Eit siste farvel

Tekst: Andreas Lund

Andreas Lund ved varden på Gudbrandsfjellet. Foto: Eli S.Lund

EIT SISTE FARVEL! Det er søndag ettermiddag og kalenderen viser 5. september. Eg sit på toppen av Gudbrandsfjellet, midt i området for Tysvær vindkraftverk, og tårene renn! Det er snaut halvanna år sidan anleggsarbeidet starta opp og eg vart med i Camp Cleng-gjengen. Eg som gjennom eit langt liv, aldri hadde delteke i ein einaste demonstrasjon, kom brått så langt bort frå eiga komfortsone, som eg trur var mulig.

Utover våren 2020 vart det mange tidlege turar til campen i Hersdalen. Mange timar med fyr i bålpanna saman med folk av ulik bakgrunn og politisk ståstad. Men ein ting hadde me felles, me var alle opptekne av å prøva å redda Tysvær-naturen som nå var sterkt trua. Hubro og kongeørn, flaggermus og frosk, ja sjølv det vesle linerlereiret måtte reddast. Og eg er i dag veldig takknemlig over å ha fått blitt kjent med kvar og ein av desse flotte folka. Det å vera med å stoppa store anleggsmaskinar, var for oss alle ei ny oppleving. Og gå sakte-turane oppover den vakre Hersdalen med alle Risa-bilane som haleheng, vil nok bli hugsa i lang tid! Ofte fekk me jo også besøk av politiet! Me hadde jo lenge håp om at me skulle få stoppa arbeidet, men det viste seg jo å vera umuleg. I slutten av august 20, hadde eg siste turen opp i det som då var blitt eit stort anleggsområde. Heile det vakre naturområdet var då blitt så øydelagt og sundsprengt, at eg kjente det var best å halda seg borte. Motvind arbeidet heldt fram på ulike arenaer, men personleg kjende eg både på motløyse og depresjon.

Gudbrandsfjellet er jo ikkje det fjellet eg har vandra mest i, men opp gjennom åra har det blitt nokre turar. Eit nydeleg landskap med mykje kystlynghei og fantastisk utsikt over Hervikfjorden, og malaren Hertervig sitt rike. Favorittområdet mitt her, er nok området rundt den idylliske Gudbrandstjødna. Heile det siste året har eg tenkt at eg laut manna meg opp og ta ein siste tur, EIT SISTE FARVEL. Og det må seiast at idyllen frå tidlegare turar var borte. Uansett kva veg ein snudde seg, når ein stod på toppen ved varden, så var det halvferdige eller ferdige vindturbinar som dominerte bildet. Saman med 7- 8- 9 og oppimot 10 meter breie anleggsvegar. Og sjølv på denne søndagen var det aktivitet. I sørleg retning kan ein sjå Kårstø-anlegget, som til samanlikning verka veldig lite, sett opp mot dette gedigne vindindustriområdet. Det får meg til å tenkja på desse som meiner at vår skepsis til vindturbinar, kan samanliknast med datidens «dommedagsprofetiar» i samband med Kårstø-utbygginga. Der var heilt sikkert gode grunnar til å vera imot den utbygginga også, men der er ein viktig forskjell om du spør meg.

Kårstø-anlegget har gitt mange gode arbeidsplasser og store inntekter til stat og kommune. Medan dette svære området som nå vert nedbygd, gir tilnærma ingen arbeidsplasser, om ein ser bort ifrå anleggsarbeidet. Og om det skulle bli inntekter ut av etableringa, noko dei «grøne sertifikata» er med og sikrar, så har nok australske Macquarie Group rutinar på korleis dei skal få pengane med seg ut av landet og inn i eit skatteparadis. Dessutan trur eg nok at fuglane har lært seg å halda avstand til flammetårna. Meir bekymra er eg nok då for at  ein del av fuglane våre kan bli offer for turbinvengespissar med hastighet på 2-300 km i timen.

Eit farvel vil alltid vera knytt opp mot sterke kjensler. Ofte vil det nok vera sett saman av både godt og sårt. Kanskje kan eit farvel også vera ein nydeleg uforgløymeleg augneblink som bringar med seg håp! Men dette siste farvel som eg etter fattig evne har prøvt og delt litt av, er eit augneblinksbilde som eg skulle ynskja berre var ein vond draum! Likevel er eg så heldig at eg kan reisa heim og vera skåna frå å ha turbinane midt i synet frå heimen. Mi store medkjensle går til alle dykk som får utsikt, fred og nattero øydelagt av slike nye naboar.

Aktuelle spørsmål heilt til slutt er: Har kampen for å redda Hersdalen og Tysværfjella vore mislykka? Og har alt arbeidet som Camp Cleng-gjengen og alle andre Motvind-tilhengarar har lagt ned, vore forgjeves? Mitt svar er eit klart NEI! Tida og energien som alle naturelskande Motvind-folk har brukt, over det ganske land, er kjempeviktig. Ein del fjell har blitt redda, i vår kommune gjeld det Dalbygda Vindkraftanlegg som ikkje vart bygd. Og at det no vert ein pause i landbasert vindkraft utbygging trur eg heilt klart er eit resultat av at Motvind seglar i medvind. Så sjølv om eg kjente tårene pressa på under turen rundt Gudbrandsfjellet, så veit eg at: DET NYTTAR Å KJEMPA MOT DENNE URETTEN

Appell fra La Naturen Leve

Eidsvolls plass 4. september 2021

Motvind Norge hadde i dag en markering mot vindindustri foran Stortinget, og jeg fikk æren av å fremføre en appell på vegne av La Naturen Leve.

Foto: Jan Gunnar Berg

Kjære alle fremmøtte!

Mitt navn er Christina Fjeldavli og jeg er her på vegne av La Naturen Leve, hvor jeg er styremedlem. La Naturen Leve er en riksdekkende organisasjon som har jobbet mot utbygging av landbasert vindindustri i Norge siden 2013.

Med forferdelse har vi sett hvordan vindindustrien har rasert det som tidligere var noen av våre mest intakte naturområder. Hubroens jaktmarker på Frøya, i Bjerkreim og på Sørmarkfjellet. Smølalirypas siste gjemmesteder. Sanglerkas rike på Haramsfjellet, hvor man flyttet grensene for fuglereservatet for å få realisert et vindkraftprosjekt som aldri burde sett dagens lys. Nærmere hundre vindkraftkonsesjoner rakk Norges vassdrags- og energidirektorat å dele ut uten at vi i forkant hadde en åpen, offentlig debatt om vindkraft.   

Norske myndigheters satsning på ustabil vindkraft i vannkraftlandet Norge går hardt utover reindriften, en bærebjelke i samisk kultur. Symboltungt blir det når turbintransporten i Vefsn må passere statuen av Elsa Laula, den samiske rettighetsforkjemperen. Lokalpolitikerne i kommunehuset bak henne har gjort lite eller ingenting for å beskytte de rettighetene som Elsa Laula kjempet for. Bak meg her jeg står, har vi et stortingsflertall som unnlater å protestere, som tier og som stemmer ja til fortsatt vindkraftutbygging i Sápmi.

På Fosen er både Storheia og Haraheia tapt for reindriften. Saken var nylig oppe i høyesterett, i storkammer med elleve dommere. Regjeringsadvokaten stilte opp, som partshjelp for utbyggeren og mot Fosen reinbeitedistrikt. Akkurat nå vurderer Norges vassdrags- og energidirektorat om de skal gi konsesjon til Davvi vindkraftverk. Planen er å plassere 100- 267 digre turbiner midt i verdifulle reinbeiteområder på Finnmarksvidda. Det må ikke skje! Vi som er samlet her i dag må samarbeide for å hindre det.

Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om lovene virkelig ble fulgt, ville man aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag.

Vindkraften er svært arealkrevende. De 277 turbinene som er installert på Fosen ruver i terrenget. I tillegg kommer milevis med internveier, som kan være opptil ti meter brede, oppstillingsplasser på størrelse med en halv fotballbane og trafostasjoner. I 2019 varslet FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ofre natur for å «redde klimaet», slik det heter i Trys reklame for Norsk Vind, kan ikke være svaret når økosystemene truer med å kollapse. Vindkraftutbyggingen kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk, noe daværende statsminister og samfunnsøkonom Jens Stoltenberg advarte om allerede i 2006. Bare på Fosen er 7 milliarder overført til utbyggingen i form av statlige tilskudd til grønne sertifikater. Reineierne på Fosen forstod hvor ødeleggende utbyggingen ville bli. Reineier Arvid Jåma har forsøkt å advare siden 1999. Hvorfor ble han ikke hørt?

I Norge er vi i dag selvforsynte med vannkraft. Oppgradering av allerede eksisterende vannkraftverk vil, i kombinasjon med energieffektivisering, kunne dekke det økende kraftbehovet i kommende tiår, uten naturødeleggende vindkraft. Per i dag har vi kraftoverskudd og kan derfor bidra med fornybar kraft til det europeiske kraftmarkedet. Vi har ikke noe akutt behov for kraft som kan forsvare de dramatiske naturødeleggelsene.

Camilla Wærenskjold var på plass på vegne av kultur-Norge. Foto: Christina Fjeldavli

Påstanden om at den gjennomførte og pågående vindkraftutbyggingen i Norge har en positiv klimaeffekt blir stadig gjentatt av utbyggere. Dette er en udokumentert påstand. Mye tyder på at vindkraftutbyggingen i Norge kan ha negativ klimaeffekt fordi naturødeleggelsene er så massive. Industrialiseringen ødelegger naturens evne til å lagre drivhusgasser som karbon og metan. Man kan pakke det inn i fagre ord. Uanstendig er det likevel, det som foregår. Uanstendig og lovstridig. Det å ta vare på naturen er det beste vi kan gjøre for klimaet, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Og forbruket må ned.  

Myndighetene har foreslått å innføre en avgift som skal tilfalle kommunene ved bygging av landbasert vindkraft. La Naturen Leve ser det som sannsynlig at en slik økonomisk belønning vil gi økt press på naturen. Det er ikke gitt at det til enhver tid sitter representanter i kommunestyrene som har den kunnskapen som skal til for å vurdere fordelene opp mot ulempene. Hvis kommunepolitikere og grunneiere lar seg lokke til å avstå arealer til vindindustrien, vil resultatet bli kortsiktig gevinst og et langsiktig tap, som den enkelte kommunepolitiker ikke kan forventes å ha den fulle oversikten over. Nå må vi være våkne! Vi må aktivt oppsøke grunneiere og politikere og opplyse om vindkraftbransjens fremgangsmetoder. Alle nye prosjekter bør stanses i fase 0, altså i den fasen hvor utbyggere lusker rundt og forsøker å lage avtaler med grunneiere.

La Naturen Leve registrerer at norske myndigheter har unnlatt å innføre EUs 2012-direktiv om energieffektivisering, noe som var et ønske fra Energi Norge. Når norske myndigheter nå, som nevnt, foreslår en avgift som vil gjøre det mer fristende for kommunepolitikere å si ja til å avstå arealer til vindindustrien, får Norwea det som de har ønsket. Både Energi Norge og Norwea har som oppgave å sikre de økonomiske interessene til noen få. Myndighetene bør sikre fellesskapets interesser.

Den norske vindkraftutbyggingen kan ikke forsvares ut fra et miljøperspektiv, og den kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk. En samlet vurdering gjør at vi i La Naturen Leve anser denne satsningen for å være et miljø- og energipolitisk blindspor. La oss nå gå sammen om å stanse alle kommende prosjekter i fase 0!

På vegne av La Naturen Leve

Christina Fjeldavli, styremedlem

Påstander om “massiv spam over tid”, “hets” og personangrep”

Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle besøkte nylig Alcoa Mosjøen og benyttet da anledningen til å reklamere for både EØS-avtalen og Øyfjellet vindkraftverk, via Facebook. Vindkraftutbyggingen i Vesterfjellan (Øyfjellet-saken) er en av de aller mest kontroversielle fordi industrialiseringen ødelegger for reindriften, en bærebjelke i samisk kultur.

Når Lene Westgaard-Halle velger å rosemale vindkraftutbygging i Sápmi, blir det i praksis en form for usynliggjøring av det samiske perspektivet. Westgaard-Halle er stortingsrepresentant og burde være klar over vindindustriens negative innvirkning på natur og samisk kultur. Hun burde være kjent med at sametingspresident Aili Keskitalo betegner dette som “grønn kolonisering”.

Lene Westgaard-Halle har gjentatte ganger fremstilt seg selv som miljøengasjert, via Facebook. I en kommentar til hennes Facebook-innlegg valgte jeg derfor å spørre henne om hun ikke bekymrer seg for hvordan utbyggingen påvirker reindriften. Dette svarte hun ikke på. Responsen hennes var å blokkere meg.

Nå i ettertid ser jeg at Lene Westgaard-Halle har omtalt meg på svært lite flatterende måter inne på Facebook. Blant annet påstår hun at jeg har utsatt henne for “massiv spam over lengre tid”, noe som ikke medfører riktighet. Det stemmer at jeg delte Facebook-innlegget hennes fra Alcoa Mosjøen-besøket tre eller fire steder og at jeg tagget henne i den forbindelse. Utover dette har jeg knapt tagget henne. Jeg tagger ofte Høyre, statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru, men ikke stortingsrepresentant Westgaard-Halle.

Westgaard-Halle påstår i kommentarer inne på Facebook at jeg driver med “hets” og “personangrep” uten å konkretisere hva hun sikter til. Hun skriver det ikke direkte til meg, men til andre personer. Blir ikke dette en form for baksnakking? Er det slik den offentlige debatten skal foregå?

Kjære Lene Westgaard-Halle! Jeg ser at du, i en diskusjonstråd som omhandler vindkraft, forsøker å svekke etosen til en meningsmotstander ved å omtale ham som “kommunist” og “vaksineskeptiker”. Her tar du mannen og ikke ballen. Er ikke dette selve definisjonen på et personangrep? Kan vi ikke heller holde oss til saken?

Mitt opprinnelige spørsmål til deg lød som følger: “Du bekymrer deg ikke over overkjøringen av de samiske interessene?” Dette vil jeg gjerne at du skal svare på. Jeg ser forøvrig at du omtaler Hogne Hongsets bidrag i vindkraftsaken i gåsetegn, slik: “bidrag”. Vil du forklare hva du mener med det?

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli

A moral duty to speak out

Text: Sara van der Moer/ Photo: Per Helge Rygh/ Extinction Rebellion

Sitting down in the middle of the road is the last thing I want to do. However, I feel it is my moral duty to stand up and speak out, in order to wake people up. As long as those in power do not wish to protect nature because they value money higher than Life itself, I will continue to rebel for all life. Out of love and respect for all nature and living beings we share this planet with.

En protest mot naturødeleggelse for kortsiktig profitt

Landskapsmaleriet på bildet viser natur som vil bli ødelagt av planlagt firefelts motorvei mellom Kolltveit og Ågotnes. Det å ødelegge maleriet er en symbolsk protest mot veibyggingsplanene. Kunst-performancen kan i tillegg tolkes som en generell protest mot naturødeleggelse for kortsiktig profitt.

Sara van der Moer planlegger nå å lage en serie bilder for å illustrerer de ulike måtene norsk natur blir ødelagt på.

https://www.opprop.net/ta_vare_pa_veiene_vi_har

Rødt, SV og Venstre utelatt når barn skal informeres om miljøpolitikk

Rødt, SV, MDG og Venstre har den beste miljøpolitikken, ifølge Naturvernforbundet. Når Maria (11 år) “vil ha svar fra norske politikere” i klimasaken, velger Aftenposten Junior likevel å kun la Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, MDG og Fremskrittspartiet komme til orde. Hvorfor er Rødt, Venstre og SV utelatt?

seg_soft

Stop Dumping Harmful Mine Waste

Her kan du signere Natur og Ungdoms opprop mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden:

Mest sannsynlig vil du da få et autosvar fra statsministerens kontor hvor man skylder på stort arbeidspress grunnet sushimiddager på Geilo.

Til:

  •  Christina Fjeldavli

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.

Statsministerens kontor har som følge av det pågående koronautbruddet svært stort arbeidspress.

Som en konsekvens av dette kan svar på henvendelser, behandling av saker og innsynsspørsmål, ta noe lengre tid enn vanlig. Dette vil også bety at de frister som er i lovverket vil kunne bli brutt. Statsministerens kontor beklager dette, men håper på deres forståelse.

Vi vil samtidig understreke viktigheten av åpenhet i den situasjonen vi nå er i, og åpenhet vil være førende for Statsministerens kontors arbeid både nå og fremover i tid.

Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.

På grunn av det pågåande koronautbrotet har Statsministerens kontor svært stort arbeidspress.

Som ein konsekvens av dette kan det ta noko lenger tid enn vanleg å få svar på spørsmål og å få behandla saker og innsynssaker. Dette vil også bety at fristane i lovverket vil kunna bli brotne. Statsministerens kontor beklagar dette, men håpar på forståing for situasjonen.

Me vil samtidig understreke kor viktig det er med openheit i den situasjonen me er i, og openheit vil også vere førande for Statsministerens kontors arbeid både no og framover i tid.

Mii duođaštat ahte Stáhtaministara kantuvra lea ožžon du e-poastta.

Stáhtaministara kantuvrras lea dál hui ollu bargu Koronaroasu geažil.

Váikkuhus dás lea ahte mii soaitit ádjánit guhkit go dábálaččat vástidit go minguin váldá oktavuođa. Áššiid meannudeapmi ja geahčadanjearaldagaid vástideapmi sáhttá maid ádjánit guhkit go dábálaččat.Dát mearkkaša maid ahte mii soaitit fertet rihkkut áigemeriid mat leat lágas. Stáhtaministara kantuvra šálloša dán, ja sávvá ahte dii ipmirdehpet dán dili.

Mii háliidit seammás deattuhit man dehálaš rabasvuohta lea dan dilis mas mii dál leat. Stáhtaministara kantuvrra barggus lea dál, ja ovddas guvlui, rabasvuohta guovddážis.

We hereby confirm that your e-mail has been r eceived by the Office of the Prime Minister.

Due to the ongoing outbreak of the corona virus, the Office of the Prime Minister is experiencing significantly increased workload.

As a consequence, it may take longer than usual to respond to inquiries, process cases and answer requests under the Freedom of Information Act. This also means that legally determined deadlines may be broken. The Office of the Prime Minister regrets this, but hopes for your understanding.

We will at the same time emphasize the importance of transparency in the current situation. Transparency is, and will continue to be, a guiding principle in the work of the Office of the Prime Minister.

Blokkert av Høyre-politiker

Tungtransport med turbindeler til vindkraftverket passerer en statue av den samiske rettighetsformkjemperen Elsa Laula. Den sørsamiske reindriften blir nå fortrengt av grådige industriherrer, under dekke av et “grønt skifte”. Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle bidrar til å usynliggjøre de samiske interessene. Foto: Tom Kvitnes

Alcoa Mosjøen hadde for en knapp uke siden besøk av Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle, som med begeistring videreformidlet bedriftens EØS-avhengighet. “Vi trenger vindkraft og vi trenger EØS”, var den tydelige beskjeden som Westgaard-Halle påtok seg å videreformidle, via Facebook. Alcoa Mosjøen “får snart 1/ 3 av strømmen sin fra Øyfjellet ved siden av Mosjøen (som det har vært flertall for i kommunestyret flere ganger før bygging, for dere som lurer)”, kunne hun videre berette, etterfulgt av en slags latter-emoji. Det stemmer at flertallet i Vefsn kommunestyre har stemt for utbygging. Den sørsamiske reindriften har man tillatt seg å valse over.

Å bruke en latter-emoji for å beskrive vindkraftutbygging i Sápmi er langt fra passende. Da jeg gikk inn på Lene Westgaard-Halles Facebook-innlegg, valgte jeg likevel å overse emoji-valget. Det var viktigere for meg å påpeke det faktum at Høyres representant kun tok industriherrenes perspektiv i vindkraftstriden.

Målet mitt var å synliggjøre usynliggjøringen av de samiske interessene. “Du bekymrer deg ikke over overkjøringen av de samiske interessene?” spurte jeg derfor. Westgaard-Halle unnlot å svare på dette. Hun responderte imidlertid positivt da Høyre-politikeren Narve E. Endresen skrev: “Vindkraft er nødvendig for å elektrifisere samfunnet slik at vi får kuttet utslippene og begrenset den globale temperaturstigningen. Om dette hersker det ingen tvil”. Jeg etterlyste dokumentasjon og kommenterte at jeg ser det som alvorlig at han feilinformerer en yngre kollega. I tillegg delte jeg Westgaard-Halles Facebook-innlegg videre og oppfordret andre naturvernere til å realitetsorientere henne i Øyfjellet-saken. Mer skulle det ikke til før hun blokkerte meg inne på Facebook. Også flere andre naturvernere ble blokkert, etter å ha argumentert mot vindindustri.

Etter å ha kommet i unåde hos en av Vestfold Høyres mest aktive Facebook-brukere, trodde jeg først at dialogen var over, men der tok jeg feil. Uten å tagge meg, eller informere meg på annet vis, valgte Westgaard-Halle brått å forklare sin sensureringspraksis, i kommentarfeltet etter et Facebook-innlegg publisert av Motvind Norges styreleder, Eivind Salen. Hadde ikke naturverner Ann Jorun Hillersøy informert meg, ville jeg muligens ikke oppdaget det.

I sin forklaring skriver Westgaard-Halle følgende: “Hei Christina, jeg redigerer pagen min ganske stramt. Det er fordi jeg ønsker å ha en page hvor alle føler seg komfortable med å kommentere og diskutere. Det betyr at folk som bare kommer inn en enkelt gang for å hause opp stemningen, kommenterer på instruks for å kjøre kampanjer, hetser andre, personangriper, sverter eller annet som ødelegger debattklimaet, kan gjøre det på andre steder enn min page. Det er viktig for meg at også folk som ikke er aksjonister kommer til. Det er folk som ofte ikke sender mailer eller er like aktive som du er. Innspill til meg direkte kan mer enn gjerne sendes til lene.westgaard-halle@stortinget.no. Mailen min kan gjerne deles i aksjonsgruppene du har oppfordret folk til å bedt legge igjen kommenter på siden. 😊Så forstår jeg at det kan virke strengt, men det er sånn jeg har valgt å håndtere min page. Ha en fin dag videre. Mvh Lene Westgaard-Halle”.

“Her trengs det visst oversettelse”, skriver Ann Jorun Hillersøy. “Redigere = sensurere. Alle føler seg komfortable = ekkokammer. Ødelegge debattklimaet = stille ubehagelige spørsmål dere ikke har svaret på eller ikke vil svare på. Aksjonister = mye brukt uttrykk om vindkraftmotstandere, som er helt vanlige, fortvilede mennesker som ikke lenger vil være vitne til den fullstendige overkjøringen av politikere og myndigheter som handler på instruks fra politikerne og som bruker ytringsfriheten, som ignoreres og sensureres over en lav sko, blant annet av deg og andre “der inne” for å uforstyrret kunne fortsette å schmokke opp vindkraftverk over det ganske land (og etter hvert også hav). Strengt = totalitært, innebærer blokkering av personer som skriver ting som ikke behager vedkommende. Akk, så enkelt. Problemet ute av verden!”

I en egenpresentasjon inne på Høyres nettsider skriver Lene Westgaard-Halle at hun er opptatt av å ta “vare på naturen vår så også ungene våre kan nyte rent hav, frisk luft og et godt klima”. Likevel velger hun å være medlem av et parti som stemmer ja til dumping av gruveavfall i norske fjorder, ja til mer oljeleting og ja til industrialisering av Europas siste villmark. Hun skriver at hun vil “være en stemme for de som kanskje ikke roper høyest, men som trenger en stemme mest”. Likevel velger hun å bidra til usynliggjøring av sørsamiske interesser. Når noen frivillig påtar seg å realitetsorientere henne, velger hun å blokkere dem. Informasjonsarbeid blir stemplet som hets.

Lene Westgaard-Halle, det er forskjell på å hetse og å legge frem fakta. Da du for noen måneder siden innrømmet på Facebook at du hadde vært for ensidig opptatt av klima og at du ikke hadde tenkt nok på naturvernet, roste jeg deg for det. Jeg synes du var modig som kom med denne innrømmelsen. Kan det hende at du var for ensidig opptatt av industriherrenes interesser, og at du glemte de samiske interessene, da du besøkte Alcoa Mosjøen? Det er ingen skam å snu.

Du kan lese mer om Øyfjellet-saken her:

https://vefsnno.no/forskning-viser-at-slik-kolonisering-og-rasering-av-naturen-er-det-motsatte-av-barekraftig/22.04-01:29

https://www.helg.no/vindkraftutbygging-pa-oyfjellet-er-unodvendig-og-lovstridig/o/5-24-543190

Se også VG-TVs omtale av Øyfjellet-saken: https://www.vgtv.no/video/223860/vindkraft-splitter-norge-gjoer-meg-jaevlig-forbanna

Kilder

hoyre.no/personprofiler/lene-camilla-westgaard-halle/?gclid=CjwKCAjw95yJBhAgEiwAmRrutMukM5UuodIq3N-cy9FWvAQ3aADmfkTpaLx8u0qwuwwjFEONP894NBoCgSEQAvD_BwE

Skjermdump fra Lene Westgaard-Halles Facebook-innlegg om Alcoa Mosjøen. Foto: Ann Jorun Hillersøy

https://www.stavanger.kommune.no/politikk/finn-politiker/endresen-narve-e/

“Høyre tror på Norge”, men ikke på Sápmi

Olje- og energiminister Tina Bru ynder å fremstå som klimaengasjert, og snakker mer enn gjerne om CO2 og utslippskutt på innpust og utpust hver gang noen stikker et kamera opp i ansiktet hennes. Stor blir derfor skuffelsen når viktigperer som Maja Lunde, Anne Sverdrup-Thygeson, Dag Hessen og en rekke andre irriterende forståsegpåere blander seg inn, i et klimaopprop i VG. Høyre-kronprinsessen kjenner hvordan harmen dirrer i brystet, for dette er jo “helt vanvittig!” Makan til frekkhet fra en selvtilfreds og uvitende gjeng! Skjønner de ikke Equinor-logikken?

Driften av oljeplattformene på norsk sokkel skal etter planen fullelektrifiseres med “fornybar” kraft fra land, noe som vil forvandle den siste olje til verdens reneste og peneste, i tidenes symboltiltak. Dette er helt nødvendig for “det grønne skiftet”, og det burde den norske kultureliten forstå! “Her kommer en liten rant”, skriver Tina på Facebook, for “nå er det faen meg nok!”

Tina Bru pusher ikke bare olje. Hun pusher vindkraft også. Ikke minst har hun i årevis pushet på for Fosen Vind, Europas største landbaserte vindkraftanlegg og “et fantastisk kinderegg”, slik Ernas lille stjerne ser det. Et fantastisk kinderegg som tapper norske borgere for milliarder, raserer landskapet og fortrenger sørsamisk reindrift. Det å kunne vise til dokumentert klimaeffekt, eller samfunnsøkonomisk nytte, er slett ikke nødvendig, for her handler det først og fremst om språk og symboler. Og FNs urfolkskonvensjon kyler vi hardt inn i et hjørne. Den har vi ikke sett, så hold kjeft om at vi har signert den.

Høyre tror Norge kan klare seg uten samisk kultur og uten artsmangfold, og legger derfor til rette for mer oppdrettslaks på avveie, mer oljeleting, mer veibygging, mer hyttebygging, mer dumping av gruveavfall i fjorder og mer vindindustri i reinbeiteområder. “Høyre tror på Norge”, men ikke på Sápmi, og derfor er det logisk at regjeringsadvokaten trer støttende til, når Fosen Vind i disse dager møter Fosen reinbeitedistrikt i høyesterett, foran elleve dommere som sammen skal vurdere hvor fantastisk Tinas kinderegg er.

Kilder

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/L5ob04/forfatterstjerner-med-klima-opprop-vi-har-kniven-paa-strupen

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/Xqox3m/hoeyre-slaar-tilbake-mot-forfatterne-helt-vanvittig

http://www.e-pages.dk/adresseavisen/6758/article/1433396/12/1/render/?token=6fa8cbf2cd5c7150790fcba3bda4878a&vl_app_id=no.adrassa.reader&vl_app_version=8.1.3&vl_platform=android

https://klassekampen.no/utgave/2020-11-07/gar-i-allianse-mot-samene

https://www.dn.no/hoyre/statkraft/fosenhalvoya/hitra/-vindkraft-pa-fosen-og-snillfjordomradet-er-et-fantastisk-kinderegg/1-1-5585361

https://www.fn.no/nyheter/Urfolkskonvensjonen-30-aar

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2021/01/21/Er-Fosen-Vind-fortsatt-%C2%ABet-fantastisk-kinderegg%C2%BB-Tina-Bru-23359070.ece

Tenker du som en taper?

Tekst: Christina Fjeldavli. Foto og research: Maria Grimsgaard

For noen år siden kunne tenåringer være usikre, kritiske og rebelske, og samtidig bli sett på som normale. Slik er det visst ikke lenger. Tviler du av og til på deg selv? Frykter du at de andre aldri vil bli fornøyde med deg uansett hva du gjør? Tenker du noen ganger at «dette klarer jeg ikke», «jeg får det ikke til», «det gir ikke mening for meg»? Ifølge læreboka Kultur og samhandling (Fagbokforlaget, 2020), forfattet av Bjørn Hallvard Grinde og Ingvill Kalvik, tenker du da «som en taper». Boka er tilpasset Fagfornyelsen i skolen, prosessen med å fornye læreplanene i Kunnskapsløftet. Livsmestring løftes her frem som et gjennomgående tema.

Før i tiden het det seg at det viktigste ikke var å vinne, men å delta. I læreboka Kultur og samhandling blir ungdommene møtt med en skjematisk oversikt over vinnertanker og tapertanker. Helt normale tanker og følelser stemples som taperens tanker. Grinde og Kalvik mener det nok godt når de gir sine råd til hvordan du kan unngå å tenke «som en taper», for kanskje kan du til og med bli en taper, hvis du tenker som en? Likevel er det noe urovekkende over denne teksten. Livet fremstilles som en slags konkurranse som først og fremst skal vinnes. Det kan virke som om lærebokforfatterne, i iver etter å hjelpe, forsøker å luke bort helt vanlige tanker og følelser.

Tusen takk til Maria Grimsgaard som gjorde meg oppmerksom på de nye kravene som stilles til ungdommene.

Kilde

Grinde, Bjørn Hallvard; Kalvik, Ingvill. Kultur og samhandling, kapittel 5, side 75-76, Fagbokforlaget, 2020

Konstabler og safari, på Melhus

Ifølge Frostating lagmannsrett må Storheia (bildet) regnes som tapt for reindriften, etter at Fosen Vind bygget ut vindindustri der. Fotoet ble tatt 11. juni 2020 av Lars Husby.

Tekst: Brage Sæther/ Foto: Lars Husby og Brage Sæther

KONSERT & SAFARI 12. august, Fosen Vinds lille PR-stunt. Jeg dro ikke dit. Men det gjorde politiet, visstnok med fire biler. FOR DET SKAL SLETT IKKE STÅ PÅ RESSURSER, NÅR VINDBARONENE SENDER BEKYMRINGSMELDING.

Jeg hadde faktisk tenkt å reise 135 km fra Melhus til Roan for å delta, så jeg meldte på meg og familien via Fosen Vinds nettløsning 21. juli. Samtidig sendte jeg dem en alminnelig høflig mail med et enkelt spørsmål jeg ønsket svar på. Fosen Vind svarte ikke.

31. juli purret jeg etter svar og spurte samtidig om det ville bli noen konsert, da artistene jo hadde trukket seg etter å ha blitt bragt til kunnskap om konfliktene og ødeleggelsene rundt utbyggingen. Fosen Vind svarte ikke.

Tredje august purret jeg etter svar igjen. Fosen Vind svarte ikke. Sjette august purret jeg atter en gang. Arrangementet nærmet seg fort, og jeg var smålei av å bli ignorert. Så jeg dro en liten skrøne og “meldte på” 32 fiktive deltagere og sa vi hadde leid en buss – kanskje ville det bli to busser også…Niende august svarte Fosen Vind meg på mail, men da hadde jeg skrotet mine planer om Roan-tur og tilbragte heller siste del av ferien i fjell som ikke er ødelagt av tung industri. Uten telefondekning.

Fosen Vind ble så paranoide at de kontaktet politiet, som rykket ut onsdag 11. august. Minst to uniformerte biler, med innsatsleder, surra rundt oppi bygda mi. Den ene var i gårdsplassen min, visstnok skal bilen ha gitt lyd med sirene da den kom. Politiet snakket med en nær slektning av meg, de hadde forsøkt å ringe meg mange ganger og virket smådesperate etter å finne meg. De “ville snakke med meg om vindkraft” hadde de sagt.

Du verden for en absurd opplevelse. Ingen informasjon eller melding var etterlatt til meg, jeg måtte selv ringe krimvakta når hverdagen kom for å finne ut hvorfor de hadde lett etter meg.

Flere steder i landet hvor det bygges ut vindindustri, har politiet brukt store ressurser på å følge med på naturvernere. Dette fotoet ble tatt på Frøya i 2019, av Brage Sæther.