Hvorfor er strømprisene så ustabile?

Innlegg i Tønsbergs Blad 6. juli 2021

«I 2020 var strømprisen hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002», melder Tønsbergs Blad 23. juni, og viser til Statistisk sentralbyrå som kilde. At strømprisene svinger, og at strømmen har blitt dyrere i 2021, er noe flere har oppdaget. Under overskriften «-Blir dyrt for mange» forteller Teie-mannen Thorbjørn Vestby at han nå må betale en spotpris på hele 70 øre per kWh, en dobling fra fjoråret. Vestby har kontaktet flere kraftselskaper, uten at noen så langt har kunnet forklare hvorfor det må være slik. «Hvorfor har strømprisene økt såpass mye?» undrer han.

Henriette Birkelund, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), forklarer prissvingningene med at vi har et værbasert kraftsystem. I fjor var det mye nedbør, «da fylte lagrene seg og vi fikk god tilgang til billige ressurser, som igjen førte til lavere strømpris», sier hun til Tønsbergs Blad. At andelen vindkraft er økende i det norske kraftsystemet, nevner hun også. Både vind og nedbør påvirker strømprisene. Noe Birkelund unnlater å nevne, er at nettleien blir høyere fordi norske strømkunder må finansiere den pågående vindkraftutbyggingen.

Når kraftselskapene ivrer for bygging av utenlandskabler, er det naturligvis økonomisk motivert. Kraft har blitt en eksportvare. Pris og etterspørsel henger tett sammen, og kraftselskapene er derfor tjent med et stort marked. «Når vi knytter oss til land med høyere strømpris vil dette isolert sett kunne bidra til å trekke den norske prisen opp», fastslår Birkelund. Sender vi for mye av vannkraften ut av landet, risikerer vi å sitte igjen med ustabil vindkraft og en strømmiks fra kontinentet inneholdende både vind-, kull- og atomkraft. Det er dit vi er på vei i dag, ettersom dette er regjeringens politikk, godt støttet av de dominerende partiene på Stortinget. «En stadig høyere andel vindkraft i Norge og landene vi handler med, bidrar imidlertid til at det i perioder vil være rikelig tilgang på billig kraftproduksjon», påpeker Birkelund.

Energiloven ble vedtatt i 1990 og var gjeldende fra 1.1.1991. Før denne datoen ble vannet i kraftmagasinene forvaltet på en måte som dempet prisvariasjonene. Denne ordningen ønsket Olje- og energidepartementet å videreføre, men fikk klar beskjed fra revisjonsbransjen om at verdien av vannet i magasinene ikke kunne trekkes inn i den økonomiske styringen av kraftsystemet. Årsaken var at vannet i magasinene ikke kunne tillegges økonomisk verdi, siden det ikke var kjøpt som en «vare». NVE ble på 1990-tallet bedt om å finne en praktisk løsning som kunne gjøre det mulig å gi vannet en prisdempende funksjon, men det skjedde aldri.

Økt kabelkapasitet øker norske strømkunders eksponering for sterke utenlandske variasjoner, som kan forsterkes av kraftselskapenes frie bruk av vannet i magasinene. Det store paradokset er at vannet i magasinene ikke har noen formell verdi, men fritt kan benyttes av kraftselskaper til økonomisk spekulasjon i forhold til utenlandske prisvariasjoner. Dette er årsaken til de periodevise sterkt økende strømprisene, som skaper usikkerhet og frustrasjon hos norske strømkunder. Den norske strømprisen vil også påvirkes av at strømprisen i EU i økende grad inkluderer en CO2-avgift. Dette kommer i tillegg til at norske strømkunder som ledd i en klimaavtale med EU må betale subsidier til å bygge norsk vind- og vannkraft. Da må også det norske strømnettet forsterkes for å bringe norsk kraftoverskudd til EU, noe som belaster norske strømkunder ytterligere med økt fast nettleie. Næringslivet kan trekke fra økte kostnader før de betaler skatt, det kan ikke husholdningene.

Samarbeidet med EU kan selvsagt gi perioder med meget lav pris, men har fjernet vår evne til å sikre et stabilt nasjonalt prisnivå på strøm for norske husholdninger. Den systematiske prisforskjellen mellom den nordlige og sørlige delen av Norge er nok også delvis forårsaket av den spekulative forvaltningen av vannmagasinene.Vi har nok dessverre en lang vei å gå før vi har fått et kraftsystem hvor husholdningene blir tilgodesett på lik linje med produsenter av vind- og vannkraft. 

Svein Roar Brunborg

tidligere embetsmann i OED

en av hovedforfatterne bak energiloven (1990)

forfatter av boken Energipolitikken er på feil spor! (2020)

energipolitisk rådgiver for La Naturen Leve

Christina Fjeldavli

styremedlem i La Naturen Leve

Kilde

Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Dirigenten på Runde. Alle foto: Per Einar Rekdal

Lørdag 6. mars ble det klart at Rødts landsmøte går imot «vindkraft på land, i fjæra og til havs». Rødt begrunner dette med «et sterkt føre var-prinsipp». Partiet ønsker dessuten å «sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU». Som aktive naturvernere støtter vi Rødts vurdering i denne saken. Skulle andre politiske partier lande på samme konklusjon, vil vi hilse det velkommen.

«Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko», påpeker aviskommentator Hilde Øvrebekk i artikkelen «Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet» (Stavanger Aftenblad, 25.06.20). At den pågående vindkraftutbyggingen er et miljøødeleggende pengesluk, er etter hvert godt dokumentert. Nå som fiaskoen rulles opp, skylder stortingspolitikerne på hverandre. Dessverre ser det ikke ut som om styrende myndigheter har lært av sine katastrofale feilgrep. Nå skal det satses stort på havvind, og det uten at solide konsekvensutredninger foreligger.

Foto: Per Einar Rekdal

Havsul 1-prosjektet viser med all mulig tydelighet at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar tilstrekkelig hensyn til våre felles naturverdier og -ressurser. Her planlegges bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, i gyteområdet for flere fiskebestander, blant annet norsk vårgytende sild. Dette er en av verdens største fiskebestander. «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjø- og fastlandsfugl”, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) på sin nettside. NOF mener at nevnte kraftanlegg, hvis det bygges ut, vil «ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde», hvor det er observert over 240 ulike fuglearter (SNL, 2020). «Havsul I spiller hasard med verdens største fiskebestand», hevder Motvind NordVest. «Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter» (Fiskeribladet, 2020).

Planlagte vindkraftanlegg truer også fisket lenger nord i landet. Vest-Finnmark Kystfiskarlag sier klart nei til OEDs forslag om utbygging av vindkraftverk på Sandskallen like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. De aktuelle fiskefeltene er, ifølge styreleder i lokallaget, Tommy Pettersen, svært viktige for kystfiskerne i regionen og for kystflåten fra andre områder i Nord-Norge (Fiskeribladet, 2019). Sandskallen ligger i vandringsruta til skreien, mellom Barentshavet og Lofoten. Ingen kan på forhånd vite hvordan et vindkraftanlegg her vil kunne påvirke verdens største torskefiske, en helt sentral bærebjelke i norsk økonomi.

Foto: Per Einar Rekdal

Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, og Peter Sigray, som er professor i oseanografi ved Stockholms universitet og professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, mener begge at vindkraftverk til havs kan forstyrre økosystemene. «Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen». Under visse forhold kan lyden «oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand». Andersson og Sigray mener også at elektriske kabler langs havbunnen kan forstyrre ål, rokke og hai, og sette artenes orienteringsevne ut av spill (Aftenposten Innsikt, desember 2012).

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». Havvind kan dermed «potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2020).

Foto: Per Einar Rekdal

Motvind Norge advarer mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige sjøområder slik det er foreslått. I Motvind Norges høringssvar om havvind uttrykker organisasjonen stor bekymring: “Kunnskapsgrunnlaget må […] sies å være mangelfullt og feilaktig. NVE mangler vesentlig kompetanse om natur og miljø og konsekvensene av vindkraft, både på hav og på land. På havet har NVE ingen erfaring (Motvind, 2019)». Norges Miljøvernforbund (NMF) advarer om at den lavfrekvente støyen fra havvindturbiner kan forstyrre både sjøpattedyr og fisk. NMF har fulgt med på havvindsaken i flere år, og har sett en tendens til at havvind typisk planlegges i sentrale gytefelter og fiskebanker.

Å vedta utbygging av havvind uten å ha oversikt over konsekvensene er etter vårt syn uansvarlig politikk, og det strider mot Naturmangfoldloven. Vi støtter derfor Rødts vedtak om et sterkt føre var-prinsipp i vindkraftsaken, og oppfordrer andre partier til å innta samme standpunkt. Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Signert

Anne Guri Andresen, naturverner og medlem av Motvind Norge

Lisbeth Marie Austnes, medlem av Norges Miljøvernforbund

Anne Berit Thorstensen Bergo, medlem av Naturvernforbundet Oslo Nord

Roger Blindingsvolden, varastyremedlem i Motvind SørVest

Eirik Borgen, naturverner

Irene Brandvold, naturverner

Lillian Bremnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Marit Brevik, leder av Motvind Dalane og styremedlem i Motvind SørVest

Kari Johanne Bøhle, medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Irene Bævre, medlem av Motvind Norge

Steven Crozier, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Espen R. Dahl, forskningstekniker, medlem av NOF og medlem av Naturvernforbundet

Tor Lasse Evensen, medlem av Motvind Bevar Øyfjellet, Motvind Norge, og Naturvernforbundet

Henrik Espedal, biolog/ geomatiker og medlem av Motvind Norge

Lars Falck-Muus, medlem av Motvind Norge og nestleder i Motvind Oslo og Viken

John Fiskvik, naturverner og styremedlem i Motvind Innlandet

Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund

Siri Fjeseth, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erling Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ragnhild Flem, naturverner

Kari Ruud Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Hildegunn Flengstad, leder for Nei til vindkraft i Tysvær og varastyremedlem i Motvind SørVest

Irene Njå-Gjellestad, medlem i Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Randi Kjærstad Hagerup, naturverner og styremedlem i Plastpiratene

Anne Hilde Hagland, medlem av Norges Miljøvernforbund

Dordi Hammer, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

Håvard Haraldson Hatløy, natur- og kulturarvforvaltar, rådgjevar i Musea på Sunnmøre

Anne Hestflått, medlem av Motvind Norge og styremedlem i Motvind NordVest

Merethe Presthus Holden, naturverner

Anders Honningsvåg, naturverner

Trond Hovda, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Turid Houge, medlem av Motvind Norge og Motvind Vestland

Bente Hordvik, naturverner

Ada Einmo Jørgensen, naturverner, koreograf og scenekunstner

Jon-Arne Jørstad, styremedlem i Naturvernforbundet i Troms, og i Tromsø og Omegn

Knut Langeland, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erik Larsen, medlem av Norges Miljøvernforbund

Erlend Leirdal, medlem av Naturvernforbundet og Motvind Norge

Marianne Sol Levinsen, styremedlem i Motvind SørVest og medlem av Norges Miljøvernforbund

Svein Lundeng, medlem av Motvind Norge og Motvind Bevar Øyfjellet

Dag Máhtenjárga, naturverner

Stein Malkenes, naturverner

Steinar Melby, naturverner og medlem av Norsk Ornitologisk Forening

Jarl Molnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Merete Bendikte Moy, medlem av Naturvernforbundet i Rogaland

John I. Myklebust, styreleder i Motvind NordVest

Arnfinn Nilsen, saksbehandler for Norges Miljøvernforbund

Bjørn Nissen, styremedlem i Motvind SørVest

Bjørnhild Josefsen Nykrem, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Margit Pedersen, medlem av Motvind Norge, Motvind SørVest og La Naturen Leve

Per Einar Rekdal, naturfotograf

Bård Einar Rimereit, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Sea Sick Fish

Jannicke Modell Røhmen, varastyremedlem i Motvind SørVest

Berit Røsvik, naturvenn

Liv Marie Sandve, medlem av Motvind Norge

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat

Roger Skaret, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Trøndelag

Line Skår, medlem av Norges Miljøvernforbund

Gunvor Slaatto, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Stensholt, medlem av Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya

Kristin Straume, varastyremedlem i Motvind SørVest

Freddy Svanberg, medlem av Motvind Norge

Brage Sæther, medlem av Motvind Norge

Liv-Agno Ulsund, medlem av Norges Miljøvernforbund

Arild Vargervik, styremedlem i Motvind SørVest

Tage Vedal, naturverner

Ragnhild Alma Vinkenes, agronom

Claudia Wakim, medlem av Norges Miljøvernforbund

Beate M. Waarøe, nestleder i Motvind SørVest

Jan-Erik Weinbach, medlem av Norges Miljøvernforbund

Ellen Wennberg, naturverner

Per Inge Østmoen, medlem av Motvind Norge og styreleder i Motvind Oslo og Viken

Steinar Ågotnes, naturverner og naturfotograf

Trond Ågotnes, medlem av Motvind Vestland

Jørgen Åkre, naturverner og styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Kilder

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/havvind

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/kystfiskere-sier-nei-til-vindkraft-ved-soroya-kan-tape-200-millioner-i-fangstverdi/2-1-694184

https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/strandet-av-st-y

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2445

https://www.fiskeribladetgt.no/meninger/havsul-i-spiller-hasard-med-verdens-storste-fiskebestand/2-1-891879

https://snl.no/Runde

The beast of Bourbon

Poem by Dag Harald Rautio

The beast of Bourbon

He’s struttin’ down Saint Wall Street
night is dark, the scents are sweet
shoes are shiny on his feet

leads him straight to the bar
its sign is dim, like a fading star
yet there he goes, the barkin’ bastard

load the barrel, beam some Jim
make him lean and mean like him
yes the bullets, he feels them kickin’

time for Daniel’s, make it seven
takes him halfway up to heaven
bring in the band and let him hear’em

slow the beat and blow the bone
rip the sound to Kingdom come
lifts him up, dog gone stoned

here’s the hour and he needs more
now of Roses, serve him four
then throw him flat, through the door

Illustration by C. Fjeldavli: «Baron with a bad hangover»

Changing of the guards

Poem by Dag Harald Rautio

Changing of the guards

I heard people of power
telling lies to the nation
I saw trains bound for glory
leaving the stations
I saw a working man lending
a hand to his neighbour
I saw a business man rich
beyond his own labour
I heard scientists preaching
their cermon was hollow
I heard a band of angels
I would die to follow

I saw a poor man arrested
defending his integrity
I saw a rich man admired
he was trading in bribery
I saw great fields of barley
with no one to reap it
I saw a boy baking bread
and no one would eat it
I heard a wise man’s words
with nobody listening
I heard our politicians rant
and the masses applauding

I heard promises of a future
of prosperity and plenty
I saw children of poverty
their stomachs all empty
I saw people in search
but none of them seeing
I saw people in wealth
and none of them sharing
I heard a prophet’s vision
of changes and hope
her followers found hung
from the end of a rope

I heard the destitute protesting
with no one to lead them
I saw their children all homeless
and our welfare in mayhem
I saw a nation of people
degraded by greed
I saw continents starving
with billions in need
I saw the will of the few
become the law of the many
I saw its purpose was hidden
the enforcement was shady

I heard salvation of mankind
was increase of consumption
I saw scars from the rape
beyond hope of redemption
I saw a halo of light
surround a young girl
now is she the one
gonna change our world
she lectures the people from
the Parliaments pulpit
– will she learn her own song
before she start sing it ?

The sweet kill

Dag Máthenjárga har sendt meg et nytt dikt, inspirert av de tre durkdrevne falkene som nå sitter i forhandlinger. Jeg har ikke trent meg opp til å tegne denne trioen, men lover å legge inn en illustrasjon etterhvert. Foretrekker egentlig fyldigere modeller.

The sweet kill

how bold they came the falconers
to find me hooded, waiting here
they never could control my flight
my true intentions, for the fight

why should I hunt and kill for them
a slave and servant, of their whim
at the whistle of their last command
I spread my wings, from their hand

eyes unblinking and talons sharp
poised and aimed, at their hearts
the leash they used to keep me tied
around their neck, when they died

Eit siste farvel

Tekst: Andreas Lund

Andreas Lund ved varden på Gudbrandsfjellet. Foto: Eli S.Lund

EIT SISTE FARVEL! Det er søndag ettermiddag og kalenderen viser 5. september. Eg sit på toppen av Gudbrandsfjellet, midt i området for Tysvær vindkraftverk, og tårene renn! Det er snaut halvanna år sidan anleggsarbeidet starta opp og eg vart med i Camp Cleng-gjengen. Eg som gjennom eit langt liv, aldri hadde delteke i ein einaste demonstrasjon, kom brått så langt bort frå eiga komfortsone, som eg trur var mulig.

Utover våren 2020 vart det mange tidlege turar til campen i Hersdalen. Mange timar med fyr i bålpanna saman med folk av ulik bakgrunn og politisk ståstad. Men ein ting hadde me felles, me var alle opptekne av å prøva å redda Tysvær-naturen som nå var sterkt trua. Hubro og kongeørn, flaggermus og frosk, ja sjølv det vesle linerlereiret måtte reddast. Og eg er i dag veldig takknemlig over å ha fått blitt kjent med kvar og ein av desse flotte folka. Det å vera med å stoppa store anleggsmaskinar, var for oss alle ei ny oppleving. Og gå sakte-turane oppover den vakre Hersdalen med alle Risa-bilane som haleheng, vil nok bli hugsa i lang tid! Ofte fekk me jo også besøk av politiet! Me hadde jo lenge håp om at me skulle få stoppa arbeidet, men det viste seg jo å vera umuleg. I slutten av august 20, hadde eg siste turen opp i det som då var blitt eit stort anleggsområde. Heile det vakre naturområdet var då blitt så øydelagt og sundsprengt, at eg kjente det var best å halda seg borte. Motvind arbeidet heldt fram på ulike arenaer, men personleg kjende eg både på motløyse og depresjon.

Gudbrandsfjellet er jo ikkje det fjellet eg har vandra mest i, men opp gjennom åra har det blitt nokre turar. Eit nydeleg landskap med mykje kystlynghei og fantastisk utsikt over Hervikfjorden, og malaren Hertervig sitt rike. Favorittområdet mitt her, er nok området rundt den idylliske Gudbrandstjødna. Heile det siste året har eg tenkt at eg laut manna meg opp og ta ein siste tur, EIT SISTE FARVEL. Og det må seiast at idyllen frå tidlegare turar var borte. Uansett kva veg ein snudde seg, når ein stod på toppen ved varden, så var det halvferdige eller ferdige vindturbinar som dominerte bildet. Saman med 7- 8- 9 og oppimot 10 meter breie anleggsvegar. Og sjølv på denne søndagen var det aktivitet. I sørleg retning kan ein sjå Kårstø-anlegget, som til samanlikning verka veldig lite, sett opp mot dette gedigne vindindustriområdet. Det får meg til å tenkja på desse som meiner at vår skepsis til vindturbinar, kan samanliknast med datidens «dommedagsprofetiar» i samband med Kårstø-utbygginga. Der var heilt sikkert gode grunnar til å vera imot den utbygginga også, men der er ein viktig forskjell om du spør meg.

Kårstø-anlegget har gitt mange gode arbeidsplasser og store inntekter til stat og kommune. Medan dette svære området som nå vert nedbygd, gir tilnærma ingen arbeidsplasser, om ein ser bort ifrå anleggsarbeidet. Og om det skulle bli inntekter ut av etableringa, noko dei «grøne sertifikata» er med og sikrar, så har nok australske Macquarie Group rutinar på korleis dei skal få pengane med seg ut av landet og inn i eit skatteparadis. Dessutan trur eg nok at fuglane har lært seg å halda avstand til flammetårna. Meir bekymra er eg nok då for at  ein del av fuglane våre kan bli offer for turbinvengespissar med hastighet på 2-300 km i timen.

Eit farvel vil alltid vera knytt opp mot sterke kjensler. Ofte vil det nok vera sett saman av både godt og sårt. Kanskje kan eit farvel også vera ein nydeleg uforgløymeleg augneblink som bringar med seg håp! Men dette siste farvel som eg etter fattig evne har prøvt og delt litt av, er eit augneblinksbilde som eg skulle ynskja berre var ein vond draum! Likevel er eg så heldig at eg kan reisa heim og vera skåna frå å ha turbinane midt i synet frå heimen. Mi store medkjensle går til alle dykk som får utsikt, fred og nattero øydelagt av slike nye naboar.

Aktuelle spørsmål heilt til slutt er: Har kampen for å redda Hersdalen og Tysværfjella vore mislykka? Og har alt arbeidet som Camp Cleng-gjengen og alle andre Motvind-tilhengarar har lagt ned, vore forgjeves? Mitt svar er eit klart NEI! Tida og energien som alle naturelskande Motvind-folk har brukt, over det ganske land, er kjempeviktig. Ein del fjell har blitt redda, i vår kommune gjeld det Dalbygda Vindkraftanlegg som ikkje vart bygd. Og at det no vert ein pause i landbasert vindkraft utbygging trur eg heilt klart er eit resultat av at Motvind seglar i medvind. Så sjølv om eg kjente tårene pressa på under turen rundt Gudbrandsfjellet, så veit eg at: DET NYTTAR Å KJEMPA MOT DENNE URETTEN

Appell fra La Naturen Leve

Eidsvolls plass 4. september 2021

Motvind Norge hadde i dag en markering mot vindindustri foran Stortinget, og jeg fikk æren av å fremføre en appell på vegne av La Naturen Leve.

Foto: Jan Gunnar Berg

Kjære alle fremmøtte!

Mitt navn er Christina Fjeldavli og jeg er her på vegne av La Naturen Leve, hvor jeg er styremedlem. La Naturen Leve er en riksdekkende organisasjon som har jobbet mot utbygging av landbasert vindindustri i Norge siden 2013.

Med forferdelse har vi sett hvordan vindindustrien har rasert det som tidligere var noen av våre mest intakte naturområder. Hubroens jaktmarker på Frøya, i Bjerkreim og på Sørmarkfjellet. Smølalirypas siste gjemmesteder. Sanglerkas rike på Haramsfjellet, hvor man flyttet grensene for fuglereservatet for å få realisert et vindkraftprosjekt som aldri burde sett dagens lys. Nærmere hundre vindkraftkonsesjoner rakk Norges vassdrags- og energidirektorat å dele ut uten at vi i forkant hadde en åpen, offentlig debatt om vindkraft.   

Norske myndigheters satsning på ustabil vindkraft i vannkraftlandet Norge går hardt utover reindriften, en bærebjelke i samisk kultur. Symboltungt blir det når turbintransporten i Vefsn må passere statuen av Elsa Laula, den samiske rettighetsforkjemperen. Lokalpolitikerne i kommunehuset bak henne har gjort lite eller ingenting for å beskytte de rettighetene som Elsa Laula kjempet for. Bak meg her jeg står, har vi et stortingsflertall som unnlater å protestere, som tier og som stemmer ja til fortsatt vindkraftutbygging i Sápmi.

På Fosen er både Storheia og Haraheia tapt for reindriften. Saken var nylig oppe i høyesterett, i storkammer med elleve dommere. Regjeringsadvokaten stilte opp, som partshjelp for utbyggeren og mot Fosen reinbeitedistrikt. Akkurat nå vurderer Norges vassdrags- og energidirektorat om de skal gi konsesjon til Davvi vindkraftverk. Planen er å plassere 100- 267 digre turbiner midt i verdifulle reinbeiteområder på Finnmarksvidda. Det må ikke skje! Vi som er samlet her i dag må samarbeide for å hindre det.

Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om lovene virkelig ble fulgt, ville man aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag.

Vindkraften er svært arealkrevende. De 277 turbinene som er installert på Fosen ruver i terrenget. I tillegg kommer milevis med internveier, som kan være opptil ti meter brede, oppstillingsplasser på størrelse med en halv fotballbane og trafostasjoner. I 2019 varslet FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ofre natur for å «redde klimaet», slik det heter i Trys reklame for Norsk Vind, kan ikke være svaret når økosystemene truer med å kollapse. Vindkraftutbyggingen kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk, noe daværende statsminister og samfunnsøkonom Jens Stoltenberg advarte om allerede i 2006. Bare på Fosen er 7 milliarder overført til utbyggingen i form av statlige tilskudd til grønne sertifikater. Reineierne på Fosen forstod hvor ødeleggende utbyggingen ville bli. Reineier Arvid Jåma har forsøkt å advare siden 1999. Hvorfor ble han ikke hørt?

I Norge er vi i dag selvforsynte med vannkraft. Oppgradering av allerede eksisterende vannkraftverk vil, i kombinasjon med energieffektivisering, kunne dekke det økende kraftbehovet i kommende tiår, uten naturødeleggende vindkraft. Per i dag har vi kraftoverskudd og kan derfor bidra med fornybar kraft til det europeiske kraftmarkedet. Vi har ikke noe akutt behov for kraft som kan forsvare de dramatiske naturødeleggelsene.

Camilla Wærenskjold var på plass på vegne av kultur-Norge. Foto: Christina Fjeldavli

Påstanden om at den gjennomførte og pågående vindkraftutbyggingen i Norge har en positiv klimaeffekt blir stadig gjentatt av utbyggere. Dette er en udokumentert påstand. Mye tyder på at vindkraftutbyggingen i Norge kan ha negativ klimaeffekt fordi naturødeleggelsene er så massive. Industrialiseringen ødelegger naturens evne til å lagre drivhusgasser som karbon og metan. Man kan pakke det inn i fagre ord. Uanstendig er det likevel, det som foregår. Uanstendig og lovstridig. Det å ta vare på naturen er det beste vi kan gjøre for klimaet, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Og forbruket må ned.  

Myndighetene har foreslått å innføre en avgift som skal tilfalle kommunene ved bygging av landbasert vindkraft. La Naturen Leve ser det som sannsynlig at en slik økonomisk belønning vil gi økt press på naturen. Det er ikke gitt at det til enhver tid sitter representanter i kommunestyrene som har den kunnskapen som skal til for å vurdere fordelene opp mot ulempene. Hvis kommunepolitikere og grunneiere lar seg lokke til å avstå arealer til vindindustrien, vil resultatet bli kortsiktig gevinst og et langsiktig tap, som den enkelte kommunepolitiker ikke kan forventes å ha den fulle oversikten over. Nå må vi være våkne! Vi må aktivt oppsøke grunneiere og politikere og opplyse om vindkraftbransjens fremgangsmetoder. Alle nye prosjekter bør stanses i fase 0, altså i den fasen hvor utbyggere lusker rundt og forsøker å lage avtaler med grunneiere.

La Naturen Leve registrerer at norske myndigheter har unnlatt å innføre EUs 2012-direktiv om energieffektivisering, noe som var et ønske fra Energi Norge. Når norske myndigheter nå, som nevnt, foreslår en avgift som vil gjøre det mer fristende for kommunepolitikere å si ja til å avstå arealer til vindindustrien, får Norwea det som de har ønsket. Både Energi Norge og Norwea har som oppgave å sikre de økonomiske interessene til noen få. Myndighetene bør sikre fellesskapets interesser.

Den norske vindkraftutbyggingen kan ikke forsvares ut fra et miljøperspektiv, og den kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk. En samlet vurdering gjør at vi i La Naturen Leve anser denne satsningen for å være et miljø- og energipolitisk blindspor. La oss nå gå sammen om å stanse alle kommende prosjekter i fase 0!

På vegne av La Naturen Leve

Christina Fjeldavli, styremedlem

Påstander om “massiv spam over tid”, “hets” og personangrep”

Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle besøkte nylig Alcoa Mosjøen og benyttet da anledningen til å reklamere for både EØS-avtalen og Øyfjellet vindkraftverk, via Facebook. Vindkraftutbyggingen i Vesterfjellan (Øyfjellet-saken) er en av de aller mest kontroversielle fordi industrialiseringen ødelegger for reindriften, en bærebjelke i samisk kultur.

Når Lene Westgaard-Halle velger å rosemale vindkraftutbygging i Sápmi, blir det i praksis en form for usynliggjøring av det samiske perspektivet. Westgaard-Halle er stortingsrepresentant og burde være klar over vindindustriens negative innvirkning på natur og samisk kultur. Hun burde være kjent med at sametingspresident Aili Keskitalo betegner dette som “grønn kolonisering”.

Lene Westgaard-Halle har gjentatte ganger fremstilt seg selv som miljøengasjert, via Facebook. I en kommentar til hennes Facebook-innlegg valgte jeg derfor å spørre henne om hun ikke bekymrer seg for hvordan utbyggingen påvirker reindriften. Dette svarte hun ikke på. Responsen hennes var å blokkere meg.

Nå i ettertid ser jeg at Lene Westgaard-Halle har omtalt meg på svært lite flatterende måter inne på Facebook. Blant annet påstår hun at jeg har utsatt henne for “massiv spam over lengre tid”, noe som ikke medfører riktighet. Det stemmer at jeg delte Facebook-innlegget hennes fra Alcoa Mosjøen-besøket tre eller fire steder og at jeg tagget henne i den forbindelse. Utover dette har jeg knapt tagget henne. Jeg tagger ofte Høyre, statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru, men ikke stortingsrepresentant Westgaard-Halle.

Westgaard-Halle påstår i kommentarer inne på Facebook at jeg driver med “hets” og “personangrep” uten å konkretisere hva hun sikter til. Hun skriver det ikke direkte til meg, men til andre personer. Blir ikke dette en form for baksnakking? Er det slik den offentlige debatten skal foregå?

Kjære Lene Westgaard-Halle! Jeg ser at du, i en diskusjonstråd som omhandler vindkraft, forsøker å svekke etosen til en meningsmotstander ved å omtale ham som “kommunist” og “vaksineskeptiker”. Her tar du mannen og ikke ballen. Er ikke dette selve definisjonen på et personangrep? Kan vi ikke heller holde oss til saken?

Mitt opprinnelige spørsmål til deg lød som følger: “Du bekymrer deg ikke over overkjøringen av de samiske interessene?” Dette vil jeg gjerne at du skal svare på. Jeg ser forøvrig at du omtaler Hogne Hongsets bidrag i vindkraftsaken i gåsetegn, slik: “bidrag”. Vil du forklare hva du mener med det?

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli

A moral duty to speak out

Text: Sara van der Moer/ Photo: Per Helge Rygh/ Extinction Rebellion

Sitting down in the middle of the road is the last thing I want to do. However, I feel it is my moral duty to stand up and speak out, in order to wake people up. As long as those in power do not wish to protect nature because they value money higher than Life itself, I will continue to rebel for all life. Out of love and respect for all nature and living beings we share this planet with.

En protest mot naturødeleggelse for kortsiktig profitt

Landskapsmaleriet på bildet viser natur som vil bli ødelagt av planlagt firefelts motorvei mellom Kolltveit og Ågotnes. Det å ødelegge maleriet er en symbolsk protest mot veibyggingsplanene. Kunst-performancen kan i tillegg tolkes som en generell protest mot naturødeleggelse for kortsiktig profitt.

Sara van der Moer planlegger nå å lage en serie bilder for å illustrerer de ulike måtene norsk natur blir ødelagt på.

https://www.opprop.net/ta_vare_pa_veiene_vi_har

Rødt, SV og Venstre utelatt når barn skal informeres om miljøpolitikk

Rødt, SV, MDG og Venstre har den beste miljøpolitikken, ifølge Naturvernforbundet. Når Maria (11 år) “vil ha svar fra norske politikere” i klimasaken, velger Aftenposten Junior likevel å kun la Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, MDG og Fremskrittspartiet komme til orde. Hvorfor er Rødt, Venstre og SV utelatt?

seg_soft

Stop Dumping Harmful Mine Waste

Her kan du signere Natur og Ungdoms opprop mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden:

Mest sannsynlig vil du da få et autosvar fra statsministerens kontor hvor man skylder på stort arbeidspress grunnet sushimiddager på Geilo.

Til:

  •  Christina Fjeldavli

Vi bekrefter at din e-post er mottatt av Statsministerens kontor.

Statsministerens kontor har som følge av det pågående koronautbruddet svært stort arbeidspress.

Som en konsekvens av dette kan svar på henvendelser, behandling av saker og innsynsspørsmål, ta noe lengre tid enn vanlig. Dette vil også bety at de frister som er i lovverket vil kunne bli brutt. Statsministerens kontor beklager dette, men håper på deres forståelse.

Vi vil samtidig understreke viktigheten av åpenhet i den situasjonen vi nå er i, og åpenhet vil være førende for Statsministerens kontors arbeid både nå og fremover i tid.

Vi stadfestar at din e-post er motteken av Statsministerens kontor.

På grunn av det pågåande koronautbrotet har Statsministerens kontor svært stort arbeidspress.

Som ein konsekvens av dette kan det ta noko lenger tid enn vanleg å få svar på spørsmål og å få behandla saker og innsynssaker. Dette vil også bety at fristane i lovverket vil kunna bli brotne. Statsministerens kontor beklagar dette, men håpar på forståing for situasjonen.

Me vil samtidig understreke kor viktig det er med openheit i den situasjonen me er i, og openheit vil også vere førande for Statsministerens kontors arbeid både no og framover i tid.

Mii duođaštat ahte Stáhtaministara kantuvra lea ožžon du e-poastta.

Stáhtaministara kantuvrras lea dál hui ollu bargu Koronaroasu geažil.

Váikkuhus dás lea ahte mii soaitit ádjánit guhkit go dábálaččat vástidit go minguin váldá oktavuođa. Áššiid meannudeapmi ja geahčadanjearaldagaid vástideapmi sáhttá maid ádjánit guhkit go dábálaččat.Dát mearkkaša maid ahte mii soaitit fertet rihkkut áigemeriid mat leat lágas. Stáhtaministara kantuvra šálloša dán, ja sávvá ahte dii ipmirdehpet dán dili.

Mii háliidit seammás deattuhit man dehálaš rabasvuohta lea dan dilis mas mii dál leat. Stáhtaministara kantuvrra barggus lea dál, ja ovddas guvlui, rabasvuohta guovddážis.

We hereby confirm that your e-mail has been r eceived by the Office of the Prime Minister.

Due to the ongoing outbreak of the corona virus, the Office of the Prime Minister is experiencing significantly increased workload.

As a consequence, it may take longer than usual to respond to inquiries, process cases and answer requests under the Freedom of Information Act. This also means that legally determined deadlines may be broken. The Office of the Prime Minister regrets this, but hopes for your understanding.

We will at the same time emphasize the importance of transparency in the current situation. Transparency is, and will continue to be, a guiding principle in the work of the Office of the Prime Minister.

Blokkert av Høyre-politiker

Tungtransport med turbindeler til vindkraftverket passerer en statue av den samiske rettighetsformkjemperen Elsa Laula. Den sørsamiske reindriften blir nå fortrengt av grådige industriherrer, under dekke av et “grønt skifte”. Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle bidrar til å usynliggjøre de samiske interessene. Foto: Tom Kvitnes

Alcoa Mosjøen hadde for en knapp uke siden besøk av Vestfold Høyres Lene Westgaard-Halle, som med begeistring videreformidlet bedriftens EØS-avhengighet. “Vi trenger vindkraft og vi trenger EØS”, var den tydelige beskjeden som Westgaard-Halle påtok seg å videreformidle, via Facebook. Alcoa Mosjøen “får snart 1/ 3 av strømmen sin fra Øyfjellet ved siden av Mosjøen (som det har vært flertall for i kommunestyret flere ganger før bygging, for dere som lurer)”, kunne hun videre berette, etterfulgt av en slags latter-emoji. Det stemmer at flertallet i Vefsn kommunestyre har stemt for utbygging. Den sørsamiske reindriften har man tillatt seg å valse over.

Å bruke en latter-emoji for å beskrive vindkraftutbygging i Sápmi er langt fra passende. Da jeg gikk inn på Lene Westgaard-Halles Facebook-innlegg, valgte jeg likevel å overse emoji-valget. Det var viktigere for meg å påpeke det faktum at Høyres representant kun tok industriherrenes perspektiv i vindkraftstriden.

Målet mitt var å synliggjøre usynliggjøringen av de samiske interessene. “Du bekymrer deg ikke over overkjøringen av de samiske interessene?” spurte jeg derfor. Westgaard-Halle unnlot å svare på dette. Hun responderte imidlertid positivt da Høyre-politikeren Narve E. Endresen skrev: “Vindkraft er nødvendig for å elektrifisere samfunnet slik at vi får kuttet utslippene og begrenset den globale temperaturstigningen. Om dette hersker det ingen tvil”. Jeg etterlyste dokumentasjon og kommenterte at jeg ser det som alvorlig at han feilinformerer en yngre kollega. I tillegg delte jeg Westgaard-Halles Facebook-innlegg videre og oppfordret andre naturvernere til å realitetsorientere henne i Øyfjellet-saken. Mer skulle det ikke til før hun blokkerte meg inne på Facebook. Også flere andre naturvernere ble blokkert, etter å ha argumentert mot vindindustri.

Etter å ha kommet i unåde hos en av Vestfold Høyres mest aktive Facebook-brukere, trodde jeg først at dialogen var over, men der tok jeg feil. Uten å tagge meg, eller informere meg på annet vis, valgte Westgaard-Halle brått å forklare sin sensureringspraksis, i kommentarfeltet etter et Facebook-innlegg publisert av Motvind Norges styreleder, Eivind Salen. Hadde ikke naturverner Ann Jorun Hillersøy informert meg, ville jeg muligens ikke oppdaget det.

I sin forklaring skriver Westgaard-Halle følgende: “Hei Christina, jeg redigerer pagen min ganske stramt. Det er fordi jeg ønsker å ha en page hvor alle føler seg komfortable med å kommentere og diskutere. Det betyr at folk som bare kommer inn en enkelt gang for å hause opp stemningen, kommenterer på instruks for å kjøre kampanjer, hetser andre, personangriper, sverter eller annet som ødelegger debattklimaet, kan gjøre det på andre steder enn min page. Det er viktig for meg at også folk som ikke er aksjonister kommer til. Det er folk som ofte ikke sender mailer eller er like aktive som du er. Innspill til meg direkte kan mer enn gjerne sendes til lene.westgaard-halle@stortinget.no. Mailen min kan gjerne deles i aksjonsgruppene du har oppfordret folk til å bedt legge igjen kommenter på siden. 😊Så forstår jeg at det kan virke strengt, men det er sånn jeg har valgt å håndtere min page. Ha en fin dag videre. Mvh Lene Westgaard-Halle”.

“Her trengs det visst oversettelse”, skriver Ann Jorun Hillersøy. “Redigere = sensurere. Alle føler seg komfortable = ekkokammer. Ødelegge debattklimaet = stille ubehagelige spørsmål dere ikke har svaret på eller ikke vil svare på. Aksjonister = mye brukt uttrykk om vindkraftmotstandere, som er helt vanlige, fortvilede mennesker som ikke lenger vil være vitne til den fullstendige overkjøringen av politikere og myndigheter som handler på instruks fra politikerne og som bruker ytringsfriheten, som ignoreres og sensureres over en lav sko, blant annet av deg og andre “der inne” for å uforstyrret kunne fortsette å schmokke opp vindkraftverk over det ganske land (og etter hvert også hav). Strengt = totalitært, innebærer blokkering av personer som skriver ting som ikke behager vedkommende. Akk, så enkelt. Problemet ute av verden!”

I en egenpresentasjon inne på Høyres nettsider skriver Lene Westgaard-Halle at hun er opptatt av å ta “vare på naturen vår så også ungene våre kan nyte rent hav, frisk luft og et godt klima”. Likevel velger hun å være medlem av et parti som stemmer ja til dumping av gruveavfall i norske fjorder, ja til mer oljeleting og ja til industrialisering av Europas siste villmark. Hun skriver at hun vil “være en stemme for de som kanskje ikke roper høyest, men som trenger en stemme mest”. Likevel velger hun å bidra til usynliggjøring av sørsamiske interesser. Når noen frivillig påtar seg å realitetsorientere henne, velger hun å blokkere dem. Informasjonsarbeid blir stemplet som hets.

Lene Westgaard-Halle, det er forskjell på å hetse og å legge frem fakta. Da du for noen måneder siden innrømmet på Facebook at du hadde vært for ensidig opptatt av klima og at du ikke hadde tenkt nok på naturvernet, roste jeg deg for det. Jeg synes du var modig som kom med denne innrømmelsen. Kan det hende at du var for ensidig opptatt av industriherrenes interesser, og at du glemte de samiske interessene, da du besøkte Alcoa Mosjøen? Det er ingen skam å snu.

Du kan lese mer om Øyfjellet-saken her:

https://vefsnno.no/forskning-viser-at-slik-kolonisering-og-rasering-av-naturen-er-det-motsatte-av-barekraftig/22.04-01:29

https://www.helg.no/vindkraftutbygging-pa-oyfjellet-er-unodvendig-og-lovstridig/o/5-24-543190

Se også VG-TVs omtale av Øyfjellet-saken: https://www.vgtv.no/video/223860/vindkraft-splitter-norge-gjoer-meg-jaevlig-forbanna

Kilder

hoyre.no/personprofiler/lene-camilla-westgaard-halle/?gclid=CjwKCAjw95yJBhAgEiwAmRrutMukM5UuodIq3N-cy9FWvAQ3aADmfkTpaLx8u0qwuwwjFEONP894NBoCgSEQAvD_BwE

Skjermdump fra Lene Westgaard-Halles Facebook-innlegg om Alcoa Mosjøen. Foto: Ann Jorun Hillersøy

https://www.stavanger.kommune.no/politikk/finn-politiker/endresen-narve-e/