“La elva leve” kommer på lerretet

Innspillingen av spillefilmen «La elva leve» begynner nå i august, ifølge NRK. Som tittelen antyder, handler det om Alta-aksjonen. Det handler altså om hvordan norske myndigheter tok seg til rette og tråkket på samisk kultur fra 1968-1982, omtrent som de gjør akkurat nå, i Kvalsund (hvor Repparfjorden ligger), i Vesterfjellan (Øyfjellet-saken) og i Åfjord kommune på Fosen (hvor Windpark Fosen Vind har ødelagt både Storheia, Haraheia og mye mer). En av forskjellene er at det i dag dreier seg om mye større arealer. En annen forskjell er at de fleste nordmenn i dag er likegyldige og/ eller uvitende om det som foregår, mye fordi pressen ikke prioriterer å skrive så mye om det.

Da jeg gikk på Åsvang barneskole i Trondheim på åttitallet, var Alta-saken godt kjent. Det som skjedde i Kautokeino opptok og opprørte oss. I dag har vi en situasjon hvor et høyt antall norske barn bryr seg om klimaet løsrevet fra naturvernet. Dette tror jeg aktører som Norwea, Norsk Vind, TrønderEnergi, Freyr, Fosen Vind, Zero og NHO ser seg tjent med. Både Høyre og Arbeiderpartiet klapper i hendene. Og så har vi alle dem som applauderer eller tier, enten fordi de tjener på utbyggingen eller fordi de av en eller annen grunn foretrekker å være “nøytrale”. Er man egentlig nøytral hvis man stilltiende aksepterer at den samiske kulturen blir fortrengt til fordel for et hyklerisk grønt skifte?

Ella Marie Hætta Isaksen som skal spille hovedrollen i “La elva leve” er en av flere naturvernere som akkurat nå forsøker å redde Repparfjorden. Tenk at det finnes stjerner som henne, som bruker stemmen og statusen sin i naturvernets tjeneste. Takk!

Kilder

https://www.nrk.no/sapmi/stjernekamp-opptreden-var-avgjorende-for-a-fa-hovedrollen-1.15600983

https://snl.no/Alta-saken

Vindindustrien banker på døra i Larvik

Til Larvik kommune

Havgul Nordic AS har, som kjent, kastet sitt blikk på Larvik kommune og har som mål å bygge ut vindindustri der. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok i 2018 en søknad datert 21. november, om konsesjon til Larvik vindkraftverk ved Malerød, nord for E18. Ifølge NVE er det “søkt om tillatelse til å etablere tre vindturbiner med en samlet installert effekt på inntil 10 MW. Anlegget er planlagt tilkoblet eksisterende nett ved motorveien E18 med en ca 0,6 km lang 22 kV jordkabel.” Havgul Nordic ber om ekspropriasjonstillatelse i fall de ikke skulle komme til enighet med grunneierne i området.

Mange i Larvik kommune vil måtte kjenne de negative konsekvensene på kroppen, og også på lommeboka, hvis Havgul Nordic skulle få viljen sin med dette prosjektet. Når nærnaturen ødelegges, kan det gå hardt utover både dyreliv, fugleliv og folkehelse. Vindkraftutbygging fører også til dramatiske prisfall i boligmarkedet.

Larvik kommune er helt sikkert kjent med ordføreropprøret mot vindindustri. Både lokalpolitikere og grunneiere i en rekke kommuner angrer i dag bittert på at de sa ja til vindkraftutbygging. Sluttresultatet kan nemlig avvike en god del fra det man blir forespeilet når prosjektene selges inn. Det er ikke sikkert at det man ser på papiret, vil ligne så mye på et eventuelt sluttresultat. Vindkraftbransjen selger seg gjerne inn med at de skal skape «grønne arbeidsplasser». Automatiserte vindkraftanlegg gir imidlertid få arbeidsplasser, hovedsakelig knyttet til vedlikehold.

Bamble kommune avviste nylig vindkraftselskapet Norsk Vind i en tidlig fase. Hør gjerne med dem hvordan og hvorfor de landet på sin kloke avgjørelse. Vi i La Naturen Leve tilbyr også for hjelp, helt vederlagsfritt. Vi har rådgivere med spisskompetanse på området, og det koster ingenting å få råd fra oss. 

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli
styremedlem i La Naturen Leve

Konsesjonssøknaden ligger åpent tilgjengelig på NVEs nettsider, her: https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?type=A-6&id=5017

Anne Maren Aabøe er saksbehandler for Norges vassdrags- og energidirektorat for Havgul Nordics søknad. Hun har e-postadresse: amaa@nve.no

Høringssvar fra LNL– Avgift på landbasert vindkraft. Ref. 2021/1129

Høringssvar – Avgift på landbasert vindkraft. Ref. 2021/1129

Myndighetene har foreslått å innføre en avgift som skal tilfalle kommunene ved bygging av landbasert vindkraft. Vennligst motta La Naturen Leves høringssvar vedrørende dette. La Naturen Leve ser det som sannsynlig at en slik økonomisk belønning vil gi økt press på naturen og kan derfor ikke anbefale forslaget.

Ofte er det kommuner med store arealer, mye tilnærmet inngrepsfri natur og beskjedne innbyggertall som blir verter for vindindustrien. Det er ikke gitt at det til enhver tid sitter representanter i kommunestyrene som har den kunnskapen som skal til for å vurdere fordelene opp mot ulempene. Med få innbyggere synker sjansen for at den nødvendige kompetansen er på plass. Vi ser det som sannsynlig at kommunepolitikere vil kunne la seg lokke av pengene til å si avstå arealer til vindindustrien. Resultatet vil bli kortsiktig gevinst og et langsiktig tap, som den enkelte kommunepolitiker ikke kan forventes å ha den fulle oversikten over. Det logiske ville være å premiere bevaring av natur fremfor å premiere naturødeleggelser.

I 2019 varslet FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ødelegge enda mer naturareal kan ikke være løsningen når tap av naturareal er en så stor trussel mot naturmangfoldet. Vindindustrien er både arealkrevende og materialkrevende. Et pengebeløp i form av en avgift vil ikke kunne veie opp for de mange ulempene en vindkraftutbygging fører med seg, i form av tapt natur og tapt livskvalitet.I vannkraftlandet Norge har vi allerede kraftoverskudd. For å sikre en fossilfri fremtid, mener vi i La Naturen Leve at det bør satses mer på energiøkonomisering.

I 2013 vurderte norske politikere å innføre EUs direktiv for energieffektivisering. Energi Norge motsatte seg dette, og fikk gehør for sitt syn. Energi Norge er ifølge egne nettsider «en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi» i Norge. Også i 2019 protesterte Energi Norge mot EUs mål for energieffektivisering. Selv om norske myndigheter pleier å være raske med å innføre EU-direktiver, har man ennå ikke vedtatt å følge 2012-direktivet om energieffektivisering. Når Energi Norge går imot ENØK-tiltak og heller ivrer for naturødeleggende vindkraftutbygging, er det naturligvis økonomisk motivert. Fellesskapet er ikke tjent med denne utviklingen.

Norge har i dag et skattesystem som gjør det økonomisk tungt å foreta tekniske oppgraderinger av allerede eksisterende vannkraftverk. I stedet for å øke effektiviteten i eksisterende anlegg, har myndighetene valgt å stimulere vindkraftutbygging i områder som fra før av var tilnærmet uberørte. Dette til tross for at vind er en ustabil kraftkilde, som ikke kan fungere uten balansekraft. Norske strømkunder betaler dyrt for dette. Vi mister naturen vår, og i tillegg blir fellesskapet belastet økonomisk med beløp i milliardklassen. Boligprisene synker dramatisk i områder hvor det bygges ut vindindustri.  

Konkrete alternativer til å bygge ut vindindustri er å oppgradere eksisterende vannkraft og satse mer på jordvarme. Videre må vi sørge for at den kraften vi produserer forvaltes på en fornuftig måte. En systematisk satsning på energiøkonomisering (ENØK) er foreslått av flere naturvernorganisasjoner. Planene om å fullelektrifisere norsk sokkel bør legges bort, da dette kun er å regne som et symbolsk klimatiltak.  

Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi aktører fra vindkraftbransjen til stadighet gjentar den. Vindturbiner er blinkende, støyende og forurensende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, dyr og mennesker. «Hver enkelt vindturbin trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium», ifølge Norges geologiske undersøkelse (Løvø, 2017). «Vindturbiner av størrelsen som [brukes] på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje» (Nordskag, 2019). Ennå finnes det ikke gode planer for håndtering av avfallet som hoper seg opp. En samlet vurdering gjør at vi i La Naturen Leve anser den norske satsningen på landbasert vindkraft for å være et miljø- og energipolitisk blindspor.

La Naturen Leve registrerer at norske myndigheter har unnlatt å innføre EUs 2012-direktiv om energieffektivisering, noe som var et ønske fra Energi Norge. Videre foreslår norske myndigheter nå en avgift som vil gjøre det mer fristende for kommunepolitikere å si ja til å avstå arealer til vindindustrien, noe som har vært et ønske fra Norwea. Både Energi Norge og Norwea har som oppgave å sikre de økonomiske interessene til noen få. Landets myndigheter bør sikre fellesskapets interesser. Det er i det norske fellesskapets interesser at vi bruker naturressursene våre på en fornuftig måte. Å satse på landbasert vindkraftutbygging kan ikke forsvares ut fra et miljøperspektiv, og det kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk.

På vegne av La Naturen Leve

Christina Fjeldavli, styremedlem

Kilder

Det totale vindkraftkartet – Harvest Magazine

Løvø, G. (2017, 25. september). Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra Vindkraft krever masseproduksjon av metaller

Nordskag, J. (2019, 11. april). Frøya.no. Hentet fraAdvarer mot oljelekkasjer fra vindturbiner 

Leserinnlegg: Vindturbiner bygges ut i høyt tempo | Jakt & fiske (njff.no)

Høring – avgift på landbasert vindkraft – Skatteetaten