Ja til reint hav! Si nei til vindindustri i matfatet.

En energikonferanse for de mektigste

10. og 11. august er der duket for EnergiRikekonferansen, som arrangeres for 20. gang i Haugesund. Ifølge arrangøren skal konferansen belyse den betydningen «energitilgang og energibruk har for verdiskaping, det grønne skifte, kompetanseutvikling, innovasjon, sysselsetting og næringsutvikling».

Erna Solberg, statsminister, Tina Bru, olje- og energiminister, Arne Christian Mohn, ordfører i Haugesund kommune, Anders Opedal, CEO for Equinor, Børge Brende, president for World Economic Forum, Knut Kroepelien, CEO for Energi Norge, Anniken Hauglie, CEO for Norsk olje og gass, Ole Erik Almlid, CEO for NHO, Frode Alfheim, forbundsleder for Industri Energi, Tiril Fjeld, CEO for Haugaland Næringspark AS, Siri Kalvig, CEO for Nysnø Klimainvesteringer, Børre Jacobsen, CEO for Northern Lights JV, Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for Schibsted News Media, Morten Halleraker, direktør for Norsk Hydro Batteries, Kari Ertresvåg, informasjonssjef for Hydro Batteries, Rolf Barmen, CEO for Fjordkraft, Mette Nygård Havre, bærekraftssjef for Fjordkraft, Knut Vassbotn, CEO for Deep Wind Offshore, Ole Løfsnes, energisjef for Alcoa Norden, Lars Petter Maltby, CTO for Eyde-klyngen, Paal Frisvold, EU-ekspert, Tone Grindland, regiondirektør for NHO Rogaland, Lisbet Kallevig, kommunikasjonsleder for Gassco og styreleder for EnergiRike og Ingebjørg Sveen Brunborg, daglig leder for EnergiRike, er de annonserte deltagerne.

Når noen av landets mektigste personer møtes for å snakke om hvilken betydning «energitilgang og energibruk har for verdiskaping, det grønne skifte, kompetanseutvikling, innovasjon, sysselsetting og næringsutvikling» er det viktig at vi naturvernere følger godt med. Allerede i forkant av konferansen ønsker vi å presentere noen saklige argumenter mot den planlagte satsningen på havvind. Send melding til Christina Fjeldavli via Messenger eller Signal hvis du ønsker å signere følgende opprop mot havvind. Angi fullt navn og bostedskommune. Om du representerer en naturvernorganisasjon, eller har en utdanning, eller et yrke, som er relevant for saken, kan du gjerne oppgi det også. Det beste er hvis du kan oppgi alt sammen i én og samme melding. Vi naturvernere jobber stort sett dugnadsbasert og må være effektive med tiden vår.

Dirigenten på Runde. Foto: Per Einar Rekdal

Opprop mot vindindustri i havet

Massiv satsning uten konsekvensutredninger

Den pågående vindkraftutbyggingen på land er svært naturødeleggende og uten dokumentert klimaeffekt. Tvert imot er det mye som tyder på at klimaeffekten i sum vil være negativ. Nå har vindkraftbransjen kastet sitt grådige blikk på havet, vårt største fornybare matfat, uten at de nødvendige konsekvensutredningene foreligger. Både havforskere, naturvernere og representanter for fiskerinæringen protesterer.

Fornybart, utslippsfritt og «grønt»? 

Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi aktører fra vindkraftbransjen til stadighet gjentar den. Vindturbiner er blinkende, støyende og forurensende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, fisk, dyr og mennesker. «Hver enkelt vindturbin trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium», ifølge Norges geologiske undersøkelse (Løvø, 2017). «Vindturbiner av størrelsen som [brukes] på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje», ifølge Jørn Nordskag, daglig leder i Offshore og Marin Hydraulikk AS (Nordskag, 2019).

Mikroplast som slites fra turbinbladene inneholder bisfenol A, et hormonforstyrrende stoff som kan spre seg oppover i næringskjeden. Fordi turbinblader har en begrenset levetid, og ikke lar seg resirkulere, hoper det seg opp store mengder med avfall, som man ennå ikke har noen plan for å håndtere. Også frakt av turbindeler medfører utslipp. Ser man på det totale regnestykket, kan ikke vindkraften regnes som fornybar. Til det er naturødeleggelsene for store og materialbruken for omfattende. Faren for giftige utslipp er sterkt tilstede.

Norske strømkunder taper

Norge har i dag et skattesystem som gjør det økonomisk tungt å foreta tekniske oppgraderinger av allerede eksisterende vannkraftverk. I stedet for å øke effektiviteten i eksisterende anlegg, har myndighetene valgt å stimulere vindkraftutbygging i områder som fra før av var tilnærmet uberørte. Dette til tross for at vind er en ustabil kraftkilde, som ikke kan fungere uten balansekraft. Norske strømkunder betaler dyrt for dette. Vi mister naturen vår, og i tillegg blir fellesskapet belastet økonomisk med beløp i milliardklassen. Boligprisene synker dramatisk i områder hvor det bygges ut vindindustri.  


Forskere advarer

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2021). 

Også Det Internasjonale Energibyrået (IEA) poengterer at naturmangfoldet bør utredes før man vurderer å ofre et område til kraftproduksjon. En rekke sjøpattedyr, fisker, trekkfugler og sjøfuglarter er allerede utrydningstruede grunnet forsøpling, forsuring av vann, overfiske og global oppvarming. Vindkraftutbygging til havs vil gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Hva er alternativene?

Konkrete alternativer til å bygge ut vindindustri er å oppgradere eksisterende vannkraft og satse mer på jordvarme. Videre må vi sørge for at den kraften vi produserer forvaltes på en fornuftig måte. En systematisk satsning på energiøkonomisering (ENØK) er foreslått av flere naturvernorganisasjoner. Planene om å fullelektrifisere norsk sokkel bør legges bort, da dette kun er å regne som et symbolsk klimatiltak.  

I 2013 vurderte norske politikere å innføre EUs direktiv for energieffektivisering. Energi Norge, kraftselskapenes interesseorganisasjon, motsatte seg dette, og fikk gehør for sitt syn. Også i 2019 protesterte Energi Norge mot EUs mål for energieffektivisering. Selv om norske myndigheter pleier å være raske med å innføre EU-direktiver, har man ennå ikke vedtatt å følge 2012-direktivet om energieffektivisering.

Føre var

Vi blir stadig flere mennesker på jorda, og forbruket øker, noe som gir mer og mer press både på landområder og havområder. I 2019 advarte FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ødelegge enda mer naturareal kan ikke være løsningen når tap av naturareal er en så stor trussel mot naturmangfoldet.    

Det å ødelegge naturen er katastrofalt, og vil ikke lønne seg i lengden, heller ikke økonomisk. Fordi vi nå allerede har ødelagt så mye, både på land og i havet, bør naturvernfaglige råd heretter veie tyngre enn de kortsiktige økonomiske interessene til noen få. Vi tar til orde for et sterkt føre var-prinsipp i naturforvaltningen og sier derfor nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs.

Signert av

Therese Drabløslid Aksnes, Vanylven kommune

Anne Guri Andresen, Skien

Kjersti Aspheim, Oslo, daglig leder for Eco Equality, leder for Naturvernforbundet Oslo Sør

Anne Berit Bergo, Oslo, styremedlem i Naturvernforbundet Oslo Nord

Anders Bjørklund, Volda, cand. mag. i biologi/ geologi, ingeniør av yrke

Torill Johansen Bondø, Nærøysund kommune

Ola Bredal, 5567 Skjoldastraumen

Dag Bremnes, Kongsberg, realfagslærer

Lillian Bremnes, Frøya, medlem av Norges Miljøvernforbund

Steven Crozier, Frøya, spes. allmennmedisin, medlem i Norges Miljøvernforbund og representant Rødt i Frøya kommunestyre

Bente Tone Damli, medlem av Rødt Enebakk, Enebakk kommune

Anette Ellingsen, 4878 Grimstad

Ellinor Fields, Bergen

Christina Fjeldavli, Tønsberg, medlem av Norges Miljøvernforbund og Rødt Tønsberg

Hildegunn Flengstad, Tysvær

Synneva Margrethe Frøynes, Haugesund, medlem av Norges Miljøvernforbund, Motvind Norge, grunnlegger og leder av NEI til havvind ved Utsira, Bokn og Karmøy på Haugalandet

Irene Njå-Gjellestad, Stavanger

Arne Roger Hansen, Trondheim, regionleder i Midt-Norge og styremedlem i hovedstyret i Norges Miljøvernforbund

Arvid Hanssen, Harstad, medlem i Den norske turistforening og Norges Miljøvernforbund

Siv Aanestad Haraldsen, 4070 Randaberg

Marianne Haugen i Nordre Follo, Viken, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og Naturvernforbundet

Sarah Synnøve Hiorth, 5560 Nedstrand

Torkjell Hjertvik, Sande kommune i Møre og Romsdal, medlem av Motvind Norge

Trond Hovda, Tysvær, medlem av Motvind Norge, Besteforeldrenes klimaaksjon og Dream Team

Siri Fjeseth, 1820 Spydeberg, medlem av
Motvind Norge/Folkehelse- utvalget,
Norges Miljøvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening. Yrke/utdanning: Sykepleier og lærer i videregående skole

Tommy Fredriksen, Gloppen kommune, terapeut, medlem av Motvind Norge

Pål Christian Frenning, Brøttum, Hedmark

Ingvard Frøyland, Vindafjord

Helga Gilberg, Rennebu kommune, naturverner, pensjonert journalist,
medlem av Motvind Norge

Stig Brandvik Gressgård, Karmøy kommune

Ragnfrid Vidnes Haram, Haramsøy i Ålesund kommune, barnehagelærer

Karsten Heide, Halden, tidligere naturfagslærer i ungdomsskolen

Julia Helgesen, Valdres

Torbjørn Hillersøy, Bergen

Sarah Synnøve Hiorth, medlem av Motvind Tysvær

Merethe Presthus Holden, Sandefjord

Anders Honningsvåg, Bærum kommune. Røtter på Stad.

Rita-Elin Hovde, Frøya, medlem av Nei til vindkraft på Frøya, Motvind Norge og Naturvernforbundet

Jan Jansen, 2770 Jaren

Marcus Johannessen, Herøy kommune (MR)

Reidar Klungervik, 7207 Ytre Snillfjord

Rolf Kristensen, 8410 Lødingen, pensjonist og fhv. rådmann

Anna Kristina Kvåle, Hjellestad, Bergen

Bjørn Lien, Trondheim

Marianne Sol Levinsen, Karmøy, naturverner

Ellinor Liljedal, 9350 Sjøvegan, pensjonist

Merete Moy, Stavanger, medlem av Motvind Sørvest og Rødt Stavanger

Heidi Therese Nordstrøm, Asker, jurist med miljørett, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Norge

Anita Haukås Oppedal, Bergen

Stig Anders Ohrvik, Kristiansund, samfunnsfaglærer

Lisbeth Otterlei, Oslo

Margit Pedersen, 4596 Eiken, medlem av Motvind Norge, Norges Miljøvernforbund og La Naturen Leve, hjelpepleier

Solveig Næss, Randaberg, naturverner

Tonje Robberstad, Nesodden, Viken fylke, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Håkon Rønneberg, Sandnes

Ernst Wiggo Sandbakk, Trondheim

Liv Marie Sandve, Sandnes, lærer


Solfrid Glørstad Sandvik, Frøya, sykepleier, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Norge

Nina Skoglund, Asker kommune, medlem i Rødt

Alf Skogsfjord, Ringsaker, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Line Skår, 6013 Ålesund, medlem av INP Ålesund, Norges Miljøvernforbund, Norsk Ornitologisk Forbund og Motvind Norge

Lisbeth Solheim, Bømlo, adjunkt og medlem i Norges Miljøvernforbund

Odd Stensholt, Molde, medlem av Rødt Molde og Motvind Norge

Sara-Marie Ulsund Stiksrud, Austafjord/ Nærøysund, Rødt-politiker, naturverner, musiker

Jarle Støle, Bergen

Solveig Syltøy, Stavanger

Hans P. Sørgaard, Flatanger kommune

Freddy Svanberg, Sandefjord

Vidar Svendsen, Bergen, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund.
Utdannet i forsvaret (og sivilt) som flymekaniker innen Avionics, ingeniør innen telekommunikasjon og teknisk sikkerhet

Kristin Straume, Bygland, medlem av Nei til vindkraft i Agder

Brage Sæther, Melhus, elektriker

Nina Taralrud, Asker

Kari og Hans Petter Thue, Haramsøy, ledere for naturvern- og menneskerettighetsorganisasjonen Ja til Livskvalitet

Liv Vangsnes, Høyanger, medlem av Motvind Norge og Norges Miljøvernforbund

Tone Veiulfsen, 3619 Skollenborg, Viken

Kari Vik, Andøy kommune, cand. real. i botanikk

Jan-Erik Weinbach, Sogndal, medlem av Norges Miljøvernforbund og Motvind Norge

Camilla Wærenskjold, Oslo, kunstner

Raine Olaf Ørsnes, Flatanger

Per Inge Østmoen, Oslo, leder av Motvind Oslo og Viken

Kristin Eitrheim Aadland, Bergen

Margrete Aarmo, Kolvereid

Referanser

Havforskningsinstituttet. (2021, 1. mars). Hentet fra https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/havvind

Løvø, G. (2017, 25. september). Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra https://www.ngu.no/nyheter/vindkraft-krever-masseproduksjon-av-metaller

Nordskag, J. (2019, 11. april). Frøya.no. Hentet fra https://www.froya.no/nyheter/advarer-mot-oljelekkasjer-fra-vindturbiner

En rettferdig debatt om vindkraft?

En rettferdig debatt om vindkraft?

Rettferdighet er i år tema for Olavsfestdagene i Trondheim, og i denne forbindelse arrangerer Adresseavisen en debatt om vindkraft, under overskriften “VINDKRAFT: ETTER STORMEN – HVA NÅ?» Debatten vil foregå i Kirkehagen, torsdag 29. juli kl. 14:00, og vil bli ledet av Siv Sandvik, Adresseavisens politiske redaktør. Det er foreløpig annonsert at følgende fem debattanter vil delta: Vibeke Stjern (Ap), ordfører i Åfjord, Ståle Gjersvold, konsernsjef i TrønderEnergi, Tony Christian Tiller (H), statssekretær i Olje- og energidepartementet, Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, og Maja Kristine Jåma, reindriftssame og kandidat til Sametingsvalget for NSR. Er dette et debattpanel med en rettferdig balanse?

Vibeke Stjern har som ordfører i Åfjord medvirket til at Fosen-utbyggingen ble en realitet. Til NRK sier hun at hun “ville gått for vindkraftutbygging på nytt, hadde hun fått valget i dag”. Lars Haltbrekken tilhører, slik flere oppfatter det, den vindkraftpositive fløyen i sitt parti. Han har imidlertid vært kritisk til noen av de mest kontroversielle utbyggingene. For ordens skyld må det nevnes at SV har moderert seg i vindkraftspørsmål. Partiet sier nå “nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land” og nei til “bunnfaste anlegg nær kysten”. Ståle Gjersvold er ansvarlig for de kontroversielle utbyggingene på Frøya, på Stokkfjellet og på Sørmarkfjellet. Maja Kristine Jåma, kjent fra Fosen-saken, er den eneste paneldeltageren som helt konsekvent har kjempet imot vindkraftutbygging.

Journalist Sæba Bajoghli i Adresseavisen skriver til meg i en e-post at “VINDKRAFT: ETTER STORMEN – HVA NÅ?» skal være en todelt debatt. “Den første halvtimen handler om konsekvensene vindkraftutbyggingen har for reindrifta og den samiske kulturen på Fosen”. Her deltar Stjern og Jåma. I neste del deltar kun Tony Tiller, Lars Haltbrekken og Ståle Gjersvold. Disse tre skal “innom konsekvensene for reindrifta, men tema vil også være hvordan regjeringspartiet Høyre, opposisjonspartiet SV og utbygger Trønder-Energi ser på vindkraftas rolle i det grønne skiftet i årene fremover”. Til mitt forslag om å invitere representanter for noen av naturvernorganisasjonene, svarer Bajoghli at “[p]anelet for denne debatten er satt […]”.

Det er påfallende at arrangøren, i den avsluttende delen av programmet, ikke har inkludert debattanter som går konsekvent imot vindkraft. Ville det ikke være mer demokratisk, og mer interessant for publikum, om man kunne inkludere representanter for dette synet? Det finnes både naturvernere, ingeniører og økonomer som går imot vindkraftsatsningen helt og holdent. Hvorfor slipper de ikke til?

Inntrykket man får er at arrangøren godtar premisset om at vindindustrien skal være en del av det såkalte “grønne skiftet”. Selv om “programmet er satt”, er det kanskje likevel mulig å gjøre noen endringer? Er det egentlig rettferdig å gjennomføre en debatt om vindkraft hvor pådrivere for vindkraft, som til dels har økonomiske interesser, er i flertall?

Kilder

https://www.nrk.no/trondelag/ordforer-i-afjord_-vibeke-stjern_-styrer-landets-storste-vindkraftkommune_-_-jeg-haper-debatten-snur-1.15423322

Er stormen over?

I forbindelse med Olavsfestdagene i Trondheim arrangerer Adresseavisen en debatt om vindkraft, under overskriften “VINDKRAFT: ETTER STORMEN – HVA NÅ?». Debatten vil foregå i Kirkehagen, torsdag 29. juli kl. 14:00, og vil bli ledet av Adresseavisens politiske redaktør Siv Sandvik. Det er foreløpig annonsert at følgende fem debattanter vil delta: Vibeke Stjern (Ap), ordfører i Åfjord, Ståle Gjersvold, konsernsjef i Trønderenergi, Tony Christian Tiller (H), statssekretær Olje- og energidepartementet, Lars Haltbrekken (SV) og Maja Kristine Jåma, reindriftssame og kandidat (NSR) til Sametingsvalget.

Arrangøren skriver i sin forhåndsomtale at “vindkraftutbyggingen “har skapt steile fronter i Trøndelag. I 2022 skal det stå 15 vindkraftverk i fylket. Protestene har vært mange, men nå står de fleste av vindmøllene der. Hva nå?”

Journalist Sæba Bajoghli i Adresseavisen skriver til meg i en e-post at debatten er todelt. “Den første halvtimen handler om konsekvensene vindkraftutbyggingen har for reindrifta og den samiske kulturen på Fosen. Her deltar Stjern og Jåma. I neste del deltar Tony Tiller, Lars Haltbrekken og Ståle Gjersvold. De skal også innom konsekvensene for reindrifta, men tema vil også være hvordan regjeringspartiet Høyre, opposisjonspartiet SV og utbygger Trønder-Energi ser på vindkraftas rolle i det grønne skifte i årene fremover. Panelet for denne debatten er satt, og dette blir helt sikkert ikke den siste debatten vi har på temaet.”

Inntrykket man får er at arrangøren godtar premisset om at vindindustrien skal være en del av det såkalte “grønne skiftet”. Selv om “programmet er satt”, er det kanskje likevel mulig å gjøre noen endringer? Rettferdighet er i år valgt som tema for Olavsfestdagene. Er det egentlig rettferdig å gjennomføre en debatt om vindkraft hvor pådrivere for vindkraft, som til dels har personlige økonomiske interesser, er i flertall?

Norsk Vind på frierferd i Porsgrunn

Åpent brev til Porsgrunn kommune 


Telemarksavisa melder 15. juni at Norsk Vind A/S ønsker et møte med Porsgrunn kommune, noe som vekker stor bekymring både i og utenfor kommunen. Mange vil måtte kjenne de negative konsekvensene på kroppen, og også på lommeboka, om kommunen skulle åpne opp for utbygging. Når nærnaturen ødelegges, kan det gå hardt utover både dyreliv, fugleliv og folkehelse. Vindkraftutbygging fører også til dramatiske prisfall i boligmarkedet.

Porsgrunn kommune er antagelig kjent med ordføreropprøret mot vindindustri. Både lokalpolitikere og grunneiere i en rekke kommuner angrer i dag bittert på at de sa ja til vindkraftutbygging. Sluttresultatet kan nemlig avvike en god del fra det man blir forespeilet når prosjektene selges inn. Det er ikke sikkert at det dere ser på papiret, vil ligne så mye på et eventuelt sluttresultat. Vindkraftbransjen selger seg gjerne inn med at de skal skape «grønne arbeidsplasser». Automatiserte vindkraftanlegg gir imidlertid få arbeidsplasser, hovedsakelig knyttet til vedlikehold.

Bamble kommune avviste nylig Norsk Vind i en tidlig fase. Hør gjerne med dem hvordan og hvorfor de landet på sin kloke avgjørelse. Hvis Porsgrunn kommune vurderer å snakke med Norsk Vind om en eventuell utbygging, vil jeg i tillegg råde dere til å søke råd fra La Naturen Leve i forkant. Vi har rådgivere med spisskompetanse på området, og det koster ingenting å få råd fra oss. 

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli
styremedlem i La Naturen Leve

Avlys, Fosen Vind!

Til: Fosen Vind


En gruppe norske artister har nylig trukket seg fra den offisielle åpningen av Fosen Vind, etter å ha blitt orientert om hvor negativ vindkraftutbyggingen i dette området har vært, og er, for sørsamisk kultur.

Fosen Vind ble i 2019 dømt av Frostating lagmannsrett til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt sørsamiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift.

Dere har anket dommen, og har fått med dere regjeringsadvokaten som partshjelp i høyesterett. Som sametingspresident Aili Keskitalo har påpekt, viser den norske staten her sitt sanne ansikt. Koloniseringen av Sápmi fortsetter med full tyngde. Den bærekraftige reindriften fortrenges til fordel for et hyklerisk grønt skifte.

I Grunnlovens § 108 heter det at de statlige styresmaktene skal «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Ifølge Naturmangfoldloven § 1 skal naturen gi «grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden». Det presiseres spesielt at dette skal gjelde også for samisk kultur. Fosen-saken viser at norske myndigheter, som i vindkraftsaker representeres gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED), mangler respekt for nevnte lover. Organisasjoner med sterke økonomiske egeninteresser har fått lov til å være premissleverandører. 

Av respekt for de samiske reindriftsutøverne som har fått beiteområdene sine ødelagt, ber jeg dere innstendig om å avlyse det usmakelige arrangementet “KONSERT & SAFARI”, som dere har planlagt 12. august. Brudd på FNs urfolkskonvensjon og brudd på grunnlovsfestede samiske rettigheter er ikke noe å feire. 

Nationen skriver om saken her: https://www.nationen.no/nyhet/staysman-trekker-seg-fra-konsert-etter-vindkraftkritikk/


Denne VG-kronikken skrev jeg før artistene trakk seg: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/GQeAWJ/konsert-safari-for-aa-dekke-over-brudd-paa-fns-urfolksdeklarasjon


Her kan dere lese mer om hvordan Fosen Vind har ødelagt for samisk reindrift:


https://www.nrk.no/sapmi/reineiere-jubler-ikke-av-90-millioner-kr-i-erstatning-1.15047992


https://klassekampen.no/utgave/2020-11-07/gar-i-allianse-mot-samene
https://www.harvestmagazine.no/pan/aerede-lagmannsrett


https://www.nrk.no/sapmi/store-reaksjoner-etter-at-samene-fikk-invitasjon-til-apning-av-omstridt-vindkraftverk-1.14909234

Vennlig hilsen Christina Fjeldavli, naturverner

“KONSERT & SAFARI” for å feire rasering av sørsamiske reindriftsområder

Stian Staysman Thorbjørnsen, Dag Ingebrigtsen, Lars Erik Blokkhus, Axel Frønes, Rune Rudberg og Åfjord Janitsjar, jeg ser at dere har takket ja til å delta på arrangementet “KONSERT & SAFARI” som skal kaste glans over Windpark Fosen Vind torsdag 12. august. Er dere klar over hvordan Fosen Vind har behandlet reindriftsutøverne på Fosen?

Vindkraftutbygningsselskapet Fosen Vind, hvor Statkraft er den største eieren, startet utbyggingen i 2016, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort rettslig. Selskapet klarte nemlig å skaffe seg en forhåndstillatelse for bygging. Da FNs komité for eliminering av alle former for rasediskriminering protesterte, valgte Solberg-regjeringen å ignorere det. At samiske rettigheter tråkkes ned i søla, burde vel i grunnen bekymre sjefspådriveren for FNs bærekraftsmål, men av en eller annen grunn lever Erna Solberg godt med sin systematiske diskriminering av vårt eget urfolk.

I 2019 ble Fosen Vind dømt av Frostating lagmannsrett til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt samiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift. Utbyggeren har anket dommen, og får med seg regjeringsadvokaten som partshjelp i høyesterett. Som sametingspresident Aili Keskitalo har påpekt, viser den norske staten her sitt sanne ansikt. Koloniseringen av Sápmi fortsetter med full tyngde. Den bærekraftige reindriften fortrenges til fordel for et hyklerisk grønt skifte.

Gjennom FNs urfolksdeklarasjon har Norge forpliktet seg til å gi urfolk et spesielt vern. Blant annet har urfolk “rett til å bevare og styrke sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner, og […] rett til å utvikle seg slik de selv ønsker og synes er nødvendig”, ifølge FNs norskspråklige nettsider. Ønsker dere virkelig å støtte et selskap som unnlater å respektere FNs urfolksdeklarasjon og som beviselig har rasert viktige reinbeiteområder?

Her kan dere lese mer om hvordan Fosen Vind har ødelagt for samisk reindrift:

https://www.nrk.no/sapmi/reineiere-jubler-ikke-av-90-millioner-kr-i-erstatning-1.15047992

https://klassekampen.no/utgave/2020-11-07/gar-i-allianse-mot-samene

https://www.harvestmagazine.no/pan/aerede-lagmannsrett

Og måker spesielt

Takket være homo sapiensenes overforbruk er det lite føde igjen i fjorden, lite fisk og generelt for lite å leve av for sjøfuglene. Likevel vil enkelte homo sapienser nekte andre homo sapienser å mate fugler. Måker spesielt skal nektes mat, blir det presisert her, på dette oppslaget.
Tønsberg kommune, kan dere foreslå noen plasser hvor folk kan få lov til å mate fugler, og også måker, året rundt? Mange fuglearter, inkludert måkearter, er nå utrydningstruede fordi vi, menneskene, har ødelagt for mye. Ideelt sett skulle fuglene funnet maten selv, men ettersom vi har gjort det så tøft for dem, bør vi vel nesten få lov til å reparere, og kompensere?

“Vi føler oss langt fra kriminelle når vi mater fuglene”, skriver Marianne Sol Levinsen i en Facebook-kommentar til Tønsbergs Blad. Fotoet viser Mariannes datter som har fått selskap av en bydue.

About Repparfjorden

Greta Thunberg, thank you for informing your followers about Repparfjorden. As you point out, Norwegian authorities have “granted a permission to pump 2 million tons of toxic into the fjord anually”, in an area of great importance for Sami culture. It sounds like a crazy film plot, or a nightmare. Unfortunately these are real plans, supported by Høyre, Venstre, KrF Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet and Fremskrittspartiet FrP at the Norwegian Stortinget.

Instead of openly defending the plans for Repparfjorden, Erna Solberg, campaigns for yet another four year as prime minister, accompanied by a pig, a snake, a helium baloon and a bunch of celebrities. (I am not making this up.) And guess what: They all pretend to care about the environment and the climate SO much. Also they talk about how much they love Sami culture, especially every 6th of February.
🐽🎈🐍