Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Dirigenten på Runde. Alle foto: Per Einar Rekdal

Lørdag 6. mars ble det klart at Rødts landsmøte går imot «vindkraft på land, i fjæra og til havs». Rødt begrunner dette med «et sterkt føre var-prinsipp». Partiet ønsker dessuten å «sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU». Som aktive naturvernere støtter vi Rødts vurdering i denne saken. Skulle andre politiske partier lande på samme konklusjon, vil vi hilse det velkommen.

«Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko», påpeker aviskommentator Hilde Øvrebekk i artikkelen «Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet» (Stavanger Aftenblad, 25.06.20). At den pågående vindkraftutbyggingen er et miljøødeleggende pengesluk, er etter hvert godt dokumentert. Nå som fiaskoen rulles opp, skylder stortingspolitikerne på hverandre. Dessverre ser det ikke ut som om styrende myndigheter har lært av sine katastrofale feilgrep. Nå skal det satses stort på havvind, og det uten at solide konsekvensutredninger foreligger.

Foto: Per Einar Rekdal

Havsul 1-prosjektet viser med all mulig tydelighet at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar tilstrekkelig hensyn til våre felles naturverdier og -ressurser. Her planlegges bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, i gyteområdet for flere fiskebestander, blant annet norsk vårgytende sild. Dette er en av verdens største fiskebestander. «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjø- og fastlandsfugl”, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) på sin nettside. NOF mener at nevnte kraftanlegg, hvis det bygges ut, vil «ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde», hvor det er observert over 240 ulike fuglearter (SNL, 2020). «Havsul I spiller hasard med verdens største fiskebestand», hevder Motvind NordVest. «Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter» (Fiskeribladet, 2020).

Planlagte vindkraftanlegg truer også fisket lenger nord i landet. Vest-Finnmark Kystfiskarlag sier klart nei til OEDs forslag om utbygging av vindkraftverk på Sandskallen like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. De aktuelle fiskefeltene er, ifølge styreleder i lokallaget, Tommy Pettersen, svært viktige for kystfiskerne i regionen og for kystflåten fra andre områder i Nord-Norge (Fiskeribladet, 2019). Sandskallen ligger i vandringsruta til skreien, mellom Barentshavet og Lofoten. Ingen kan på forhånd vite hvordan et vindkraftanlegg her vil kunne påvirke verdens største torskefiske, en helt sentral bærebjelke i norsk økonomi.

Foto: Per Einar Rekdal

Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, og Peter Sigray, som er professor i oseanografi ved Stockholms universitet og professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, mener begge at vindkraftverk til havs kan forstyrre økosystemene. «Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen». Under visse forhold kan lyden «oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand». Andersson og Sigray mener også at elektriske kabler langs havbunnen kan forstyrre ål, rokke og hai, og sette artenes orienteringsevne ut av spill (Aftenposten Innsikt, desember 2012).

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». Havvind kan dermed «potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2020).

Foto: Per Einar Rekdal

Motvind Norge advarer mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige sjøområder slik det er foreslått. I Motvind Norges høringssvar om havvind uttrykker organisasjonen stor bekymring: “Kunnskapsgrunnlaget må […] sies å være mangelfullt og feilaktig. NVE mangler vesentlig kompetanse om natur og miljø og konsekvensene av vindkraft, både på hav og på land. På havet har NVE ingen erfaring (Motvind, 2019)». Norges Miljøvernforbund (NMF) advarer om at den lavfrekvente støyen fra havvindturbiner kan forstyrre både sjøpattedyr og fisk. NMF har fulgt med på havvindsaken i flere år, og har sett en tendens til at havvind typisk planlegges i sentrale gytefelter og fiskebanker.

Å vedta utbygging av havvind uten å ha oversikt over konsekvensene er etter vårt syn uansvarlig politikk, og det strider mot Naturmangfoldloven. Vi støtter derfor Rødts vedtak om et sterkt føre var-prinsipp i vindkraftsaken, og oppfordrer andre partier til å innta samme standpunkt. Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Signert

Anne Guri Andresen, naturverner og medlem av Motvind Norge

Lisbeth Marie Austnes, medlem av Norges Miljøvernforbund

Anne Berit Thorstensen Bergo, medlem av Naturvernforbundet Oslo Nord

Roger Blindingsvolden, varastyremedlem i Motvind SørVest

Eirik Borgen, naturverner

Irene Brandvold, naturverner

Lillian Bremnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Marit Brevik, leder av Motvind Dalane og styremedlem i Motvind SørVest

Kari Johanne Bøhle, medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Irene Bævre, medlem av Motvind Norge

Steven Crozier, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Espen R. Dahl, forskningstekniker, medlem av NOF og medlem av Naturvernforbundet

Tor Lasse Evensen, medlem av Motvind Bevar Øyfjellet, Motvind Norge, og Naturvernforbundet

Henrik Espedal, biolog/ geomatiker og medlem av Motvind Norge

Lars Falck-Muus, medlem av Motvind Norge og nestleder i Motvind Oslo og Viken

John Fiskvik, naturverner og styremedlem i Motvind Innlandet

Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund

Siri Fjeseth, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erling Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ragnhild Flem, naturverner

Kari Ruud Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Hildegunn Flengstad, leder for Nei til vindkraft i Tysvær og varastyremedlem i Motvind SørVest

Irene Njå-Gjellestad, medlem i Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Randi Kjærstad Hagerup, naturverner og styremedlem i Plastpiratene

Anne Hilde Hagland, medlem av Norges Miljøvernforbund

Dordi Hammer, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

Håvard Haraldson Hatløy, natur- og kulturarvforvaltar, rådgjevar i Musea på Sunnmøre

Anne Hestflått, medlem av Motvind Norge og styremedlem i Motvind NordVest

Merethe Presthus Holden, naturverner

Anders Honningsvåg, naturverner

Trond Hovda, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Turid Houge, medlem av Motvind Norge og Motvind Vestland

Bente Hordvik, naturverner

Ada Einmo Jørgensen, naturverner, koreograf og scenekunstner

Jon-Arne Jørstad, styremedlem i Naturvernforbundet i Troms, og i Tromsø og Omegn

Knut Langeland, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erik Larsen, medlem av Norges Miljøvernforbund

Erlend Leirdal, medlem av Naturvernforbundet og Motvind Norge

Marianne Sol Levinsen, styremedlem i Motvind SørVest og medlem av Norges Miljøvernforbund

Svein Lundeng, medlem av Motvind Norge og Motvind Bevar Øyfjellet

Dag Máhtenjárga, naturverner

Stein Malkenes, naturverner

Steinar Melby, naturverner og medlem av Norsk Ornitologisk Forening

Jarl Molnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Merete Bendikte Moy, medlem av Naturvernforbundet i Rogaland

John I. Myklebust, styreleder i Motvind NordVest

Arnfinn Nilsen, saksbehandler for Norges Miljøvernforbund

Bjørn Nissen, styremedlem i Motvind SørVest

Bjørnhild Josefsen Nykrem, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Margit Pedersen, medlem av Motvind Norge, Motvind SørVest og La Naturen Leve

Per Einar Rekdal, naturfotograf

Bård Einar Rimereit, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Sea Sick Fish

Jannicke Modell Røhmen, varastyremedlem i Motvind SørVest

Berit Røsvik, naturvenn

Liv Marie Sandve, medlem av Motvind Norge

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat

Roger Skaret, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Trøndelag

Line Skår, medlem av Norges Miljøvernforbund

Gunvor Slaatto, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Stensholt, medlem av Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya

Kristin Straume, varastyremedlem i Motvind SørVest

Freddy Svanberg, medlem av Motvind Norge

Brage Sæther, medlem av Motvind Norge

Liv-Agno Ulsund, medlem av Norges Miljøvernforbund

Arild Vargervik, styremedlem i Motvind SørVest

Tage Vedal, naturverner

Ragnhild Alma Vinkenes, agronom

Claudia Wakim, medlem av Norges Miljøvernforbund

Beate M. Waarøe, nestleder i Motvind SørVest

Jan-Erik Weinbach, medlem av Norges Miljøvernforbund

Ellen Wennberg, naturverner

Per Inge Østmoen, medlem av Motvind Norge og styreleder i Motvind Oslo og Viken

Steinar Ågotnes, naturverner og naturfotograf

Trond Ågotnes, medlem av Motvind Vestland

Jørgen Åkre, naturverner og styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Kilder

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/havvind

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/kystfiskere-sier-nei-til-vindkraft-ved-soroya-kan-tape-200-millioner-i-fangstverdi/2-1-694184

https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/strandet-av-st-y

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2445

https://www.fiskeribladetgt.no/meninger/havsul-i-spiller-hasard-med-verdens-storste-fiskebestand/2-1-891879

https://snl.no/Runde

Et digitalt koronasertifikat krever fastsettelse i lov gitt av Stortinget

Høringsuttalelse av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i rettsvitenskap, Høyskolen i Molde

Den 5. mai 2021 holdt statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie pressekonferanse om arbeidet med koronasertifikat. Samme dag kom også et lovforslag som gir forskriftskompetanse til å etablere Koronasertifikat på høring. Forslaget har ingen detaljer om hvordan et system for Koronasertifikat skal fungere. Koronasertifikat: Et Koronasertifikat er ifølge høringsnotatet tenkt å inneholde tre typer av koronarelevant informasjon: bekreftelse av vaksinestatus, testresultat og gjennomgang av sykdom. Koronasertifikatet har til hensikt å kunne dokumentere de ulike tre typene av informasjon. Det skal gjøre det verifiserbart om en person er «beskyttet» mot Covid-19.

1. Konklusjon og anbefalinger

Dette høringsinnspillets hovedkonklusjon er at Koronasertifikat bør reguleres mye mer detaljert enn i forslaget, i en lov gitt av Stortinget. En særlig og mer detaljert lov vil ramme inn håndteringen av sensitive opplysninger. Når flere aspekter knyttet til Koronasertifikat er lovfestet, som for eksempel hvilke typer informasjon det skal inneholde og hvor i samfunnet det kan kreves fremvist, vil det sikre en offentlig debatt om senere endringer i sertifikatordningen. En mer detaljert «Koronasertifikatlov» vil sikre demokratisk legitimitet og grundighet i prosessen for hver senere endring. Erfaringene fra midten av mars 2020 til i dag er at Stortinget har klart å gjennomføre lovendringer på en rask og smidig måte, selv i en pandemi. Begrunnelsen i høringsnotatet for å ikke regulerer dette i en lov er dermed borte. For å sikre at beslutninger om endringer er forsvarlige, bør reglene vedrørende Koronasertifikatet kun kunne endres med den tregheten som stortingsbehandling innebærer. Stortingsbehandling er også nødvendig for å unngå at slike store omfattende beslutninger tas av få personer med mye makt.

Hvis noe kompetanse skal delegeres bør den delegeres til «Kongen i statsråd», det vil si at beslutninger må tas av minst halve regjeringskollegiet med Kongen til stede. Dette er lite utfordrende for Regjeringen, særlig siden etter mars 2020 så kan Kongen i Statsråd møtes på digitale plattformer). Det er flere grunner til å kreve at beslutninger fattes av ‘Kongen i statsråd’. Regjeringen kan holdes konstitusjonelt ansvarlig av Stortinget. I motsatt fall, hvis kompetansen legges til Departementet, eller til underliggende etat som for eksempel Helsedirektoratet, gir Stortinget fra seg sin politiske kontrollfunksjon. Den andre grunnen er at ved statsrådsbehandling gjøres endringene mer åpne for offentlig debatt og dermed sikrer en demokratisk prosess.

Loven må fastsette hvilke typer av informasjon som legges inn i Koronasertifikatet. Forslaget innebærer at tre typer informasjon skal inn i sertifikatet: bekreftelse av vaksinestatus, testresultat og gjennomgått sykdom. Siden Koronasertifikatet er tenkt å inneholde disse tre typene av informasjon, bør de fastsettes i lov av Stortinget direkte.

Spørsmålet om i hvilke situasjoner Koronasertifikatet skal kunne brukes er mer åpent i forskriftshjemlene siden de er tause på dette punktet. Loven må derfor også fastsette hvilke situasjoner Koronasertifikatet kan kreves fremvist. Loven må etablere en prosedyre for å godkjenne bruksmåter eller anvendelsessituasjoner. Det må lovfestes hvem som skal kunne be om at Koronasertifikatet fremvises.

Siden koronasertifikatordningen er tenkt å gi og frata rettigheter og plikter til individer, må det etableres et system for retting, klage og overprøving. Reglene i forskriftshjemlene, slik som smittevernloven og de midlertidige forskriftene i smittevernloven §§ 4-3 og 4-3a er i dag uoversiktlige. Dette underbygges videre av regjeringsadvokatens påstand i lagmannsrettsbehandlingen av hyttekarantenedommen (den 11. mai, dag 2) om at domstolene ikke skulle kunne prøve forhold rundt en forskrifts gyldighet. Mangel på mulighet for domstolsprøving er problematisk siden forskriftene har direkte innvirkning i våre liv.

2. Koronasertifikatet: Gir det frihet eller innskrenker det friheter?

I innledningen til høringsnotatet lanseres Koronasertifikat som et middel for å få (tilbake) en frihet. Etter mer enn et år med stadige endringer av sentrale forskrifter, ca. 200 ganger pr mai 2021, kan det synes som om at normalsituasjonen i samfunnet er slik vi har hatt det de siste månedene. Nedstenging presenteres som en normalordning. Slik er det jo ikke. Det er situasjonen før Helsedirektoratet fattet beslutningen om å stenge ned landet som er normalordningen rettslig og faktisk. Det er derfor overraskende at Regjeringen presenterer nedstenging som normalsituasjonen. Forøvrig stilte Koronakommisjonen spørsmål om beslutningen tatt av Helsedirektoratet den 12. mars 2020 var i strid med Grunnloven § 28.

Situasjonen mai 2021 er en unntakssituasjon der hvert tiltak krever begrunnelse. Perspektivet på høringsnotatet bygger på et speilbilde eller et negativ av slik situasjonen var før 12. mars 2020, bare ett drøyt år siden.

Bevegelsesfrihet. Næringsfrihet. De fire frihetene under EØS-avtalen. Utøvelse av eiendomsretten. Alle disse frihetene er menneskerettigheter, grunnlovfestede eller lovfestede. Rettslig sett inneholder de skranker for når de kan begrenses. Innskrenkninger i dem må gjøres i lovs form av Stortinget. Deretter må det foretas en nødvendighetsvurdering – er det ingen andre virkemidler som er mindre inngripende? Til slutt må det gjøres en vurdering av om en helhetlig samfunnsmessig vurdering kan rettferdiggjøre begrensningen.

Å skifte perspektiv til å si at disse rettighetene er avskaffet eller suspendert pga. et virus er ikke holdbart etter gjeldende rett i Europa i dag. Det betyr at perspektivet på at et «Koronasertifikat» skal gi tilbake rettigheter blir en forvridd måte å fremstille rettssystemet på.

Regjeringens narrativ gjør at Koronasertifikatet høres forlokkende ut for noen: Enkelt system. Store goder. Små ofre. Det gir «frihet». Men dette stemmer ikke. Koronasertifikatet etablerer inngripende plikter knyttet til denne «friheten». Du må ta en vaksine for å få delta i samfunnet. Dersom systemet er ment å være midlertidig, kan det likevel vise seg vanskelig å få det fjernet. Det er litt som en dørselger. Koronasertifikat selges inn med fyndord som «frihet» og «tilbake til normalen». Men når selgere først har fått foten i dørsprekken er det vanskelig å kaste ham/henne ut. Eller som den annonsen på internett som alltid kommer tilbake. Argumentasjonen for å beholde et slikt system vil bli at ordningen gir trygghet.

Det er også viktig å huske at hvert av tiltakene som stenger ned samfunnet kun er lovlige så lenge det finnes en begrunnelse for dem. Tre krav må være oppfylt: 1) Det må være begrunnet i smittevern; (2) Det må være nødvendig, det vil si at den samme effekten ikke kan oppnås med andre midler; og (3) hvert tiltak må vurderes i en helhet om det er forholdsmessig. Normalordningen er at når en av disse tre vilkårene ikke lengre er til stede, så faller tiltakets lovlighet bort. Høringsnotatet ser ut til å ha glemt at normaltilstanden er frihet.

3. Krav om hjemmel i lov

Det kan virke som om Regjeringen er av den oppfatning at Koronasertifikat ikke krever hjemmel i lov. Dette stemmer ikke med alminnelig norsk statsforfatningsrett.

Grunnloven § 113 lyder: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.» Legalitetsprinsippet er grunnlovfestet. Legalitetsprinsippet handler om at alt Regjeringen gjør må godkjennes på forhånd av Stortinget, dersom det ikke skulle være noe annet rettslig grunnlag for Regjeringen. Så vel rettsendringer som faktisk handling som det offentlige foretar seg må ha et rettslig grunnlag. Det rettslige grunnlaget som kreves er lov gitt av Stortinget.

Dette er også bekreftet av Høyesterett i Rt. 2010 side 612 (27).

«Jeg tar utgangspunkt i at det i norsk rett gjelder et alminnelig krav om hjemmel eller rettsgrunnlag ikke bare for vedtak, men også for faktiske handlinger som kan sies å virke inngripende for enkeltpersoner – herunder i tilknytning til offentlig pleie og helsehjelp. Dette kravet springer ut av det alminnelige legalitetsprinsippet. Det har også forankring i menneskerettslige regler, blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 om beskyttelse av privatlivet, herunder den fysiske integritet.»

Dette er en konsekvens av regelen i Grunnloven § 49 om at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Grunnlovsendringen som gav oss § 113 og denne dommen fra Høyesterett ryddet av veien en lang strid i juridisk teori. Regjeringen kan ikke endre på rettighetene eller pliktene for deg eller meg uten et rettslig grunnlag.

I Høringsnotatet på side 25 skrives det følgende:

«Departementet mener at selve etableringen av en dokumentasjonsløsning (koronasertifikat) ikke er et inngrep som krever lovhjemmel. Det er ikke behov for lovhjemmel for å gi reguleringer som ledd i organiseringen av forvaltningens egen virksomhet. Det er heller ikke et inngrep i Grunnlovens forstand å legge til rette for at innbyggerne kan få et verifiserbart dokument i fysisk eller elektronisk form, som bekrefter vaksine, gjennomgått sykdom eller tatt test. Myndighetene trenger ikke hjemmel i lov for å utstede offentlige bekreftelser eller dokumenter. Det vil også være frivillig å motta og benytte seg av et koronasertifikat. Restriksjoner overfor borgerne av hensyn til smittevern utgjør inngrep overfor den enkelte og krever dermed grunnlag i lov etter legalitetsprinsippet. Fravær av smittevernrestriksjoner utgjør derimot ikke noe inngrep overfor den enkelte. Det rettslige utgangspunktet er dermed at det er smitteverntiltakene som utgjør inngrep, ikke fraværet av slike tiltak.» (høringsnotatet side 25)

Denne måten å tenke om legalitetsprinsippet er utdatert fordi dette synet ser bort fra den nye grunnlovsbestemmelsen og nyere dommer fra Høyesterett. Grunnloven § 113 setter et krav om lovhjemmel for inngrep. Koronasertifikat er tiltenkt å etablere rettigheter som følge av sensitiv informasjon. Hele poenget med Koronasertifikatet er å unngå smittespredning ved å etablere rettigheter til noen og fravær av rettigheter til andre. Fravær av plikt handler også om rettighetene til oss som individer. Da må reglene om Koronasertifikat gis i lov gitt av Stortinget. Å gi noen rett til å beholde sine menneskerettigheter er i kjernen av vår «rettssfære». Skal Regjeringen eller EU regulerer rettigheten og pliktene til individene, må reglene godkjennes av de nasjonale parlamentene i lovs form.

Det er betimelig å spørre Regjeringen om hva som er grunnen til at de ikke vil involvere Stortinget i etableringen av et system med Koronasertifikat.

Det er grunn til å diskutere om Koronasertifikat egentlig er frivillig. Som Regjeringen skriver: «vil også være frivillig å motta og benytte» sertifikatet. Samtykke som rettslig grunnlag for å regulere individenes frihet gjelder bare så langt samtykket er helt fritt. Hvis det er et element av press i samtykkesituasjonen, så kan ikke samtykke utgjøre noe rettslig grunnlag i forholdet mellom individ og staten. Situasjonen med Koronasertifikat er kun teoretisk frivillig. Når en begrenser våre menneskerettigheter og så sier: du får dem tilbake hvis du gjør et eller annet, så er det definisjonen i juridisk tenkning på at samtykket der ikke er fritt. Da er ikke samtykke tilstrekkelig.

Konklusjonen er derfor at Koronasertifikatet og reglene som styrer det krever hjemmel i lov.

Forslaget inneholder to typer av delegasjon: Delegasjon er at en flytter eller gir makt eller kompetanse til noen andre. I dette tilfellet er det Stortinget som flytter kompetanse vekk for stortingssalen. Forslaget fra Regjeringen innebærer at kompetansen flyttes fra Stortinget til EU og til Helse- og omsorgsministeren. Departementet skal gis kompetanse til å gjennomføre en forpliktelse fra EU som Stortinget pr i dag ikke vet hva innebærer.

3.1 Kan rettslig grunnlag for Koronasertifikatet gis i forskrift?

Utgangspunktet er at delegasjonsmuligheten for Stortinget til å overlate til Regjeringen å gi forskrifter er generelt sett vid. Koronasertifikatet vil imidlertid regulere omfattede aspekter i individenes liv. Statsministeren sa selv under pressekonferansen den 5. mai 2021 at det kunne komme på tale at visse typer av arbeidsplasser trolig vil kunne kreve Koronasertifikat for at den ansatte skal kunne komme på jobb.

Omfanget og viktigheten av Koronasertifikatet som rettslig innretning er et sterkt argument for at Stortinget må sette klare og spesifikke rammer for Regjeringen.

Anbefaling: Stortinget bør be Regjeringen komme tilbake med et lovforslag til Koronasertifikat som regulerer alle sentrale aspekter.

3.2 Forskriftshjemmel til å gjennomføre en uferdig forordning – delegasjon til EU

Forslaget § 4A-1 lyder: «Departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EU-covid-19-sertifikat.»

I høringsnotatet står det: «Det må tas høyde for at det kan komme vesentlige endringer i det endelige regelverket.» Forskriftshjemmelen lest i sammenheng med denne formuleringen innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre forordningen uten ny stortingsbehandling. Ved å vedta disse forskriftshjemlene nå overlater Stortinget de konkrete og reelle vurderingene til Regjeringen. Fra Stortingets perspektiv innebærer dette at en binder Norge til en ikke ferdig EU-forordning.

Stortinget har en mulighet til å instruere (anmodningsvedtak) Regjeringen om å få seg forelagt forordningen før den innlemmes i EØS-avtalen. Siden Koronasertifikatet vil bli avgjørende for individene i Norge bør Stortinget kreve å få seg forelagt forordningen før Regjeringens representant i EFTA stemmer over om forordningen skal tas inn i EØS-avtalen.

Anbefaling: Stortinget instruerer Regjeringen om å legge frem forordningen fra EU før den behandles i EFTA.

4. Høring – demokratisk legitimitet

Et av de viktige prinsippene for samfunnsutviklingen i Norge er at omfattende samfunnsendringer skal ut på høring. Høring er mange funksjoner. En er å få kritiske innspill. Det er viktig med en høringsfrist som oppfordrer til en åpen samfunnsdebatt for å skape legitimitet for ordningen.

Én ukes høringsfrist er et grovt brudd på samfunnets normale ordning. Argumentet er ofte at det haster. Men det er ikke tilfellet for Koronasertifikatet. Helsedirektoratet overleverte Rapporten Om Vaksinepass datert 28. januar 2021 til Helse- og omsorgsdepartementet. Hva er begrunnelsen fra Regjeringen for å vente helt til 5. mai med å presentere idéene offentlig?

Denne typen hemmelighold og korte frister har preget mange av denne Regjeringens beslutninger.

Regjeringen Solberg ville i mars 2020 at Stortinget overførte all lovgivende myndighet til dem uten høring. Forslaget til Koronaloven ble lagt frem onsdag 18. mars 2020 og var planlagt vedtatt dagen etter, tordag den 19. mars. Her ble noen aktører invitert til en hurtighøring fra en dag til en annen (over natten). Noen fanget opp dette, vedtagelsen av loven ble utsatt, og debatten som fulgte endret forslaget frem til vedtagelse. Dette er et eksempel på hvor viktig der er for samfunnet at det gis tid til å bearbeide grundige høringssvar.

I saken om portforbud viste høringsrunden at selv Camilla Stoltenberg var av den oppfatning at portforbud ikke ville begrense smitte i noen særlig grad. Her ble forslaget avvist som følge av innspillene i høringsrunden.

Anbefaling: Stortinget ber Regjeringen om å legge frem nytt forslag til en mer utfyllende lov med lengre høringsfrist.

5. Hva skal Regjeringen oppnå med sertifikatet?

I høringsbrevet på side 4 uttales det «Departementets forslag til lovbestemmelser regulerer imidlertid ikke i hvilke tilfeller det kan gjøres lettelser i smitteverntiltak overfor personer som innehar slik dokumentasjon.» Dette betyr at nivået av det som omtales som lettelser ikke vil være fastsatt. En naturlig konklusjon å trekke av dette er at nytten er uviss.

I en rettslig forstand er dette problematisk. Vedtak med hjemmel i smittevernloven må vurderes etter smittevernloven § 1-5. Det er manglende begrunnelser for tiltakene i høringsnotatet. Regjeringen har iverksatt flere tiltak med manglende begrunnelser, en kan derfor forvente at denne typen feil kan skje ved endringer av reglene om Koronasertifikat i fremtiden.

Spørsmålet er om Koronasertifikatet er et smitteverntiltak? Regjeringen må redegjøre for tre vurderinger knyttet til Koronasertifikatet:

1. Hvilke smittevernfaglige begrunnelser har innføringen av Koronasertifikatet?

2. Er det et nødvendig tiltak? Det vil si kan det samme oppnås med andre rettslige virkemidler?

3. Er dette tiltaket best egnet etter en helhetlig samfunnsmessig analyse?

Siden Koronasertifikatet vil gripe inn i grunnlovfestede rettigheter, menneskerettighetene og være et smitteverntiltak, kreves disse tre vurderingene.

6. Lovfesting av informasjon i Koronasertifikatet og hva det skal kunne brukes til

I dagens forslag er det tre typer av informasjon som skal legges inn: Tidligere sykdom, vaksinestatus og dato, og siste testdato. Dette er størrelser som pr definisjon er i bevegelse. De vil derfor måtte endres. Varighet av immunitet kan gå opp eller ned. Informasjon som skal legges inn i Koronasertifikatet er sensitivt. Når innholdet i Koronasertifikatet skal endres, bør spørsmålet opp til ny høring og demokratisk debatt. Derfor må loven avgrense hva slags informasjon sertifikatet skal inneholde.

Av høringsnotatet fremgår det at det ikke er tenkt gjennom hvilke rettssikkerhetsgarantier som den enkelte skal ha hvis informasjonen er feil. Loven trenger regler for retting av den informasjonen som ligger i Koronasertifikatet og klagemuligheter. Slike regler er ikke på plass i dagens system.

Hvis ett av disse typene informasjon er oppfylt så blir innehaveren regnet som «beskyttet». Oppnåelse av denne karakteristikken er ment å skulle gi endrede rettigheter.

Det sentrale spørsmålet er i hvilke situasjoner dette skal gi lettelser eller om det skal kunne gjøres pliktig? I hvilke situasjoner skal det være pliktig å kunne dokumentere at en er «beskyttet»?

De typene av bruk som skisseres er på offentlig arrangementer som konserter, cruise og pakketur.

En prinsipiell problemstilling er om private aktører selv skal kunne sette som vilkår i en avtale om at kun personer med status «beskyttet» skal kunne benytte de tjenester som tilbys. Skal det være fritt frem for et hotell å bare ta imot gjester som kan dokumentere at de er beskyttet? Skal det være lov å stenge ute personer som ikke har status som «beskyttet» fra å ta offentlig kommunikasjon som buss eller fly? Dette er spørsmål som har stor betydning for det enkelte individ og som må reguleres av Stortinget direkte i loven, en forskriftshjemmel er ikke tilstrekkelig.

Statsministeren har sagt at det kan tenkes at det er arbeidsgivere som kan kreve at de som arbeider der kan dokumentere at de er «beskyttet». Stortinget må ta stilling til i hvilke situasjoner det skal være lovlig å kreve fremlagt Koronasertifikatet.

Slik forslaget ligger i Høringsnotatet så er det f.eks. ingen begrensninger om at ikke forsikringsselskaper ikke setter Koronasertifikatet med status «beskyttet» som krav til å ha eller oppnå forsikringsdekning. Hvis det skal være mulig å forhindre slik bruk, må det reguleres i lov. Siden et Koronasertifikatet kan brukes på så godt som alle arenaer og samfunnsområder, bør Stortinget ta stilling til i hvilke situasjoner det skal kunne brukes i lovs form. Potensialet er enormt. Det er nesten ikke mulig å tenke seg til en situasjon hvor Koronasertifikatet ikke skal kunne avkreves. Karakteren av frivillighet vil synke med hvor mange samfunnsområder det skal kunne kreves vist frem.

Hvis Regjeringen mener at Koronasertifikatet er et egnet virkemiddel er det sentrale spørsmålet som de må svare på: Hvorfor skal Koronasertifikatet ikke gjelde overalt?

Kilder

https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus/faglig-grunnlag-til-helse%5B1%5Dog-omsorgsdepartementet-covid-19/Oppdrag%20305%20- %20Om%20vaksinepass.pdf/_/attachment/inline/09778250-cc9d-4d90-99c6- 00c0a22b4429:e207f0c7243f9dd801d342d00da624faf82ad37e/Oppdrag%20305%20- %20Om%20vaksinepass.pdf

Oppdrag 355 – Om etablering av vaksinepass.pdf (helsedirektoratet.no)

Forlatt, tilgrodd og umulig å selge

Tekst og foto: Irene Njå-Gjellestad

Naturen tar tilbake et hus på Lista, som eierne til sist forlot fordi de ikke orket mer vindkraftstøy. Den verste ulyden kommer fra en turbin som er plassert 1200 m borte og ikke, som man kanskje skulle tro, den som står 6-700 m unna.

Foran og rundt huset ligger restene av det som må ha vært den vidunderligste hage man kan tenke seg, utviklet med kjærlighet gjennom en årrekke. Alt er, som bildene viser, forlatt, tilgrodd og umulig å selge.

De av naboene som har blitt værende ønsker ikke hverandre en god dag lengre. De ønsker hverandre en vindstille dag.

Slipp vindkraftforelskelsen!

Bildetekst: Drømmen om at vindindustrien skal redde verden er nok mer rosenrød enn realiteten. Fotoet viser et av flere vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Foto: Kaare Finbak

«Jeg vil lenke meg fast mot vindkraft på Vindfjell», proklamerer Olav Sanness Vika, gruppeleder for Tønsberg SV i Tønsbergs Blad 27. april. Sosialistisk Venstreparti (SV) går nå imot den massive vindkraftutbyggingen som partiet selv tvang gjennom. Majoriteten i SV klarer imidlertid ikke å slippe vindkraftdrømmen helt. Partiet vil nå at man skal vurdere fra «sak til sak småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig og der det er lokalt ønske om det». Hva SV mener med «småskala», har vi så langt ikke fått noe svar på.

Olav Sanness Vika har fått kraftig motbør både i kommentarfeltet i Tønsbergs Blad og på Facebook, etter at han 18. april lanserte sitt forslag om å bygge ut «småskala» vindkraft, på Slagentangen og på Rygg i Tønsberg kommune. «Vindturbiner vekker sterke følelser», konkluderer han nå. I Tønsberg SV er det nok minst én som har forelsket seg i den luftige drømmen om at vindkraften skal redde klimaet og være en del av en «ny grønn deal», for å bruke partiets nye favorittuttrykk. Slik Sanness Vika ser det, er det «smart» med «et par, tre lave vindturbiner». Hva han mener med «lave vindturbiner» og hvorfor han mener dette skal skal være så «smart», har han så langt ikke konkretisert. Han bare vet det, med den blinde vissheten forelskelse kan gi.

Da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 1. april 2019 la fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land, ble 13 områder, på til sammen 29 000 kvadratkilometer, utpekt. Verken Slagentangen eller Rygg ble vurdert som egnet for vindkraft. Hva er det Tønsberg SV vet om vindkraft som NVE ikke vet?

Som kjent gir vindturbiner ustabil kraft som ikke kan fungere uten balansekraft fra andre energikilder, som vannkraft, atomkraft eller kull. Skal vindkraften ha betydning for energiforsyningen, må store arealer ofres, både i bredden og i høyden. Kraften må ledes fra der hvor det til enhver tid blåser. Når det settes opp vindturbiner på 150 meter på
Haramsfjellet, er det energiteknisk meningsløst, og skaden er stor for
fuglefredingsområder og naturreservater.

Ifølge SVs landsmøte skal vindkraft kun bygges ut «der det er lokalt ønske om det». Skal Tønsbergs innbyggere, etter å ha sett det som skjer på steder som Haramsøya, akseptere vindturbiner nær bebyggelse, og nær et naturreservat, må nok turbinene være så små at det hele blir meningsløst. Er det et symboltiltak Tønsberg SV ser for seg, for å tilfredsstille personer som ennå ikke har forstått hva vindkraft er for noe?

Bildetekst: Da Norsk institutt for naturforskning, et par år tilbake, skulle undersøke hvordan vindkraft påvirker fuglelivet, ble det funnet circa hundre havørn drept av turbiner i Smøla vindkraftanlegg. I tillegg viste det seg at arter som kongeørn, dvergfalk, vandrefalk, tårnfalk og enkeltbekkasin hadde omkommet i møte med anlegget. Rundt 200 liryper hadde også måttet bøte med livet. Disse hadde flydd rett inn i mastene. Forskning viser også at om lag 1200 tonn med insekter dør årlig i tyske vindkraftanlegg. Ørnen på bildet levde da den ble funnet, men ble raskt avlivet av en viltforvalter. Foto: Ulla Falkdalen

Industriområdet på Slagentangen ligger omkranset av skog og grenser til Bliksekilen naturreservat, et yndet turområde for innbyggere i både Tønsberg, Åsgårdstrand og Horten. Oslofjorden er smal akkurat her. Bygges det ut vindindustri, vil kollisjonsfaren være stor for både trekkfugler og lokale fuglearter. Sanness Vika skriver i kommentarfeltet på Facebook at han tror fuglene vil tilpasse seg. Erfaringer fra andre steder i landet viser det motsatte. Et høyt antall fugler kvestes av turbiner. Noen ganger blir de liggende på bakken ganske lenge før de blir tatt av predatorer, eller dør av skadene.

Erfaringer fra Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge og Trøndelag viser også at vindkraftutbygging påfører naboer store ulemper. I et tidligere innlegg nevnte vi støy, infralyd, høyintense blinkende lys og spredning av miljøgifter. EUs kjemikalieregister ECHA/REACH jobber nå med nye retningslinjer for et enda strengere regelverk knyttet til Bisfenol A, en hormonforstyrrende miljøgift som inngår i dagens vindturbinvinger, og som spres i terrenget når vingene slites.

Også skyggekast og iskast medfører helserisiko for naboer til vindkraftverk. Vinterstid risikerer man at isklumper på flere kilo slynges ut i terrenget, og også ut i veibanen. I industriområder kan HMS-reglene være strenge. Det er derfor slett ikke sikkert at det er mulig å kombinere vindindustri med annen industri, innenfor de samme arealene.

Vindkraftutbygging genererer forøvrig få arbeidsplasser. I driftsfasen handler de fleste arbeidsoperasjoner om vedlikehold og reparasjoner. Dette knyttes ofte opp til service- og vedlikeholdsavtaler med turbinprodusenten, og personalet kommer gjerne fra utlandet, eller fra sentralt i Norge.

Det å produsere og frakte vindturbiner er svært ressurskrevende. En enkelt turbin kan bestå av flere hundre tonn metaller. «Blant metallene som inngår i vindturbiner er jern, aluminium, kobber, nikkel, bly og de sjeldne jordartene neodymium og dysprosium», opplyser Håvard Gautneb, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Metallene utvinnes gjennom gruvedrift og produseres gjerne med kullkraft og andre fossile energikilder. Dette fører til store utslipp som kommer lenge før vindkraftverket får produsert sin første kilowatt. Vindturbiner har kort levetid, og det eksisterer fortsatt ingen plan for hvordan man skal bli kvitt avfallet. Det finnes flere eksempler på at turbinvinger har blitt gravd ned i terrenget, eller sendt til fattige land, etter endt bruk. Hvordan kan noen tro på dette som et bærekraftig og sosialt rettferdig klimatiltak?

Om lag halvparten av energibehovet i industribygg og private husholdninger går til oppvarming. Tønsberg har med sin nærhet til fjorden en unik mulighet til å utnytte fjordvarme og jordvarme til sitt energibehov. Flere eldre og lite effektive vannkraftverk rundt omkring i landet som kunne blitt oppgradert til å gi bedre effekt, har stanget i vanskelige skatteregler, og har heller ikke mottatt tilstrekkelig støtte. ENØK og strømsparing er det få som snakker om, og ENOVA gir ikke lenger støtte til varmepumper. Kanskje dette er noe Tønsberg SV kunne engasjere seg i? Et velment råd: Slipp vindkraftforelskelsen, og fokusér heller på klima- og naturverntiltak som kan forsvares både med hjernen og hjertet!

Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund

Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Per Inge Østmoen, styreleder i Motvind Oslo og Viken

Kilder

https://hydrocen.wpcomstaging.com/2018/04/16/oppgradering-gir-mye-mer-kraft-enn-antatt/

https://www.fosenvind.no/

https://www.nve.no/nasjonal-ramme-for-vindkraft/

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/bisfenoler-bisfenol-a/

https://www.nrk.no/mr/vindkraft-pa-haramsoya-1.14700225

Rapport fra Haramsøya

Tekst og foto: Jan Gunnar Berg

Framme på Haramsøya. Blir fysisk uvel av å se kaia, kranbilene, overvåkningskameraene og bommen. Men kanskje aller mest uvel av skiltene som taler sitt tydelige språk: «Dette fjellet er tatt over av Haram Kraft».

Siste ord er ikke sagt i den saken. I slutten av måneden faller dommen i hovedrettssaken. Vi gir oss uansett aldri. Haramsøya er verdt å kjempe for selv om ødeleggelsene er massive!

Stortinget må sette NVE på plass i Øyfjellet-saken

Mosjøen 21. mars 2021. Foto: privat

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», skal Jesus ha sagt til sin far, Gud i himmelen, da han hang på korset langfredag for mer enn 2000 år siden (Lukas 23:34, N78BM). «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!» skriver Arnulf Øverland i det kjente diktet «Du må ikke sove» (1937), hvor han advarer mot mørke politiske krefter. Den som ønsker tilgivelse, bør altså ikke vite for mye. Men norske stortingspolitikere vet. Alle på Stortinget kjenner til det famøse Øyfjellet-prosjektet. Stortingsrepresentantene er fullt klar over at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har gitt konsesjon til vindkraftutbygging midt i beiteområdet til 2000 rein, i den samiske rettighetsforkjemperens Elsa Laulas rike. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke kjemper fortsatt imot. Det er ikke gitt at den sørsamiske kulturen kan overleve den «grønne» koloniseringen som vindkraftutbyggingen representerer. Også dette er stortingsrepresentantene grundig informert om. Skulle de folkevalgte svikte nå, kan de altså ikke vente seg noen tilgivelse.

Statuen av Elsa Laula er vendt mot fjellene som nå blir industrialisert. Transport av transformatorer til vindkraftanlegget passerer rett forbi, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes
Transformatorer til vindkraftverket fraktes forbi statuen av Elsa Laula utenfor kommunehuset i Vefsn, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes

19. juni 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir likevel, i et vedtak datert 16. februar 2021, forlenget frist til 30. september 2022 i Øyfjellet-saken. Da Øyfjellet Wind søkte om forlenget frist for oppstart, 13. juli 2020, var det i hovedsak veibygging som var gjennomført. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begrunner sitt vedtak med at utbyggingen har kommet langt. Imidlertid er mesteparten av utbyggingen utført etter 13. juli 2020. Partiet Rødt fremmer nå forslag om at Stortinget skal be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket.

Jillen-Njaarke gikk 8. juli 2020 rettens vei for å beskytte sine beiteområder, men tapte saken. I Oslo byfogdembetes dom, datert 8. oktober 2020, blir reinbeitedistriktet dømt til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS. Borgarting lagmannsrett avviste 25. februar 2021 Jillen-Njaarkes anke. Øyfjellet-saken viser at politiske myndigheter, og norsk forvaltning, tillater seg å hoppe bukk over samiske rettigheter, uten at det får konsekvenser i det norske rettsapparatet. Det norske maktapparatet setter den internasjonale storkapitalens interesser foran urfolks rettigheter. Fordi den grove uretten har blitt underkommunisert i norske medier, har det vært mulig for den norske gjennomsnittsstortingspolitikeren å ignorere problematikken. Dette går ikke lenger.

«Ignorance is bliss». Uvitenhet kan være en velsignelse. «Uvitenhet er styrke», heter det sågar i George Orwellsk dystopiske roman 1984. Men etter Alta-saken (1968-1982) kan ingen samfunnsengasjerte voksne nordmenn være uvitende om den norske statens angrep på samisk kultur. Da Sametinget kom sammen for tredje gang 7. oktober 1997, beklaget kong Harald «den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Kongen konstaterte at landet vårt er «grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer». Den norske staten har derfor «et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn». Dette er «en hevdvunnen rett» […], «basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden», presiserte Kongen. Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

Dessverre blir verken Grunnlovens § 108, Naturmangfoldloven § 1 eller kong Haralds kloke ord tillagt vekt i det norske rettssystemet. Det vi nå står igjen med er Stortingets vedtak om å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon», datert 19. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tillatt seg å ignorere nevnte vedtak i Øyfjellet-saken. Nå må Stortinget be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket, slik Rødt foreslår. NVE må settes på plass. Etterpå kan norske stortingspolitikere kose seg med brettspill og påskeegg på egne hytter, eller i leide lokaler på Geilo.

Turbindeler fraktes i land på kaia i Mosjøen, 21. mars 2021. Foto: privat

Donasjon fra Monika Lavoll til Haramsøya

Kunstner Monika Lavoll har donert et vakkert linotrykk til kunstauksjonen til Nei til vindkraft på Haramsøya. 

Motivet har målene 10 cm x 15 cm. Arkstørrelsen ligger nært opp mot A4.

Lavoll skriver følgende om trykket: Kunst som virksomhet har vært med oss (sapiens) i uminnelige tider. Naturmotiver resonnerer sterkt i oss, og jeg håper dette trykket kan bidra til deres aktivitet for artsmangfold og mot videre rasering. Vennlig hilsen Monika Lavoll

Hvis du ønsker å finne ut mer om kunstneren Monika Lavoll, kan du besøke hennes nettside og/ eller følge henne på Instagram: www.monikalavoll.no @monikalavoll