swing
raise your voice and roar as thunder
let them know, you won’t bow under
draw your line and stay your ground
do not conform, in line and bound
force your assertion, and do it loud
reveal yourself, bold and proud

of power, scrutinize everything
the meek, will inherit nothing
is there any nominee, any candidate
that’ll put the people, before – the State
question and confront any Authority
– hold on, to your integrity
then and only then, do your duty

Illustration: The Throne of Hunger

Hvorfor er strømprisene så ustabile?

Innlegg i Tønsbergs Blad 6. juli 2021

«I 2020 var strømprisen hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002», melder Tønsbergs Blad 23. juni, og viser til Statistisk sentralbyrå som kilde. At strømprisene svinger, og at strømmen har blitt dyrere i 2021, er noe flere har oppdaget. Under overskriften «-Blir dyrt for mange» forteller Teie-mannen Thorbjørn Vestby at han nå må betale en spotpris på hele 70 øre per kWh, en dobling fra fjoråret. Vestby har kontaktet flere kraftselskaper, uten at noen så langt har kunnet forklare hvorfor det må være slik. «Hvorfor har strømprisene økt såpass mye?» undrer han.

Henriette Birkelund, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), forklarer prissvingningene med at vi har et værbasert kraftsystem. I fjor var det mye nedbør, «da fylte lagrene seg og vi fikk god tilgang til billige ressurser, som igjen førte til lavere strømpris», sier hun til Tønsbergs Blad. At andelen vindkraft er økende i det norske kraftsystemet, nevner hun også. Både vind og nedbør påvirker strømprisene. Noe Birkelund unnlater å nevne, er at nettleien blir høyere fordi norske strømkunder må finansiere den pågående vindkraftutbyggingen.

Når kraftselskapene ivrer for bygging av utenlandskabler, er det naturligvis økonomisk motivert. Kraft har blitt en eksportvare. Pris og etterspørsel henger tett sammen, og kraftselskapene er derfor tjent med et stort marked. «Når vi knytter oss til land med høyere strømpris vil dette isolert sett kunne bidra til å trekke den norske prisen opp», fastslår Birkelund. Sender vi for mye av vannkraften ut av landet, risikerer vi å sitte igjen med ustabil vindkraft og en strømmiks fra kontinentet inneholdende både vind-, kull- og atomkraft. Det er dit vi er på vei i dag, ettersom dette er regjeringens politikk, godt støttet av de dominerende partiene på Stortinget. «En stadig høyere andel vindkraft i Norge og landene vi handler med, bidrar imidlertid til at det i perioder vil være rikelig tilgang på billig kraftproduksjon», påpeker Birkelund.

Energiloven ble vedtatt i 1990 og var gjeldende fra 1.1.1991. Før denne datoen ble vannet i kraftmagasinene forvaltet på en måte som dempet prisvariasjonene. Denne ordningen ønsket Olje- og energidepartementet å videreføre, men fikk klar beskjed fra revisjonsbransjen om at verdien av vannet i magasinene ikke kunne trekkes inn i den økonomiske styringen av kraftsystemet. Årsaken var at vannet i magasinene ikke kunne tillegges økonomisk verdi, siden det ikke var kjøpt som en «vare». NVE ble på 1990-tallet bedt om å finne en praktisk løsning som kunne gjøre det mulig å gi vannet en prisdempende funksjon, men det skjedde aldri.

Økt kabelkapasitet øker norske strømkunders eksponering for sterke utenlandske variasjoner, som kan forsterkes av kraftselskapenes frie bruk av vannet i magasinene. Det store paradokset er at vannet i magasinene ikke har noen formell verdi, men fritt kan benyttes av kraftselskaper til økonomisk spekulasjon i forhold til utenlandske prisvariasjoner. Dette er årsaken til de periodevise sterkt økende strømprisene, som skaper usikkerhet og frustrasjon hos norske strømkunder. Den norske strømprisen vil også påvirkes av at strømprisen i EU i økende grad inkluderer en CO2-avgift. Dette kommer i tillegg til at norske strømkunder som ledd i en klimaavtale med EU må betale subsidier til å bygge norsk vind- og vannkraft. Da må også det norske strømnettet forsterkes for å bringe norsk kraftoverskudd til EU, noe som belaster norske strømkunder ytterligere med økt fast nettleie. Næringslivet kan trekke fra økte kostnader før de betaler skatt, det kan ikke husholdningene.

Samarbeidet med EU kan selvsagt gi perioder med meget lav pris, men har fjernet vår evne til å sikre et stabilt nasjonalt prisnivå på strøm for norske husholdninger. Den systematiske prisforskjellen mellom den nordlige og sørlige delen av Norge er nok også delvis forårsaket av den spekulative forvaltningen av vannmagasinene.Vi har nok dessverre en lang vei å gå før vi har fått et kraftsystem hvor husholdningene blir tilgodesett på lik linje med produsenter av vind- og vannkraft. 

Svein Roar Brunborg

tidligere embetsmann i OED

en av hovedforfatterne bak energiloven (1990)

forfatter av boken Energipolitikken er på feil spor! (2020)

energipolitisk rådgiver for La Naturen Leve

Christina Fjeldavli

styremedlem i La Naturen Leve

Kilde

«Det føltes som mitt Mordor å gå der»

Foto: Dag Bremnes

«At det er gjort en god jobb der inne skal jeg ikke påstå. Det føltes som mitt Mordor å gå der». Dette sier Dag Bremnes etter at han i går, søndag 4. juli, gjennomførte sitt prosjekt med å besøke alle vindturbinene i den selsomme «parken» som TrønderEnergi og Stadtwerke München har bygget på Frøya. Mordor er, som mange vet, et fiktivt sted fra John Ronald Reuel Tolkiens roman Ringenes herre (1954-55). Her hersker den onde Sauron.

Bremnes vil på ingen måte påstå at det var hyggelig eller givende å besøke Frøyas svar på Mordor. Imidlertid var det 4. juli vindstille, og dermed slapp han den forstyrrende støyen som ellers kommer fra turbinbladene. På sin ferd så han to fugler, to mennesker og en hund. Ellers var det rimelig dødt i det grå gruslandskapet. Det var heller ingen kamp om sitteplassene på de benkene som vindkraftselskapene har donert til øyas innbyggere, i et halvhjertet forsøk på å bevare park-illusjonen fra reklamen.

Motstandskreftene på Frøya

Frøya var ikke det første stedet i Norge som ble ofret til vindindustrien, men det var her motstandskreftene vokste seg sterke først. Kjenner du motvilje og trass vokse i deg, så vit at området er kameraovervåket. Selv om du protesterer med lovlige midler, risikerer du å bli

1) bøtelagt eller fengslet, fordi retten som regel ikke anerkjenner sivil lydighet som aksjonsform.

2) kastet på glattcelle, fordi noen mistenker at du har gått over streken, selv om de ikke kan bevise det.

3) stemplet som «konspirasjonsteoretiker», «høyreekstrem» og/ eller «klimafornekter».

4) beskyldt for å være en del av «oljelobbyen», selv om du kjemper imot en vindkraftutbygging som Equinor er pådriver for.

4) sensurert på Facebook.

5) beskyldt for å være en pådriver for hyttebygging, motorveier og oljeleting i Arktis.

Pølsefesten i Nessadalen

16. november 2019 arrangerte Motvind Norge pølsefest utenfor planområdet for vindkraftanlegget i forbindelse med organisasjonens første landsmøte, på Frøya. Politiet valgte da å gripe inn, og pølser skal ha blitt revet ut av hender og munner, uten noen synlig grunn. «Politiet kom og jaga oss frå leirplassen i Nessadalen», forteller Gunvor Slaatto på Facebook. «Bildet tok eg der og då. Hadde eg våga, hadde eg blitt ståande. Men risikoen for å bli putta i “marja” var for stor. Eg ville få med meg resten av landsmøtet». Slaatto betegner opptrinnet som «skammeleg».

Skulle du finne på å oppsøke «parken» vinterstid, så vær oppmerksom på iskast.

Her kan du lese mer om «vindparken» på Frøya:

Turbinene ankommer Frøya • Motvind Norge

Regjeringa feilinformerer om arealkonsekvenser av vindkraft • Motvind Norge

Vakre Frøya, farvel • Motvind Norge

Folkefienden på Frøya – Harvest Magazine

– Takk, frøyværinger, for det djerve forsvaret – Hitra Frøya (hitra-froya.no)

Lovens lange arm på kant med loven | steigan.no

https://www.froya.no/nyheter/ber-om-svar-fra-politiet

Her kan du lese om norsk krafteksport:

https://e24.no/olje-og-energi/i/b58jav/tyskere-inn-i-troenderske-milliardprosjekter-vindboomen-fortsetter

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/b5d0d5/folket-sa-nei-til-mer-vindkraft

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2021/02/09/Str%C3%B8meksport-og-h%C3%B8ye-priser-23459835.ece

Smølalirype drept i vindkraftanlegget på Frøya. Foto: Jan-Egil Eilertsen
Slik så det ut i området før vindkraftanlegget ble bygget. Foto: Gunvor Slaatto