I den kjente, dystopiske romanen 1984 (1949) skriver George Orwell om fenomenet “doublethink”. Romanens hovedperson blir tvunget til å akseptere at fred er krig, og at to pluss to blir fem. I vår egen tidsalder har et høyt antall ellers oppegående mennesker blitt narret til å tro at klimaet kan reddes gjennom å ødelegge natur. Denne typen “doublethink” blir imidlertid utfordret av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som i rapporten “Karbonlagring i norske økosystemer” (2020) konkluderer med at naturen stabiliserer klimaet. Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen. Krig er ikke fred. To pluss to blir fire.

Vi homo sapienser har gjort oss selv til herskere over jordkloden. Ifølge FNs naturpanel er én million arter nå i fare, på grunn av menneskelig aktivitet (IPBES, 2019). At mennesker truer andre arter er ikke noe nytt, og det har ikke stoppet oss tidligere. I 2020 er det imidlertid mange som begynner å innse at vi sager av den greina vi selv sitter på. Tegnene blir tydeligere og tydeligere. Vi trenger de andre artene mer enn de trenger oss.   

Både forurensning og klimaendringer truer artsmangfoldet. Imidlertid er arealendringer den aller største trusselen, både globalt og nasjonalt. En arealendring innebærer at vi mennesker gjør store eller små inngrep i naturen som forstyrrer eller ødelegger økosystemene. Noen ganger er naturødeleggelsene så store at skadene blir irreversible. Ifølge Miljødirektoratet er det i Norge veibygging og kraftutbygging som gir de mest dramatiske arealendringene.

Vindindustrien er svært arealkrevende. En turbin på 200 meter krever en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Et turbinfundament består av 400-1100 tonn armert betong, med bolter som kan gå 20 meter ned i underlaget når det monteres i fjell. I tillegg må det bygges enorme veianlegg for å få fraktet tunglasten. Skyggekast, infralyd, blinkende lys og iskast gir betydelig helserisiko for dyr, fugler, insekter og mennesker innenfor store områder. Turbiner inneholder giftstoffer som kan lekke ut i naturen. Også produksjon og frakt gir utslipp. I tillegg produseres det massive mengder med avfall som man ikke har noen plan for å håndtere.

Da Norsk institutt for naturforskning, et par år tilbake, skulle undersøke hvordan vindkraft påvirker fuglelivet, ble det funnet circa hundre havørn drept av turbiner i Smøla vindkraftanlegg. I tillegg viste det seg at arter som kongeørn, dvergfalk, vandrefalk, tårnfalk og enkeltbekkasin hadde omkommet i møte med anlegget. Rundt 200 liryper hadde også måttet bøte med livet. Disse hadde flydd rett inn i mastene. Dessverre må også insektene betale en høy pris for at homo sapiens skal få smykke seg med sitt “grønne skifte”. Forskning viser at om lag 1200 tonn med insekter dør årlig i tyske vindkraftanlegg.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, underlagt Olje- og energidepartementet) som deler ut konsesjoner til vindkraftutbygging. NVEs konsesjonspraksis blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen. Grotli Skogen mener også at myndighetene har lært «forbløffende lite om fugl» gjennom de vindkraftprosjektene som allerede er igangsatt (Energiteknikk, 17.06.19). Hvorvidt det har skortet på evne eller vilje, vites ikke. Faktum er at man unnlater å ta hensyn til ville dyr, fugler og insekter. Når Solberg-regjeringen, NHO og Equinor ivrer for vindkraft, handler det verken om å verne natur eller om å kutte ned på det fossile. Tvert imot er planen å fullelektrifisere norsk sokkel for å forlenge oljealderen.

Verdens urfolk blir hardt rammet når naturen angripes. I Norge er det den samiske befolkningen som kjenner vindkraftutbyggingens konsekvenser hardest på kroppen. Den pågående koloniseringen av Sápmi føyer seg inn en lang og vond overgrepshistorie. Som kjent forsøkte norske myndigheter å avvikle samisk kultur gjennom den såkalte fornorskingspolitikken fra midten av 1800-tallet. Fra 1968-1982 hadde vi Alta-utbyggingen, som endte med at samiske interesser måtte vike for majoritetsbefolkningens krav. Nå på 2000- tallet legger norske myndigheter til rette for rasering av det ene reinbeitedistriktet etter det andre, gjennom vindkraftutbygging. Det er til nå gitt 33 konsesjoner til vindkraft i reinbeiteområde. Hvert av disse betyr redusert livsgrunnlag for reinflokker og for familier som lever av reindrift. Samtidig arbeider vindindustrien systematisk med å kartlegge reindriftsområder for nye vindkraftsøknader (om lag 100 prosjekter tilsammen).

At landbasert vindkraft truer ville dyr, fugler og insekter er godt kjent fra flere land hvor man har lang erfaring med vindkraft. Disse erfaringene har ikke norske myndigheter tatt i betraktning. Solberg-regjeringen planlegger nå i tillegg en massiv satsning på havvind, helt uten hensyn til livet i havet. Det at havvind truer både sjødyr, fisk og sjøfugl blir ganske enkelt utelatt fra regjeringens regnestykker. Havvindprosjektet Havsul I vil, hvis det ikke stanses, sammen med påbegynte Haram vindkraftverk, dekke et tverrsnitt på circa 10 kilometer midt i det mest konsentrerte fugletrekket langs kysten, mellom åpent hav og fastlandsfjell. Lunden er blant artene som da vil få sitt eksistensgrunnlag truet. Havsul 1 vil dessuten ødelegge verdifulle gyteområder for fisk. Norsk Ornitologisk Forening beskriver prosjektet som “sjokkerende”.

Vindkraftverk produserer strøm når vinden blåser, som er circa en tredjedel av tiden. Når det ikke blåser, er det vannkraften som leverer strøm i Norge. Vannkraft fungerer som balansekraft. I Europa hvor man har kull, atom og gasskraft, er det disse energikildene som leverer kraft når det ikke blåser. Vindkraft er kostbar energi. Selv om turbinene er blitt mer effektive, kreves store investeringer i distribusjon, nettstasjoner og kraftlinjer. Norske forbrukere finansierer disse kostnadene. Vindkraft er subsidiert gjennom såkalte grønne sertifikater, betalt av norske strømkunder via nettleien. Stortinget har i tillegg vedtatt gunstige avskrivningsregler som gjør at investeringer i vindkraft blir vesentlig mer interessant for investorer enn oppgradering av allerede eksisterende vannkraftverk.

Ordningen med de grønne sertifikatene «tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler», forutså Jens Stoltenberg allerede i 2006 (Stoltenberg, Mitt privatliv, s. 421-422). Vår tidligere statsminister kjempet imot vindkraftutbyggingen, men ble dessverre ikke hørt av sine kollegaer. Når villfarne miljøvernere, med romantiske forestillinger om “vindmølleparker”, slår seg sammen med industrien, dannes en sterk allianse. Stoltenberg kaller dette for “det miljøindustrielle kompleks”.

I Norge har vi i dag kraftoverskudd, og ettersom de fleste av oss sløser med strømmen, har vi mye å gå på når det gjelder energiøkonomisering. Videre har vi, ifølge forskningsinstituttet HydroCen ved NTNU, gode muligheter til å få ut mer kraft fra eksisterende vannkraftverk. Det er forøvrig den stabile vannkraften som er attraktiv for utlandet. Det er vannkraften Tyskland vil ha, og den skal de også få rikelig tilgang til, ifølge Regjeringens Tyskland-strategi. Vannkraften har gitt norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn, og dette står vi nå i fare for å miste.

De 93 vindkraftkonsesjonene som Norges vassdrags- og energidirektorat allerede har gitt, vil resultere i at rundt regnet 2000 kvadratkilometer natur ødelegges. Hvordan er dette mulig? Hvordan kunne det skje? Vi har jo flere fine paragrafer både i Grunnloven og i Naturmangfoldloven som skal beskytte naturen. Imidlertid har vi ikke noe miljøombud, ingen miljødomstol og heller ingen naturvernminister. Politiske myndigheter og internasjonale kapitalkrefter har erstattet ordet “natur” med ordet “klima”, i tilnærmet orwellsk stil. Til tross for et imponerende lovverk, viser det seg at ville dyr, fugler og insekter er rettsløse i møte med vindindustrien. Buheii-dommen, som Tor Punsvik viser til i sin artikkel “Norsk natur er rettsløs”, avslører at selv ikke rødlistede arter blir vernet. Man skal nemlig “redde klimaet”, og da er alt lov. Når Norges vassdrags- og energidirektorat lager sine utregninger for å finne ut om et vindkraftprosjekt er lønnsomt for samfunnet eller ikke, er naturens verdi satt til kroner null.

Vi homo sapienser hersker over de andre artene. Det vår politiske ledelse glemmer, er at vi trenger de andre artene mer enn de trenger oss.

Kilder

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Arealendringer

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4961/Naturkur-er-n-248-dvendig-for-229-n-229-klimam-229-lene#:~:text=Totalt%20karbon%20lagret%20i%20norske%20%C3%B8kosystemer.%20Samlet%20er,tonn%20i%20permafrost%29%2C%2021%20%25%20i%20v%C3%A5tmark%20%28ca.

https://www.harvestmagazine.no/pan/norsk-natur-er-rettslos

https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

https://www.aftenposten.no/viten/i/kn8QA/det-miljoeindustrielle-komplekset

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tyskland_strategi/id2654427/

Buheii september 2030.

Buheii i Agder har inntil nylig vært et godt levested for hubro, tårnfalk, hønsehauk, rødstilk, heilo og kongeørn. Nå ødelegges både reirplasser og jaktområder av helt unødvendig vindkraftutbygging. Som man kan se av det ferske filmopptaket og bildene (tatt 6. september), legges fuglenes livsgrunnlag bokstavelig talt i grus. Tross protester fra flere hold, velger man også å ignorere hensynet til Europas sydligste villreinstamme.

GIGANTKAMP PÅ HARAMSFJELLET: “Årets største boksekamp!”
Det er nå klart at den lenge bebudede boksekampen mellom Máhtenjárga og Gollum vil gå av stabelen på Haramsfjellet ved neste fullmåne. “Dette oppgjøret er stort, og blir nok årets største boksekamp!” melder Ring Magazine på Twitter i dag.

“Máhtenjárga mot Gollum blir gigantisk”, skriver også Norges vassdrags- og bokseridirektorat på sine nettsider. Kamptidspunktet, september ved fullmåne, har vært klart en stund, men nå er det altså spikret at de to stjernene skal møtes i fuglereservatet på Haramsfjellet. Det sto lenge mellom T-Mobile Arena og Madison Square Garden i New York.

Dag Máhtenjárga ble bortdømt så det holdt ifjor, da han forsøkte å hindre rasering av viktige reinbeiteområder på Kvitfjell. “I år handler det for meg om å skåne sanglerkene på Haramsfjellet” uttaler den kvenske bokseren til NTB. “Jeg håper Gollum kan by litt mer på seg selv denne gangen, for han var overraskende passiv og defensiv sist. Han må slutte å gjemme seg bak det han kaller lovlig fattede vedtak og demokratiske prosesser”, sier Máhtenjárga, som ikke har full tillit til dommerne i Norges vassdrags- og bokseridirektorat.

“Det føles riktig å ta omkampen på et åsted hvor jeg allerede er i gang med nye lovbrudd”, sier Gollum til Ring Magazine, og sikter mest sannsynlig til de grove bruddene på Naturmangfoldsloven som har gjort ham viden kjent. “Jeg vant kampen på Kvitfjell, og forlot ringen som klimaverdensmester med alle beltene. Jeg kommer til å vinne kampen på Haramsfjellet også. Dette blir en rekordkamp og en gylden mulighet til å slå knock out på siste rest av hubro og lerkefugl!”

Máhtenjárga, som av Ring Magazine nylig ble rangert som verdens beste bokser, uavhengig av vektklasse, gidder ikke å kommentere Gollums planer om destruksjon av lerkefugl.

«Framtiden bestemmer», heter det i en pågående reklameoffensiv fra Statkraft, utforma av Kitchen reklamebyrå, i samarbeid med Einar Film & Fortellinger AS og regissør Eivind Holmboe. Kampanjen «Framtiden bestemmer» består av en reklamefilm og en egen nettside (framtidenbestemmer.no), samt en lang rekke plakater som vises på store skilt over hele Oslo. Reklamefilmen varer i nøyaktig ett minutt og er tidvis klippet så raskt at det får en suggererende effekt. I flere av scenene møter vi unge mennesker som står alene og ser konfronterende rett i kamera, i åpne landskap. Bildene akkompagneres av klare barnestemmer som synger taktfast i kor. Den aktuelle låta som synges har fått tittelen «Hysj» og skal være komponert av frmtdn (Framtiden?), ifølge Statkrafts egne nettsider. Den pengesterke avsenderen har sørget for omfattende visning av filmen inne på YouTube, på tv og på digitale skjermer i det offentlige rom. Statkrafts påstand er at framtida, i filmen representert gjennom et knippe unge mennesker, støtter Statkrafts kraftutbygging. De unge er også de egentlige eierne av Statkraft. Disse er angivelig de som «bestemmer».

Hensikten med reklameframstøtet er å forsvare, og promotere, det man velger å kalle «fornybar» kraft. Mer spesifikt dreier det seg om solcellepaneler og vindturbiner, selv om de konkrete installasjonene kun vises i korte klipp helt mot slutten av reklamefilmen.

I åpningssekvensen står det ei tenåringsjente på et fjell eller en bakketopp og skuer utover en kystby. Hun snur seg og ser inn i kameraet med et visst alvor i blikket, et alvor som forsterkes av bildets dominerende blåtoner. Håret hennes flagrer i vinden.

Det klippes til et urørt kystlandskap. I forgrunnen ser vi knauser dekket av viltvoksende gress. I bakgrunnen ligger fjelltoppene på rekke og rad, alle helt urørte og noen av dem dekket av snø og is. «Hvem skal bestemme over framtiden?» står det, med store hvite bokstaver midt på skjermen.

Det klippes til ei ung jente med grønn jakke, som står alene under et tre. Treet strekker seg høyt opp og utover. Antagelig er det flere hundre år gammelt. Et snødekt fjell står bratt opp fra bakken i bakgrunnen. Der har det ligget siden landet ble skapt, det er eldre enn istida. Skodda ligger tungt over landet og skaper ei trolsk stemning. Den raske klippinga til tross, er det en ro over bildet. Man får inntrykk at at gamle fjell og trær får bli stående. Dessverre er det det motsatte som skjer når Statkraft bygger vindkraftanlegg i inngrepsfrie naturområder, slik de nylig gjorde på Fosen.

Nå klippes det til en gutt som står breibeint på et glinsende vannspeil, midt i alvedansen. Ingen turbiner er i sikte, og heller ingen solcellepaneler. Man reklamerer for én ting, men selger det inn som det motsatte. «Framtiden bestemmer» er svært godt egnet til å villede publikum.

I det påfølgende klippet møter vi ei jente som står i myra, rett ved et vann. Sola viser seg over tretoppene, øverst til venstre i bildet, men skodda ligger fortsatt som et teppe over myra, ei myr som ennå ikke har blitt endevendt gjennom vindkraftutbygging.

I det sjette klippet blir vi konfrontert av ei jente med knallgul genser og rød lue. Jenta står med armene i kors, i gresset på en høyde, omgitt av fjell på alle kanter. Fjellene går rett ned i en dyp fjord. Ingen menneskelig aktivitet er å spore i den mektige naturen.

I det syvende klippet stiger regnbuen opp fra havet. En ung mann står med armene i kors over brystet, kledd i en lyseblå ullgenser, omgitt av hester i et åpent landskap.

Det åttende klippet kan være filma i en park. Ei jente står breibeint med grønn jakke og et stort gult skjerf. Motlyset framhever trestammene i bakgrunnen. Dagen gryr, og menneskebarnet står like støtt som trestammene, i trygg forvissning om at framtida er ivaretatt.

I det niende klippet står det et melaninrikt barn med mørke krøller på et hustak, i et slags drabantmiljø. Bygningsmassen i bakgrunnen har et slitent og fattigslig preg. Å plassere akkurat det melaninrike barnet i drabantbyen kan oppfattes som fordomsfullt og klisjépreget. At ikke alle barna i filmen til enhver tid befinner seg ute i den ville naturen, gir imidlertid realisme til en reklamefilm som ellers lener seg tungt på nasjonalromantisk hyllest av det urørte og evige. Statkraft kunne nok med fordel tona ned romantiseringa av naturen ytterligere, for denne typen hyllest kan lett bli avslørt som hykleri.

Det tiende klippet viser ei ung jente i hvit genser og brun dressjakke. Her får vi et møte mellom det ville og det mer urbane. Jenta står på ei steinete strand. Det skummer i hvitt når bølgene bryter mot land. Jenta befinner seg aldersmessig i brytninga mellom ungdom og voksen. Solstråler bryter gjennom et lavt skydekke. Lyset som skapes gir assosiasjoner til religiøse bilder av den typen som tidligere kunne være i bruk i Statskirkens søndagsskoler. I «Framtiden bestemmer» handler det om å vekke følelser (patos), av nærmest religiøs art.

Reklamefilmens aller yngste kommer nå til syne i bildet, først i helfigur stående i gresset ved et vann, og så tettere på, fra brystet og opp. Den gule regnjakka kan gi assosiasjoner til et kjent portrett av den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg. Barnet ser ut som om det når som helst kan bryte ut i gråt. Lyse fjoner blåser rett opp fra det lille hodet. Det er noe opprørende med at barnet står der så alene, tilsynelatende overlatt til seg selv. «Hadde framtiden bestemt», står det med store hvite bokstaver over skjermen.

Statkraft presenterer nå en lang rekke kontrasterende bilder, i et forrykende tempo. Hensikten er å redegjøre for hva vi ville hatt mer av, og mindre av, hvis framtida fikk bestemme. Kullkraftanlegg og fabrikkpiper kryssklippes opp mot bilder av urørt natur. «Mindre av dette», står det med hvite bokstaver over fabrikkrøyken. «Mer av dette», står det når bildet viser frådende vannmasser, grønn skog og storslåtte landskaper. Barna, som vi tidligere har sett i helfigur, på avstand, kommer nå tettere på. Det kan virke som om samtlige har fått beskjed av regissøren om å nikke selvsikkert og holde armene i kors. “Statkraft er Europas største på fornybar energi […] Framtiden bestemmer”, oppsummeres det.

Helt mot slutten introduseres en karakter som er ny i filmen, men som likevel har noe kjent ved seg. Vi blir presentert for det stereotypiske veslevoksne barnet med de runde brillene, kjent fra diverse amerikanske serier og filmer. I dét den lille professorspiren hever det ene øyebrynet, er det lagt til et distré lite “hmm” på lydsporet. Det viser seg nemlig at Statkraft er “eid av deg”, noe som naturligvis må vekke både forundring og glede hos barna, som nå bokstavelig talt trommer av begeistring i unison jubel. En gjeng eldre mennesker plassert i et styrerom med nitrist belysning, klippes inn som en kontrast til de unge. Disse voksne skal altså ikke få lov til å bestemme, signaliserer Statkraft, som om Statkrafts eget styre bestod av barn og tenåringer.

Ikke før mot slutten får vi, i korte glimt, se et landskap dekket av solceller, samt noen vindturbiner i det fjerne. «Fornybar kraft er ikke en del av løsningen. Det er selve løsningen», konkluderes det. Til tross for at framtida, ifølge Statkraft selv, vil ha mer inngrepsfri natur, skal man likevel bygge ned naturen med den mest arealkrevende industrien som finnes, nemlig vindindustrien. Istedet for å vise solceller lagt på eksisterende bygninger, velger Statkraft å vise et landskap fylt av kun solcellepaneler. At fossil kraft brukes i produksjonen av turbiner og solceller, at det må utvinnes sjeldne mineraler i naturødeleggende gruver og at det ikke finnes utfyllende planer for resirkulering av materialer, blir fullstendig underslått. Ei heller blir energisparing løfta fram som ei mulig løsning. Hva som skal løses blir forøvrig ikke kommunisert direkte, men man kan anta at det siktes til den menneskeskapte drivhuseffekten, også kjent som klimakrisa.

I Norge er det først og fremst den stabile vannkrafta som er vår kilde til fornybar energi. Statkraft er Europas største leverandør av vannkraft. Ifølge forskningsinstituttet HydroCen ved NTNU kan vi, gjennom å oppgradere eksisterende vannkraftverk, hente ut et mye større kraftoverskudd enn det vi allerede har, med minimale naturinngrep (Dagens Næringsliv, 10.05.19). Av en eller annen grunn velger Statkraft likevel å industrialisere områder som inntil nylig har vært tilnærma inngrepsfrie. Det kan være nærliggende å knytte dette opp mot myndighetenes feilslåtte energipolitikk, med «grønn» subsidiering av vindindustri, noe Jens Stoltenberg forsøkte å forhindre da han var statsminister (Nationen, 2016). Dessverre vedtok stortingsflertallet, mot Stoltenbergs vilje, et skatteregime som gjør ny vindkraftutbygging mer lønnsom for utbygger enn oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.

Vindkraftlobbyister ynder å stemple naturvernere som «klimafornektere». Imidlertid viser ny forskning at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred («Karbonlagring i norske økosystemer», NINA, 2020). Våre styrende myndigheter bør dessuten ta innover seg at tap av naturareal er et akutt problem i seg selv. Både av FNs naturpanel (2019-rapporten) og av Sabima (2020) blir arealendringer oppgitt som den største trusselen mot naturmangfoldet. En rapport utarbeidet av Bård Solem og Arne Røyset, for Motvind Norge, viser at både Norges vassdrags- og energidirektorat og utbyggere har underslått hvor arealkrevende vindkraftutbygginga i realiteten er. Solem og Røyset skriver: «NVE og vindkraftbransjen hevder stadig vekk at kun 2-3 promille av Norges landareal blir berørt av vindkraftutbygging. Dette utgjør 650-950 km2. Samtidig oppgir de at kun 15 km2 er direkte inngrep. Dette er feil. Undertegnede har på vegne av Motvind Norge utarbeidet en arealrapport som viser at terrenginngrepene er 5 ganger større og arealet som blir ubeboelig pga. støy er 3-6 ganger større enn de arealene som refereres» (Harvest Magazine, 2019)

Statkraft kan nok langt på vei lykkes med å fremstille seg selv som en idealistisk aktør i sin egen propagandafilm. Imidlertid ser det en del grimmere ut i den virkelige verden. Noen raske søk på nettet viser at Statkraft neppe kunne brydd seg mindre om framtida til samiske reindriftsaktører. Vindkraftutbygningsselskapet Fosen Vind, hvor Statkraft har den største eierandelen med 52, 1%, ble tidligere i år dømt, av Frostating lagmannsrett, til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt samiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift.

26 år gamle Maja Kristine Jåma har gjennom hele sin oppvekst forberedt seg på å ta over reindriften. Nå kjenner hun på usikkerhet. Dommen fra lagmannsretten varsler nemlig om drastiske endringer i dagens reindrift», ifølge NRK Sápmi (12.06.2020). Fordi reinen ikke lenger kan beite i terrenget, må den fôres. Naturødeleggelsene er irreversible.

Statkraft har rett og slett ødelagt framtida for tradisjonell samisk reindrift på Fosen. «Framtiden bestemmer», men dette er ikke framtida til den samiske reindrifta. Her er det nok heller pengesterke aktører som vil beskytte den økonomiske framtida si, på kort sikt. På lang sikt vil vi alle tape når økosystemene ødelegges.

Statkraft forsøker gjennom sin reklameoffensiv å gi inntrykk av at selskapet prioriterer naturvern og naturverdier, noe som beviselig er langt fra sannheten. Gjennom å skyve barn og unge foran seg gjør selskapet et kynisk forsøk på å grønnvaske industrialisering av Europas siste villmark. Den voldsomme patosbruken og den breie visningsflata gjør kampanjen til kraftfull propaganda i det offentlige rom, godt egna til å villede publikum og skape frykt for framtida.

Kilder

https://www.nrk.no/sapmi/reineiere-jubler-ikke-av-90-millioner-kr-i-erstatning-1.15047992

https://www.nrk.no/trondelag/reineierne-anker-vindkraftutbygging-til-hoyesterett-1.15135798

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4961/Naturkur-er-n-248-dvendig-for-229-n-229-klimam-229-lene

Arealendringer

https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

https://www.nationen.no/article/stoltenberg-savner-kritisk-blikk-pa-gronne-sertifikater/

https://www.harvestmagazine.no/pan/hvor-store-areal-beslaglegger-vindkraftanleggene

https://www.statkraft.no/framtidenbestemmer/

Her kan du finne mer informasjon om temaet

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/reindrift-vind-og-baerekraft/

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/vQ4ypj/landet-som-glemte-sin-energihistorie

https://www.firda.no/synspunkt/brasil-brenn-regnskog-noreg-byggjer-vindturbinar/o/5-15-1041388?fbclid=IwAR3h7Vk7qHFhBxoQ9ZG5z9P3Im4qknsJFI2J9Pp9KN9yRizpfKhoT7AuMGw

https://www.tu.no/artikler/norske-stromkunder-har-betalt-6-2-milliarder-for-vindparker-det-meste-har-gatt-til-sverige/432651

https://www.adressa.no/pluss/2019/12/16/Her-ligger-det-tr%C3%B8nderske-vindkrafteventyret-begravd-20504282.ece

https://www.dn.no/innlegg/statkraft/reklame/markedsforing/innlegg-ungvasking-fra-statkraft/2-1-869462

Statkraft opplyser om at kampanjen er utformet av Kitchen reklamebyrå:https://www.kitchen.no/

Her kan du laste ned Motvind-brosjyren på spansk, som PDF:

MOTVIND Norge representa a un amplio movimiento contra la industria eólica cuando presentamos nuestras exigencias a Gobierno y Parlamento.

La población y sus representantes políticos creíamos que la energía eólica podía salvar el mundo del cambio climático. En cambio, fuimos engañados por astutos empresarios y sociedades, que hacen dinero rápido a base de arrasar la naturaleza y exportar los recursos comunes fuera del país. La energía eólica no soluciona ningún problema, simplemente crea otros nuevos. No salvamos el clima destruyendo la naturaleza.

¡MOTVIND Norge es el movimiento popular que detiene la industria eólica y devuelve la naturaleza al pueblo! Nuestra labor es la de informar, influenciar, desarrollar acciones, documentar, reclamar y acudir a los tribunales. Para conseguir todo ello, necesitamos muchos socios.

CLIMA Y NATURALEZA SON LA MISMA COSA

Lo mejor que podemos hacer por el clima es cuidar de la naturaleza, concluye el Instituto Noruego para la Investigación de la Naturaleza (NINA) en su reciente informe “Almacenamiento de carbono en ecosistemas noruegos” (2020). La energía eólica no es respetuosa con el medio ambiente cuando se dinamitan los ecosistemas. El último informe del panel de expertos de la naturaleza de las Naciones Unidas documenta que la pérdida de hábitats es la causa principal de que hasta un millón de especies estén en peligro de extinción.

La industria eólica requiere grandes superficies. Una turbina de 200 metros requiere un área del tamaño de un campo de fútbol. Además, hay que construir grandes redes de carreteras para transportar todos los elementos. La sombra proyectada, los infrasonidos y las caídas de hielo y escarcha suponen un riesgo importante para la salud de animales, aves, insectos y personas en extensas zonas.

Las turbinas contienen productos tóxicos que pueden filtrarse a la naturaleza. También la fabricación y el transporte producen emisiones contaminantes. Además, se generan grandes cantidades de residuos para los que no hay planes de gestión.

UNOS POCOS SE BENEFICIAN MIENTRAS LA SOCIEDAD ENTERA PIERDE

Las plantas eólicas producen energía cuando sopla el viento, lo que representa 1/3 del tiempo. Cuando no hay viento, la electricidad en Noruega proviene de las centrales hidroeléctricas. La energía hidroeléctrica equilibra así el sistema energético. En Europa, las centrales a carbón o gas y energía nuclear, son las fuentes de energía que proporcionan electricidad cuando no hace viento. La energía eólica es una energía costosa. A pesar de que las turbinas son ahora más eficientes, se siguen necesitando grandes inversiones en distribución, subestaciones y líneas de alta tensión. Los consumidores noruegos financian estos gastos a través de los costes fijos de sus facturas de electricidad. La energía eólica está subvencionada con los llamados certificados verdes. Los consumidores pagan por ello, pero NVE, la dirección nacional de energía y recursos hidrológicos, no permite que las empresas de electricidad lo especifiquen en la factura.

El Parlamento ha aprobado favorables normas de amortización que permiten a las inversiones en energía eólica ser considerablemente más interesantes para los inversores que cualquier otro tipo de energía renovable, como la solar, hidráulica, biogás, etc. La modernización de las centrales hidroeléctricas ya existentes sería una medida más eficiente en Noruega que la energía eólica en tierra, según el instituto HydroCen de la universidad NTNU. Es lamentable que la energía hidráulica esté gravada con impuestos, con lo que invertir para hacer centrales más eficientes no es rentable, mientras que se premia a la industria eólica por seguir destruyendo el medio ambiente.

LOS PARQUES EÓLICOS EN EL MAR AMENAZAN A LAS AVES

La central eólica de Havsul I (si no se consigue parar) cubrirá, junto con  el parque eólico Haram Vindpark, que ya ha obtenido la concesión, cubrirán juntos una sección de aproximadamente 10 km del pasaje entre el océano y las montañas en tierra firme (el paisaje de las llanuras de playa) uno de los principales tramos para las migraciones de aves en la costa noruega. El frailecillo es una de las especies que verá amenazada su existencia. Fuente: Sociedad Noruega de Ornitología.

LA DESTRUCCIÓN DE LA GANADERÍA DE RENOS DEL PUEBLO SAMI

Desde mediados del siglo XIX, las autoridades noruegas han tratado de acabar con la cultura sami a través de la llamada política de «norueguización». Entre 1968 y 1982, hemos tenido la construcción de la presa de Alta, que acabó en que los intereses del pueblo sami tuvieron que ceder ante las exigencias de la población mayoritaria. Ahora, en la década de los 2000, las autoridades noruegas facilitan legalmente la destrucción de una zona tras otra de pastos para renos a través de la construcción de plantas eólicas. Hasta ahora se han aprobado 33 concesiones de parques eólicos en zonas de pastos para renos. Cada una de estas concesiones implica una reducción de los medios de subsistencia para los rebaños de renos y para las familias que viven de esta ganadería. Al mismo tiempo, la industria eólica trabaja sistemáticamente estudiando las áreas de ganadería de renos para presentar nuevas solicitudes de energía eólica (alrededor de 100 proyectos en total).

AVES MUERTAS Y HERIDAS

El investigador jefe Torgeir Nygård, del Instituto Noruego para la Investigación de la Naturaleza (NINA), cuenta que se han encontrado más de cien águilas muertas a causa de las turbinas eólicas de Smøla. En total, los científicos han registrado más de 500 aves muertas en ese parque eólico.

CONTACTO

kontakt@motvind.org

Nº de registro de organizaciones: 923 421 068

Nº de cuenta bancaria: 3207 29 68009

Nº Vipps: 578069

Suscripción: 200 NOK

Den norske versjonen av brosjyren finner du her: https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/06/01/motvind-brosjyre-ny-design/