Er Fosen Vind fortsatt “et fantastisk kinderegg”, Tina Bru?

«Fosen-utbyggingen er et fantastisk kinderegg», sa Høyres Tina Bru i et intervju med Dagens Næringsliv 23. februar 2016. Vindkraftutbygningsselskapet Fosen Vind, hvor Statkraft er den største eieren, startet utbyggingen i 2016, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort rettslig. Selskapet klarte nemlig å skaffe seg en forhåndstillatelse for bygging. Da FNs komité for eliminering av alle former for rasediskriminering protesterte, valgte Solberg-regjeringen å ignorere det. At samiske rettigheter tråkkes ned i søla, burde vel i grunnen bekymre sjefspådriveren for FNs bærekraftsmål, men av en eller annen grunn lever Erna Solberg godt med sin systematiske diskriminering av vårt eget urfolk.

I 2019 ble Fosen Vind dømt av Frostating lagmannsrett til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt samiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift. Utbyggeren har anket dommen, og får med seg regjeringsadvokaten som partshjelp i høyesterett. Som sametingspresident Aili Keskitalo har påpekt, viser den norske staten her sitt sanne ansikt. Koloniseringen av Sápmi fortsetter med full tyngde. Den bærekraftige reindriften fortrenges til fordel for et hyklerisk grønt skifte.

Adresseavisen melder 18. januar at fem havørner har blitt drept i Fosen-anlegget så langt. Den ene ble tatt av dage i 2019, de andre fire i 2020. Alle fem ble funnet tilfeldig. Seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) «mener det ville blitt funnet flere døde fugler dersom det hadde blitt gjennomført systematiske søk». Han mener det burde være «et krav og konsesjonsvilkår at det søkes systematisk etter fugler også etter at vindkraftverkene er satt i drift», slik det gjøres i Spania og Portugal.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, som ved flere anledninger har markert seg som en ukritisk tilhenger av vindkraftutbygging, oppfordrer nå landets innbyggere til å anmelde miljøkriminalitet. «Det er viktig at alvorlig miljøkriminalitet straffes strengt og at utbyttet ved kriminalitet inndras», mener han, ifølge Regjeringens egne nettsider. Vi får ta Rotevatn på ordet og anmelde Fosen Vind for drap på fredede fugler. Hvorvidt olje- og energiministeren ble overrasket eller ikke da hun fant både kolonisering av Sápmi og drept havørn i kinderegget sitt, må hun nesten svare på selv. Mener Tina Bru fortsatt at «Fosen Vind er et fantastisk kinderegg»?

Kilder

https://www.dn.no/hoyre/statkraft/fosenhalvoya/hitra/-vindkraft-pa-fosen-og-snillfjordomradet-er-et-fantastisk-kinderegg/1-1-5585361

https://www.harvestmagazine.no/pan/aerede-lagmannsrett

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/miljokriminalitet-skal-ikke-lonne-seg/id2698757/

Rotevatn vil ha vindkraft

https://www.nrk.no/sapmi/mener-erstatning-pa-90-millioner-er-feil-_-staten-gar-inn-som-partshjelp-i-fosen-vind-saken-1.15236094

·  

Klage på skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken

Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. Samiske reindriftsutøvere mister sine områder. Norsk politi forsvarer kapitalmaktens interesser. Hvorfor blir ikke denne saken slått større opp av NRK? Foto: Tage Vedal

Til: Kringkastingsrådet

Klage på skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken

28. mai 2020 sendte Motvind SørVest og Motvind Oslo og Viken en klage til Kringkastingsrådet vedrørende NRKs skjeve og mangelfulle dekning av vindkraftsaken. 29. mai bekreftet Kringkastingsrådet at klagen var mottatt, og registrert med saksnummer KRA0003468. Kringkastingsrådet kunne videre opplyse om at vår henvendelse var lagt inn i dokumentene til et møte 17. september. “Ikke alle henvendelser blir diskutert på møtene i rådet, men alle blir lest av rådets medlemmer og ledelsen i NRK”, fikk vi vite av rådssekretæren.

Etter at Kringkastingsrådet hadde hatt sitt møte 17. september, mottok vi ingen som helst informasjon. Da vi selv tok kontakt, fikk vi vite at Kringkastingsrådet hadde unnlatt å behandle vår klage. Noen forklaring har vi så langt ikke fått, til tross for at vi har etterspurt dette skriftlig.  

Kringkastingsrådet er oppnevnt av Stortinget og dermed er en forlengelse av vårt demokratiske system. Ettersom Kringkastingsrådet unnlot å behandle vår klage på møtet 17. september, tok vi kontakt med Stortingets Familie- og kulturkomité. Komitésekretær og spesialrådgiver Ingrid Sand skrev følgende til oss i en e-post datert 3. desember 2020:

«Familie- og kulturkomiteen har ikke mulighet til å behandle en klage på avslått behandling i Kringkastingsrådet, eller instruere Kringkastingsrådet om saksbehandlingen. Komiteen behandler bare saker oversendt av Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 22 sjuende ledd.

Kringkastingsrådet er kun et rådgivende organ. Rammene for visksomheten fremgår av kringkastingsloven § 7-1.  Rådet gir råd til kringkastingssjefen om programvirksomheten. Kringkastingssjefen står fritt til å følge rådene. Rådet har altså ingen formell myndighet over redaksjonelle beslutninger. Kanskje dere skulle prøve å sende klagen til Kringkastingsrådet en gang til?»

Ettersom Stortingets Familie- og kulturkomité, gjennom sin egen sekretær Ingrid Sand, eksplisitt har rådet oss til å sende klagen vår på nytt til Kringkastingsrådet, velger vi å gjøre nettopp dette. Vi forventer at Kringkastingsrådet nå vil behandle klagen.

Klagesaken er denne: https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/05/28/klage-pa-skjev-og-mangelfull-dekning-av-vindkraftsaken/

I følge NRK-plakaten skal NRK “bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.” Motvind SørVest og Motvind Oslo-Viken mener at NRK unnlater å gjøre dette i vindkraftsaken. Slik vi ser det, svikter NRK sitt samfunnsoppdrag på følgende måter:

  1. NRK dekker i for liten grad naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien
  2. NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturverdier blir oversett
  3. NRKs ledelse har bindinger til vindindustrien

1. NRK dekker i liten grad naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) dokumenterer dette i sin siste rapport «Karbonlagring i norske økosystemer» (2020). Ifølge FNs naturpanels rapport for 2019 er tap av naturareal et av klodens største problemer. En million arter står i fare for å dø ut på grunn av dette. Selv om NRK noen ganger skriver om tap av naturmangfold, mener vi at problemet blir underkommunisert. Det er videre en mangel at tap av naturareal ikke knyttes tydelig opp mot den pågående vindkraftutbyggingen. Per i dag foreligger det 268 konsesjonssøknader for vindkraftverk i Norge. Samtlige vil innebære store inngrep i naturen. Hvordan kan det ha seg at NRK unnlater å informere grundig om dette?

I NRK-artikkelen «Slik forsvinner norsk natur bit for bit» som ble publisert 4. mai 2020, forteller Christian Steel, som er biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima at vi «mangler oversikt og kontroll med summen av all inngripen i norsk natur»[1]. «Vi risikerer å beslutte i blinde og tape masse naturverdier vi ikke vet om», sier professor Vigdis Vandvik (UiB) som bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Arealendringer blir i artikkelen omtalt som «den store stygge ulven». Ifølge Miljødirektoratet er det veibygging og utbygging av kraftanlegg som fører til de største arealendringene, og naturødeleggelsene, i dagens Norge. Dette må nordmenn informeres grundigere om. Flere artikler og nyhetssendinger må handle om dette, slik at budskapet når inn.

En rapport utarbeidet av Asplan Viak for Kommunenes Sentralforbund (KS) viser at det offentlige unnlater å beregne hvor mye naturareal som blir ofret i forbindelse med vindkraftutbygging. Arealplanprosessen er rett og slett utelatt[2]. Vi mener at NRK, som statsfinansiert kanal og den viktigste allmennkringkaster, plikter å følge opp dette saksområdet mye grundigere.

2. NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturverdier blir oversett

Som kjent har NRK utviklet en egen klimastrategi: https://journalisten.no/files/2020/01/28/Innholdsstrategi%20klima%20NRK.pdf. En slik føring er uvanlig i norsk sammenheng. Den toppstyrte strategien gir journalister mindre spillerom til gravende journalistikk, og dermed svekkes muligheten til å se saken fra flere synsvinkler. Dette bryter med NRKs samfunnsoppdrag og vekker dessuten en mistillit til NRKs journalistiske integritet.

Vi mener at NRKs klimastrategi blir for ensidig når den kun legger FNs klimapanels rapport til grunn; nullpunktet som det heter i strategidokumentet, og ikke inkluderer FNs naturpanels rapport som konkluderer med at tap av naturmangfold og naturareal er like alvorlig som klimakrisen. «Målet med NRKs klimajournalistikk er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg, og på den måten styrke og utvikle demokratiet», kan man lese på NRKs sider. Hvordan kan man være i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg hvis man ikke kjenner til naturens stabiliserende effekt på klimaet, og heller ikke er kjent med de omfattende naturødeleggelsene som nå pågår i det grønne skiftets navn? Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen, viser ny forskning[3]. Det er NRKs oppgave å sørge for at dette blir allment kjent. Hvis NRK skal ha en egen klimasatsning, bør vel statskanalen også ha en tilsvarende naturvernsatsning?

3. NRKs ledelse har bindinger til vindindustrien  

Vi mener det er problematisk at flere sentrale verv i NRK bekles av personer med tette bånd til vindkraftindustriens interesser. Styreleder i NRK, Birger Magnus, er også styreleder i Klimastiftelsen. Videre er han styreleder i Hafslund, som er et kraftselskap, og som tjener penger på kraftpolitikken Norge fører, inkludert vindkraftutbyggingen. Klimastiftelsen fungerer som en lobbyorganisasjon for vindkraftbransjen. En annen aktør, Zeros-leder Marius Holm, har fått være premissleverandør i den offentlige miljødebatten. NRK lar ham uttale seg på vegne av miljøorganisasjoner i Norge, til tross for at Zero fungerer som en lobbyorganisasjon for næringslivet.

Tillegg til klagen: Skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken rettet direkte mot barn og unge

Om lag syv måneder har gått siden vi sendte vår klage til Kringkastingsrådet. I mellomtiden har vi registrert at NRK gjentatte ganger har henvendt seg til barn og unge om vindkraft på en, etter vårt syn, klanderverdig måte. Gjennom kanalen NRK Super, med tilhørende Snapchat, blir unge mennesker informert om vindindustri på ubalansert og til dels feilaktig vis. Blant annet har de unge seerne fått beskjed av NRK Supers programleder at de må velge mellom klima og miljø, noe som vitner om en manglende helhetsforståelse for allmennrikskringkastingens samfunnsoppdrag. Vi reagerer også på at NRK Super, gjennom Snapchat, fremstiller olje- og energiministeren som et offer for «konspirasjonsteorier», adressert fra vindkraftmotstandere: https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/10/31/nrk-utpeker-naturverneren-til-folkefiende

Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. Er det ikke allmennkringkastingens oppgave å sørge for at landets innbyggere får tilstrekkelig informasjon om de pågående angrepene på samisk kultur? Foto: Tage Vedal

Oppsummering

Dessverre har NRK latt representanter for vindkraftindustrien være premissleverandører i klimadiskusjonen. Dette innebærer at naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien har blitt systematisk underkommunisert og utelatt fra NRKs sendinger. I stedet har NRK bidratt til å få folk til å tro at vindkraftindustri er klimavennlig og i tillegg nødvendig for å nå målene om fornybar energi.

Kringkastingsrådet bør råde NRKs ledelse til å legge om klimastrategien slik at den også ivaretar miljø- og naturverdier. Det er avgjørende for helheten i klimasaken at naturvernets mange perspektiver ivaretas. Når kloden vår trenger tiltak som fokuserer på sammenhenger mellom klima og bevaring av naturmangfold og økosystemer, må NRK både opplyse og fremme klimadiskusjoner som imøtekommer denne helheten.

Vi mener også at Kringkastingsrådet bør befatte seg med de tette bindingene vi finner mellom vindkraftinteresser og ledende personer i NRK. NRK har et spesielt ansvar for å beskytte sin journalistiske integritet. Det er svært uheldig for statskanalens troverdighet at styrelederen har nære forbindelser til vindindustrien.

For at NRK skal etterleve sitt samfunnsoppdrag, forutsettes det at allmennheten får nødvendig kjennskap til sammenhenger mellom natur, miljø og klima. NRK plikter å opplyse landets borgere om vindkraftindustriens plass i energikomplekset, inkludert negative konsekvenser for landskap og økosystemer. Også det at mennesker får sine bomiljøer ødelagt og sin helse satt på spill grunnet vindkraftutbygging, må bli allment kjent. Innbyggere i Norge har rett til å bli informert om de enorme naturødeleggelsene som vindkraftutbyggingen forårsaker, og NRK har et spesielt ansvar for å spre denne kunnskapen.  

Av grunner vi ikke kjenner til, ble den klagen vi sendte 28. mai 2020 ikke behandlet av Kringkastingsrådet. Etter anbefaling fra Stortingets familie- og kulturkomité, ber vi nå Kringkastingsrådet på nytt om å behandle klagen.

Med vennlig hilsen

Christina Fjeldavli for Motvind SørVest

Gunvor Slaatto for Motvind Oslo og Viken

Tønsberg/ Jessheim 07.01.2021

Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. NRK svikter sitt samfunnsansvar når folk flest forblir helt uvitende om hva vårt eget urfolk utsettes for. Foto: Tage Vedal

Kilder

[1]Slik forsvinner norsk natur bit for bit

[2] Vindkraft omdisponerer areal i svært stor skala uten arealplanprosesser i Norge

[3] Karbonlagring i norske økosystemer

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/MglXlK/forklaringen-paa-at-zero-er-blitt-naeringslivets-favorittmiljoeorganisasj

Autosvar fra Kringkastingsrådet, 07.01.2020:

Hei!

Kringkastingsrådet har mottatt din henvendelse, du har fått saksnummer KRA0004676.

Vennlig hilsen,
Kringkastingsrådet

For videre kommunikasjon angående denne saken, vennligst svar på denne eposten.

Hva skjer med min henvendelse?
Din henvendelse er i utgangspunktet lagt inn i dokumentene til møte 11.02.2021 09:00:00. Ikke alle henvendelser blir diskutert på møtene i rådet, men alle blir lest av rådets medlemmer og ledelsen i NRK.

Møtedatoene for rådet finner du her. Alle henvendelser til rådet sendes til medlemmene i rådet og ledelsen i NRK. En del av henvendelsene blir besvart av NRK.

Kopi av e-post fra Kringkastingsrådet 20. januar 2021:

Hei Christina Fjeldavli og Gunvor Slaatto

Din henvendelse fra 7. januar er mottatt og er blant dokumentene som sendes til de 14 medlemmene i Kringkastingsrådet og ledelsen i NRK i forkant av rådsmøtet 11. februar.

Vi har lest innlegget på nettsiden din, der du klager på at rådet ikke behandlet din første henvendelse om vindkraftsaken. Det er derfor greit å gjøre rede for rutinene for behandling av henvendelser til rådet.

Til hvert møte mottar rådet flere hundre, og av til flere tusen henvendelser. Det er praktisk umulig for rådet å behandle alle henvendelser i sine møter. Rutinen er derfor at rådets medlemmer melder inn hvilke saker de ønsker å behandle i hvert enkelt møte, valgt ut fra alle henvendelsene de har mottatt. Alle henvendelser blir lest av både rådet og NRKs ledelse, men det er de sakene som rådet selv velger ut som blir behandlet og besvart av NRK i møtene.

Rådets mandat er primært å diskutere det overordnede innholdstilbudet NRK gir publikum. Det gjøres gjennom to eller tre hovedtemaer på hvert møte. Eksempler på dette kan være NRKs dekning av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, utenriksdekningen, NRKs dramasatsing og underholdningstilbud, idrett og sportsrettigheter, radio- og podkasttilbudet, tilgang til NRKs arkiver, nyhetstilbud for unge og mange andre temaer.

I tillegg skal rådet behandle innkomne henvendelser. Det foregår som forklart ovenfor.

Din henvendelse er som sagt med i dokumentene som sendes ut til rådet to uker før neste møte. Deretter melder rådets medlemmer inn hvilke saker de vil klagebehandle 11. februar. Det er klart senest tre dager før møtet. Dersom din henvendelse blir meldt inn som sak til behandling skal du få beskjed.

Vennlig hilsen Erik Skarrud

rådssekretær

Vennlig hilsen,
Kringkastingsrådet

Et stort sprang for Pfizer

20. juli 1969 lander Neil Armstrong, som første homo sapiens-mann, på månen. En hel verden holder pusten i det den modige astronauten stiger ned i det golde landskapet. Et lite steg for en enkelt mann, men samtidig «a giant leap», et stort sprang, for menneskeheten, slik Armstrong selv beskriver det. Astronauten får æren av å stikke det amerikanske flagget dypt ned i den jomfruelige månesanden.

27. desember 2020 sitter en homo sapiens-mann med oppbrettet t-skjorte inne på et sykehjem på Oslos østkant. En sykepleier med munnbind stikker en sprøyte med Pfizers mye omtalte koronavaksine inn i mannens overarm. Statsminister Erna Solberg, og helse- og omsorgsminister Bent Høie, følger med på vaksineringen via en storskjerm som er rigget opp for anledningen. Et høyt antall avisredaksjoner sørger for at landets befolkning får med seg hver minste detalj. «En frigjøringsdag», proklamerer Solberg. «Lyset er på vei tilbake», konkluderer Høie, som bedyrer at vaksinering skal være frivillig. «Dette er den første av ca. 10 millioner vaksiner som skal settes i Norge», påpeker Erna Solberg.

Når 2,5 millioner doser av Pfizer-vaksinen og 3,3 millioner doser av Oxford/ AstraZeneca-vaksinen allerede er bestilt, regner man nok med høy grad av frivillighet. «FHI anslår at rundt 75 prosent vil takke ja til en vaksine, noe som gjør at vi i praksis kan ha dekket vaksinebehovet i Norge», skriver VG 20. desember. Leder for Legemiddelindustrien i Norge, Karita Bekkemellem «forventer konsekvenser om du ikke tar vaksinen» og får 28. desember hele VGs forside til å proklamere dette.

Hvis den mannen i månen som landet i Norge 12. mars, nå innbiller seg at korona er det eneste viruset på planeten Tellus, bør vi ikke klandre ham for det. Koronasaken har fått god dekning i landets aviser, for å si det mildt. Glem nazistenes nederlag 8. mai. Det er den første koronavaksineringsdagen som er vår nye frigjøringsdag. Glem Jesu oppstandelse. Det er koronavaksinen som skal få oss til å se lyset. Svein Andersen, beboer ved Ellingsrudhjemmet i Oslo, treffer virkelig spikeren på hodet når han med glimt i øyet sammenligner det første vaksinestikket med NASAs månelanding. En liten sprøytespiss og en liten dose med vaksine, men et stort sprang for legemiddelgiganten Pfizer.

Gratulerer til alle som sikret seg Pfizer-aksjer i god tid, og godt nyttår fra en fullvaksinert, ettervaksinert og svineinfluensavaksinert borger i Norge!

Tekst og tegning: Christina Fjeldavli. Digital redigering: Magdalena Fjeldavli

Kilder

https://www.aftenposten.no/norge/i/M36Ldo/67-aaring-fikk-foerste-stikk

https://direkte.vg.no/coronaviruset/news/foerste-vaksinedose-settes-i-oslo-27-desember.C07Ep4XY5

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x3MgqQ/les-dagens-vg-her

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svein-andersen-67-fikk-forste-vaksine-i-norge/id2826278/ (skjermdump)

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/86Ga01/fhi-antar-at-denne-vaksinen-har-kommet-lengst-kan-faa-doser-i-januar

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/zggWJw/norges-pfizer-sjef-til-vg-jeg-fikk-frysninger-og-klump-i-halsen

https://e24.no/boers-og-finans/i/qAAGE0/pfizer-sjefen-solgte-aksjer-for-50-mill-etter-vaksinenyhet

Årets TreKuk 2020

Tekst og foto: Brage Sæther

Denne utmerkelsen deles ut til en bedrift som i løpet av 2020 har viste seg spesielt hensynsløs og brutal gjennom uetisk utbygging av industriell vindkraft, på bekostning av uerstattelige naturverdier og uskyldige menneskers livskvalitet.

Trofeet er et håndlaget naturprodukt, framstilt av saktevoksende fjellbjørk fra oppe ved tregrensen i et planområde i Midt-Norge. Den er overflatebehandlet med naturprodukter som er godkjent for næringsmidler, og er sånn sett sikker både for utvortes og innvortes bruk. Følgelig er dette trofeet både miljøvennlig, bærekraftig og svært holdbart selv under røffe forhold.

Bortsett fra de nevnte egenskapene har vi tilstrebet oss å utforme trofeet slik at det skal speile vindindustriens natur så konkret som mulig; Anvendelse av produktet vil utvilsomt kreve bruk av tvang og vil medføre store ødeleggelser lokalt. Offeret må forvente kraftige smerter, omfattende skader og varige plager. For å få offeret til å gi samtykke til slik bruk kan det være en fordel med listig en-til-en-kommunikasjon der ulempene bagatelliseres. Løgn, trusler og bestikkelser kan være nødvendig.

Umiddelbart legger man merke til at trofeet er stort og stygt – men vi skal jo ikke henge oss opp i estetikk. Tuppen av trofeet framstår glatt og vennlig, men bak en syltynn forkledning av følsomhet og gode hensikter ligger det her en virkelighet der krig er underholdning og nådeløse forretningsinteresser regjerer.

Til tross for eventuelt samtykke kan du oppleve store protester idet trofeet skal presses inn i offeret. Da er det viktig å stå i det, og vise til tidligere fattede vedtak. Hold en rolig og saklig dialog, og slå knallhardt ned på eventuelle krasse utspill fra offeret. Tett samarbeid med gode venner vil være avgjørende for gjennomføringen, derfor er trofeet utstyrt med et praktisk og ergonomisk utformet tohåndshåndtak for optimal styring. Videre er den forsterket med et slagfast bakstykke, slik at den kan bankes inn på svært små steder med mye motstand.

Vinneren av Årets TreKuk 2020 er: ZEPHYR

som har utmerket seg ved blant annet å dundre inn i Haramsøya med full styrke, godt hjulpet av NVE og OED, mens Norwea fornøyd jubler dem fram.

Vi gratulerer!

Vær oppmerksom på at bruk vil være forbundet med alvorlige lovbrudd.

(This is not a toy – don’t fuck with this)

Storebror kupper koronajulen

Som koronaminister burde Bent Høie være i fokus twentyfour seven. I året som gikk opplevde han likevel, gang på gang, at Storesøster stjal showet. Nå er nok nok. Koronaministeren finner seg ikke lenger i å spille statistrollen når det avholdes pressekonferanser i koronakratiet Gnore. Koronatronen skal vinnes tilbake før julen ringes inn, og koronaministeren vet hvordan han skal få det til. På Facebook.

11. desember slipper Bent en kortfilm inne på sin egen Facebook-side. En blond tenåringsgutt, kledd i hvit penskjorte, lener seg hostende over en vask. “Er du sikker på at du skal gå i det juleselskapet?” roper en skingrende kvinnestemme fra et tilstøtende rom. Lysluggen er opprørsk og akter tydeligvis å sosialisere med andre, til tross for irritasjonen i luftveiene.

I en koronarammet verden holder det ikke å kun vaske hendene. Også hjernen må vaskes og skrubbes og skylles. En fremmed mann dukker derfor opp, som av intet, inne på det hvitflisede badet. Unggutten forstår instinktivt at dette må være Storebror i egen Høie person. Storebror som alle elsker, og samtidig frykter. “Er det virkelig deg, SB? Hva vil du med meg, her inne på badet? Har jeg vært slem gutt?”

“De store juleselskapene må vente”, forklarer Storebror. “Først må vi vaksinere oss”.

Coca Cola Company har, gjennom en årrekke, investert store summer for at folk flest skal assosiere julehøytiden opp mot en brunfarget, sukkerholdig drikk. I et Facebook-innlegg publisert 17. desember, velger koronaministeren å presentere en frostrykende fersk Pfizer-reklame som en slags arvtager til den kjente og kjære Cola-reklamen.

Den norske fjøsnissen har forlengst blitt erstattet av en diabetesrammet Santa svøpt i syntetiske tekstiler. Kan legemiddelfirmaet Pfizer oppnå samme kultstatus som Coca Colas Santa? Det må være lov å drømme stort, og det må være legitimt for en norsk koronaminister å reklamere litt for et uskyldig farmasiselskap på Facebook, uten at han skal få kritikk fra surmagede grinebitere av den grunn. Come on, folkens! It’s Xmas.

Julen er høytiden for lys og varme. Love is all around, og er du godt integrert i mainstream-kulturen, er alt duket for et gjensyn med julefilmklassikeren Love Actually. I koronaministerens egen versjon, publisert på Facebook 19. desember, handler det først og fremst om kjærligheten til et fremtidig vaksinasjonsprogram. Lengselen etter julens magi sublimeres i 2020 til en lengsel etter eksperimentell farmakologi. Før innholdet i sprøyten pumpes inn i tusener av arme små, i blålyse grender, kan du kun drømme om “de store festene”. Er du snill gutt eller jente, skal du få lov til å ha ti gjester to ganger i løpet av julen, men da må du møte færre folk de andre dagene. Det har Storebror sagt. Han ser deg hele tiden og kan dukke opp når som helst, både på Facebook og inne på ditt eget bad.

Kilder

Orwellsk nytale om vind

Tusen takk til Nationen for publisering: https://www.nationen.no/motkultur/debatt/orwellsk-nytale-om-vind/

George Orwells dystopiske roman 1984 (1949) handler om det diktatoriske regimet Oceania som styres av den allestedsnærværende Storebror. Romanens hovedperson, Winston Smith, kjemper for å beholde sin egen kritiske sans, men blir til slutt tvunget til å akseptere at to og to er fem. Innbyggerne manipuleres, skremmes og tvinges til å dobbeltenke (eng. doublethink), som vil si at man aksepterer noe som er ulogisk og selvmotstridende.

Det å dobbeltenke er kanskje mer utbredt enn vi liker å tro. I Norge er det for eksempel mange som har blitt manipulert til å tenke at vi må ofre naturen for å «redde klimaet». Det å ødelegge natur skal altså kunne redde naturen. Denne typen dobbeltenk blir utfordret av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» (2020) konkluderer med at det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen.

Ifølge FNs naturpanel er en million arter nå i fare, på grunn av menneskelig aktivitet (IPBES, 2019). Både forurensning og klimaendringer truer artsmangfoldet. Imidlertid er arealendringer den aller største trusselen, både globalt og nasjonalt. Ifølge Miljødirektoratet er det i Norge veibygging og kraftutbygging som gir de mest dramatiske arealendringene. De 93 vindkraftkonsesjonene som Norges vassdrags- og energidirektorat allerede har gitt, vil resultere i at rundt regnet 2000 kvadratkilometer natur ødelegges. En liten økonomisk elite er tjent med at denne faktainformasjonen underkommuniseres. Som Aftenposten nylig avslørte, velger representanter for vår politiske elite å se bort fra faglige råd når lobbyister fra NHO og Norsk Industri banker på døra, eller sender tekstmeldinger tidlig om morgenen.

Også i Orwells Oceania er forskning, og uavhengige fagmiljøer, på vikende front. Romanens hovedperson, som husker tiden før diktatoren Storebror kom til makten, må innse at «vitenskap i gammel forstand nærmest [har] opphørt å eksistere»(side 318). For å gjøre det vanskelig for å innbyggerne å forstå hva som skjer i samfunnet, har makthaverne innført et forvrengt og skjønnmalende språk, kaltnytale (eng. newspeak) som brukes i politisk propaganda. I Sannhetsdepartementet forfalskes historien. Fredsdepartementet har ansvar for krigføring. Makthaverne tar kontroll gjennom å endre ordenes innhold.  

Selv om Orwells 1984 er en oppdiktet roman, er nytale et kjent fenomen, også i norsk offentlighet. Når Sørmarkfjellet sprenges i stykker, slik at hubroen mister sine jaktområder, er det «et grønt skifte». Når hydraulikkoljen lekker fra vindturbinen, er det likevel «ren og utslippsfri kraft» som blir produsert. Når et fjellområde må stenges for publikum på grunn av fare for iskast, er det likevel «en vindmøllepark». Vindindustrien er «samfunnsøkonomisk lønnsom» til tross for at flertallet taper. Selv om koronareglene tilpasses ønskene til NHO og Norsk Industri, er det likevel «de gamle og sårbare» som prioriteres.

Når «grønt skifte» kan bety total rasering av lerkefuglenes reirområder på Haramsfjellet, er det ikke godt å vite hva «bærekraft» kan bety. Til tross for et omfattende lovverk, med mange imponerende ord og uttrykk, viser det seg at naturen i realiteten er rettsløs i møte med vindindustrien. Myndighetene skal nemlig nå «bærekraftmålene», og da er alt lov.

Kilder

Orwell, G. (1949). 1984 (B. A. Hermann, Overs., 3. opplag 2009). Gyldendal.

https://www.aftenposten.no/norge/i/eKGgml/sms-er-hoeyt-politisk-spill-og-faglige-raad-som-ble-vraket-slik-aapnet

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Arealendringer

https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/arealendringer/embed/#?secret=XB5GFI6AcH

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4961/Naturkur-er-n-248-dvendig-for-229-n-229-klimam-229-lene#:~:text=Totalt%20karbon%20lagret%20i%20norske%20%C3%B8kosystemer.%20Samlet%20er,tonn%20i%20permafrost%29%2C%2021%20%25%20i%20v%C3%A5tmark%20%28ca

Klemmevenner

Bare så dere vet: Apen og koalaen er i samme kohort og er klemmevenner. Da gjelder ikke enmetersregelen. Dessuten var det juleselskap. Koalaen er forøvrig importert arbeidskraft og har en spesiell avtale med Norsk Industri. Tekstmeldinger er utvekslet mellom Nordmarka og Løvebakken🎄🎀🎄

Dyr er rettsløse i møte med vindindustrien

Tusen takk til Dyrebeskyttelsen i Oslo & Omegn og til medlemsbladet Dyrenes stemme for publisering. En spesiell takk til dyreverner Heidi Stokke ved Dyrenes hus 🐾
Dyrebeskyttelsen ønsker å komme i kontakt med flere skribenter med interesse for dyrevern og dyrs rettigheter.

Dyr er rettsløse i møte med vindindustrien

I den kjente, dystopiske romanen 1984 (1949) skriver George Orwell om fenomenet “doublethink”. Romanens hovedperson blir tvunget til å akseptere at fred er krig, og at to pluss to blir fem. I vår egen tidsalder har et høyt antall ellers oppegående mennesker blitt narret til å tro at klimaet kan reddes gjennom å ødelegge natur. Denne typen “doublethink” blir imidlertid utfordret av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som i rapporten “Karbonlagring i norske økosystemer” (2020) konkluderer med at naturen stabiliserer klimaet. Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen. Krig er ikke fred. To pluss to blir fire.

Vi homo sapienser har gjort oss selv til herskere over jordkloden. Ifølge FNs naturpanel er én million arter nå i fare, på grunn av menneskelig aktivitet (IPBES, 2019). At mennesker truer andre arter er ikke noe nytt, og det har ikke stoppet oss tidligere. I 2020 er det imidlertid mange som begynner å innse at vi sager av den greina vi selv sitter på. Tegnene blir tydeligere og tydeligere. Vi trenger de andre artene mer enn de trenger oss.   

Både forurensning og klimaendringer truer artsmangfoldet. Imidlertid er arealendringer den aller største trusselen, både globalt og nasjonalt. En arealendring innebærer at vi mennesker gjør store eller små inngrep i naturen som forstyrrer eller ødelegger økosystemene. Noen ganger er naturødeleggelsene så store at skadene blir irreversible. Ifølge Miljødirektoratet er det i Norge veibygging og kraftutbygging som gir de mest dramatiske arealendringene.

Vindindustrien er svært arealkrevende. En turbin på 200 meter krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Et turbinfundament består av 400-1100 tonn armert betong, med bolter som kan gå 20 meter ned i underlaget når det monteres i fjell. I tillegg må det bygges enorme veianlegg for å få fraktet tunglasten. Skyggekast, infralyd, blinkende lys og iskast gir betydelig helserisiko for dyr, fugler, insekter og mennesker innenfor store områder. Turbiner inneholder giftstoffer som kan lekke ut i naturen. Også produksjon og frakt gir utslipp. I tillegg produseres det massive mengder med avfall som man ikke har noen plan for å håndtere.

Da Norsk institutt for naturforskning, et par år tilbake, skulle undersøke hvordan vindkraft påvirker fuglelivet, ble det funnet circa hundre havørn drept av turbiner i Smøla vindkraftanlegg. I tillegg viste det seg at arter som kongeørn, dvergfalk, vandrefalk, tårnfalk og enkeltbekkasin hadde omkommet i møte med anlegget. Rundt 200 liryper hadde også måttet bøte med livet. Disse hadde flydd rett inn i mastene. Dessverre må også insektene betale en høy pris for at homo sapiens skal få smykke seg med sitt “grønne skifte”. Forskning viser at om lag 1200 tonn med insekter dør årlig i tyske vindkraftanlegg.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, underlagt Olje- og energidepartementet) som deler ut konsesjoner til vindkraftutbygging. NVEs konsesjonspraksis blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen. Grotli Skogen mener også at myndighetene har lært «forbløffende lite om fugl» gjennom de vindkraftprosjektene som allerede er igangsatt (Energiteknikk, 17.06.19). Hvorvidt det har skortet på evne eller vilje, vites ikke. Faktum er at man unnlater å ta hensyn til ville dyr, fugler og insekter. Når Solberg-regjeringen, NHO og Equinor ivrer for vindkraft, handler det verken om å verne natur eller om å kutte ned på det fossile. Tvert imot er planen å fullelektrifisere norsk sokkel for å forlenge oljealderen.

Verdens urfolk blir hardt rammet når naturen angripes. I Norge er det den samiske befolkningen som kjenner vindkraftutbyggingens konsekvenser hardest på kroppen. Den pågående koloniseringen av Sápmi føyer seg inn en lang og vond overgrepshistorie. Som kjent forsøkte norske myndigheter å avvikle samisk kultur gjennom den såkalte fornorskingspolitikken fra midten av 1800-tallet. Fra 1968-1982 hadde vi Alta-utbyggingen, som endte med at samiske interesser måtte vike for majoritetsbefolkningens krav. Nå på 2000- tallet legger norske myndigheter til rette for rasering av det ene reinbeitedistriktet etter det andre, gjennom vindkraftutbygging. Det er til nå gitt 33 konsesjoner til vindkraft i reinbeiteområde. Hvert av disse betyr redusert livsgrunnlag for reinflokker og for familier som lever av reindrift. Samtidig arbeider vindindustrien systematisk med å kartlegge reindriftsområder for nye vindkraftsøknader (om lag 100 prosjekter tilsammen).

At landbasert vindkraft truer ville dyr, fugler og insekter er godt kjent fra flere land hvor man har lang erfaring med vindkraft. Disse erfaringene har ikke norske myndigheter tatt i betraktning. Solberg-regjeringen planlegger nå i tillegg en massiv satsning på havvind, helt uten hensyn til livet i havet. Det at havvind truer både sjødyr, fisk og sjøfugl blir ganske enkelt utelatt fra regjeringens regnestykker. Havvindprosjektet Havsul I vil, hvis det ikke stanses, sammen med påbegynte Haram vindkraftverk, dekke et tverrsnitt på circa 10 kilometer midt i det mest konsentrerte fugletrekket langs kysten, mellom åpent hav og fastlandsfjell. Lunden er blant artene som da vil få sitt eksistensgrunnlag truet. Havsul 1 vil dessuten ødelegge verdifulle gyteområder for fisk. Norsk Ornitologisk Forening beskriver prosjektet som “sjokkerende”.

Vindkraftverk produserer strøm når vinden blåser, som er circa en tredjedel av tiden. Når det ikke blåser, er det vannkraften som leverer strøm i Norge. Vannkraft fungerer som balansekraft. I Europa hvor man har kull, atom og gasskraft, er det disse energikildene som leverer kraft når det ikke blåser. Vindkraft er kostbar energi. Selv om turbinene er blitt mer effektive, kreves store investeringer i distribusjon, nettstasjoner og kraftlinjer. Norske forbrukere finansierer disse kostnadene. Vindkraft er subsidiert gjennom såkalte grønne sertifikater, betalt av norske strømkunder via nettleien. Stortinget har i tillegg vedtatt gunstige avskrivningsregler som gjør at investeringer i vindkraft blir vesentlig mer interessant for investorer enn oppgradering av allerede eksisterende vannkraftverk.

Ordningen med de grønne sertifikatene «tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler», forutså Jens Stoltenberg allerede i 2006 (Stoltenberg, Mitt privatliv, s. 421-422). Vår tidligere statsminister kjempet imot vindkraftutbyggingen, men ble dessverre ikke hørt av sine kollegaer. Når villfarne miljøvernere, med romantiske forestillinger om “vindmølleparker”, slår seg sammen med industrien, dannes en sterk allianse. Stoltenberg kaller dette for “det miljøindustrielle kompleks”.

I Norge har vi i dag kraftoverskudd, og ettersom de fleste av oss sløser med strømmen, har vi mye å gå på når det gjelder energiøkonomisering. Videre har vi, ifølge forskningsinstituttet HydroCen ved NTNU, gode muligheter til å få ut mer kraft fra eksisterende vannkraftverk. Det er forøvrig den stabile vannkraften som er attraktiv for utlandet. Det er vannkraften Tyskland vil ha, og den skal de også få rikelig tilgang til, ifølge Regjeringens Tyskland-strategi. Vannkraften har gitt norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn, og dette står vi nå i fare for å miste.

De 93 vindkraftkonsesjonene som Norges vassdrags- og energidirektorat allerede har gitt, vil resultere i at rundt regnet 2000 kvadratkilometer natur ødelegges. Hvordan er dette mulig? Hvordan kunne det skje? Vi har jo flere fine paragrafer både i Grunnloven og i Naturmangfoldloven som skal beskytte naturen. Imidlertid har vi ikke noe miljøombud, ingen miljødomstol og heller ingen naturvernminister. Politiske myndigheter og internasjonale kapitalkrefter har erstattet ordet “natur” med ordet “klima”, i tilnærmet orwellsk stil. Til tross for et imponerende lovverk, viser det seg at ville dyr, fugler og insekter er rettsløse i møte med vindindustrien. Buheii-dommen, som Tor Punsvik viser til i sin artikkel “Norsk natur er rettsløs”, avslører at selv ikke rødlistede arter blir vernet. Man skal nemlig “redde klimaet”, og da er alt lov. Når Norges vassdrags- og energidirektorat lager sine utregninger for å finne ut om et vindkraftprosjekt er lønnsomt for samfunnet eller ikke, er naturens verdi satt til kroner null.

Vi homo sapienser hersker over de andre artene. Det vår politiske ledelse glemmer, er at vi trenger de andre artene mer enn de trenger oss.

Kilder

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Arealendringer

https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/arealendringer/embed/#?secret=XB5GFI6AcH

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4961/Naturkur-er-n-248-dvendig-for-229-n-229-klimam-229-lene#:~:text=Totalt%20karbon%20lagret%20i%20norske%20%C3%B8kosystemer.%20Samlet%20er,tonn%20i%20permafrost%29%2C%2021%20%25%20i%20v%C3%A5tmark%20%28ca.

https://www.harvestmagazine.no/pan/norsk-natur-er-rettslos

https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

https://www.aftenposten.no/viten/i/kn8QA/det-miljoeindustrielle-komplekset

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tyskland_strategi/id2654427/

https://dyreneshus.no/category/nyheter/dyrenes-stemme/