Høringssvar – Avgift på landbasert vindkraft. Ref. 2021/1129
Myndighetene har foreslått å innføre en avgift som skal tilfalle kommunene ved bygging av landbasert vindkraft. Vennligst motta La Naturen Leves høringssvar vedrørende dette. La Naturen Leve ser det som sannsynlig at en slik økonomisk belønning vil gi økt press på naturen og kan derfor ikke anbefale forslaget.
Ofte er det kommuner med store arealer, mye tilnærmet inngrepsfri natur og beskjedne innbyggertall som blir verter for vindindustrien. Det er ikke gitt at det til enhver tid sitter representanter i kommunestyrene som har den kunnskapen som skal til for å vurdere fordelene opp mot ulempene. Med få innbyggere synker sjansen for at den nødvendige kompetansen er på plass. Vi ser det som sannsynlig at kommunepolitikere vil kunne la seg lokke av pengene til å si avstå arealer til vindindustrien. Resultatet vil bli kortsiktig gevinst og et langsiktig tap, som den enkelte kommunepolitiker ikke kan forventes å ha den fulle oversikten over. Det logiske ville være å premiere bevaring av natur fremfor å premiere naturødeleggelser.
I 2019 varslet FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ødelegge enda mer naturareal kan ikke være løsningen når tap av naturareal er en så stor trussel mot naturmangfoldet. Vindindustrien er både arealkrevende og materialkrevende. Et pengebeløp i form av en avgift vil ikke kunne veie opp for de mange ulempene en vindkraftutbygging fører med seg, i form av tapt natur og tapt livskvalitet.I vannkraftlandet Norge har vi allerede kraftoverskudd. For å sikre en fossilfri fremtid, mener vi i La Naturen Leve at det bør satses mer på energiøkonomisering.
I 2013 vurderte norske politikere å innføre EUs direktiv for energieffektivisering. Energi Norge motsatte seg dette, og fikk gehør for sitt syn. Energi Norge er ifølge egne nettsider «en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi» i Norge. Også i 2019 protesterte Energi Norge mot EUs mål for energieffektivisering. Selv om norske myndigheter pleier å være raske med å innføre EU-direktiver, har man ennå ikke vedtatt å følge 2012-direktivet om energieffektivisering. Når Energi Norge går imot ENØK-tiltak og heller ivrer for naturødeleggende vindkraftutbygging, er det naturligvis økonomisk motivert. Fellesskapet er ikke tjent med denne utviklingen.
Norge har i dag et skattesystem som gjør det økonomisk tungt å foreta tekniske oppgraderinger av allerede eksisterende vannkraftverk. I stedet for å øke effektiviteten i eksisterende anlegg, har myndighetene valgt å stimulere vindkraftutbygging i områder som fra før av var tilnærmet uberørte. Dette til tross for at vind er en ustabil kraftkilde, som ikke kan fungere uten balansekraft. Norske strømkunder betaler dyrt for dette. Vi mister naturen vår, og i tillegg blir fellesskapet belastet økonomisk med beløp i milliardklassen. Boligprisene synker dramatisk i områder hvor det bygges ut vindindustri.
Konkrete alternativer til å bygge ut vindindustri er å oppgradere eksisterende vannkraft og satse mer på jordvarme. Videre må vi sørge for at den kraften vi produserer forvaltes på en fornuftig måte. En systematisk satsning på energiøkonomisering (ENØK) er foreslått av flere naturvernorganisasjoner. Planene om å fullelektrifisere norsk sokkel bør legges bort, da dette kun er å regne som et symbolsk klimatiltak.
Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi aktører fra vindkraftbransjen til stadighet gjentar den. Vindturbiner er blinkende, støyende og forurensende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, dyr og mennesker. «Hver enkelt vindturbin trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium», ifølge Norges geologiske undersøkelse (Løvø, 2017). «Vindturbiner av størrelsen som [brukes] på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje» (Nordskag, 2019). Ennå finnes det ikke gode planer for håndtering av avfallet som hoper seg opp. En samlet vurdering gjør at vi i La Naturen Leve anser den norske satsningen på landbasert vindkraft for å være et miljø- og energipolitisk blindspor.
La Naturen Leve registrerer at norske myndigheter har unnlatt å innføre EUs 2012-direktiv om energieffektivisering, noe som var et ønske fra Energi Norge. Videre foreslår norske myndigheter nå en avgift som vil gjøre det mer fristende for kommunepolitikere å si ja til å avstå arealer til vindindustrien, noe som har vært et ønske fra Norwea. Både Energi Norge og Norwea har som oppgave å sikre de økonomiske interessene til noen få. Landets myndigheter bør sikre fellesskapets interesser. Det er i det norske fellesskapets interesser at vi bruker naturressursene våre på en fornuftig måte. Å satse på landbasert vindkraftutbygging kan ikke forsvares ut fra et miljøperspektiv, og det kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk.
På vegne av La Naturen Leve
Christina Fjeldavli, styremedlem
Kilder
Det totale vindkraftkartet – Harvest Magazine
Løvø, G. (2017, 25. september). Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra Vindkraft krever masseproduksjon av metaller
Nordskag, J. (2019, 11. april). Frøya.no. Hentet fraAdvarer mot oljelekkasjer fra vindturbiner
Leserinnlegg: Vindturbiner bygges ut i høyt tempo | Jakt & fiske (njff.no)
motvind 