Construction d’éoliens sur la montagne d’Øyfjellet est inutile et illegal

FB_IMG_1588604635816
Photo: Tomas Colbengtson

Text : Christina Fjeldavli. Photo : Ole Henrik Kappfjell, Tomas Colbengtson, Merethe Kvandal et Tom Kvitnes. Traduction en français par Turid Houge.

Selon la constitution norvégienne, § 108 c’est le rôle des pouvoirs d’état de veiller à ce que le peuple Sámi puisse sauvegárder et developper leur langue, culture et vie sociale. Dans la loi de biodiversité § 1, on peut lire: «La nature avec sa variété biologique, topographique, géologique et écologique doit être sauvegardée à travers d’usage et de protection durables, de sorte qu’elle donne le fondement pour l’activité, la culture, la santé et le bien-être de l’homme, à présent et au futur, et également comme de fondement de la culture Sámi».

Si en réalité on avait suivi de lois, on n’aurait pas pu accepter la construction d’éoliens à grande èchelle qui a lieu à présent, affirme monsieur Sverre Sivertsen, ancien chef d’information de NVE : la societé de l’administration des sources d’énergie naturelles comme l’eau et le vent, et qui aussi donne des consessions pour faire construire des éoliens. Lui devait savoir de quoi il parle. À son avis, nos politiciens ont crée un système politique très favorable aux forces de capitaux aggressives et cyniques pour faire de dégâts irreparables aux valeurs naturelles nationales, sans rien payer à la societé pour les dégâts (le journal de Adresseavisen, 02.06.2019). Cette industrie frappe d’une manière très dure propriétaires d’élévage de rennes.

Dès la moitié du 18ème siècle les autorités norvégiens ont essayé de détruire la culture Sámi. en essayant de les transformer en bons norvégiens. Alors on a envoyé les enfants à des écoles d’internat ou tout l’enseignement était en norvégien. C’était interdit de parler leur langue maternelle. Entre 1968 à 1982 on a eu la Construction du barrage hydrique d’ Alta qui a eu pour résultat que les intérets Sámi ont du céder aux exigences de la population majoritaire. Pendant les années 2000 les autorités norvégiens ont, a travers leur politique, facilité la Construction des pâturages de rennes, l’un après l’autre, à cause de l’industrie d’éoliens tout à fait inutiles. Des Terrains de broutages de rennes à Fosen, au centre du pays, sont deja abimes. À présent c’est le tour de la communauté de Vefsn dans la région de Nordland, au nord du pays.

received_241098213798702
Paysage d’hiver avec excavateur à Øyfjellet. Photo: Merethe Kvandal

Pour le terrain de paturage de rennes à Jillen-Njaarke, qui a environ 2200 animaux dans le troupe de printemps. Øyfjellet à Vefsn est un terrain très important. Une industrie d’éoliens ici serait très destructeur, ce dont les sociétés d’état NVE et OED (ministère de pétrole et d’énergie) ont été bien informés par des Sources différentes. Selon le leader de l’association nationale des Sámi (NSR) monsieur Runar Myrnes Balto l’approbations de NVE veut dire que la région sera perdue pour toujours. Balto se montre critique à ‘égard du fait que la Norvége a un système qui permet de commencer de tels projets énormes sans faire attention à l’élévage de rennes pratique à travers des siècles. Balto pense que le projet aurait du être arrêté, si la volonté politique y serait prèsent (NRK Nordland, 25.12.19)

Tone Toft et Bjørn Økern, representants d’une société écologique de Nordland, pensent que l’établissement d’énergie éolienne à Øyfjellet a été «une erreur dès le début, et qu’il doit être stoppé immédiatement» (Helgelendingen, 17.04.2020). L’organisation Motvind  Norvège (Norge) établié en 2019 pour lutter contre l’industrie éolienne en Norvège, écrit entre autre en ce qui concerne ces projets: «La à Øyfjellet a été planifié dans une nature sauvage, juste au nord du parc national de Lomsdal-Visten-Njaarken varje-limmiedajve, aussi appellé «le pays caché», l’une des legions naturelles des plus sauvages. Ici se trouve une région variée de 1102 km2 avec de grands plateaux, des montagnes, des fjords tranquils et des vallées profondes avec du foret vierge».

 

(to be continued)

Tina Brus vei i Tysvær

received_540050023614320Tekst og foto: Kathrine Bakkevig

Aksjonsgruppa Stopp Tysvær Vindkraftverk har omdøpt Herdalsvegen, som nå brukes som anleggsvei for vindindustrien, til Tina Brus vei. “I do it my vei”, lyder Brus røst i det fjerne. Hun lovet å komme til Tysvær før saken skulle opp til behandling, men brøt løftet sitt.

Broen på vegen vurderer vi å kalle Tinas Bru, eller alternativt Stamford Bridge. På Stamford Bridge stod slaget mellom den norske og den engelske kongen i 1066. I 2020 kjemper skjoldmøyer og vikinger i Tysvær MOT engelske Green Investment Group. Slaget står i Hersdalen.

440px-Valkyrie_by_ArboVi slåss for å beskytte fjellene, økosystemene, det biologiske mangfoldet, folkehelsen, hubroen, kongeørnen, havørnen, den fredede buttsnutefrosken og en sjelden elvemusling. Vi vil kjempe for å beholde vårt vakre fjordlandskap, som ble udødeliggjort av maleren Lars Hertervig. Skulle vi tape, blir konsekvensene katastrofale. Derfor gir vi ALT.

Kilder

Fotografiet av maleriet er hentet herfra: https://www.google.no/imgres

Motvind Norges faktaside om Tysvær-saken: https://motvind.org/tysvaer/

https://nkl.snl.no/Lars_Hertervig

 

 

 

 

 

Stilling som turbin- og distriktsminister utlyst

bst_vivi
Kolonistaten Gnore søker etter ny turbin- og distriktsminister. Er du kvinne, oppfordres du til å søke. Feminismelignende innslag er nemlig godt egnet til å forvirre potensielle motstandere. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Turbin- og distriktsminister søkes

Er du lei av maset om urfolk i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner? Er du komfortabel med etnisk rensning av minoriteter? Irriterer du deg over samisk tale på tv og radio? Er du fullstendig blåst og uten skrupler? Da kan dette være jobben for deg.

Kraftkoloniregjeringen i Gnore søker etter ny turbin- og distriktsminister. Vi ser etter en politisk broiler, uten arbeidserfaring, uten skamvett, uten selvinnsikt, uten faglig innsikt og uten ryggrad.

For turbin- og distriktsdepartementet er systematiske lovbrudd et hovedsatsningsområde. Vi ser derfor etter deg som tør å bryte gjeldende lovverk, fordi du ennå ikke har forstått at du personlig risikerer å måtte stå til ansvar for dine synder, og unnlatelsessynder, i en fremtidig rettsprosess.

Nå i 2020 tar vi sikte på å bryte Grunnlovens § 108, som fastslår at statlige styresmaktene skal «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Som turbin- og distriktsminister får du ansvar for å kolonisere samtlige reindriftsområder. Lykkes vi med å utradere reindriften, vil også flere av de samiske språkene stå for fall, noe som vil være svært positivt for effektiviseringen av kolonien.

En annen lov du vil få ansvar for å bryte, er Naturmangfoldlovens § 1. Her heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om vi skulle fulgt disse lovene, ville vi aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag. Søkkrike individer, som tradisjonelt støtter kolonistyret, ville dermed gått glipp av milliardinntekter.

At urfolk irriterer og plager majoritetsbefolkningen er ikke særegent for Gnore-kolonien. Urfolk over hele verden har, i frimureraktig fellesskap, sørget for internasjonale avtaler for å beskytte egne særinteresser. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization, ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet. ILO-konvensjon nr. 169, som Gnore, ved en feiltagelse, har skrevet under på, er en folkerettslig bindende avtale utarbeidet for å gi urbefolkninger verden over et spesielt vern. Ifølge ILO-konvensjon 169, artikkel 13, skal landets styrende myndigheter respektere urbefolkningens «forhold til landområder og/eller territorier der de lever eller på annen måte bruker». Artikkel 15 fastslår at urbefolkningens «rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt». Hvis du som turbin- og distriktminister blir beskyldt for å bryte internasjonale konvensjoner, er det viktig at du likevel smiler- særlig i sosiale medier. Om du bare smiler pent nok, vil få merke at det skurrer.

Kvinner oppfordres til å søke. Kolonistatens strategi er å plassere unge damer på toppen i hierarkiet, som gallionsfigurer, da hvite forretningsmenn som pusher femti, seksti og søtti ofte foretrekker å operere mer i det skjulte. Du må tåle at naturvernere hamrer løs på deg, for formelt er det jo DU som har ansvaret, selv om du, i realiteten, mest av alt er en marionett og en nikkedukke i systemet. Det at du er kvinne, vil få kolonistyret til å fremstå som feministisk, noe propandamaskineriet vårt har anbefalt.

bst_viviTa kontakt med Turbin- og distriktsdepartementet dersom du har spørsmål til stillingen.

 

Kjære alle barn! (fra Windy)

bst_vivi
Windy skulle ønske han kunne få helt andre oppgaver. Tegning/ akvarell: Magdalena

Hei alle barn!

Jeg heter Windy til fornavn og Kinder til etternavn. Ser dere hva jeg ligner på? Ja, jeg ligner på et kinderegg. Olje- og energiminister Tina Bru mener også at jeg ER et kinderegg, men jeg synes ikke det selv. Egentlig driver jeg med forferdelige ting som ikke er lov. Skulle ønske Tina kunne gi meg en bedre jobb, for det er ikke kult å være tyv. Det føles ikke bra å være den som stjeler fra andre.

Vanlige kinderegg ligger i butikken, og så kjøper man dem kanskje hvis det er lørdag. Under sølvfolien gjemmer det seg først et lag med brun sjokolade, så et lag med hvit sjokolade, og til slutt et lite gult plastegg. Inne i plastegget finner du som regel en liten plastleke. Kanskje er det noe du skal sette sammen, men så faller det fra hverandre ganske raskt. Da ender plastbitene i søppelkassa.

Vanlige kinderegg er ikke så bra for miljøet, egentlig. Dessverre må jeg gjøre noe som er enda verre, fordi Tina og noen andre voksne har bestemt det. Inni magen min er det plass til en metallstang som er 200 meter høy, og i tillegg tre propellblader som skal festes øverst på stanga. Meningen er at disse dingsene skal stå rett opp og ned i terrenget. For å få det til, må menneskene meie ned skogen, fjellet og heiene, slik at det blir helt flatt, og så må de støpe masse betong. Noen ganger gråter jeg når jeg ser fugleungene som har mistet redet sitt.

Når Tina Bru kaller meg for et kinderegg, mener hun at jeg gjør tre ting som hun synes er bra. Jeg forstår ikke hvordan hun tenker… Det første jeg gjør er å ødelegge for naturen og samene. Er det én eller to ting, egentlig? Det neste jeg gjør er å kutte av vingene på fugler som flyr forbi. Det tredje jeg gjør er å tømme lommebøkene til vanlige folk, og gi pengene til noen få rikinger. Dette gjør meg til en slags omvendt Robin Hood. Robin Hood stjal fra de rike og gav til de fattige. Jeg må stjele fra vanlige folk, og gi til noen av de aller rikeste i hele verden. Jeg synes ikke dette er rettferdig. Kan noen please gi meg en ny jobb? 

Noen voksne sier at vi må ofre naturen for å redde klimaet. Selv jeg, som bare er et egg, skjønner at dette ikke stemmer. Det er nemlig slik at naturen holder på flere av de klimagassene som det er for mye av i atmosfæren. Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver om dette i en rapport som heter “Karbonlagring i norske økosystemer”.

Jeg synes det er bra at naturen gjør klimaet mer stabilt, men dette er ikke den eneste grunnen til at vi må la den være i fred. Naturen er hjemmet til mange insekter, fugler, planter og dyr. Disse har også rett til å leve!

Skulle ønske Tina Bru kunne gi meg en annen jobb…

Vennlig hilsen Windy

 

En kunstinstallasjon som beveger og opplyser

Elsa Laula, NRKSapmi, 08.05.2020
Skjermdump fra NRK Sápmi, 08.05.2020

Rett utenfor kommunehuset i Vefsn, hvor flertallet har avgjort at man skal tillate seg å bryte både Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner, står det en statue av den samiske nasjonalheltinnen Elsa Laula Renberg, en pionér i arbeidet for samiske rettigheter. Natt til frigjøringsdagen 8. mai ble skulpturen kneblet med rødt munnbind, og surret inn med lasso. Ordfører i Vefsn, Berit Hundålå, trodde først det dreide seg om russestreker. Imidlertid viser det seg at kneblingen er å regne som en kunstinstallasjon, og en kunstnerisk protestaksjon. 

Hva skal man gjøre når saklige argumenter ikke blir lyttet til, når drektige reinsimler forstyrres av meningsløs industrialisering, når nasjonalt og internasjonalt lovverk tråkkes ned i søla og når landskapet fylles av blinde anleggsmaskiner, med åpne gap og rumlende mager? Undertrykkelsen er så total at kunsten blir livsviktig. Som en logisk respons på vindkraftutbyggernes planer om å sprenge i stykker hele reindriftsområdet, serveres det kunst med sprengkraft- i gangavstand fra maktens korridorer. 

Det symboltunge kunstuttrykket som ble skapt utenfor Vefsn kommunehus, natten til frigjøringsdagen, handler nok ikke om russefeiring, noe ordføreren også forstod da hun fikk tenkt seg om. Jeg tror det handler om undertrykkelse, om systematisk fortrengning av en minoritet, om etnisk rensning (etter Store norske leksikons definisjon av begrepet), om korttenkthet, om feighet, om falskhet, om grådighet, og om et rent angrep på de samiske rettighetene som Elsa Laula kjempet for. 

Det er ikke til å undres over at kommunens maktpersoner hastet med å fjerne den nyskapende og utfordrende installasjonen som ble skapt i nattens mulm og mørke. Kunstverket kan tolkes som en direkte kommentar til makthavere, både lokalt og sentralt. Det er klart at dette kan oppleves som ubehagelig for enkelte. Kunstens oppgave er imidlertid ikke å, til enhver tid, behage. En kneblet Elsa Laula-skulptur er et kunstverk som beveger, og som i tillegg har en opplysende funksjon. 

Olje- og energiminister Tina Bru har så langt ikke latt seg påvirke av faktabasert argumentasjon i Øyfjellet-saken. Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner hopper hun bukk over. Klarer ikke Bru å ta innover seg at hun personlig kan bli stilt til ansvar i et rettsoppgjør? Er det stas å ha “medvirkning til etnisk rensning” på CVen? Kan vi klare å få ministeren til å våkne litt, ved synet av en symboltung kunstinstallasjon? Det er verdt et forsøk. Oppfordringen er herved gitt. 

received_3112089325518018
8. mai utenfor Vefsn kommunehus. Berit Hundåla (til venstre), som er ordfører i Vefsn kommune, valgte å fjerne den symbolske protesten. Dessverre har flertallet i Vefsn kommunestyre vært pådrivere for å ødelegge de samiske reindriftsområdene. Foto: Katrine Remmen Wiken

Kilder

https://www.nrk.no/sapmi/kneblet-samisk-nasjonalhelt-for-a-vise-motstand-mot-vindkraft-1.15009510

https://vefsnno.no/trodde-det-var-russestreker/08.05-04:51

https://www.nrk.no/nordland/naer-60-rein-igjen-ved-oyfjellet-vindkraftpark-i-vefsn—utbygger-vil-ikke-stanse-arbeidet-1.15008796

https://www.nrk.no/kultur/xl/et-liv-i-kamp-for-samefolkets-rettigheter-1.13351401

https://snl.no/etnisk_rensing

 

Det grønne sviket

En kamp for vindmøller
Illustrasjonen er skjermdump fra den artikkelen Helga Gilberg problematiserer i sin artikkel: https://www.manifesttidsskrift.no/en-kamp-for-vindmoller/

Tekst: Helga Gilberg

Nå skal det bli fart på det «grønne skiftet» her til lands. Venstresida i norsk politikk skal opp på barrikadene. Klimaaktivistene skal opptre som industripolitikere. Grønn industriutvikling skal bli fanesaken i den kommende valgkampen. Det blir «En kamp for vindmøller» i følge Magnus Engen Marsdal, leder for Manifest Tankesmie. Har han ikke forstått hvilke enorme skader vindkraftindustrien gjør på natur, miljø, samfunn og mennesker – medregnet urbefolkninga vår?

Lundefugl
Havvindanlegget Havsul 1 er tenkt plassert midt i lundefuglens matfat, ved det kjente fuglefjellet på Runde. Norsk Ornitologisk Forening, Motvind Norge og Norges miljøvernforbund er sterkt imot planene. Foto: Per Einar Rekdal

Uberørte, vakre landskap raseres. Ikoniske fjell sprenges i stykker. Trygge bomiljø ødelegges. Folk får helseplager og er fylt med sorg og sinne over det som går tapt. Dette skjer over hele landet. Fjell og kyst blir kledd med stadig mer ruvende vindturbiner. Hundrevis av dem. Venstresida har alltid stått for solidaritet med dem som blir utsatt for overgrep og utbytting. Å snu ryggen til det store folkeopprøret mot vindkraft vil være et enormt svik.

Manifest som er «venstresida sin tankesmie» har tatt initiativ til «Grønn Industri 21». Med seg har de Norsk Tjenestemannslag, fagbevegelsen i oljesektoren, «Framtiden i våre hender», Kværner og Aker Solutions. Formålet er å utrede «hvordan utslippskutt globalt kan skape grønn industriutvikling nasjonalt, gjennom dialog og samarbeid mellom krefter som ellers polariseres.» De ønsker å forene miljøbevegelsen og fagbevegelsen.

Grønn vekst?

Det er noe uklart hva «Grønn Industri 21» mener og vil, bortsett fra å ønske «grønn vekst» i norsk industri – for å erstatte oljen. «En kamp for vindmøller», artikkelen i tidsskriftet Manifest er imidlertid krystallklar. Den er skrevet av Magnus Engen Marsdal (leder for Manifest Tankesmie) og Isak Lekve (Sosiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen). «Skal vi unngå at grunnen smuldrer under Norge, som industrinasjon og velferdsstat, haster det å videreutvikle andre bærekraftige industrier,» skriver de. «Uten grønn industriutvikling vil en sluttdato for oljen bety sluttdato for mye annet – også mange jobber i det offentlige […]» De skisserer hvordan det grønne industriskiftet bør foregå. Det må ikke overlates til industriens eiere og Høyres regjering. «Derfor må klimaaktivister bli industripolitikere. Venstresiden må bli produksjonspartier, ikke bare fordelingspartier. Og grønn industriutvikling må bli en hovedsak ved valget i 2021.» Hva skal så industrien og Norge satse på? «Flytende» havvind – selvfølgelig!

Flytende vindkraftanlegg vil ha innvirkning på livet under vannskorpa. Turbinene må forankres. Kabler skal føre strøm til land. Også til havs vil fugler bli skamfert og drept av rotorbladene. Virkningen på livet under havoverflata vet vi lite om. Ved Rhode Island i USA er det påvist at elektromagnetiske felt rundt strømkablene påvirker krabbe, hummer, andre bunndyr og fiskeslag. De mister retningssansen. I følge Forsvarets Forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet skader støy i havet hørselen til hval, niser og delfiner. Beiting og reproduksjon hos fiskestammene blir dårligere. Mikroplast fra rotorblad som slites og olje fra gearkasser utgjør også stor fare for livet i sjøen.

Alternativer

I det offentlige bildet er «det grønne skiftet» omtrent ensbetydende med vindkraft. Vannkrafta – vår grønne energi – dekker energibehovet innenlands. Vi har så mye at vi eksporterer kraft. Vannkrafta er stabil. Vindkraft kan ikke levere strøm når det ikke blåser eller blåser for mye. Fosen Vind i Trøndelag med 278 turbiner kan gi i alt 3,4 terawattimer (TWh) i året. Ved å oppgraderer eldre kraftverk kan vi få 20-30 TWh mer energi. Vi vil få kraft, arbeid og inntekt uten nye naturinngrep, men med dagens skatteregler er det ulønnsomt. Det satses heller ikke på energisparing. Satser vi på energisparing i offentlige og store bygg, blir det mange arbeidsplasser, både i byggenæringa og i industrien som leverer byggematerialer. 1 TWh spart energi i bygg hvert år, gir minst 8.000 varige arbeidsplasser viser ulike utredninger. I følge forskere ved SINTEF og NTNU kan vi spare formidable 40 TWh fram mot 2040 uten nye naturinngrep.

Knefall

Havørn, Per Einar Rekdal1
Havvind truer fuglelivet. Fuglene blir kvestet og drept, det er det ene. Det andre er at vindkraftanleggene ødelegger fuglenes matfat, fordi livet i havet forstyrres. Dette er også grunnen til at mange fiskere har protestert kraftig mot havvind. Foto: Per Einar Rekdal.

Vi som er motstandere av vindkraft ser hvordan enorme vindkraftverk ødelegger naturen. Fjell sprenges bort, skog hugges, myr og skogbunn graves opp. Fugler lemlestes og drepes. Insekter fortrenges. Dyr mister sine leveområder. Landskap endres for evig tid. Tvang og traumer har skapt et folkeopprør over hele landet. Å fylle fjorder, fiskebanker og hav med vindindustri er et nytt skrekk-scenario.

Vindkraftutbygginga både på land og til havs drives fram av store internasjonale kapitalkonsern. De er ikke med på å bygge Norge, men plasserer sine enorme fortjenester i såkalte skatteparadiser. Politikere og industriledere ønsker å skape vekst ved å selge varer og tjenester til denne type selskap. Men skal dette virkelig være venstresidas industripolitikk i framtida? Skal venstresida gjøre knefall for de kapitalistiske kreftene som i stadig sterkere grad dominerer verden? Da snakker vi ikke om et grønne skifte, men om et grønt svik.

Rennebu 3. mai 2020

Helga Gilberg, Motvind Norge

Kilder

«Grønn energi 21»:   https://industri21.no/

«En kamp for vindmøller»:   https://www.manifesttidsskrift.no/en-kamp-for-vindmøller/