«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», skal Jesus ha sagt til sin far, Gud i himmelen, da han hang på korset langfredag for mer enn 2000 år siden (Lukas 23:34, N78BM). «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!» skriver Arnulf Øverland i det kjente diktet «Du må ikke sove» (1937), hvor han advarer mot mørke politiske krefter. Den som ønsker tilgivelse, bør altså ikke vite for mye. Men norske stortingspolitikere vet. Alle på Stortinget kjenner til det famøse Øyfjellet-prosjektet. Stortingsrepresentantene er fullt klar over at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har gitt konsesjon til vindkraftutbygging midt i beiteområdet til 2000 rein, i den samiske rettighetsforkjemperens Elsa Laulas rike. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke kjemper fortsatt imot. Det er ikke gitt at den sørsamiske kulturen kan overleve den «grønne» koloniseringen som vindkraftutbyggingen representerer. Også dette er stortingsrepresentantene grundig informert om. Skulle de folkevalgte svikte nå, kan de altså ikke vente seg noen tilgivelse.
Statuen av Elsa Laula er vendt mot fjellene som nå blir industrialisert. Transport av transformatorer til vindkraftanlegget passerer rett forbi, 3. februar 2021.Foto: Tom KvitnesTransformatorer til vindkraftverket fraktes forbi statuen av Elsa Laula utenfor kommunehuset i Vefsn, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes
19. juni 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir likevel, i et vedtak datert 16. februar 2021, forlenget frist til 30. september 2022 i Øyfjellet-saken. Da Øyfjellet Wind søkte om forlenget frist for oppstart, 13. juli 2020, var det i hovedsak veibygging som var gjennomført. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begrunner sitt vedtak med at utbyggingen har kommet langt. Imidlertid er mesteparten av utbyggingen utført etter 13. juli 2020. Partiet Rødt fremmer nå forslag om at Stortinget skal be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket.
Jillen-Njaarke gikk 8. juli 2020 rettens vei for å beskytte sine beiteområder, men tapte saken. I Oslo byfogdembetes dom, datert 8. oktober 2020, blir reinbeitedistriktet dømt til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS. Borgarting lagmannsrett avviste 25. februar 2021 Jillen-Njaarkes anke. Øyfjellet-saken viser at politiske myndigheter, og norsk forvaltning, tillater seg å hoppe bukk over samiske rettigheter, uten at det får konsekvenser i det norske rettsapparatet. Det norske maktapparatet setter den internasjonale storkapitalens interesser foran urfolks rettigheter. Fordi den grove uretten har blitt underkommunisert i norske medier, har det vært mulig for den norske gjennomsnittsstortingspolitikeren å ignorere problematikken. Dette går ikke lenger.
«Ignorance is bliss». Uvitenhet kan være en velsignelse. «Uvitenhet er styrke», heter det sågar i George Orwellsk dystopiske roman 1984. Men etter Alta-saken (1968-1982) kan ingen samfunnsengasjerte voksne nordmenn være uvitende om den norske statens angrep på samisk kultur. Da Sametinget kom sammen for tredje gang 7. oktober 1997, beklaget kong Harald «den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Kongen konstaterte at landet vårt er «grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer». Den norske staten har derfor «et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn». Dette er «en hevdvunnen rett» […], «basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden», presiserte Kongen. Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».
Dessverre blir verken Grunnlovens § 108, Naturmangfoldloven § 1 eller kong Haralds kloke ord tillagt vekt i det norske rettssystemet. Det vi nå står igjen med er Stortingets vedtak om å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon», datert 19. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tillatt seg å ignorere nevnte vedtak i Øyfjellet-saken. Nå må Stortinget be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket, slik Rødt foreslår. NVE må settes på plass. Etterpå kan norske stortingspolitikere kose seg med brettspill og påskeegg på egne hytter, eller i leide lokaler på Geilo.
Turbindeler fraktes i land på kaia i Mosjøen, 21. mars 2021. Foto: privat
Kunstner Monika Lavoll har donert et vakkert linotrykk til kunstauksjonen til Nei til vindkraft på Haramsøya.
Motivet har målene 10 cm x 15 cm. Arkstørrelsen ligger nært opp mot A4.
Lavoll skriver følgende om trykket: Kunst som virksomhet har vært med oss (sapiens) i uminnelige tider. Naturmotiver resonnerer sterkt i oss, og jeg håper dette trykket kan bidra til deres aktivitet for artsmangfold og mot videre rasering. Vennlig hilsen Monika Lavoll
Hvis du ønsker å finne ut mer om kunstneren Monika Lavoll, kan du besøke hennes nettside og/ eller følge henne på Instagram: www.monikalavoll.no@monikalavoll
Mosjøen 11. mars 2021. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (gjengitt med tillatelse)
21. september 2020. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt går rettens vei for å bevare sine beiteområder i Vesterfjellan, i Vefsn. 72 vindturbiner er planlagt installert, midt i beiteområdet til 2000 rein. FNs ILO-konvensjon nr. 169, som Norge ratifiserte i 1989, «anerkjenner urfolks rett til utvikling på egne premisser». Artikkel 14 fastslår at urfolk har «rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever». Oslo tingrett ser likevel ingen grunn til å betvile lovmessigheten i den gitte konsesjonen, og dømmer Jillen-Njaarke til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS.
Stortinget 19. juni 2020. Une Bastholm, som leder MDG, et av landets minste politiske partier, foreslår at Stortinget skal be regjeringen trekke tilbake gitte vindkraftkonsesjoner som er i konflikt med urfolks rettigheter. SV og Rødt støtter MDGs forslag. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Senterpartiet og Venstre går imot. Om vindkraftutbygging kommer i konflikt med urfolks rettigheter, skal hensynet til utbygger veie tyngst, mener altså flertallet på Stortinget.
The Guardian 18. januar 2021. I artikkelen «Sámi reindeer herders file lawsuit against Norway windfarm» får britiske avislesere innsyn i hvordan norske myndigheters «grønne skifte» truer «territorial and cultural rights», territoriale og kulturelle rettigheter. Toneangivende norske mediehus unnlater å slå saken stort opp. Et flertall av nordmenn forblir uvitende om trusselen mot sørsamisk kultur.
Skjermdump fra Facebook, 6. februar 2021
Facebook 6. februar 2021. Jonas Gahr Støre, som leder Arbeiderpartiet (Ap), et av landets største politiske partier, har pyntet seg med hvit skjorte og burgunderrød ullgenser. «Det er en glede for meg å gratulere med Samefolkets dag!» erklærer han. Støre anser 6. februar for å være en «nasjonaldag» og «en dag vi markerer i hele landet». Riktignok blir det annerledes i år på grunn av korona, men «vi i vår bevegelse har markeringer som sier klart fra hva vi står for», nemlig «et mer rettferdig Norge». Ikke minst på samenes dag bør dette med rettferdighet løftes frem, presiserer Ap-lederen, for samene er vi «stolte av og glade i».
Et ønske om å vise fram en «vakker politisk fasade»
Hans Morten Haugen, som er statsviter og har en doktorgrad i juss, skriver i artikkelen «Urfolks selvbestemmelse» (Lovdata, 1996) om norske myndigheter at de «har en tendens til å slutte seg til konvensjoner uten at det skjer så mye oppfølging i verken den juridiske tolking eller politiske praksis». Intensjonene kan sikkert være gode, «men når det forblir paragrafer uten nevneverdig gjennomslag, kan det virke som om vedtak om ratifisering har et element av ønsket om å vise fram en «vakker politisk fasade til utlandet».
Haugen mener at det juridiske miljøet i Norge tradisjonelt sett ikke har vært «særlig velvillig innstilt til å gå utenfor alminnelig norsk rett for å finne rettskilder som kan vise hvilke forpliktelser Norge har overfor samene som urfolk». Som eksempel nevner han NOU-utredningen «Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark», hvor verken samisk rettsoppfatning, folkeretten eller utenlandsk rett blir tatt i betraktning (NOU, 1993:34), noe han betegner som «graverende».
Politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse
Hans Morten Haugen poengterer at «den norske assimileringspolitikken overfor samene, med null morsmålsopplæring og internatliv fra sjuårsalderen (50- og 60-tallet), faktisk kan forstås som en form for kulturelt folkemord». Ifølge Haugen ser vi dessverre fortsatt, i flere land, at det føres en politikk som «innebærer politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse» av urfolk. Virksomheten til «ulike flernasjonale selskaper medfører tvangsflytting og undergraving av livsgrunnlaget – og på sikt total utslettelse».
Mosjøen 11. mars 2021. Lasteskipet «Symphony Spirit» ligger til kai i Mosjøen. Skipet er lastet med syv vindturbindeler til det planlagte Øyfjellet vindpark, i Vesterfjellan. Hensynet til flernasjonale vindkraftselskaper veier tyngre enn hensynet til urfolks rettigheter, og tre sørsamiske storfamilier mister derfor sitt tradisjonelle næringsgrunnlag. Sakte, men sikkert viskes den særpregede sørsamiske kulturen ut, med myndighetenes velsignelse. Samene er vi «stolte av og glade i», men hvor stor er respekten for samiske rettigheter?
Skjebnesvanger last på vei til Mosjøen 10. mars 2021. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (publisert etter avtale) Mosjøen 11. mars. Foto: Motvind Bevar Øyfjellet (gjengitt med tillatelse)
Lørdag 6. mars ble det klart at Rødts landsmøte går imot «vindkraft på land, i fjæra og til havs». Rødt begrunner dette med «et sterkt føre var-prinsipp». Partiet ønsker dessuten å «sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU». Som aktive naturvernere støtter vi Rødts vurdering i denne saken. Skulle andre politiske partier lande på samme konklusjon, vil vi hilse det velkommen.
«Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko», påpeker aviskommentator Hilde Øvrebekk i artikkelen «Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet» (Stavanger Aftenblad, 25.06.20). At den pågående vindkraftutbyggingen er et miljøødeleggende pengesluk, er etter hvert godt dokumentert. Nå som fiaskoen rulles opp, skylder stortingspolitikerne på hverandre. Dessverre ser det ikke ut som om styrende myndigheter har lært av sine katastrofale feilgrep. Nå skal det satses stort på havvind, og det uten at solide konsekvensutredninger foreligger.
Foto: Per Einar Rekdal
Havsul 1-prosjektet viser med all mulig tydelighet at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar tilstrekkelig hensyn til våre felles naturverdier og -ressurser. Her planlegges bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, i gyteområdet for flere fiskebestander, blant annet norsk vårgytende sild. Dette er en av verdens største fiskebestander. «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjø- og fastlandsfugl”, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) på sin nettside. NOF mener at nevnte kraftanlegg, hvis det bygges ut, vil «ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde», hvor det er observert over 240 ulike fuglearter (SNL, 2020). «Havsul I spiller hasard med verdens største fiskebestand», hevder Motvind NordVest. «Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter» (Fiskeribladet, 2020).
Planlagte vindkraftanlegg truer også fisket lenger nord i landet. Vest-Finnmark Kystfiskarlag sier klart nei til OEDs forslag om utbygging av vindkraftverk på Sandskallen like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. De aktuelle fiskefeltene er, ifølge styreleder i lokallaget, Tommy Pettersen, svært viktige for kystfiskerne i regionen og for kystflåten fra andre områder i Nord-Norge (Fiskeribladet, 2019). Sandskallen ligger i vandringsruta til skreien, mellom Barentshavet og Lofoten. Ingen kan på forhånd vite hvordan et vindkraftanlegg her vil kunne påvirke verdens største torskefiske, en helt sentral bærebjelke i norsk økonomi.
Foto: Per Einar Rekdal
Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, og Peter Sigray, som er professor i oseanografi ved Stockholms universitet og professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, mener begge at vindkraftverk til havs kan forstyrre økosystemene. «Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen». Under visse forhold kan lyden «oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand». Andersson og Sigray mener også at elektriske kabler langs havbunnen kan forstyrre ål, rokke og hai, og sette artenes orienteringsevne ut av spill (Aftenposten Innsikt, desember 2012).
Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». Havvind kan dermed «potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2020).
Foto: Per Einar Rekdal
Motvind Norge advarer mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige sjøområder slik det er foreslått. I Motvind Norges høringssvar om havvind uttrykker organisasjonen stor bekymring: “Kunnskapsgrunnlaget må […] sies å være mangelfullt og feilaktig. NVE mangler vesentlig kompetanse om natur og miljø og konsekvensene av vindkraft, både på hav og på land. På havet har NVE ingen erfaring (Motvind, 2019)». Norges Miljøvernforbund (NMF) advarer om at den lavfrekvente støyen fra havvindturbiner kan forstyrre både sjøpattedyr og fisk. NMF har fulgt med på havvindsaken i flere år, og har sett en tendens til at havvind typisk planlegges i sentrale gytefelter og fiskebanker.
Å vedta utbygging av havvind uten å ha oversikt over konsekvensene er etter vårt syn uansvarlig politikk, og det strider mot Naturmangfoldloven. Vi støtter derfor Rødts vedtak om et sterkt føre var-prinsipp i vindkraftsaken, og oppfordrer andre partier til å innta samme standpunkt. Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!
Signert
Anne Guri Andresen, naturverner og medlem av Motvind Norge
Lisbeth Marie Austnes, medlem av Norges Miljøvernforbund
Anne Berit Thorstensen Bergo, medlem av Naturvernforbundet Oslo Nord
Roger Blindingsvolden, varastyremedlem i Motvind SørVest
Eirik Borgen, naturverner
Irene Brandvold, naturverner
Lillian Bremnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Marit Brevik, leder av Motvind Dalane og styremedlem i Motvind SørVest
Kari Johanne Bøhle, medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Irene Bævre, medlem av Motvind Norge
Steven Crozier, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Espen R. Dahl, forskningstekniker, medlem av NOF og medlem av Naturvernforbundet
Tor Lasse Evensen, medlem av Motvind Bevar Øyfjellet, Motvind Norge, og Naturvernforbundet
Henrik Espedal, biolog/ geomatiker og medlem av Motvind Norge
Lars Falck-Muus, medlem av Motvind Norge og nestleder i Motvind Oslo og Viken
John Fiskvik, naturverner og styremedlem i Motvind Innlandet
Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund
Siri Fjeseth, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Erling Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Ragnhild Flem, naturverner
Kari Ruud Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Hildegunn Flengstad, leder for Nei til vindkraft i Tysvær og varastyremedlem i Motvind SørVest
Irene Njå-Gjellestad, medlem i Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Randi Kjærstad Hagerup, naturverner og styremedlem i Plastpiratene
Anne Hilde Hagland, medlem av Norges Miljøvernforbund
Dordi Hammer, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Håvard Haraldson Hatløy, natur- og kulturarvforvaltar, rådgjevar i Musea på Sunnmøre
Anne Hestflått, medlem av Motvind Norge og styremedlem i Motvind NordVest
Merethe Presthus Holden, naturverner
Anders Honningsvåg, naturverner
Trond Hovda, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Turid Houge, medlem av Motvind Norge og Motvind Vestland
Bente Hordvik, naturverner
Ada Einmo Jørgensen, naturverner, koreograf og scenekunstner
Jon-Arne Jørstad, styremedlem i Naturvernforbundet i Troms, og i Tromsø og Omegn
Knut Langeland, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Erik Larsen, medlem av Norges Miljøvernforbund
Erlend Leirdal, medlem av Naturvernforbundet og Motvind Norge
Marianne Sol Levinsen, styremedlem i Motvind SørVest og medlem av Norges Miljøvernforbund
Svein Lundeng, medlem av Motvind Norge og Motvind Bevar Øyfjellet
Dag Máhtenjárga, naturverner
Stein Malkenes, naturverner
Steinar Melby, naturverner og medlem av Norsk Ornitologisk Forening
Jarl Molnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Merete Bendikte Moy, medlem av Naturvernforbundet i Rogaland
John I. Myklebust, styreleder i Motvind NordVest
Arnfinn Nilsen, saksbehandler for Norges Miljøvernforbund
Bjørn Nissen, styremedlem i Motvind SørVest
Bjørnhild Josefsen Nykrem, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund
Margit Pedersen, medlem av Motvind Norge, Motvind SørVest og La Naturen Leve
Per Einar Rekdal, naturfotograf
Bård Einar Rimereit, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Sea Sick Fish
Jannicke Modell Røhmen, varastyremedlem i Motvind SørVest
Berit Røsvik, naturvenn
Liv Marie Sandve, medlem av Motvind Norge
Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat
Roger Skaret, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Trøndelag
Line Skår, medlem av Norges Miljøvernforbund
Gunvor Slaatto, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund
Odd Stensholt, medlem av Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya
Kristin Straume, varastyremedlem i Motvind SørVest
Freddy Svanberg, medlem av Motvind Norge
Brage Sæther, medlem av Motvind Norge
Liv-Agno Ulsund, medlem av Norges Miljøvernforbund
Arild Vargervik, styremedlem i Motvind SørVest
Tage Vedal, naturverner
Ragnhild Alma Vinkenes, agronom
Claudia Wakim, medlem av Norges Miljøvernforbund
Beate M. Waarøe, nestleder i Motvind SørVest
Jan-Erik Weinbach, medlem av Norges Miljøvernforbund
Ellen Wennberg, naturverner
Per Inge Østmoen, medlem av Motvind Norge og styreleder i Motvind Oslo og Viken
Steinar Ågotnes, naturverner og naturfotograf
Trond Ågotnes, medlem av Motvind Vestland
Jørgen Åkre, naturverner og styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Christina fjeldavli 