Industrialisering av Buheii

Buheii september 2030.

Buheii i Agder har inntil nylig vært et godt levested for hubro, tårnfalk, hønsehauk, rødstilk, heilo og kongeørn. Nå ødelegges både reirplasser og jaktområder av helt unødvendig vindkraftutbygging. Som man kan se av det ferske filmopptaket og bildene (tatt 6. september), legges fuglenes livsgrunnlag bokstavelig talt i grus. Tross protester fra flere hold, velger man også å ignorere hensynet til Europas sydligste villreinstamme.

Stare down

GIGANTKAMP PÅ HARAMSFJELLET: “Årets største boksekamp!”
Det er nå klart at den lenge bebudede boksekampen mellom Máhtenjárga og Gollum vil gå av stabelen på Haramsfjellet ved neste fullmåne. “Dette oppgjøret er stort, og blir nok årets største boksekamp!” melder Ring Magazine på Twitter i dag.

“Máhtenjárga mot Gollum blir gigantisk”, skriver også Norges vassdrags- og bokseridirektorat på sine nettsider. Kamptidspunktet, september ved fullmåne, har vært klart en stund, men nå er det altså spikret at de to stjernene skal møtes i fuglereservatet på Haramsfjellet. Det sto lenge mellom T-Mobile Arena og Madison Square Garden i New York.

Dag Máhtenjárga ble bortdømt så det holdt ifjor, da han forsøkte å hindre rasering av viktige reinbeiteområder på Kvitfjell. “I år handler det for meg om å skåne sanglerkene på Haramsfjellet” uttaler den kvenske bokseren til NTB. “Jeg håper Gollum kan by litt mer på seg selv denne gangen, for han var overraskende passiv og defensiv sist. Han må slutte å gjemme seg bak det han kaller lovlig fattede vedtak og demokratiske prosesser”, sier Máhtenjárga, som ikke har full tillit til dommerne i Norges vassdrags- og bokseridirektorat.

“Det føles riktig å ta omkampen på et åsted hvor jeg allerede er i gang med nye lovbrudd”, sier Gollum til Ring Magazine, og sikter mest sannsynlig til de grove bruddene på Naturmangfoldsloven som har gjort ham viden kjent. “Jeg vant kampen på Kvitfjell, og forlot ringen som klimaverdensmester med alle beltene. Jeg kommer til å vinne kampen på Haramsfjellet også. Dette blir en rekordkamp og en gylden mulighet til å slå knock out på siste rest av hubro og lerkefugl!”

Máhtenjárga, som av Ring Magazine nylig ble rangert som verdens beste bokser, uavhengig av vektklasse, gidder ikke å kommentere Gollums planer om destruksjon av lerkefugl.

Digital redigering: Magdalena Fjeldavli

Hvem bestemmer over framtida, Statkraft?

«Framtiden bestemmer», heter det i en pågående reklameoffensiv fra Statkraft, utforma av Kitchen reklamebyrå, i samarbeid med Einar Film & Fortellinger AS og regissør Eivind Holmboe. Kampanjen «Framtiden bestemmer» består av en reklamefilm og en egen nettside (framtidenbestemmer.no), samt en lang rekke plakater som vises på store skilt over hele Oslo. Reklamefilmen varer i nøyaktig ett minutt og er tidvis klippet så raskt at det får en suggererende effekt. I flere av scenene møter vi unge mennesker som står alene og ser konfronterende rett i kamera, i åpne landskap. Bildene akkompagneres av klare barnestemmer som synger taktfast i kor. Den aktuelle låta som synges har fått tittelen «Hysj» og skal være komponert av frmtdn (Framtiden?), ifølge Statkrafts egne nettsider. Den pengesterke avsenderen har sørget for omfattende visning av filmen inne på YouTube, på tv og på digitale skjermer i det offentlige rom. Statkrafts påstand er at framtida, i filmen representert gjennom et knippe unge mennesker, støtter Statkrafts kraftutbygging. De unge er også de egentlige eierne av Statkraft. Disse er angivelig de som «bestemmer».

Hensikten med reklameframstøtet er å forsvare, og promotere, det man velger å kalle «fornybar» kraft. Mer spesifikt dreier det seg om solcellepaneler og vindturbiner, selv om de konkrete installasjonene kun vises i korte klipp helt mot slutten av reklamefilmen.

I åpningssekvensen står det ei tenåringsjente på et fjell eller en bakketopp og skuer utover en kystby. Hun snur seg og ser inn i kameraet med et visst alvor i blikket, et alvor som forsterkes av bildets dominerende blåtoner. Håret hennes flagrer i vinden.

Det klippes til et urørt kystlandskap. I forgrunnen ser vi knauser dekket av viltvoksende gress. I bakgrunnen ligger fjelltoppene på rekke og rad, alle helt urørte og noen av dem dekket av snø og is. «Hvem skal bestemme over framtiden?» står det, med store hvite bokstaver midt på skjermen.

Det klippes til ei ung jente med grønn jakke, som står alene under et tre. Treet strekker seg høyt opp og utover. Antagelig er det flere hundre år gammelt. Et snødekt fjell står bratt opp fra bakken i bakgrunnen. Der har det ligget siden landet ble skapt, det er eldre enn istida. Skodda ligger tungt over landet og skaper ei trolsk stemning. Den raske klippinga til tross, er det en ro over bildet. Man får inntrykk at at gamle fjell og trær får bli stående. Dessverre er det det motsatte som skjer når Statkraft bygger vindkraftanlegg i inngrepsfrie naturområder, slik de nylig gjorde på Fosen.

Nå klippes det til en gutt som står breibeint på et glinsende vannspeil, midt i alvedansen. Ingen turbiner er i sikte, og heller ingen solcellepaneler. Man reklamerer for én ting, men selger det inn som det motsatte. «Framtiden bestemmer» er svært godt egnet til å villede publikum.

I det påfølgende klippet møter vi ei jente som står i myra, rett ved et vann. Sola viser seg over tretoppene, øverst til venstre i bildet, men skodda ligger fortsatt som et teppe over myra, ei myr som ennå ikke har blitt endevendt gjennom vindkraftutbygging.

I det sjette klippet blir vi konfrontert av ei jente med knallgul genser og rød lue. Jenta står med armene i kors, i gresset på en høyde, omgitt av fjell på alle kanter. Fjellene går rett ned i en dyp fjord. Ingen menneskelig aktivitet er å spore i den mektige naturen.

I det syvende klippet stiger regnbuen opp fra havet. En ung mann står med armene i kors over brystet, kledd i en lyseblå ullgenser, omgitt av hester i et åpent landskap.

Det åttende klippet kan være filma i en park. Ei jente står breibeint med grønn jakke og et stort gult skjerf. Motlyset framhever trestammene i bakgrunnen. Dagen gryr, og menneskebarnet står like støtt som trestammene, i trygg forvissning om at framtida er ivaretatt.

I det niende klippet står det et melaninrikt barn med mørke krøller på et hustak, i et slags drabantmiljø. Bygningsmassen i bakgrunnen har et slitent og fattigslig preg. Å plassere akkurat det melaninrike barnet i drabantbyen kan oppfattes som fordomsfullt og klisjépreget. At ikke alle barna i filmen til enhver tid befinner seg ute i den ville naturen, gir imidlertid realisme til en reklamefilm som ellers lener seg tungt på nasjonalromantisk hyllest av det urørte og evige. Statkraft kunne nok med fordel tona ned romantiseringa av naturen ytterligere, for denne typen hyllest kan lett bli avslørt som hykleri.

Det tiende klippet viser ei ung jente i hvit genser og brun dressjakke. Her får vi et møte mellom det ville og det mer urbane. Jenta står på ei steinete strand. Det skummer i hvitt når bølgene bryter mot land. Jenta befinner seg aldersmessig i brytninga mellom ungdom og voksen. Solstråler bryter gjennom et lavt skydekke. Lyset som skapes gir assosiasjoner til religiøse bilder av den typen som tidligere kunne være i bruk i Statskirkens søndagsskoler. I «Framtiden bestemmer» handler det om å vekke følelser (patos), av nærmest religiøs art.

Reklamefilmens aller yngste kommer nå til syne i bildet, først i helfigur stående i gresset ved et vann, og så tettere på, fra brystet og opp. Den gule regnjakka kan gi assosiasjoner til et kjent portrett av den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg. Barnet ser ut som om det når som helst kan bryte ut i gråt. Lyse fjoner blåser rett opp fra det lille hodet. Det er noe opprørende med at barnet står der så alene, tilsynelatende overlatt til seg selv. «Hadde framtiden bestemt», står det med store hvite bokstaver over skjermen.

Statkraft presenterer nå en lang rekke kontrasterende bilder, i et forrykende tempo. Hensikten er å redegjøre for hva vi ville hatt mer av, og mindre av, hvis framtida fikk bestemme. Kullkraftanlegg og fabrikkpiper kryssklippes opp mot bilder av urørt natur. «Mindre av dette», står det med hvite bokstaver over fabrikkrøyken. «Mer av dette», står det når bildet viser frådende vannmasser, grønn skog og storslåtte landskaper. Barna, som vi tidligere har sett i helfigur, på avstand, kommer nå tettere på. Det kan virke som om samtlige har fått beskjed av regissøren om å nikke selvsikkert og holde armene i kors. “Statkraft er Europas største på fornybar energi […] Framtiden bestemmer”, oppsummeres det.

Helt mot slutten introduseres en karakter som er ny i filmen, men som likevel har noe kjent ved seg. Vi blir presentert for det stereotypiske veslevoksne barnet med de runde brillene, kjent fra diverse amerikanske serier og filmer. I dét den lille professorspiren hever det ene øyebrynet, er det lagt til et distré lite “hmm” på lydsporet. Det viser seg nemlig at Statkraft er “eid av deg”, noe som naturligvis må vekke både forundring og glede hos barna, som nå bokstavelig talt trommer av begeistring i unison jubel. En gjeng eldre mennesker plassert i et styrerom med nitrist belysning, klippes inn som en kontrast til de unge. Disse voksne skal altså ikke få lov til å bestemme, signaliserer Statkraft, som om Statkrafts eget styre bestod av barn og tenåringer.

Ikke før mot slutten får vi, i korte glimt, se et landskap dekket av solceller, samt noen vindturbiner i det fjerne. «Fornybar kraft er ikke en del av løsningen. Det er selve løsningen», konkluderes det. Til tross for at framtida, ifølge Statkraft selv, vil ha mer inngrepsfri natur, skal man likevel bygge ned naturen med den mest arealkrevende industrien som finnes, nemlig vindindustrien. Istedet for å vise solceller lagt på eksisterende bygninger, velger Statkraft å vise et landskap fylt av kun solcellepaneler. At fossil kraft brukes i produksjonen av turbiner og solceller, at det må utvinnes sjeldne mineraler i naturødeleggende gruver og at det ikke finnes utfyllende planer for resirkulering av materialer, blir fullstendig underslått. Ei heller blir energisparing løfta fram som ei mulig løsning. Hva som skal løses blir forøvrig ikke kommunisert direkte, men man kan anta at det siktes til den menneskeskapte drivhuseffekten, også kjent som klimakrisa.

I Norge er det først og fremst den stabile vannkrafta som er vår kilde til fornybar energi. Statkraft er Europas største leverandør av vannkraft. Ifølge forskningsinstituttet HydroCen ved NTNU kan vi, gjennom å oppgradere eksisterende vannkraftverk, hente ut et mye større kraftoverskudd enn det vi allerede har, med minimale naturinngrep (Dagens Næringsliv, 10.05.19). Av en eller annen grunn velger Statkraft likevel å industrialisere områder som inntil nylig har vært tilnærma inngrepsfrie. Det kan være nærliggende å knytte dette opp mot myndighetenes feilslåtte energipolitikk, med «grønn» subsidiering av vindindustri, noe Jens Stoltenberg forsøkte å forhindre da han var statsminister (Nationen, 2016). Dessverre vedtok stortingsflertallet, mot Stoltenbergs vilje, et skatteregime som gjør ny vindkraftutbygging mer lønnsom for utbygger enn oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.

Vindkraftlobbyister ynder å stemple naturvernere som «klimafornektere». Imidlertid viser ny forskning at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred («Karbonlagring i norske økosystemer», NINA, 2020). Våre styrende myndigheter bør dessuten ta innover seg at tap av naturareal er et akutt problem i seg selv. Både av FNs naturpanel (2019-rapporten) og av Sabima (2020) blir arealendringer oppgitt som den største trusselen mot naturmangfoldet. En rapport utarbeidet av Bård Solem og Arne Røyset, for Motvind Norge, viser at både Norges vassdrags- og energidirektorat og utbyggere har underslått hvor arealkrevende vindkraftutbygginga i realiteten er. Solem og Røyset skriver: «NVE og vindkraftbransjen hevder stadig vekk at kun 2-3 promille av Norges landareal blir berørt av vindkraftutbygging. Dette utgjør 650-950 km2. Samtidig oppgir de at kun 15 km2 er direkte inngrep. Dette er feil. Undertegnede har på vegne av Motvind Norge utarbeidet en arealrapport som viser at terrenginngrepene er 5 ganger større og arealet som blir ubeboelig pga. støy er 3-6 ganger større enn de arealene som refereres» (Harvest Magazine, 2019)

Statkraft kan nok langt på vei lykkes med å fremstille seg selv som en idealistisk aktør i sin egen propagandafilm. Imidlertid ser det en del grimmere ut i den virkelige verden. Noen raske søk på nettet viser at Statkraft neppe kunne brydd seg mindre om framtida til samiske reindriftsaktører. Vindkraftutbygningsselskapet Fosen Vind, hvor Statkraft har den største eierandelen med 52, 1%, ble tidligere i år dømt, av Frostating lagmannsrett, til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt samiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift.

26 år gamle Maja Kristine Jåma har gjennom hele sin oppvekst forberedt seg på å ta over reindriften. Nå kjenner hun på usikkerhet. Dommen fra lagmannsretten varsler nemlig om drastiske endringer i dagens reindrift», ifølge NRK Sápmi (12.06.2020). Fordi reinen ikke lenger kan beite i terrenget, må den fôres. Naturødeleggelsene er irreversible.

Statkraft har rett og slett ødelagt framtida for tradisjonell samisk reindrift på Fosen. «Framtiden bestemmer», men dette er ikke framtida til den samiske reindrifta. Her er det nok heller pengesterke aktører som vil beskytte den økonomiske framtida si, på kort sikt. På lang sikt vil vi alle tape når økosystemene ødelegges.

Statkraft forsøker gjennom sin reklameoffensiv å gi inntrykk av at selskapet prioriterer naturvern og naturverdier, noe som beviselig er langt fra sannheten. Gjennom å skyve barn og unge foran seg gjør selskapet et kynisk forsøk på å grønnvaske industrialisering av Europas siste villmark. Den voldsomme patosbruken og den breie visningsflata gjør kampanjen til kraftfull propaganda i det offentlige rom, godt egna til å villede publikum og skape frykt for framtida.

Kilder

https://www.nrk.no/sapmi/reineiere-jubler-ikke-av-90-millioner-kr-i-erstatning-1.15047992

https://www.nrk.no/trondelag/reineierne-anker-vindkraftutbygging-til-hoyesterett-1.15135798

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4961/Naturkur-er-n-248-dvendig-for-229-n-229-klimam-229-lene

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

https://www.nationen.no/article/stoltenberg-savner-kritisk-blikk-pa-gronne-sertifikater/

https://www.harvestmagazine.no/pan/hvor-store-areal-beslaglegger-vindkraftanleggene

https://www.statkraft.no/framtidenbestemmer/

Her kan du finne mer informasjon om temaet

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/reindrift-vind-og-baerekraft/

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/vQ4ypj/landet-som-glemte-sin-energihistorie

https://www.firda.no/synspunkt/brasil-brenn-regnskog-noreg-byggjer-vindturbinar/o/5-15-1041388?fbclid=IwAR3h7Vk7qHFhBxoQ9ZG5z9P3Im4qknsJFI2J9Pp9KN9yRizpfKhoT7AuMGw

https://www.tu.no/artikler/norske-stromkunder-har-betalt-6-2-milliarder-for-vindparker-det-meste-har-gatt-til-sverige/432651

https://www.adressa.no/pluss/2019/12/16/Her-ligger-det-tr%C3%B8nderske-vindkrafteventyret-begravd-20504282.ece

https://www.dn.no/innlegg/statkraft/reklame/markedsforing/innlegg-ungvasking-fra-statkraft/2-1-869462

Statkraft opplyser om at kampanjen er utformet av Kitchen reklamebyrå:https://www.kitchen.no/

La energía eólica no soluciona ningún problema, simplemente crea otros nuevos.

Her kan du laste ned Motvind-brosjyren på spansk, som PDF:

MOTVIND Norge representa a un amplio movimiento contra la industria eólica cuando presentamos nuestras exigencias a Gobierno y Parlamento.

La población y sus representantes políticos creíamos que la energía eólica podía salvar el mundo del cambio climático. En cambio, fuimos engañados por astutos empresarios y sociedades, que hacen dinero rápido a base de arrasar la naturaleza y exportar los recursos comunes fuera del país. La energía eólica no soluciona ningún problema, simplemente crea otros nuevos. No salvamos el clima destruyendo la naturaleza.

¡MOTVIND Norge es el movimiento popular que detiene la industria eólica y devuelve la naturaleza al pueblo! Nuestra labor es la de informar, influenciar, desarrollar acciones, documentar, reclamar y acudir a los tribunales. Para conseguir todo ello, necesitamos muchos socios.

CLIMA Y NATURALEZA SON LA MISMA COSA

Helgeland. Foto: Espen R. Dahl

Lo mejor que podemos hacer por el clima es cuidar de la naturaleza, concluye el Instituto Noruego para la Investigación de la Naturaleza (NINA) en su reciente informe “Almacenamiento de carbono en ecosistemas noruegos” (2020). La energía eólica no es respetuosa con el medio ambiente cuando se dinamitan los ecosistemas. El último informe del panel de expertos de la naturaleza de las Naciones Unidas documenta que la pérdida de hábitats es la causa principal de que hasta un millón de especies estén en peligro de extinción.

La industria eólica requiere grandes superficies. Una turbina de 200 metros requiere un área del tamaño de un campo de fútbol. Además, hay que construir grandes redes de carreteras para transportar todos los elementos. La sombra proyectada, los infrasonidos y las caídas de hielo y escarcha suponen un riesgo importante para la salud de animales, aves, insectos y personas en extensas zonas.

Las turbinas contienen productos tóxicos que pueden filtrarse a la naturaleza. También la fabricación y el transporte producen emisiones contaminantes. Además, se generan grandes cantidades de residuos para los que no hay planes de gestión.

UNOS POCOS SE BENEFICIAN MIENTRAS LA SOCIEDAD ENTERA PIERDE

Bjerkreim. Foto: Kaare Finbak

Las plantas eólicas producen energía cuando sopla el viento, lo que representa 1/3 del tiempo. Cuando no hay viento, la electricidad en Noruega proviene de las centrales hidroeléctricas. La energía hidroeléctrica equilibra así el sistema energético. En Europa, las centrales a carbón o gas y energía nuclear, son las fuentes de energía que proporcionan electricidad cuando no hace viento. La energía eólica es una energía costosa. A pesar de que las turbinas son ahora más eficientes, se siguen necesitando grandes inversiones en distribución, subestaciones y líneas de alta tensión. Los consumidores noruegos financian estos gastos a través de los costes fijos de sus facturas de electricidad. La energía eólica está subvencionada con los llamados certificados verdes. Los consumidores pagan por ello, pero NVE, la dirección nacional de energía y recursos hidrológicos, no permite que las empresas de electricidad lo especifiquen en la factura.

El Parlamento ha aprobado favorables normas de amortización que permiten a las inversiones en energía eólica ser considerablemente más interesantes para los inversores que cualquier otro tipo de energía renovable, como la solar, hidráulica, biogás, etc. La modernización de las centrales hidroeléctricas ya existentes sería una medida más eficiente en Noruega que la energía eólica en tierra, según el instituto HydroCen de la universidad NTNU. Es lamentable que la energía hidráulica esté gravada con impuestos, con lo que invertir para hacer centrales más eficientes no es rentable, mientras que se premia a la industria eólica por seguir destruyendo el medio ambiente.

LOS PARQUES EÓLICOS EN EL MAR AMENAZAN A LAS AVES

Runde. Foto: Per Einar Rekdal

La central eólica de Havsul I (si no se consigue parar) cubrirá, junto con  el parque eólico Haram Vindpark, que ya ha obtenido la concesión, cubrirán juntos una sección de aproximadamente 10 km del pasaje entre el océano y las montañas en tierra firme (el paisaje de las llanuras de playa) uno de los principales tramos para las migraciones de aves en la costa noruega. El frailecillo es una de las especies que verá amenazada su existencia. Fuente: Sociedad Noruega de Ornitología.

LA DESTRUCCIÓN DE LA GANADERÍA DE RENOS DEL PUEBLO SAMI

Kvitfjell. Foto: Alex Ryslett

Desde mediados del siglo XIX, las autoridades noruegas han tratado de acabar con la cultura sami a través de la llamada política de «norueguización». Entre 1968 y 1982, hemos tenido la construcción de la presa de Alta, que acabó en que los intereses del pueblo sami tuvieron que ceder ante las exigencias de la población mayoritaria. Ahora, en la década de los 2000, las autoridades noruegas facilitan legalmente la destrucción de una zona tras otra de pastos para renos a través de la construcción de plantas eólicas. Hasta ahora se han aprobado 33 concesiones de parques eólicos en zonas de pastos para renos. Cada una de estas concesiones implica una reducción de los medios de subsistencia para los rebaños de renos y para las familias que viven de esta ganadería. Al mismo tiempo, la industria eólica trabaja sistemáticamente estudiando las áreas de ganadería de renos para presentar nuevas solicitudes de energía eólica (alrededor de 100 proyectos en total).

AVES MUERTAS Y HERIDAS

Smøla. Foto: Ulla Falkdalen

El investigador jefe Torgeir Nygård, del Instituto Noruego para la Investigación de la Naturaleza (NINA), cuenta que se han encontrado más de cien águilas muertas a causa de las turbinas eólicas de Smøla. En total, los científicos han registrado más de 500 aves muertas en ese parque eólico.

CONTACTO

kontakt@motvind.org

Nº de registro de organizaciones: 923 421 068

Nº de cuenta bancaria: 3207 29 68009

Nº Vipps: 578069

Suscripción: 200 NOK

Den norske versjonen av brosjyren finner du her: https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/06/01/motvind-brosjyre-ny-design/

Storesøster ser deg

Kjære Bubo Bubo!

Storesøster ser deg. Du tror kanskje at jeg ikke ser deg, fordi jeg aldri responderer på dine mer og mer desperate utfall. Tro meg: Jeg ser deg. Og hva bedre er: Jeg har noe til deg. Du skal få det gratis, som en gave.

For å opprettholde bildet av meg selv som vennlig og avbalansert, åpner jeg dette brevet med det konvensjonelle “Kjære”, og det kan da heller ikke være tvil om at jeg elsker den du kan bli. Selv om du er en pain in the ass noen ganger, så elsker jeg deg, og jeg har en plan for livet ditt. Alt er nedtegnet i min syvende sans.

Du sukker? Hm, vel, det var kanskje litt synd på deg våren 2019, da TrønderEnergi og Stadtwerke München valset ned reirplassen din på Frøya, men det nytter ikke å syte og klage resten av livet over massakrerte familiemedlemmer og ødelagt reir. Du og din familie burde sett dette komme. Tross alt har vi politikere messet i vei om det grønne skiftet en god stund nå. At en vill hubro aldri kan bli bærekraftig, sier seg selv. Det er jo også nettopp derfor du må genmanipuleres, fullvaksineres og temmes. Jeg har en plan for deg. Stol på meg, Bubo Bubo.

Du slåss ikke bare for Frøya, sier du. Du vil ha rettferdighet også for Haramsfjellet, Vesterfjellan og Tysvær. Hvem tror du at du er, egentlig? Du er vel klar over at du ikke engang har fast opphold? Dere hubroer har ingen rettigheter i dette landet, om dere er aldri så mye rødlista. Ikke er du mindreårig heller, som du forsøkte deg med på Trandum i forrige uke. Testosteronnivået ditt er altfor høyt, og det burde du selv forstå. Dere ugler skal jo liksom være så kloke.

Du påstår at Haramsfjellet fortjener vern fordi det er et fuglereservat der, og fordi det er en viktig trekk-korridor for fugler. Du klager over at Hans Petter Thue to ganger har blitt arrestert av Politiet på sin egen eiendom, fordi han sperrer veien for Zephyrs samarbeidspartner Stangeland. Joda, det stemmer kanskje at Thue eier veien han står på, og at denne veien ikke er regulert for anleggsmaskiner. Anyway. Fakta er at justisministeren og jeg er best friends forever. We go way back. Og ikke nok med det: Angela Merkel ist meine Freundin. Vi har signert en avtale til og med. Den burde du lese. Tyskland vil ha vannkraften vår, og det skal de få. Vi skal ha enorme datalagringssentre, og vi skal fullelektrifisere norsk sokkel. Derfor skal vi ha mer fornybar kraft (les:vindkraft), uavhengig av hvor mange hubroliv som går tapt, finansiert av vanlige norske skattebetalere. Og jeg skal være med i den kule gjengen i EU og i World Economic Forum. Dét er det som skal skje. Aldri i livet om jeg lar meg stoppe av en hubro. Og glem ikke at “naturvern” ikke lenger eksisterer i maktens korridorer. Sannhetsdepartementet vårt har fjernet det fra ordlista. Finnes ikke ordet, kan man heller ikke tenke på det. Tygg litt på den, du! Oops, jeg glemte at du ikke har tenner.

Vet du hva jeg tror, Bubo Bubo. Jeg tror du har fått for lite av vidundermedisinen vår, Klimakur 2030. Ser du de grønne sertifikatene? Ser du de grønne subsidiene, som akkurat nå er på vei til Cayman Islands, eskortert av den nye oljefondsjefen? Akkurat grønn er klimakuren, og den er obligatorisk for hubroer fra og med i dag. Gratis hjernevask for gjenstridige fjærkre. Du har selv bedt om det. Velbekomme!

Storesøster

Jeg ligner litt på Gollum, og det kjennes helt greit.

Hei, jeg heter Rommel, men kall meg bare Tveit. Skal ha kloa i den øya, for hun gjør meg gal og heit.

Høyvannsbukser hjelper meg når øya sier nei. Hun sier nei, men mener ja, så det er ganske greit.

Ikke bare er jeg en del av løsningen. Jeg ER selve LØSNINGEN. Stasikraft har sagt det. Stasikraft som nylig måtte betale nitti millioner i retten for rasering av reinbeiteområder, har fått barn med alvorlige ansikter til å si det, på film. Med skattepenga dine har de gnidd det inn, på YouTube, på nytt og på nytt, for det er DU som fuckings betaler. Hver husstand må ut med et sted mellom femti og hundre tusen kroner, slik at vi kan få utryddet den store ugla, hubroen, en gang for alle. Ville hjortedyr skal ikke få leve mer, og heller ikke skal det være en eneste lundefugl igjen når vi er ferdig med dette SKIFTET, for det er på vår vakt det skal skje.

Høyvannsbuksene hjelper meg når øya sier nei. Hun sier nei, men mener ja, så det er ganske greit.

Som kokainsnortende skihelter har vi kommunikasjonsbyrå i ryggen. Prostituerte ordsmeder har flikka på setningene våre. Ord som “natur” og “vern” finnes ikke lenger, men vi har “demonstranter” og “nasjonalister”. Sannhetsdepartementet har lagt sin strategi, og alle journalister må pent finne seg i å stille de rette spørsmålene, disse spørsmålene som allerede har ferdigtygde svar, disse svarene som må inntas daglig, som Møllers tran, for å smøre maskineriet, gnikke og gnu nytalen godt inn, i koronakratiets kriker og kroker.

Hei, jeg heter Rommel, men kall meg bare Tveit. Jeg ligner litt på Gollum, og det kjennes helt greit.

Bubo Bubo på Faure-fest

Foto: Marit Brevik

Bubo Bubo var i sitt ess natt til søndag. Han fikk nemlig lov til å være med på Faure-fest mot vindturbiner, i Marit Breviks regi. Festen gikk av stabelen inne i redskapshuset til Torkel Svela, bonde på Fuglestad og nabo til Faurefjell i Bjerkreim (Rogaland). Musikerne Tønes, Innavl, Rune Eilertsen og Karin Hodne spilte konsert for de fremmøtte. Kunnskapsrike Eivind Salen, som er styreleder for Motvind Norge, og som har brukt hele sommerferien sin på å besøke steder som trues av vindkraft over hele landet, holdt appell.

Bubo Bubo, som fikk livet snudd på hodet da TrønderEnergi og Stadtwerke München okkuperte Frøya våren 2019, hadde orkesterplass foran scenen, og fikk med seg hver eneste tone og hvert eneste ord. Helt rått, var det, synes den radikaliserte rovfuglen, som forlengst har gått fra rødlista til PST-lista. Riktignok står det “Fuck off” på plakaten han bærer med seg, men den meldingen er ikke myntet på alle og enhver. Dere som skal fucke off, dere vet hvem dere er.

Film: Marit Brevik

Ti satiriske tegninger er på reise langs kysten nå, og det er mulig å bestille motivene trykket på papir, i et begrenset opplag. Bubo Bubo figurerer på fem av bildene. I tillegg kan man se en keiserinne uten klær, en Zero-bukk som vokter en havresekk, en grunnlovsparagraf som blir dynket med hydraulikkolje, en svevende justisminister og en rein som blir tvangsmedisinert. For å nevne noe. Bildene i utstillingslokalet er trykket på aluminiumsplater på 70 x 100 meter. De kan også, som nevnt, bestilles som trykk på papir. Oversikt over tilgjengelige bilder, og priser, finner du her:

Film: Marit Brevik
Foto: Marit Brevik

Bjerkreim er en av de kommunene som er hardest rammet av den svindelen som vindindustrien har vist seg å være. Nå er det nok. Ligg unna reirplassene, sier Bubo Bubo. Fuck off & fuck you!!