Hvorfor er strømprisene så ustabile?

Innlegg i Tønsbergs Blad 6. juli 2021

«I 2020 var strømprisen hele 57 prosent lavere enn året før og det laveste som er registrert siden 2002», melder Tønsbergs Blad 23. juni, og viser til Statistisk sentralbyrå som kilde. At strømprisene svinger, og at strømmen har blitt dyrere i 2021, er noe flere har oppdaget. Under overskriften «-Blir dyrt for mange» forteller Teie-mannen Thorbjørn Vestby at han nå må betale en spotpris på hele 70 øre per kWh, en dobling fra fjoråret. Vestby har kontaktet flere kraftselskaper, uten at noen så langt har kunnet forklare hvorfor det må være slik. «Hvorfor har strømprisene økt såpass mye?» undrer han.

Henriette Birkelund, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), forklarer prissvingningene med at vi har et værbasert kraftsystem. I fjor var det mye nedbør, «da fylte lagrene seg og vi fikk god tilgang til billige ressurser, som igjen førte til lavere strømpris», sier hun til Tønsbergs Blad. At andelen vindkraft er økende i det norske kraftsystemet, nevner hun også. Både vind og nedbør påvirker strømprisene. Noe Birkelund unnlater å nevne, er at nettleien blir høyere fordi norske strømkunder må finansiere den pågående vindkraftutbyggingen.

Når kraftselskapene ivrer for bygging av utenlandskabler, er det naturligvis økonomisk motivert. Kraft har blitt en eksportvare. Pris og etterspørsel henger tett sammen, og kraftselskapene er derfor tjent med et stort marked. «Når vi knytter oss til land med høyere strømpris vil dette isolert sett kunne bidra til å trekke den norske prisen opp», fastslår Birkelund. Sender vi for mye av vannkraften ut av landet, risikerer vi å sitte igjen med ustabil vindkraft og en strømmiks fra kontinentet inneholdende både vind-, kull- og atomkraft. Det er dit vi er på vei i dag, ettersom dette er regjeringens politikk, godt støttet av de dominerende partiene på Stortinget. «En stadig høyere andel vindkraft i Norge og landene vi handler med, bidrar imidlertid til at det i perioder vil være rikelig tilgang på billig kraftproduksjon», påpeker Birkelund.

Energiloven ble vedtatt i 1990 og var gjeldende fra 1.1.1991. Før denne datoen ble vannet i kraftmagasinene forvaltet på en måte som dempet prisvariasjonene. Denne ordningen ønsket Olje- og energidepartementet å videreføre, men fikk klar beskjed fra revisjonsbransjen om at verdien av vannet i magasinene ikke kunne trekkes inn i den økonomiske styringen av kraftsystemet. Årsaken var at vannet i magasinene ikke kunne tillegges økonomisk verdi, siden det ikke var kjøpt som en «vare». NVE ble på 1990-tallet bedt om å finne en praktisk løsning som kunne gjøre det mulig å gi vannet en prisdempende funksjon, men det skjedde aldri.

Økt kabelkapasitet øker norske strømkunders eksponering for sterke utenlandske variasjoner, som kan forsterkes av kraftselskapenes frie bruk av vannet i magasinene. Det store paradokset er at vannet i magasinene ikke har noen formell verdi, men fritt kan benyttes av kraftselskaper til økonomisk spekulasjon i forhold til utenlandske prisvariasjoner. Dette er årsaken til de periodevise sterkt økende strømprisene, som skaper usikkerhet og frustrasjon hos norske strømkunder. Den norske strømprisen vil også påvirkes av at strømprisen i EU i økende grad inkluderer en CO2-avgift. Dette kommer i tillegg til at norske strømkunder som ledd i en klimaavtale med EU må betale subsidier til å bygge norsk vind- og vannkraft. Da må også det norske strømnettet forsterkes for å bringe norsk kraftoverskudd til EU, noe som belaster norske strømkunder ytterligere med økt fast nettleie. Næringslivet kan trekke fra økte kostnader før de betaler skatt, det kan ikke husholdningene.

Samarbeidet med EU kan selvsagt gi perioder med meget lav pris, men har fjernet vår evne til å sikre et stabilt nasjonalt prisnivå på strøm for norske husholdninger. Den systematiske prisforskjellen mellom den nordlige og sørlige delen av Norge er nok også delvis forårsaket av den spekulative forvaltningen av vannmagasinene.Vi har nok dessverre en lang vei å gå før vi har fått et kraftsystem hvor husholdningene blir tilgodesett på lik linje med produsenter av vind- og vannkraft. 

Svein Roar Brunborg

tidligere embetsmann i OED

en av hovedforfatterne bak energiloven (1990)

forfatter av boken Energipolitikken er på feil spor! (2020)

energipolitisk rådgiver for La Naturen Leve

Christina Fjeldavli

styremedlem i La Naturen Leve

Kilde

Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Dirigenten på Runde. Alle foto: Per Einar Rekdal

Lørdag 6. mars ble det klart at Rødts landsmøte går imot «vindkraft på land, i fjæra og til havs». Rødt begrunner dette med «et sterkt føre var-prinsipp». Partiet ønsker dessuten å «sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU». Som aktive naturvernere støtter vi Rødts vurdering i denne saken. Skulle andre politiske partier lande på samme konklusjon, vil vi hilse det velkommen.

«Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko», påpeker aviskommentator Hilde Øvrebekk i artikkelen «Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet» (Stavanger Aftenblad, 25.06.20). At den pågående vindkraftutbyggingen er et miljøødeleggende pengesluk, er etter hvert godt dokumentert. Nå som fiaskoen rulles opp, skylder stortingspolitikerne på hverandre. Dessverre ser det ikke ut som om styrende myndigheter har lært av sine katastrofale feilgrep. Nå skal det satses stort på havvind, og det uten at solide konsekvensutredninger foreligger.

Foto: Per Einar Rekdal

Havsul 1-prosjektet viser med all mulig tydelighet at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar tilstrekkelig hensyn til våre felles naturverdier og -ressurser. Her planlegges bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, i gyteområdet for flere fiskebestander, blant annet norsk vårgytende sild. Dette er en av verdens største fiskebestander. «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjø- og fastlandsfugl”, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) på sin nettside. NOF mener at nevnte kraftanlegg, hvis det bygges ut, vil «ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde», hvor det er observert over 240 ulike fuglearter (SNL, 2020). «Havsul I spiller hasard med verdens største fiskebestand», hevder Motvind NordVest. «Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter» (Fiskeribladet, 2020).

Planlagte vindkraftanlegg truer også fisket lenger nord i landet. Vest-Finnmark Kystfiskarlag sier klart nei til OEDs forslag om utbygging av vindkraftverk på Sandskallen like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. De aktuelle fiskefeltene er, ifølge styreleder i lokallaget, Tommy Pettersen, svært viktige for kystfiskerne i regionen og for kystflåten fra andre områder i Nord-Norge (Fiskeribladet, 2019). Sandskallen ligger i vandringsruta til skreien, mellom Barentshavet og Lofoten. Ingen kan på forhånd vite hvordan et vindkraftanlegg her vil kunne påvirke verdens største torskefiske, en helt sentral bærebjelke i norsk økonomi.

Foto: Per Einar Rekdal

Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, og Peter Sigray, som er professor i oseanografi ved Stockholms universitet og professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, mener begge at vindkraftverk til havs kan forstyrre økosystemene. «Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen». Under visse forhold kan lyden «oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand». Andersson og Sigray mener også at elektriske kabler langs havbunnen kan forstyrre ål, rokke og hai, og sette artenes orienteringsevne ut av spill (Aftenposten Innsikt, desember 2012).

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». Havvind kan dermed «potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2020).

Foto: Per Einar Rekdal

Motvind Norge advarer mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige sjøområder slik det er foreslått. I Motvind Norges høringssvar om havvind uttrykker organisasjonen stor bekymring: “Kunnskapsgrunnlaget må […] sies å være mangelfullt og feilaktig. NVE mangler vesentlig kompetanse om natur og miljø og konsekvensene av vindkraft, både på hav og på land. På havet har NVE ingen erfaring (Motvind, 2019)». Norges Miljøvernforbund (NMF) advarer om at den lavfrekvente støyen fra havvindturbiner kan forstyrre både sjøpattedyr og fisk. NMF har fulgt med på havvindsaken i flere år, og har sett en tendens til at havvind typisk planlegges i sentrale gytefelter og fiskebanker.

Å vedta utbygging av havvind uten å ha oversikt over konsekvensene er etter vårt syn uansvarlig politikk, og det strider mot Naturmangfoldloven. Vi støtter derfor Rødts vedtak om et sterkt føre var-prinsipp i vindkraftsaken, og oppfordrer andre partier til å innta samme standpunkt. Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Signert

Anne Guri Andresen, naturverner og medlem av Motvind Norge

Lisbeth Marie Austnes, medlem av Norges Miljøvernforbund

Anne Berit Thorstensen Bergo, medlem av Naturvernforbundet Oslo Nord

Roger Blindingsvolden, varastyremedlem i Motvind SørVest

Eirik Borgen, naturverner

Irene Brandvold, naturverner

Lillian Bremnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Marit Brevik, leder av Motvind Dalane og styremedlem i Motvind SørVest

Kari Johanne Bøhle, medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Irene Bævre, medlem av Motvind Norge

Steven Crozier, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Espen R. Dahl, forskningstekniker, medlem av NOF og medlem av Naturvernforbundet

Tor Lasse Evensen, medlem av Motvind Bevar Øyfjellet, Motvind Norge, og Naturvernforbundet

Henrik Espedal, biolog/ geomatiker og medlem av Motvind Norge

Lars Falck-Muus, medlem av Motvind Norge og nestleder i Motvind Oslo og Viken

John Fiskvik, naturverner og styremedlem i Motvind Innlandet

Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund

Siri Fjeseth, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erling Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ragnhild Flem, naturverner

Kari Ruud Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Hildegunn Flengstad, leder for Nei til vindkraft i Tysvær og varastyremedlem i Motvind SørVest

Irene Njå-Gjellestad, medlem i Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Randi Kjærstad Hagerup, naturverner og styremedlem i Plastpiratene

Anne Hilde Hagland, medlem av Norges Miljøvernforbund

Dordi Hammer, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

Håvard Haraldson Hatløy, natur- og kulturarvforvaltar, rådgjevar i Musea på Sunnmøre

Anne Hestflått, medlem av Motvind Norge og styremedlem i Motvind NordVest

Merethe Presthus Holden, naturverner

Anders Honningsvåg, naturverner

Trond Hovda, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Turid Houge, medlem av Motvind Norge og Motvind Vestland

Bente Hordvik, naturverner

Ada Einmo Jørgensen, naturverner, koreograf og scenekunstner

Jon-Arne Jørstad, styremedlem i Naturvernforbundet i Troms, og i Tromsø og Omegn

Knut Langeland, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erik Larsen, medlem av Norges Miljøvernforbund

Erlend Leirdal, medlem av Naturvernforbundet og Motvind Norge

Marianne Sol Levinsen, styremedlem i Motvind SørVest og medlem av Norges Miljøvernforbund

Svein Lundeng, medlem av Motvind Norge og Motvind Bevar Øyfjellet

Dag Máhtenjárga, naturverner

Stein Malkenes, naturverner

Steinar Melby, naturverner og medlem av Norsk Ornitologisk Forening

Jarl Molnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Merete Bendikte Moy, medlem av Naturvernforbundet i Rogaland

John I. Myklebust, styreleder i Motvind NordVest

Arnfinn Nilsen, saksbehandler for Norges Miljøvernforbund

Bjørn Nissen, styremedlem i Motvind SørVest

Bjørnhild Josefsen Nykrem, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Margit Pedersen, medlem av Motvind Norge, Motvind SørVest og La Naturen Leve

Per Einar Rekdal, naturfotograf

Bård Einar Rimereit, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Sea Sick Fish

Jannicke Modell Røhmen, varastyremedlem i Motvind SørVest

Berit Røsvik, naturvenn

Liv Marie Sandve, medlem av Motvind Norge

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat

Roger Skaret, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Trøndelag

Line Skår, medlem av Norges Miljøvernforbund

Gunvor Slaatto, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Stensholt, medlem av Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya

Kristin Straume, varastyremedlem i Motvind SørVest

Freddy Svanberg, medlem av Motvind Norge

Brage Sæther, medlem av Motvind Norge

Liv-Agno Ulsund, medlem av Norges Miljøvernforbund

Arild Vargervik, styremedlem i Motvind SørVest

Tage Vedal, naturverner

Ragnhild Alma Vinkenes, agronom

Claudia Wakim, medlem av Norges Miljøvernforbund

Beate M. Waarøe, nestleder i Motvind SørVest

Jan-Erik Weinbach, medlem av Norges Miljøvernforbund

Ellen Wennberg, naturverner

Per Inge Østmoen, medlem av Motvind Norge og styreleder i Motvind Oslo og Viken

Steinar Ågotnes, naturverner og naturfotograf

Trond Ågotnes, medlem av Motvind Vestland

Jørgen Åkre, naturverner og styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Kilder

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/havvind

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/kystfiskere-sier-nei-til-vindkraft-ved-soroya-kan-tape-200-millioner-i-fangstverdi/2-1-694184

https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/strandet-av-st-y

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2445

https://www.fiskeribladetgt.no/meninger/havsul-i-spiller-hasard-med-verdens-storste-fiskebestand/2-1-891879

https://snl.no/Runde

Høyres Lene Westgaard-Halle om strømprisen: «Prisen kommer til å stige ca. 2-3 øre per kWt»

Da Høyres Lene Westgaard-Halle deltok i Fredrik Solvangs program Debatten 30. september i år, anslo hun at strømprisen ville stige med 2-3 øre som en følge av økt strømeksport etter kabelbygging. Hun antydet at en vanlig norsk familie ville få en økning i strømregningen på circa femti kroner. Westgaard Halle vedgikk altså at strømprisene ville stige som en følge av økt eksport, men mente at prisene på lang sikt ville bli lavere. Da Fredrik Solvang spurte henne hva hun mente med «kort sikt», anslo hun at det kunne dreie seg om ni år.

Strøm er noe vi alle trenger, ikke minst i kalde, mørke Norge. Man skulle jo tro at folk i steinrøysa ville vite å verdsette forutsigbar og rimelig kraft, både for industrien på land og for egen husholdning, men nei. Når vil Høyre og Arbeiderpartiet elektrifisere driften på sokkelen, slik at kraftkrisa blir enda mer prekær, og den tause majoritet unnlater å protestere. Noen vil naturligvis tjene på dette, mens «vanlige folk», de som Jonas Gahr Støre stadig henvendte seg til i valgkampen, vil tape.

Tenk at Høyre og Arbeiderpartiet er de største partiene på Stortinget. Det er vanskelig å forstår hvorfor «vanlige folk» vil ha det slik. Neste gang det er valg, håper jeg flere vil vurdere å stemme Rødt, partiet som mest konsekvent har forsvart arvesølvet.

https://tv.nrk.no/serie/debatten/202109/NNFA51093021/avspiller

Reinen på Kvitfjell

Kunstner Lise Dyrhovden har laget flotte trykk med utgangspunkt i en tegning jeg laget med utgangspunkt i Alex Ryslett sitt ikoniske foto av reinen som fikk beiteområdene sine på Kvitfjell ødelagt av Zephyr i juli 2019.

Også lyriker og samfunnsdebattant Dag Harald Rautio har latt seg inspirere av Alex Rysletts foto:

The trap of deception

Ring the bells
that still can ring
we shall witness
the last offering
by order of the New saviour
watch his ravage, mark his plunder
stir your savage, wake your thunder
pay attention, to his evil behavior

Else, at the altar of greed
for the Grand electrification
of the new Green future,
behold the annihiliation
– of our Mother nature

Gilead is here !
will you flight as the reindeer,
blinded in fear
– or fight back, and dare ?

Vi er flere som har latt oss ryste av den naturødeleggende vindkraftutbyggingen. Noen ganger blir det kunst av det. Og ikke-kommersielt samarbeid på kryss og tvers av landet. Takk, Lise og Alex💚

seg_soft

En advarsel til Tønsbergs kinogjengere

ADVARSEL⚠️
Ikke les dette hvis du har lyst til å gå på en dobbel smell uten å være advart på forhånd.

Lørdag 23. oktober så jeg den siste James Bond-filmen på Kilden Kino i Tønsberg, Norway.
Til mitt store sjokk måtte jeg se på at James Bond ble tatt livet av. Og det stoppet ikke der. Mens jeg ble traumatisert inne i kinolokalet, hadde Park Nordic AS festet en lang, gul lapp under den ene vindusviskeren min: en parkeringsbot på kr. 600. James Bond 007 “Daniel Craig” er kanskje ikke politisk korrekt nok med sin store apetitt på kvinner. Og nå må en sørgende kvinne betale boten. Makan!

For ordens skyld må jeg nevne at det var et lite skilt der som jeg ikke så fordi det var mørkt. Poenget er at det har vært gratis i alle år å stå akkurat der, og derfor tenkte jeg ikke på å sjekke. Det var ingen parkeringsautomat synlig på parkeringsplassen.

Visstnok er det fortsatt gratis å stå utenfor Kilden kino, men man må enten registrere seg digitalt via appen EasyPay eller trekke en lapp som man så må legge i vinduet slik at den er synlig fra utsiden. Kilden kino skal ha startet med dette i september 2020, altså i et tidsrom de færreste gikk på kino.

Når jeg nå forteller folk i omgangskretsen hva jeg opplevde, sier flere at nøyaktig det samme har skjedd med dem. Folk ante ikke noe om at man plutselig skulle trekke en lapp. Det ble ikke informert om det ved kjøp av billett. Tipper Park Nordic AS tjener godt på dette. Gutta i styret ser ut til å ha solid inntjening for 2020.

Har nå fått beskjed av sjefen for Kilden kino at jeg må ta kontakt med Ragde Eiendom, et selskap som i 2020 hadde 2, 2 milliarder kroner i omsetning: https://www.ragde.no/
Det er Ragde Eiendom som eier og drifter bygget, får jeg opplyst. “Nordisk Film Kino er kun en av 5 leietagere på Kilden 1 næringseiendom AS. Øvrige henvendelser angående dette bes derfor om å rettes til Ragde Eiendom eller direkte til Park Nordic, som drifter parkeringen”, skriver kinosjefen til meg i en e-post.

Kinogjengere i Tønsberg, dere er herved advart!

Tusen takk til Tønsbergs Blad som har publisert advarselen: https://www.tb.no/en-advarsel-til-kinogjengere-i-tonsberg/o/5-76-1675566

Hvordan er det vi behandler måkene?

Måker er intelligente og tilpasningsdyktige fugler som kan leve side om side med mennesker. Det at en måke oppsøker det urbane er derfor ikke noe nytt i seg selv. Når måker nå i økende grad tvinges til å oppsøke byene for å finne mat eller hekke, burde det få oss til å reflektere over hvordan vi behandler andre arter. Dessverre er det mange nordmenn som har lagt måkene for hat, og det skriver jeg om i neste utgave av Dyrenes stemme, medlemsbladet til Dyrebeskyttelsen. Tusen takk til Heidi Stokke, som lot meg velge tema selv. Jeg vil også gjerne takke Marina Kovrigina Malinche som jobber dag og natt for å hjelpe måker i Trondheim. Hvordan er det vi behandler måkene? Det tror jeg vi bør tenke mer over.

Fotoet viser måkeunger som ble mishandlet og drept på Tunga i Trondheim (ved Vikan bil) sommeren 2021. Foto: Terje Winther

Overfiske, bunntråling, utslipp, forsøpling og klimaendringer har gjort det vanskeligere for måkene å finne mat i fjorden. Dyreverner Marina Kovrigina Malinche mater sultne måker i Trondheim.

Etterlysning

Er du en veterinær, veterinærstudent, redaktør, journalist, politibetjent eller advokat som ønsker å hjelpe måker? Ta kontakt med Marina Kovrigina Malinche eller meg via Messenger.

Christina Fjeldavli, naturverner

Nei, NRK. Alle elsker ikke “vindmøller”.

Skjermdump fra NRK Super 2. oktober 2021

I episode nr. 50, sesong 6, av den animerte serien Peppa gris, serverer NRK Super vindkraftpropaganda rettet mot barn: “Hurra! […] Det er en stor blomst. […] For en fantastisk vindmølle, herr Okse. Og så nyttig! […] Vindmøller er geniale […] Herlig. Midt i blinken! […] “Peppa gris elsker vindmøller. Alle elsker vindmøller”, lyder det. Men, nei. Alle elsker ikke “vindmøller”, NRK. Tvert imot. Og ja, jeg vet at dere ikke produserer denne serien selv. Likevel må dere vel ta ansvar for innholdet?

Gunvor Slaatto og jeg har flere ganger klaget til NRK over skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken: https://christinafjeldavlino.home.blog/2021/01/07/klage-pa-skjev-og-mangelfull-dekning-av-vindkraftsaken-2/

Kringkastingsrådet har så langt avslått å behandle klagen vår. Peppa gris kan kanskje forklare hvorfor?

Kilde

https://tv.nrk.no/serie/peppa-gris/sesong/6/episode/50/avspiller

En borgerplikt, Erna Solberg?

Foto: Anne Hilde Hagland
Foto: Gunvor Slaatto
Skjermdump fra NRK TV 24. september 2021

En borgerplikt, Erna Solberg?

«[Det] er din borgerplikt faktisk å gå og vaksinere deg. Det er frivillig å gjøre det, men du bør tenke på litt flere i dette landet enn deg selv, og da er det å ta en vaksine viktig». Dette var de ordene Erna Solberg valgte å bruke da hun 24. september holdt en av sine siste koronataler som statsminister, på NRK TV. Språket hun tillater seg å bruke i denne talen, kan tyde på at regjeringslederen ikke lenger frykter å bli oppfattet som autoritær eller moraliserende. 

Begrepet borgerplikt er nært forbundet med begrepet borgerrett. «Det viser til de pliktene en [har] som borger, stilt overfor de rettighetene en [har] i egenskap av det samme», ifølge Språkrådet. Mener Solberg at den som ikke gjør «borgerplikten» skal bli fratatt juridiske rettigheter, eller skal det begrense seg til tap av sosial status? Unnlater du «å gå og vaksinere deg», er du i Solbergs verden automatisk en egoist, uavhengig av hvilke årsaker som ligger til grunn for din bestemmelse.  

Som Høyre-politiker har Erna Solberg ofte gjort seg selv til talsperson for individuell frihet. På innpust og utpust har hun liret av seg ord som «valgfrihet», «fritt behandlingsvalg» og «fritt skolevalg». Også koronavaksinering skal være «frivillig», har både helsemyndighetene og statsministeren forsikret oss om. Parallelt med dette har den norske befolkningen blitt utsatt for et sterkt vaksinepress. 23. september kunne NRK fortelle om Iselin Kavli Paulsen (21) som ble innlagt på sykehuset med hjertebetennelse etter å ha tatt andre dose av Moderna-vaksinen. «Jeg følte meg presset av media, samfunnet rundt meg, venner og familie. Jeg fikk høre at for å kunne delta i samfunnet måtte jeg ta denne vaksinen», sier hun til NRK. Preben Aavitsland, som er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) synes det er «leit at hun har følt et press». Slik han ser det, har FHI «vært veldig tydelige på at dette er et fritt valg». Dagen etter står statsministeren frem på tv og påstår at vaksinering er en «borgerplikt». 

Koronavaksinen skal, ifølge Preben Aavitsland i FHI, være «et tilbud som folk kan takke ja eller nei til». Han husker nemlig så altfor godt hva som skjedde etter svineinfluensaen. 548 nordmenn fikk alvorlige bivirkninger etter å ha tatt Pandemrix-vaksinen. «Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sa Aavitsland til NRK i 2013. Selv om han, og FHI, mener at folk bør takke ja til koronavaksinen, vedgår han at de registrerte tilfellene av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) gir grunn til bekymring. Tanken på at unge mennesker kan få hjerteproblemer, eller andre helseskader, som følge av koronavaksinering, ser ikke ut til å plage Erna Solberg, men hvem vet. Kanskje vil Iselin Kavli Paulsen motta en blomst for utført borgerplikt fra statsministerens kontor, før Høyre-lederen gir fra seg nøkkelen? 

Det at nordmenn flest har høy tillit til myndighetene, har gitt god oppslutning om en lang rekke koronatiltak, som har gått under betegnelsen «dugnad». At «enkelte deler av innvandrerbefolkningen» ikke like enkelt lar seg styre, faller Erna Solberg tungt for brystet. Disse ulydige menneskene har ikke fulgt med i de store norske avisene , men ser istedet «litt mye på informasjon hjemmenifra».  Derfor har vi «en jobb å gjøre med minoritetsmiljøer», mener statsministeren. For når smitte sprer seg handler det ikke om at vi har fri flyt av personer og tjenester gjennom EØS-avtalen, det handler ikke om nordmenns festkultur og det handler heller ikke om nordmenns reisevaner. Skulle smitten komme ut av kontroll i nær fremtid, er det innvandrerne vi skal skylde på, og det kan statsministeren stå og si på høylys dag uten å bli stilt til veggs. Aktive anti-rasister er det ikke plagsomt mange av i Norge. Vi har jo så lite rasisme her, mener vi selv. Vi har like lite rasisme som vi har korrupsjon. Dette er problemer man først og fremst kjenner fra andre land, land vi ikke liker å sammenligne oss med.    

Selv om Erna Solberg har travle dager, som sjefspådriver for FNs bærekraftsmål og regjeringsleder, har hun rukket å utarbeide en teori om hvorfor enkelte innvandrere nekter å brette opp ermet. Vår avtroppende statsminister tror de har med seg «en liten skepsis til myndighetene der de kommer fra opprinnelig». Helt norske blir de visst aldri, slik Solberg tydeligvis ser det, og derfor må vi stadig minne oss selv og andre på at de opprinnelig kommer utenfra. Når innvandrere er skeptiske, har det ikke noe med «oss» å gjøre. Både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter i Norge har en etisk standard man sjelden ser i andre land. Se bare hvor ryddig alt går for seg med pendlerboliger! Det som finnes av skepsis må skyldes statsledere andre steder. Ja, slik må det være! Det er en forklaring vi kan leve med her på berget. Som de fleste vet er det «typisk norsk å være god», og det gjelder uansett om statsministeren er fra Høyre eller Arbeiderpartiet.  

Kilder

https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384

https://www.nrk.no/osloogviken/folte-seg-presset-til-a-ta-koronavaksine-_-sa-fikk-hun-hjertebetennelse-1.15654663?fbclid=IwAR0plMyB7_qblPzyamxi6v0hG6Tql5FLprW54Wk6qBFW_B3ErfyzuFfrd6I

https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202109/NNFA12092421/avspiller
Se fra 01:02:00.
https://klassekampen.no/utgave/2021-09-29/debatt-frihet-eller-plikt

The beast of Bourbon

Poem by Dag Harald Rautio

The beast of Bourbon

He’s struttin’ down Saint Wall Street
night is dark, the scents are sweet
shoes are shiny on his feet

leads him straight to the bar
its sign is dim, like a fading star
yet there he goes, the barkin’ bastard

load the barrel, beam some Jim
make him lean and mean like him
yes the bullets, he feels them kickin’

time for Daniel’s, make it seven
takes him halfway up to heaven
bring in the band and let him hear’em

slow the beat and blow the bone
rip the sound to Kingdom come
lifts him up, dog gone stoned

here’s the hour and he needs more
now of Roses, serve him four
then throw him flat, through the door

Illustration by C. Fjeldavli: «Baron with a bad hangover»

Changing of the guards

Poem by Dag Harald Rautio

Changing of the guards

I heard people of power
telling lies to the nation
I saw trains bound for glory
leaving the stations
I saw a working man lending
a hand to his neighbour
I saw a business man rich
beyond his own labour
I heard scientists preaching
their cermon was hollow
I heard a band of angels
I would die to follow

I saw a poor man arrested
defending his integrity
I saw a rich man admired
he was trading in bribery
I saw great fields of barley
with no one to reap it
I saw a boy baking bread
and no one would eat it
I heard a wise man’s words
with nobody listening
I heard our politicians rant
and the masses applauding

I heard promises of a future
of prosperity and plenty
I saw children of poverty
their stomachs all empty
I saw people in search
but none of them seeing
I saw people in wealth
and none of them sharing
I heard a prophet’s vision
of changes and hope
her followers found hung
from the end of a rope

I heard the destitute protesting
with no one to lead them
I saw their children all homeless
and our welfare in mayhem
I saw a nation of people
degraded by greed
I saw continents starving
with billions in need
I saw the will of the few
become the law of the many
I saw its purpose was hidden
the enforcement was shady

I heard salvation of mankind
was increase of consumption
I saw scars from the rape
beyond hope of redemption
I saw a halo of light
surround a young girl
now is she the one
gonna change our world
she lectures the people from
the Parliaments pulpit
– will she learn her own song
before she start sing it ?

The sweet kill

Dag Máthenjárga har sendt meg et nytt dikt, inspirert av de tre durkdrevne falkene som nå sitter i forhandlinger. Jeg har ikke trent meg opp til å tegne denne trioen, men lover å legge inn en illustrasjon etterhvert. Foretrekker egentlig fyldigere modeller.

The sweet kill

how bold they came the falconers
to find me hooded, waiting here
they never could control my flight
my true intentions, for the fight

why should I hunt and kill for them
a slave and servant, of their whim
at the whistle of their last command
I spread my wings, from their hand

eyes unblinking and talons sharp
poised and aimed, at their hearts
the leash they used to keep me tied
around their neck, when they died