Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Dirigenten på Runde. Alle foto: Per Einar Rekdal

Lørdag 6. mars ble det klart at Rødts landsmøte går imot «vindkraft på land, i fjæra og til havs». Rødt begrunner dette med «et sterkt føre var-prinsipp». Partiet ønsker dessuten å «sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU». Som aktive naturvernere støtter vi Rødts vurdering i denne saken. Skulle andre politiske partier lande på samme konklusjon, vil vi hilse det velkommen.

«Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko», påpeker aviskommentator Hilde Øvrebekk i artikkelen «Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet» (Stavanger Aftenblad, 25.06.20). At den pågående vindkraftutbyggingen er et miljøødeleggende pengesluk, er etter hvert godt dokumentert. Nå som fiaskoen rulles opp, skylder stortingspolitikerne på hverandre. Dessverre ser det ikke ut som om styrende myndigheter har lært av sine katastrofale feilgrep. Nå skal det satses stort på havvind, og det uten at solide konsekvensutredninger foreligger.

Foto: Per Einar Rekdal

Havsul 1-prosjektet viser med all mulig tydelighet at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke tar tilstrekkelig hensyn til våre felles naturverdier og -ressurser. Her planlegges bunnfaste vindturbiner i skjærgården på Møre, i gyteområdet for flere fiskebestander, blant annet norsk vårgytende sild. Dette er en av verdens største fiskebestander. «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjø- og fastlandsfugl”, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) på sin nettside. NOF mener at nevnte kraftanlegg, hvis det bygges ut, vil «ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde», hvor det er observert over 240 ulike fuglearter (SNL, 2020). «Havsul I spiller hasard med verdens største fiskebestand», hevder Motvind NordVest. «Det foreligger ingen konsekvensutredning i det hele tatt knyttet til gytevandring og gytefelt for sild og øvrige arter» (Fiskeribladet, 2020).

Planlagte vindkraftanlegg truer også fisket lenger nord i landet. Vest-Finnmark Kystfiskarlag sier klart nei til OEDs forslag om utbygging av vindkraftverk på Sandskallen like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. De aktuelle fiskefeltene er, ifølge styreleder i lokallaget, Tommy Pettersen, svært viktige for kystfiskerne i regionen og for kystflåten fra andre områder i Nord-Norge (Fiskeribladet, 2019). Sandskallen ligger i vandringsruta til skreien, mellom Barentshavet og Lofoten. Ingen kan på forhånd vite hvordan et vindkraftanlegg her vil kunne påvirke verdens største torskefiske, en helt sentral bærebjelke i norsk økonomi.

Foto: Per Einar Rekdal

Mathias Andersson, forsker på undervannsakustikk ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut, og Peter Sigray, som er professor i oseanografi ved Stockholms universitet og professor i undervannsteknologi ved Totalförsvarets forskningsinstitut, mener begge at vindkraftverk til havs kan forstyrre økosystemene. «Flytende vindkraftverk gir fra seg tydelige toner som i et visst frekvensintervall kan gå rett gjennom fartøysstøyen». Under visse forhold kan lyden «oppfattes av sel, tannhval og fisk på flere kilometers avstand». Andersson og Sigray mener også at elektriske kabler langs havbunnen kan forstyrre ål, rokke og hai, og sette artenes orienteringsevne ut av spill (Aftenposten Innsikt, desember 2012).

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». Havvind kan dermed «potensielt forstyrra migrasjon og beiting for desse dyra i eit område rundt kabelen». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2020).

Foto: Per Einar Rekdal

Motvind Norge advarer mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige sjøområder slik det er foreslått. I Motvind Norges høringssvar om havvind uttrykker organisasjonen stor bekymring: “Kunnskapsgrunnlaget må […] sies å være mangelfullt og feilaktig. NVE mangler vesentlig kompetanse om natur og miljø og konsekvensene av vindkraft, både på hav og på land. På havet har NVE ingen erfaring (Motvind, 2019)». Norges Miljøvernforbund (NMF) advarer om at den lavfrekvente støyen fra havvindturbiner kan forstyrre både sjøpattedyr og fisk. NMF har fulgt med på havvindsaken i flere år, og har sett en tendens til at havvind typisk planlegges i sentrale gytefelter og fiskebanker.

Å vedta utbygging av havvind uten å ha oversikt over konsekvensene er etter vårt syn uansvarlig politikk, og det strider mot Naturmangfoldloven. Vi støtter derfor Rødts vedtak om et sterkt føre var-prinsipp i vindkraftsaken, og oppfordrer andre partier til å innta samme standpunkt. Nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs!

Signert

Anne Guri Andresen, naturverner og medlem av Motvind Norge

Lisbeth Marie Austnes, medlem av Norges Miljøvernforbund

Anne Berit Thorstensen Bergo, medlem av Naturvernforbundet Oslo Nord

Roger Blindingsvolden, varastyremedlem i Motvind SørVest

Eirik Borgen, naturverner

Irene Brandvold, naturverner

Lillian Bremnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Marit Brevik, leder av Motvind Dalane og styremedlem i Motvind SørVest

Kari Johanne Bøhle, medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Steven Crozier, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Espen R. Dahl, forskningstekniker, medlem av NOF og medlem av Naturvernforbundet

Tor Lasse Evensen, medlem av Motvind Bevar Øyfjellet, Motvind Norge, og Naturvernforbundet

Henrik Espedal, biolog/ geomatiker og medlem av Motvind Norge

Lars Falck-Muus, medlem av Motvind Norge og nestleder i Motvind Oslo og Viken

John Fiskvik, naturverner og styremedlem i Motvind Innlandet

Christina Fjeldavli, medlem av Norges Miljøvernforbund

Siri Fjeseth, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erling Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ragnhild Flem, naturverner

Kari Ruud Flem, naturverner og medlem av Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Hildegunn Flengstad, leder for Nei til vindkraft i Tysvær og varastyremedlem i Motvind SørVest

Irene Njå-Gjellestad, medlem i Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Randi Kjærstad Hagerup, naturverner og styremedlem i Plastpiratene

Anne Hilde Hagland, medlem av Norges Miljøvernforbund

Dordi Hammer, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

Håvard Haraldson Hatløy, natur- og kulturarvforvaltar, rådgjevar i Musea på Sunnmøre

Anne Hestflått, medlem av Motvind Norge og styremedlem i Motvind NordVest

Merethe Presthus Holden, naturverner

Anders Honningsvåg, naturverner

Trond Hovda, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Turid Houge, medlem av Motvind Norge og Motvind Vestland

Bente Hordvik, naturverner

Ada Einmo Jørgensen, naturverner, koreograf og scenekunstner

Knut Langeland, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Erik Larsen, medlem av Norges Miljøvernforbund

Erlend Leirdal, medlem av Naturvernforbundet og Motvind Norge

Marianne Sol Levinsen, styremedlem i Motvind SørVest og medlem av Norges Miljøvernforbund

Svein Lundeng, medlem av Motvind Norge og Motvind Bevar Øyfjellet

Dag Máhtenjárga, naturverner

Stein Malkenes, naturverner

Steinar Melby, naturverner og medlem av Norsk Ornitologisk Forening

Jarl Molnes, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Merete Bendikte Moy, medlem av Naturvernforbundet i Rogaland

John I. Myklebust, styreleder i Motvind NordVest

Arnfinn Nilsen, saksbehandler for Norges Miljøvernforbund

Bjørn Nissen, styremedlem i Motvind SørVest

Bjørnhild Josefsen Nykrem, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Ruben Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund

Margit Pedersen, medlem av Motvind Norge, Motvind SørVest og La Naturen Leve

Per Einar Rekdal, naturfotograf

Bård Einar Rimereit, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Sea Sick Fish

Jannicke Modell Røhmen, varastyremedlem i Motvind SørVest

Berit Røsvik, naturvenn

Liv Marie Sandve, medlem av Motvind Norge

Sverre Sivertsen, tidligere kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat

Roger Skaret, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Trøndelag

Line Skår, medlem av Norges Miljøvernforbund

Gunvor Slaatto, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Odd Stensholt, medlem av Motvind Norge og Nei til vindkraft på Haramsøya

Kristin Straume, varastyremedlem i Motvind SørVest

Freddy Svanberg, medlem av Motvind Norge

Brage Sæther, medlem av Motvind Norge

Liv-Agno Ulsund, medlem av Norges Miljøvernforbund

Arild Vargervik, styremedlem i Motvind SørVest

Tage Vedal, naturverner

Ragnhild Alma Vinkenes, agronom

Claudia Wakim, medlem av Norges Miljøvernforbund

Beate M. Waarøe, nestleder i Motvind SørVest

Jan-Erik Weinbach, medlem av Norges Miljøvernforbund

Ellen Wennberg, naturverner

Per Inge Østmoen, medlem av Motvind Norge og styreleder i Motvind Oslo og Viken

Steinar Ågotnes, naturverner og naturfotograf

Trond Ågotnes, medlem av Motvind Vestland

Jørgen Åkre, naturverner og styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøya

Kilder

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/havvind

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/kystfiskere-sier-nei-til-vindkraft-ved-soroya-kan-tape-200-millioner-i-fangstverdi/2-1-694184

https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/strandet-av-st-y

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2445

https://www.fiskeribladetgt.no/meninger/havsul-i-spiller-hasard-med-verdens-storste-fiskebestand/2-1-891879

https://snl.no/Runde

Stortinget må sette NVE på plass i Øyfjellet-saken

Mosjøen 21. mars 2021. Foto: privat

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», skal Jesus ha sagt til sin far, Gud i himmelen, da han hang på korset langfredag for mer enn 2000 år siden (Lukas 23:34, N78BM). «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!» skriver Arnulf Øverland i det kjente diktet «Du må ikke sove» (1937), hvor han advarer mot mørke politiske krefter. Den som ønsker tilgivelse, bør altså ikke vite for mye. Men norske stortingspolitikere vet. Alle på Stortinget kjenner til det famøse Øyfjellet-prosjektet. Stortingsrepresentantene er fullt klar over at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har gitt konsesjon til vindkraftutbygging midt i beiteområdet til 2000 rein, i den samiske rettighetsforkjemperens Elsa Laulas rike. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke kjemper fortsatt imot. Det er ikke gitt at den sørsamiske kulturen kan overleve den «grønne» koloniseringen som vindkraftutbyggingen representerer. Også dette er stortingsrepresentantene grundig informert om. Skulle de folkevalgte svikte nå, kan de altså ikke vente seg noen tilgivelse.

Statuen av Elsa Laula er vendt mot fjellene som nå blir industrialisert. Transport av transformatorer til vindkraftanlegget passerer rett forbi, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes
Transformatorer til vindkraftverket fraktes forbi statuen av Elsa Laula utenfor kommunehuset i Vefsn, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes

19. juni 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir likevel, i et vedtak datert 16. februar 2021, forlenget frist til 30. september 2022 i Øyfjellet-saken. Da Øyfjellet Wind søkte om forlenget frist for oppstart, 13. juli 2020, var det i hovedsak veibygging som var gjennomført. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begrunner sitt vedtak med at utbyggingen har kommet langt. Imidlertid er mesteparten av utbyggingen utført etter 13. juli 2020. Partiet Rødt fremmer nå forslag om at Stortinget skal be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket.

Jillen-Njaarke gikk 8. juli 2020 rettens vei for å beskytte sine beiteområder, men tapte saken. I Oslo byfogdembetes dom, datert 8. oktober 2020, blir reinbeitedistriktet dømt til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS. Borgarting lagmannsrett avviste 25. februar 2021 Jillen-Njaarkes anke. Øyfjellet-saken viser at politiske myndigheter, og norsk forvaltning, tillater seg å hoppe bukk over samiske rettigheter, uten at det får konsekvenser i det norske rettsapparatet. Det norske maktapparatet setter den internasjonale storkapitalens interesser foran urfolks rettigheter. Fordi den grove uretten har blitt underkommunisert i norske medier, har det vært mulig for den norske gjennomsnittsstortingspolitikeren å ignorere problematikken. Dette går ikke lenger.

«Ignorance is bliss». Uvitenhet kan være en velsignelse. «Uvitenhet er styrke», heter det sågar i George Orwellsk dystopiske roman 1984. Men etter Alta-saken (1968-1982) kan ingen samfunnsengasjerte voksne nordmenn være uvitende om den norske statens angrep på samisk kultur. Da Sametinget kom sammen for tredje gang 7. oktober 1997, beklaget kong Harald «den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Kongen konstaterte at landet vårt er «grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer». Den norske staten har derfor «et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn». Dette er «en hevdvunnen rett» […], «basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden», presiserte Kongen. Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

Dessverre blir verken Grunnlovens § 108, Naturmangfoldloven § 1 eller kong Haralds kloke ord tillagt vekt i det norske rettssystemet. Det vi nå står igjen med er Stortingets vedtak om å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon», datert 19. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tillatt seg å ignorere nevnte vedtak i Øyfjellet-saken. Nå må Stortinget be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket, slik Rødt foreslår. NVE må settes på plass. Etterpå kan norske stortingspolitikere kose seg med brettspill og påskeegg på egne hytter, eller i leide lokaler på Geilo.

Turbindeler fraktes i land på kaia i Mosjøen, 21. mars 2021. Foto: privat

Donasjon fra Monika Lavoll til Haramsøya

Kunstner Monika Lavoll har donert et vakkert linotrykk til kunstauksjonen til Nei til vindkraft på Haramsøya. 

Motivet har målene 10 cm x 15 cm. Arkstørrelsen ligger nært opp mot A4.

Lavoll skriver følgende om trykket: Kunst som virksomhet har vært med oss (sapiens) i uminnelige tider. Naturmotiver resonnerer sterkt i oss, og jeg håper dette trykket kan bidra til deres aktivitet for artsmangfold og mot videre rasering. Vennlig hilsen Monika Lavoll

Hvis du ønsker å finne ut mer om kunstneren Monika Lavoll, kan du besøke hennes nettside og/ eller følge henne på Instagram: www.monikalavoll.no @monikalavoll

Er lovstridige angrep mot økosystemene også en trussel, Hans Sverre Sjøvold?

Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la mandag 8. februar frem sine åpne, ugraderte trusselvurderinger for 2021. Fortsatt er det ekstrem islamisme og høyreekstremisme som regnes som de største truslene mot det norske samfunnet. I tillegg advares det nå mot såkalt “grønn ekstremisme”.

Ifølge FNs naturpanel er tap av naturareal den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Angrepene på jordens økosystemer er så omfattende at det truer vår egen eksistens. Norske myndigheter velger likevel å legge til rette for omfattende brudd på naturvernlovgivningen, en trussel PST så langt har valgt å se gjennom fingrene med. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold er nemlig mer bekymret over det raskt økende naturvernengasjementet i befolkningen. Det å demonstrere eller protestere mot inngrep i naturen er ikke galt i seg selv, forsikrer han. Imidlertid kan engasjementet «ha potensiale som kan bikke over i voldelige konfrontasjoner». PST har «registrert eksempler på opptreden som er helt i ytterkant i forhold til vindmøller». Ingenting straffbart har skjedd, men man har observert «en kraftig ordbruk som kan ha fått folk til å trekke seg fra den politiske debatten» (Nationen 11.02.21). Det er tøft for yrkespolitikere å bli konfrontert med brudd på gjeldende naturvernlovgivning.

Hvis PST-sjefen frykter at «en kraftig ordbruk» i vindkraftdebatten vil kunne lede til «voldelige konfrontasjoner», kan vi ikke hindre ham. Det er jobben hans å se inn i glasskula etter potensielle farer. Hvis PST også kan tenke seg å ta tak i en godt dokumentert og pågående trussel, kan vi tipse om norske myndigheters brudd på gjeldende naturvernlovgivning. Er lovstridige angrep mot økosystemene også en trussel, Hans Sverre Sjøvold?

Christina Fjeldavli, naturverner

Kilde: Nationen, 11. februar 2021

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalter etter at den ble funnet drept av en vindturbin på Smøla i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte». Foto: Ulla Falkdalen. Publisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet. Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter? Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer. Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter